TILDE - DEN LILLE SORTE?

Som en standhaftig bruker av skjørt og kjoler, bruker jeg gjerne disse plaggene året rundt. Om vinteren har jeg et ukjent antall ullkjoler, (- hvem ønsker vel egentlig å ha full oversikt over alt), som jeg foretrekker fremfor bukser - også på kalde dager. Å arve klær etter en eldre bror har tydeligvis satt varige spor. Skjørt og kjoler var i grunnen den eneste måten jeg kunne være relativt sikker på å få noe nytt. Men nå skal det også sies at mor var i stand til å trylle frem ganske utrolige kreasjoner på sin eldgamle Elna symaskin.

Tilde, skjørt og topp strikket i ull og alpakka. 

En spesiell forkjærlighet har jeg likevel til strikkede ullkjoler, og jeg har egentlig ingen annen forklaring på hvorfor jeg ikke har strikket flere av dem selv, - jeg har nemlig kun strikket 1 - en kjole! - enn at jeg synes det tar for lang tid. Så kom jeg på ideen med å dele opp "kjolen" i to deler,  til skjørt og en overdel, og var ganske fornøyd med meg selv. For strikkekjolen var nå blitt til to fullt overkommelige prosjekter. Dessuten kunne skjørtet da brukes sammen med Telesving, som går over den samme mønsterborden.

Telesving og Tilde har det samme mønstermotivet og kan brukes om hverandre.

Den første overdelen var klar allerede før påske. Takket være Designerspiren som hjalp til med strikking før fotograferingen, som skulle foregå i påsken. Siden har jeg dekorert den ytterligere med perler etc., og synes den har blitt riktig så fin. Dermed gjenstod kun skjørtet som skulle strikkes ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk.

Designerspiren stilte opp både som strikker og modell til den første fotograferingen. 

Men midt oppe i skolestart med mer, hadde strikkehjelpen min glemt hele skjørtet! Dermed var det om å gjøre å rydde kalenderen for alt annet som kunne vente. For skjørtet måtte nå strikkes og dekoreres ferdig på 2,5 dager! Og la meg si det sånn, det var ikke mye annet som ble gjort de dagene, men selv påsying av perlene rakk jeg med god margin! (I videoen nederst i innlegget viser jeg hvordan jeg syr perlene på.)

Perlene syes på til slutt, da garnet er for tykt til at du får tredd dem på. Du får også mer kontroll med pyntingen.

For jeg rakk det, og har dermed mine ord i behold når jeg hevder at skjøtet er både lettstrikket og raskt å strikke! Alt i alt ble jeg godt fornøyd med settet som dermed ble ferdig til utstillingen på Hadeland Glassverk. Takket være en annen veldig god hjelper, Lene Nordrum, fikk jeg hjelp til å strikke opp settet en gang til i en ny farge før strikkefestivalen i Fredrikstad. Og det på bare 2 uker! Jeg har siden rukket å prøve det ut både en og to ganger med godkjent-stempel. Dvs, Jeg har ennå ikke fått rumpe i skjørtet!

Blå eller kosgrå? Selv trivdes jeg kanskje best i den blå, selv om jeg syntes den kosgrå kanskje ble litt mer elegant?

Resultatet
Jeg fikk tilbakemelding på at noen kunne ønske seg et lite erme på overdelen for å skjule overarmene. Etter å ha tatt settet i bruk så er jeg litt i tvil. Selv foretrekker jeg nok heller en tynn genser eller bluse under om jeg har behov for noe nedover armene. Men her er vi forskjellige.

Korte ben, og kort vei ned til bakken gjør at dachsen ofte fryser på magen om vinteren.
Det ser det ikke ut som om Alebrt bekymrer seg om akkurat nå...

Mulig min preferanse kan henge sammen med at jeg er kommet til en periode i livet hvor jeg er litt varmere enn normalt? Settet er strikket i Tumi fra Raumagarn, 50 % alpakka og 50  % ull, hvor man har klart å få det beste fra de to kvalitetene i en. Det holder fasongen, det siger ikke, og det klør ikke! Kan det bli bedre? Selv om det må sies at Albert virker overraskende lite fornøyd med sin påbegynte og matchende genser...

Har du hørt om oransje-skjerf aksjonen? Kanskje du har lyst til å bli med neste år?

Kjenner du til Oransje-skjerf- aksjonen?
Da jeg ble forespurt av Tusenideer.no om å bidra med med et skjerf til Kirkens bymsisjons kampanje, for å sette søkelyset på alle dem som gruer seg til jul, kunne jeg vanskelig si nei. Det har vært både hyggelig og meningsfull strikk, selv om min nye assisten har kjempet en hard kamp om både oppmerksomhet og garnnøster. Målet er å få som mange som mulig til å gå med skjerfene 1. november i solidaritet med de hjemløse.

Albert ser på garnnøster som noe som skal fanges og "drepes", en utfordring for en som er over middels glad i å strikke..

I fjor fikk de inn ca 10 000 oransje skjerf som de dekorerte blant lyktestolper med. Håpet er nå å slå den rekorden! Jeg har allerede meldt i fra at jeg blir med neste år også. Kanskje du eller noen du kjenner også kunne ha lyst til å bidra neste år med et oransje.skjerf? Oppskriften på skjerfet finner du på Kirkens bymisjons nettsider, eller så kan du gjøre som jeg har gjort og laget min egen variant.


MODELL OG MATERIALER
Design: Tilde, tilgjengelig på Ravelry str 34/36 /38/40- 42/44
Materialer: Tumi fra Rauma garn
Fra lager: ja
Farge: Mørk petrol eller kosgrå
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg på p 3 = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Husfliden på Strømmen
Tilbehør: Glassperler hos Panduro Hobby
Størrelse: 36

PS. På siden Tutorials legger jeg ut tips og videoer. Her finner du også en video om hvordan jeg syr kjedesting på strikketøy. 

ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook.