29. november 2019

Grunderdrømmen - lykkelig som liten?

Etterhvert som den ene mailen med Black Friday tilbud etter den andre dukker opp, kan jeg ikke la være å gjøre meg noen refleksjoner om å være en liten aktør blant store. Jeg synes også indiedyeren Nina Petrina satte gode ord på hvordan livet bak kulissene som Grunder fortoner seg. På Instagram, viser vi glansbildene, men sannheten er at livet i en oppstartfase er langt fra glamorøst. Den består som regel av hardt arbeide og mye usikkerhet. Det er langt mellom champagne-lunsjene. Knekkebrød ved benken er mer sannsynlig.

Halvparten gir opp innen et år
Mange går med en drøm om å starte for seg selv. Men å lykkes er ikke like enkelt. I følge SSB går halvparten av alle nyoppstartede bedrifter dukken innen et år. Ikke direkte lystige tall, og i følge den samme statistikken overlevde kun 3 av 10 bedrifter etter 5 år. Det er med andre ord ikke risikofritt å satse hus og hjem på en drøm.

Jeg tenker på det når jeg ser noen som tar steget fullt ut og satser på en drøm. Mange gjør som meg og begynner i det små ved siden av annen jobb. For dessverre har jeg også erfart at flere av "drømmefølgerne", jeg har fulgt med- og heiet på, har kastet inn håndkle og gitt opp etter noen år. For mange blir konkurransen med de store aktørene for tøff. De har ikke de samme innkjøpsordningene, færre å dele faste kostnader på, og heller ikke mulighet til å kaste seg på Black Friday eller Black Week. Bare for å ha sagt det, i systuen Helles Syskrin for bunadsøm er det Green Year hele året. Ta vare på det du har, eller lag noe du ønsker å ta vare på!

Hobby eller næring
Da produksjonen av bunadsøm oversteg grensen for når virksomheten min ville bli MVA- pliktig måtte jeg ta et valg. Skulle jeg satse, eller fortsette med bunadsøm som hobbyvirksomhet? Det var jo dette jeg hadde hatt lyst til. Så jeg satset på å være 50 prosent selvstendig næringsdrivende og har siden bygget stein på stein. Det har innebåret at jeg ikke tok ut noe som minnet om lønn før etter 2 år, (takket være en veldig snill mann). Men det ga meg mulighet til å investere i kompetanse, utstyr og materialer de første årene som er helt nødvendig, men vanskelig uten oppstartkapital.

Da jeg startet opp var det mange råd om jeg burde ha et AS eller et Enkeltmanssforetak. Et AS gir deg flere sosiale rettigheter om alt skulle gå skeis. Men mange som begynner i det små har ikke muligheten til å skaffe til veie aksjekapitalen, og sette seg inn i en mer komplisert foretaksform. Et enkeltmannsforetak (Enk) har enklere regnskap og er lettere tilgjengelig når man begynner i det små. Men siden du ikke er ansatt har du heller ikke krav på dagpenger, yrkesskadeforsikring, yrkesskadetrygd, pensjonsordning og redusert krav på sykepenger.

Som liten aktør har du kanskje bare deg selv som arbeidskraft. Timelønnen din skal dekke utgifter til regnskap, ulike betalings-løsninger (Vipps for bedrifter er ikke gratis), det er egne krav til betalingsterminaler og salgsrapporter, husleie, strøm, innkjøp av nytt utstyr, vedlikehold av utstyr, kontorrekvisita, software til pc, feriepenger, markedsføring...etc. Er du heldig sitter du igjen med ca halvparten av den summen du har fakturert (eksl. MVA). Det sier seg selv at desto flere som kan dele på en del av disse kostnadene desto bedre.

De gode dagene
Jeg skal ikke svartmale, for det er de grunderne som gjør stor suksess, som skaper seg både den arbeidsplassen de elsker og en formue på kjøpet. Og det er fordeler ved å være sin egen sjef. Du har full fleksibilitet, får arbeide med noe du liker og kan håndplukke dine ansatte. (I mitt tilfelle er det dachsen Albert). Foreløpig kan jeg si at jeg ikke har angret en dag på det valget jeg gjorde for noen år siden. Glamorøst er det definitivt ikke! Jeg har sjelden jobbet så mye og hardt for så lite. Samtidig føler jeg meg privilegert når jeg kan ta med meg Albert ut på tur midt på dagen, og bestemme at i dag blir det en times lunsjpause ute i det fri. Strikke i kaffepausene får jeg også lov til. Har tross alt en veldig grei sjef.

24. november 2019

Søndagsblogg eller bare noen tanker på en søndag?

Jeg har hatt mange blogginnlegg i hodet den siste tiden, men innen jeg har hatt tid til å sette meg ned foran pc-en er de borte som dugg for solen! Heldigvis har jeg ikke lenger dårlig samvittighet for at bloggen tidvis kan bli litt stemoderlig behandlet. For er det ikke lystbetont, så bør man finne noe annet å bruke tiden sin på. Men bloggen var en av mine faste lystbetonte søndagsaktiviteter i flere år. Og innimellom kan jeg savne det faste ritualet med å sette noen ord og tanker ned på tastaturet, søndagsblogging.
Søndagsblogg, og kosestund med assistenten (Albert). 
 Jeg har vurdert bloggens fremtid mange ganger underveis i dens levetid. Den er, til tross for sjelden oppdatering, fortsatt høyst levende takket være besøk fra interesserte lesere. Jeg kan bli litt nostalgisk når jeg tenker på hvordan det hele begynte. Jeg har strikket og sydd så lenge jeg kan huske. Men det har ikke alltid vært like trendy å strikke. I alle fall ikke i alle miljøer, og jeg befant meg i et av dem hvor det ikke ga plusspoeng å kunne strikke. Jeg ble ofte møtte med: "Er ikke det noe bare gamle tanter gjør?" eller " Du ser ikke ut som en strikker?" eller " Er ikke det litt dølt?". Bloggen Helles Syskrin ble min inngang til å møte andre som delte den samme interessen uten å måtte fortelle om det på jobben.
Herlige arvestykker skal sys og tilpasses til en ny eier. 
Siden den gang har det blitt trendy å strikke, i tillegg til at min arbeidssituasjon har endret seg totalt. Den er fortsatt i endring, men mer om det kommer i et senere blogginnlegg. Men arbeidsledig er jeg ikke.

Manuskriptet til bok nr 2 er levert, og skal ut våren 2020 på Cappelen Damm forlag. Igjen er det strikking det handler om, og bittelitt søm. Mer enn det får jeg ikke fortelle ennå. Men jeg håper du kommer til å like den. I systuen sys det bunader jevnt og trutt. Ferden går fra Akershus til Vestlandet, Nordland, en liten tur innom Gudbrandsdalen. Jeg snakker selvsagt om bunadene jeg er så heldig å få tilliten til å sy på.
Den neste boken er fotografert i Gamlebyen Fredrikstad.
På toppen av dette arbeider jeg med en ny nettside. Det er her bloggens fremtid vurderes. Bloggen har noen klare begrensninger når det gjelder mulighet til å laste ned filer og andre smarte løsninger når man driver for seg selv. Foreløpig har jeg landet på at jeg beholder denne bloggen en stund til, rett og slett fordi det er en del besøk på siden.  - Hvem vet, kanskje jeg får tid til å blogge noen av de innleggene som plutselig dukker opp før de forsvinner igjen?
Underskjørt til bunader lages i systuen, og kommer i webhopen som lanseres på nyåret. 
Jeg kan ikke love noen fast søndagblogging fremover, men om du kan ha litt tålmodighet meg meg så kommer det mer om ny jobbtilværelse, bok og web-planer senere! Og kjenner jeg meg selv rett så blir det litt blogging om strikking og bunader også.