På vei med Anaïs - med små justeringer

Jeg skal ikke klage over det fantastiske været vi har hatt i påsken, - de reneste sommertemperaturene har vi hatt. Finværet har imidlertid ikke oppmuntret til tid i hobbyrommet i kjelleren. Strikke i solsteken har også vist seg å være en varm aktivitet i solsteken. Ullgarn med svette og knirkende pinner. Så jeg har vekslet mellom strikketøy, en spennende krim og arbeid i drivhuset når heten har blitt vel intens.

Drapering og nåling må til før saksen skal til pers

Omsider har jeg altså fått satt saksen i stoffet jeg fant i Oslo, på Oslo sømsenter, like før påske. Tanken har vært å lage en sommerkjole, uten at jeg helt hadde bestemt meg for designen. Problemet er at når man først har satt saksen i stoffet, er valgmulighetene i ettertid relativt begrensede. Tøyet nåles derfor etter beste evne opp på dukken, hvor det prøves og draperes inntil jeg er sikker nok på at det kommer til å fungere. Syntes stoffet, selv om brunfargen er litt vel grå etter min smak, var både friskt og sommerlig. Stoffet fantes forøvrig også i hvitt og blått for de som likte mønsteret. - Når det gjelder mønsteret så jeg at skråskjæring i halsen som jeg først hadde tenkt ikke fungerte da blomstene ble for store.

Litt mye mønster

En stor blomst ved hvert bryst liksom. Løsningen med legg i halsåpningen gjør størrelsen på blomstene mindre øyenfallende, og det fungerer greit ellers. Stoffet er såpass "flatt" at det ikke blir for mye volum i overdelen. Jeg har ikke tenkt å fore kjolen, selv om det egentlig nesten er et prinsipp pga fall og passform, da det er stretch i stoffet. Jeg regner med at stretchen kommer til å gjøre at komforten er i varetatt, og at kjolen blir luftigere i sommervarmen enn om den hadde vært foret. Om det skulle vise seg at den imidlertid kommer til å krølle mye ved bruk, er det alltids en mulighet å fore den i ettertid.

Rester i lange baner..

Ofte kan jeg være litt "gnien" når det gjelder stoffinnkjøp da jeg stort sett klarer å få mye ut av lite. Jeg har samme forhold til stoffrester som garnrester, nesten umulig å kaste noen ting. Og lageret er som kjent stort. Denne gangen har jeg regnet litt feil og sitter igjen med en god bit som akkurat ikke rekker til å bli noe fint til en av niesene. Tenker på en av disse nydelige pungene som Ranveig lager, mon tro om jeg skulle forsøkt meg på å lage noe lignende?

Ryggstykket snart ferdig. Her går det unna

På Pinnene
Innimellom varmetoktene har jeg altså nytt solen på verandaen og påbegynt Anaïs fra Kim Hargreaves. Modellen er egentlig en bolero, men jeg har forlenget den til å bli en vanlig cardigan med korte ermer. En bolereo opplever jeg at jeg egentlig kun bruker sammen med kjoler, og fant ut at ved å forlenge den ville jeg øke anvendeligheten av plagget. Jakken strikkes i Fin fra du store Alpakka - og ja denne gangen har jeg sikret meg nok garn! Fargen heter 212, en gråbrun som jeg tror kommer til å passe fint til sommerkjolen. Dette er en kvalitet jeg nylig kom over på et besøk til Trondheim. En blanding av Alpakka og silke, en helt fantastisk nydelig og myk kvalitet.

Maja har godt grep om strikketøyet.

Modellen er svært enkel i mønsteret med stort sett kun rett og vrang strikk hele veien. Et lite øye på strikketøyet kan likevel vise seg lurt, da jeg oppdaget at jeg hadde rotet det skikkelig til med strikkingen under royalt bryllup på fredag. Tydeligvis funnet på et eller annet smart i noen fellinger, som viste seg å kreve omstrikk. - Noe jeg heldigvis har lang trening i.

Nå er det enkelte som kan oppleve at strikketøyet blir en kamp om oppmerksomheten til matmor. Så i skrivende stund voktes strikketøyet av familiens firbente som synes nok er nok. Så god helg til dere alle. :)