Har du lyst til å sy klær med god passform

Har du akkurat begynt å sy, eller sydd en stund og lyst til å gå et skritt videre? Denne høsten reiser jeg opp på Rauland noen dager for å holde et kurs i å tilpasse snittmønstre til din kropp. Snittmønstre, som Burda, Simplicity og lignende er som konfeksjonssøm basert på standardiserte måletabeller. For selv om du syr selv, er det jo ikke det samme som at mønsteret vil passe bedre enn ferdigsydde klær i butikken, med mindre du gjør justeringer på mønsteret ditt. og en del av de tilpasningene bør gjøres før du klippet i stoffet. 

Hvor skal du legge til eller trekke fra for å få det til å sitte pent? Det er noe av det du lærer på kurset.

Ikke er det så enkelt å gjøre tilpasninger på seg selv heller, med mindre du kan få hjelp til å sette nåler der det trengs. Vi har vel alle tenkt at der kunne det vel kanskje tas litt inn, men når du løfter opp armen så løfter du opp langt mer enn det du hadde tenkt. Men ved å få innsikt i hvor det er du har behov for å gjøre justeringer, og få laget deg noen maler, vil du ha et godt utgangspunkt for å kunne justere på nye mønstre. 

Kanskje har du noen fine tekstiler liggende som du lenge har hatt planer for?

På kurset kan du egentlig sy hva du vil, men ta i betraktning egne ferdigheter, - hvor mye har du sydd tildligere, og det faktum at det er begrenset med tid. Men du kan alltid sy ferdig de siste detaljene på plagget hjemme om du har lyst til å skikkelig utfordre deg selv, med f..eks en blazer eller lignende.

Kikk innom kurskalenderen her, og se om dette kan være kurset for deg. 

Den lille sorte, bortsett fra at den er brun

Nei, det er ikke fargene på pc-en din det er noe i veien med. Den er brun. Coco Chanels "lille sorte" har blitt brun etter en omgang på mitt syrom. – Nå skal det sies at jeg allerede har en utgave av den "lille sorte" hengende i klesskapet, veldig fin er den også. Bare litt trang. Kjolen ble innkjøpt i Italia sammen med en venninne, - i kraftig shoppingrus.

Den lille sorte, bare at den kom i brunt. 

Rett utenfor Bergamo hadde vi havnet på det største kjøpesenteret jeg tror noen av oss hadde sett. Et besøk som medførte sviende føtter, snev av utmattelse og brennhete kredittkort! Shopping er ikke for pingler! Et enormt vareutvalg kombinert med begrenset tid til shopping viste seg nemlig å være en skikkelig dårlig kombinasjon. Vi endte begge opp sko som er så vonde at de ikke en gang kan brukes til å kjøre bil med, en bluse som alltid har vært litt trang, like vesker som vi syntes var veldig "bling" når vi kom hjem, og selvfølgelig en variant av den "lille sorte".

100 5% ull, og viskosefor. 

Den "lille sorte" var trang allerede under prøving, men herlighet så elegant. Under begeistrede tilrop kunne jeg uten problemer se for meg hvor fin jeg kom til å bli med litt mindre midje og riktig tilbehør… Jeg er kanskje liten i Norden, men i Italia er undertegnede ikke petit. - Jeg hadde nemlig tredd meg inn i den største størrelsen - som var trang. På denne tiden hadde jeg investert i noen timer med personlig trener (for å nå målet om at det skulle bli morsom å trene), og var full av optimisme over hvor mange centimeter trening med PT’n kunne trylle bort. Slutten på historien er at kjolen hittil har passet tilsammen 5 uker fordelt over 5 år, gjerne i etterkant av kraftig omgangssyke.

Da kjolen er smal valgte jeg å legge inn en slitt bak.

Ønsket/behovet for en enkel og elegant variant av den "lille sorte" var derfor helt reelt. Inspirasjonen til snittet på kjolen kom paradoksalt nok etter et reality show av den typen hvor man forsøker å dresse opp folk, som absolutt ikke har noen interesse av å pynte seg. I alle fall ikke frem til da. En av kandidatene fikk på seg en kjole som fikk meg til å nikke anerkjennede. Enkel, med splitt i halsen - riktig nok i sort!

Smal, enkel og klassisk i snittet.

Utfordringene ved å tegne opp mønster fra bunnen av - før man er helt sikker på resultatet er mange. Det vil si at når man klipper må man legge inn litt ekstra rom for søm og forandring før man klipper stoffet. Er stoffet først klippet er det lite å gjøre om det er klippet for smalt. Igjen så betyr det en del prøving og feiling, og mye justering underveis. - Gjett om jeg gleder meg til å lære å tegne mønstre fra bunnen av.....

Beltet laget av 100 % silke og viskosefor. Alle bitene ble foret med vliselin for å få hold i beltet. 

Planen var først å lage noen ekstra legg på skjørtet før jeg smalnet det inn nederst. Lik en tulipan. Det var i og for seg fint så lenge jeg sto, men så fort jeg satte meg ned syntes jeg at det ble vel mye stoff rundt magen. Modellen ble dermed gjort helt smal, med en splitt midt bak. Slik endte kjolen opp som enkel og klassisk. Enkel i ordets rette betydning. Den kunne med andre ord godt pyntes litt opp. Jeg kunne godt se den for meg med en feminin strikkejakke og støvletter, men til fest syntes jeg godt den kunne trenge litt mer enn bare et halskjede?

Det er laget et hull i beltet så knytebåndet kan tres igjennom. 

Et enkelt belte ble løsningen på det spørsmålet. Silken jeg hadde med fra København ble valgt til dette formålet. En liten øvelse i seg selv, da jeg allerede hadde dedikert silken til et skjørt. Og som vanlig hadde jeg vært lite raus i stoff-beregningen. Med etter mye "pusling" falt bitene på plass. Beltet ble foret med viskose på baksiden i mangel av nok silke. Alternativet kunne vært et annet silkestoff, hvor beltet kunne blitt vendbart.

Klar for fest?

Resultatet
Alt i alt er jeg fornøyd med kjolen.  Til tross for det er kjolen ennå ikke tatt i bruk. Hvorfor vet jeg egentlig ikke da jeg liker både fasongen og fargen. Mulig jeg føler meg litt for "ordentlig" i den. Eller så mangler jeg den strikkejakken jeg ser for meg bør følge til? Heldigvis ser det ut til at det "problemet" kan se ut til å være løst om ikke lenge.

En bolero-variant av Fana-koften er på pinnene i disse dager.

Kursstart
Jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Bare det å komme i et miljø hvor man treffer andre likesinnede opplever jeg som berikende. Et kurs åpner også for å sette av tid til å gjøre det man har lyst til uten forstyrrelser, eller dårlig samvittighet. Og her må man virkelig være tilstede. Her er mobiltelefoner bannlyst, og kvelden begynner med meditasjon for å komme i rett modus. Det viktigste jeg likevel opplever å få ut av det; er at det er noe som strekker meg. Når jeg sitter trygt i sofakroken eller på syrommet er det dessverre altfor enkelt å falle tilbake på det som er kjent og trygt, fremfor å kaste seg ut i noe nytt og ukjent.

Bildet er lånt fra nettet.

Det å få et rom hvor jeg kan slippe kontrollen, i trygge omgivelser, er for min del gull verdt da jeg ikke tror jeg hadde klart det på egenhånd. - Og dermed får jeg den utviklingen jeg søker. Så får vi se hvor det bærer hen. Til tross for alt kreativitets-påfyllet kan det likevel bli både sy- og blogg-tørke i perioder fremover. Hele neste helg går blant annet bort i et kurs i fargelære. (Jeg har hoppet over et kurs og må tilegne meg noen grunnkunnskaper for å klare å følge hovedkurset). Men selv om jeg ser at kalenderen begynner å bli vel full så er jeg ikke så bekymret da mye er lystbetont. For nå drømmer jeg om farger og tekstiler om natten. Bedre ting enn det kan man vel ikke drømme om?

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer:
Kjole:1,2 m 100 % ull 0,9 m viskose-forstoff
Belte: 0,1 m silkestoff, 0,1 m viskose-forstoff, 2,5 m silkebånd
Fra lager: ja
Farge:
Kjole: mørkebrun
Belte: kobber
Kjøpt hos: ullstoff hos Siden Carlsson, Stockholm, silke hos City Sycenter, København
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås, 2,5 m silkebånd, 0,2 m vliselin
Størrelse: S

Kanskje litt 50-talls?

En fristende rest, jeg ikke klarte å la ligge igjen hos Siden Carlsson i Stockholm, var begynnelsen på dette skjørtet. Ut fra stoffmengden kunne det nesten ikke bli noe annet, - med mindre jeg var ute etter en vest? Vest er nå ikke noe jeg pleier å sy så mange av, så da var valget enkelt. Fargen var litt mer rosa enn jeg pleier å bruke, men de spettede elementene i stoffet var rett og slett for spennende til å la det bli igjen i butikken. For selv om det var en rest, var det nemlig lite som minnet om en restepris på den biten jeg fant.

Litt 50-talls i stilen?

Stoffet lå på sybordet i hele november, uten at jeg kom frem til noen løsning på hvilken modell jeg skulle lage. Utgangspunktet når jeg kjøpte stoffet var et blyantskjørt. Smalt, klassisk og enkelt. Designerspirens hoderisting når hun så draperingene på «dukken», fikk meg imidlertid til å skrinlegge ideen. Dermed var jeg tilbake på scratch. En film fra 50-tallet i julen vekket inspirasjonen til å lage noe ultrafeminint. Med tanke på at fargen er litt rosa/vinrød så er fargen egentlig mer enn feminin nok i seg selv.

Den smale silhuetten ble beholdt.

Den smale fasongen jeg opprinnelig hadde tenkt ble delvis beholdt, men i tillegg valgte jeg å sette på en kappe nederst som jeg rundklippet etter beste evne. Det vil si, her burde jeg ha laget en modell før jeg begynte å kritte og tegne på stoffet. – Det hadde gjort jobben mye enklere. Likevel syntes jeg det ble penere med en rundklippet, fremfor rynkekappe på grunn av stoffets tykkelse. Jeg var redd en rynkekappe ville bli litt tykk og klumpete.

Falden på skjørtet ble tegnet direkte på stoffet. Et mønster hadde antageligvis gjort resultatet  litt bedre.

Etter å ha montert en nesten vellykket kappe, valgte jeg å lage en linning på skjørtet, fremfor bare et belegg. Det forsterket den feminine formen på skjørtet. Men designerspiren var fortsatt ikke helt fornøyd. "Litt kjedelig", var hennes dom når jeg dro henne ned i syrommet for å vise henne kreasjonen. Litt skuffet måtte jeg medgi at den kanskje ikke var sånn 100%, men hadde ikke tenkt at den var direkte kjedelig.

Linning ble sydd fast for hånd. Desto mer jeg syr, desto mer setter jeg pris på håndsøm...

Lommer er egentlig ikke noe jeg er sånn veldig begeistret for på klær. Jeg synes de har en tendens til å ta for mye oppmerksomhet fra plagget, med mindre de er passepolierte. Denne gangen valgte jeg lommer nettopp fordi de skulle ta litt oppmerksomhet fra det kjedelige skjørtet. Når jeg først var i gang satte jeg likeså godt noen sløyfer på lommene også. Og fikk endelig «godkjent» fra kunststudenten (designerspiren). «Det ser ut som et 50-talls skjørt. Du vet sånn som sekretærene hadde den gangen, (ikke så glad for akkurat den kommentaren), men lommene gir det et moderne preg». – Så vet jeg det.

Lommene ble det lille ekstra denne gangen. I alle fall det som reddet skjørtet fra "kjedelig". 

Resultatet
Skjørtet ble både feminint og litt morsomt, noe jeg kan si meg fornøyd med. Fargen er litt mer rosa enn en de fleste vinrøde plaggene jeg har fra før, så det sklir dessverre ikke like godt inn i garderoben som jeg hadde håpet på. Kappen nederst på skjørtet er ikke 100 %, da jeg ikke har vært nøyaktig nok i buen når jeg klippet den. Et mønster til dette bruk vil derfor bli tegnet opp for fremtidige kapper. – Alt i alt – så er det likevel godkjent. Det er nemlig allerede tatt i bruk som kontorskjørt, - selv uten sekretæroppdrag.

Tegningen har jeg kalt "big cat love".

Prosjekt 2014: ta bedre vare på...
Takk for mange hyggelige hilsener. Det er tydelig at flere kjente seg igjen i beskrivelsen av tidsskvis og omfattende planlegging ved selv de minste besøk. Da kjennes det godt at etter den første uken tilbakelagt i 2014, er erfaringen at det faktisk er mulig å være litt mindre flink uten å forgå av dårlig samvittighet. Selv om det ikke har vært bare enkelt. For det å være mindre tilgjengelig ser ut til å være en øvelse i seg selv. Med iPhone, iPad, Pc m.m. er vi PÅ mer eller mindre hele tiden. Med dette følger både våre egne og omgivelsenes forventninger til en responstid, - som egentlig er helt urimelig!

Bildetittel: Også monstre liker sjokolade.

Hva ville Pippi gjort?
Hos undertegnede er det (dessverre/heldigvis?) ikke alltid like langt mellom tanke og handling. Juleferien ble benyttet til å tenke igjennom hva jeg savner, og hvor eller hva vil jeg egentlig? Det naturlige ble å stille spørsmålene: (Om du var verdens sterkeste og hadde en kiste full av gull - altså ingen hindringer) - Hvordan ville den ideelle hverdagen sett ut, og hva må til for å komme dit? – Og hva er det minste skrittet du kan ta for å få det til? Et av svarene på de spørsmålene er et nytt semester på Kunstskole, med oppstart allerede om en uke. I tillegg har jeg tatt kontakt med designeren Tine Solheim og avtalt kurs i modellering, (søm og mønstertegning), på høsten. – Det var noe med å ikke bare ønske det, men også å gjøre det. Det føles faktisk veldig befriende.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 0,8 m 100 % ull (det er mulig det kan være en ull og silkeblanding), 0,6 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås, 1 knapp
Størrelse: S