Hermann blir til

Det er mulig streken min er best egnet for barn og unge fremfor et voksent publikum. Den er litt sånn Tim Burton møter Barne-TV. Jeg har vel egentlig aldri ordentlig malt, men brukt maling som et middel til å fargelegge tegningene mine, fremfor å benytte maling som en teknikk til å få frem et budskap. Skjønner at jeg må ta meg en tur på biblioteket og hente frem en del bøker om teknikker om jeg skal få noe dreis på det her. For jeg kan godt like det å arbeide med fargene så intenst som det man gjør når man maler. 

Hermann i egen person

I løpet av søndag ble bildet av "Hermann" til. Det er et godt eksempel på at jeg tegner først og fargelegger etterpå, som ikke er like enkelt med akryl. Det kunne nok med hell heller vært utført med vannfarger for et bedre fargeleggingsresultat. Jeg hadde imidlertid lyst til å se om jeg kunne få til noen andre effekter eller dybdevirkninger på en annen måte ved å benytte akryl

Skissert opp først

Etter å ha skissert hovedmotivet var det fritt frem og velge farger. Limstift og saks ble ikke benyttet denne gang, da jeg heller satset på at tykke lag med maling skulle kunne gi tilstrekkelig effekt.

Lag på lag med maling måtte til for å dekke underlaget

Ikke overraskende ble fargen oransje valgt som bakgrunnsfarge. Flere omganger med maling måtte til, da det var vanskelig å få mettet underlaget tilstrekkelig. For en som er vant til å arbeide med papir, blyant og vannmaling er det ett nytt element. Jeg fant noe gammel maling i kjelleren som kunne virke litt tørr, men samtidig var den mye mer spekket med fargepigmenter og dermed mye bedre å blande med.

Bakgrunnsfargen var på plass før jeg begynte å "fargelegge"

Det er mulig jeg burde ha malt ferdig hele bakgrunnen først, men da hadde jeg mistet skissen og komposisjonen min. I så fall hadde jeg måtte gjort ting motsatt, laget bakgrunn før jeg skisset, - men det hadde blitt feil i forhold til min kreative prosess. Så da ble det slik. Problemet var igjen å få tilstrekkelig dekning av fargen, da underlaget krevde mye maling før det ble bra.

med Wordfoto

Når bildet var ferdig og klart for et eller annet barnerom kunne jeg ikke dy meg og teste ut, bare for moro, hvordan bildet hadde sett ut med Wordfoto. Tipset om iPhone app-en fant jeg hos Dorrit, som maler noen helt fantastiske bilder. Hun er en av de som har inspirert meg til å ta frem penslene igjen, og får meg til å få lyst til å lære mer om det å male med akryl. Teksten som står i bakgrunnen på bildet, hentet jeg hos Blomsterpiken:  

HAPPINES 

IS NOT A 

DESTINATION. 

IT IS A 

WAY 

OF LIFE!

Greit å minne seg selv om av og til :)

For korte armer eller for liten skrift?

Oppdager stadig nye gleder ved å bli eldre. Brillene har blitt en viktigere følgesvenn i mitt liv, noe jeg ikke opplever bare positivt. Som barn ønsket jeg meg briller mer enn noe annet da min beste venninne Katrine fikk briller. Herlighet så misunnelig jeg var. Jeg så på disse fine røde brillene og hadde aldri i mitt liv ønsket meg noe så sterkt, med kanskje unntak av for et Lundby dukkehus. 

Motvillig følgesvenn

Dommen var hard. Usedvanlig godt syn, sa øyelegen etter at min bekymrede mor hadde tatt meg med til legen. Halvt blind hadde jeg famlet av sted og min mor var forståelig nok blitt stadig mer urolig. Min innlevelse hadde vært stor og verdig en skuespiller. Men øyelegen gjennomskuet alt, og skuffelsen over at de røde brillene glapp var desto større. Dessverre er ikke langsynthet det samme som usedvanlig godt syn som voksen. Avisen ble lest på stadig lengre avstand, og jobbing foran PC var ikke lenger helt ukomplisert. Terminal eller lesebriller ble anskaffet, og vips så var ikke all skrift lenger grå, men sort igjen! Problemet løst? - Ikke helt.

Strikking og TV-titting, ikke helt ukomplisert. 

Kombinasjonen av strikking og TV-titting er nemlig ikke helt ukomplisert med langsyntbriller. Jeg har stort sett alltid strikket når jeg ser på TV. Føler da at jeg gjør noe nyttig, selv om jeg sitter stille i sofaen. Problemet med langsyntbriller at du ikke ser annet en tåke etter en avstand på 2 m. TV-en står ganske riktig lenger borte. Billene sklir dermed lenger og lenger ned på nesen, mens jeg skimter TV-en over brillene, og myser samtidig ned på strikketøyet gjennom brillene. Bifokale briller vil jeg ikke høre snakk om, så gammel har jeg ikke blitt! (Men bestefar på 95 nektet å bruke rullator for det var det bare gamlinger som gjorde). Jeg overhører også stivt kommentarer om at jeg snart trenger lenger nese.

Men det gir en forklaring på hvorfor nesen er av en de kroppsdelene som aldri slutter å vokse. Det er med andre ord naturen som griper inn når vi langsynte trenger et lenger "stativ" for brillene våre. Ører og føtter er visst i samme kategori. Akkurat de har jeg ikke så store problemer med at blir litt større, for både ører og føtter er i utgangspunktet ganske små. Nesen derimot, tja det var vel kanskje ikke den kroppsdelen jeg hadde størst behov for å forstørre.  

No comment...

Oppdaget for et par dager siden at det var problemer med kommentarfunksjonen. Syntes det hadde vært litt vel stille, og oppdaget samtidig at det ikke var mulig å få lagt igjen kommentar som meg selv på flere innlegg. Der hvor det ikke var lagt opp til at man kunne kommentere anonymt var det helt umulig for meg å få lagt inn noe som helst.

Det ser ut som om dette er et problem som har rammet mange men ikke alle. (Liten trøst). Noe kan løses ved at man går inn på innstillinger, kommentarer og så huker av for forhåndsvindu (pop-up). Foretrekker egentlig å ha kommentarfeltet under innlegget, men denne løsningen ser ut til å fungere enn så lenge. For de av dere som ikke har hørt fra meg på en stund, så er det altså en grunn for det.

Nye lesere og følgere
Ellers vil jeg be om unnskyldning for at jeg har glemt å ønske velkommen til de nye følgere av bloggen min som har kommet til i løpet av de siste måneder. Jeg ser også at jeg har fått en del nye lesere i det siste ut fra de som har lagt igjen hilsner, noe jeg også setter veldig pris på. Jeg håper dere kan finne inspirasjon i noe av det jeg lager og viser frem på bloggen her.

Frem fra kjelleren

Inspirasjon henter jeg til stadighet hos andre bloggere. Denne gangen er det Dorrit som har inspirert meg til å ta frem malepenslene fra glemselen. Jeg har hatt bildet i hodet en stund og har nå akkurat fått skisset det ned på lerret. Så blir det spennende å se hvordan det ender opp i farger. Jeg maler med akrylmaling, da det tørker fort, samtidig som det er mulig å lage noen effekter med malingen i forhold til struktur. Ikke helt som olje, men likevel ok.

Farge: Sukkertøy

På pinnene
Jeg skjønte at den ene rosafargen jeg hadde valgt til kjolen ble for sart. Kontrasten i mønsterborden syntes omtrent ikke, og irritasjonen ble større desto lenger jeg strikket. Løsningen ble omstart og nytt garn. Nytt garn innebar dessverre et besøk i en garnbutikk, nærmere bestemt Tjorven. Jeg var like i nærheten og syntes det hadde vært bortkastet å ikke benytte anledningen når man likevel var på de kanter. Garn til prinsessekjolen fikk jeg tak i, og jeg ser allerede at dette kommer jeg til å bli mer fornøyd med. Fargene er skikkelig sukkertøy, men om en prinsesse på 9 måneder ikke kan se ut som et sukkertøy, ja det vet jeg ikke hvem som kan det.

Igjen var det fargen som trakk

Besøk på Tjorven har en lei tendens til å bli dyrt, og i likhet med Jane har jeg en helt udugelig innkjøpssjef. Helt uten impulskontroll raver hun villt mellom garnhyller. Jeg har forsøkt å gi henne flere advarsler, men ingenting ser ut til å bite på. Denne gangen endte jeg opp med noen nøster fra Rowan, Panama, en blanding i viscose, bomull og lin. Jeg har ikke erfaring med garnet fra før, men falt fullstendig for den murstensrøde fargen.

Laget spesielt til tante

Apropos prinsesser. Min niese prinsesse Nanna som var mottager av den strikkede sommerkjolen med blomster var svært takknemlig for kjolen. Som takk laget hun et helt eget prinsesse-perlekjede til tante. Er det rart hjertet blir mykt?

En helt vanlig tirsdag i mai

Er sommeren alt forbi? Den gode mai-følelsen uteblir når gradestokken viser 14 C og det blåser stivt. Det er da jeg lurer på hva jeg egentlig holder på å forberede nede i syrommet om dagen. Vi holder også på i vårt hus- og hageprosjekt å lage en platting og reparere verandaen vår. Vi lurte akkurat på om vi hadde gått glipp av sommeren, og kunne la resten av arbeidet vente til neste år... Vel pessimistisk kanskje, men de varme kveldene på terrassen vi har sett frem til synes langt unna.

Inspirert av Arielle

Sommerlige syslerier blir det likevel tid til. Genseren jeg har holdt på å strikke i Duo fra Sandnes ble klar i går kveld. Med tanke på at utgangspunktet var et mønster med strikkefasthet på 29 m på p 2 ½ som jeg har justert til 22 m på p 3 ½ så er jeg ganske fornøyd med resultatet. Inspirasjonen, eller utgangspunktet var Arielle fra Kim Hargreaves. I og med at mønsteret måtte justeres såpass mye måtte jeg kutte ut noe av mønsteret. 

Kanten nede gir en liten vippeeffekt

Jeg valgte å la ryggen være uten mønster da jeg så at det ville ikke ville fungere like godt med kun 2 mønsterborder på baksiden. 4 mønsterborder var det ikke nok masker nok til, så her ble det kompromisser. På forsiden fungerte det bedre, på grunn av knappestolpen, men likevel ikke helt optimalt. Ermene syntes jeg ikke fungerte i mønsteret fra Arielle i denne kvaliteten. Jeg valgte derfor å strikke denne som et vanlig kort erme, hvor vrangborden nederst var strikket i rillestrikk hvor jeg plukket opp masker langs kanten i etterkant. 

Allerede i bruk

Knappene ble innkjøpt på Sommerfuglen i våres en gang, og har ligget i knappeesken bare ventende på rett genser! Det tok litt tid før jeg skjønte mønsteret, da jeg på forhånd skulle estimere maskebruk i mønsterborden etc for å tilpasse i forhold til det nye maskeantallet. Etter litt prøving og feiling synes jeg at det likevel gikk fint. Læringen er at det ikke alltid er like vellykket å overføre et mønster fra en strikkefasthet til en annen.

Mønsteret så mer komplisert ut enn det var, tok bare litt tid å finne det ut..

På pinnene
Har jeg selvsagt allerede noe nytt. Synes det er koselig å strikke noe smått innimellom, og igjen er det en prinsessekjole som står for tur. Denne gangen i ca str 9 måneder, så dette bør gå greit. Det blir en variant av prinsessekjolen med kroner, men i sartere rosatoner med tanke på mottakerens alder. Jeg har denne gangen byttet ut kronene med blomstene jeg designet til genseren jeg strikket med striper og blomstrede ermer. Jeg ser at jeg ikke helt får den kontrasten jeg hadde håpet på i borden nederst, men orker ikke begynne på nytt med et nytt garn.

Søtt nok?

Også denne prinsessekjolen strikkes i Mandarin Petit, en kvalitet jeg ikke var helt fornøyd med da den trådet seg opp. Å få bukt med noe av restlageret er derimot en god motivasjon til å gi seg i kast med et nytt arbeid i denne kvaliteten.


I postkassen
Dumpet det ned 2 mønstre som jeg bestilte fra Masker & Sting i helgen. Utrolig rask levering! Bare dumt jeg hadde klart å bestille et av mønstrene feil…. Vet ikke om jeg kommer til å ta jobben med å returnere det feilinnkjøpte mønsteret, da jeg regner med at portoutgiftene tilsvarer halve mønsterprisen. Dessuten kan det godt hende at jeg kan finne på noe med det en eller annen gang?

Litt rask på tastaturet når jeg bestilte.

Jeg har derfor etterbestilt det mønsteret jeg skulle ha i utgangspunktet, og regner med at jeg har det i postkassen allerede i løpet av uken med denne ekspressleveringen. Ekspresslevering er det derimot ikke fra Garnudsalget, da jeg fremdeles venter  på pakke derfra. - Snart 4 uker nå. Lurer på om jeg må ringe og purre igjen… Dette virker ikke lovende.

I mai
Skulle det bære lovnader om sommer hvor vi skal kunne gå med bare legger og spise is. I steden for har vi denne vinden som gjør det ganske utrivelig å være ute om dagen. På en tur ut til Lysaker i går blåste det så det skvulpet langs kanten og skummet satt løst på bølgetoppene. Det egentlig veldig idylliske området var forvandlet til noe kaldt og utrivelig, og dessverre var ikke restaurantbesøket noen høydare det heller. Jeg må straks understreke at selskapet var meget hyggelig, men jeg ville anbefale alle som er glad i desserter å styre unna La Donna Dei Tuffi. Jeg legger ved et lite stemningsbilde fra Kaia og ber dere tenke dere hvor fint det hadde vært i sol, 20 C og nesten vindstille en dag i mai.

Faktaboks:
Design: Inspirert av Arielle fra Kim Hargreaves
Garn: Duo fra Sandnes
Garn fra lager: Nei
Forbruk: 300 gram (744 m)
Farge: 5962, Jeansblå
Køpt hos: Jens Hoff i Trondheim
Pinne: 3 ½
Størrelse: S

Blått i lange baner

Jeg syntes det blomstrete stoffet var selve sommerstoffet for 2011, og nølte derfor ikke med å anskaffe det i 2 fargekombinasjoner. I den brune og litt mer dempede varianten syntes jeg motivet var litt stort, men likevel ganske safe. I den blå fargevarianten ble mønsteret langt mer påtrengende. Behovet for å brekke opp mønsteret ble derfor større enn på den brune kjolen. Først tenkte jeg å sy skjørtet i 2 for- og bakdeler, da det var åpenbart at et helt for- og bakstykke hadde blitt VELDIG mye blomster. Etter litt leting i mønsterbunken fant jeg et mønster fra Simplicity som så ut til å kunne fungere.


Fin klokkefasong gir et feminint snitt. 

Mønsteret deler kjolen i 3 for- og bakdeler, noe som ga skjørtet en feminin klokkefasong. I tillegg har skjørtet en litt bred linning som gir en fin effekt. I kanten på linningen satte jeg et silkebånd for å dempe stoffet ytterligere. Jeg forsøkte først med et hvitt skråbånd, som jeg etter å ha arbeidet med det samme stoffet i brunt, var sikker på kom til å fungere godt. - Noe det ikke gjorde, - da det bare ble en ekstra kontrast som ikke roet mønsteret, heller tvert i mot.

Blått silkebånd forsterker blåfargen.

Skjørtet er denne gangen som vanlig foret. Selv om det er stretch i stoffet, fant jeg at det gjorde stoffet litt mer helårs selv om det primært er et sommerskjørt. Blåfargen tror jeg kommer til å bli kjempefin sammen med jeans, så dongerijakken er allerede hentet frem fra skapet.

Foret for komfort og fall.

Mønsteret jeg baserte skjørtet på var egentlig innkjøpt på grunn av et kjolemønster i samme pakke. Stoffet til den planlagte kjolen ble innkjøpt i fjor sommer, men aldri fullført da sommeren var over omtrent før den startet i fjor. Full av optimisme for årets sommer har jeg derfor igjen funnet frem kjolestoffet, og klippet og gjort det klart for videre arbeid. Jeg har egentlig ikke så mye erfaring med å sy med mønstre fra Simplicity, så det blir en del ekstra tilpasning og prøving før det sitter. Noe av det som er mest uvant er at sømmonnet er inkludert i mønsteret ,noe som avviker fra både Burda og Stil. Ganske nylig er jeg blitt oppmerksom på mønstertypen Onion via Kaoz, og har falt for fristelsen å kjøpe et par mønstre herfra i løpet av helgen. Alltid gøy å teste ut noe nytt, spesielt dersom snittet ser bra ut.

En blomstret crepe skal bli en av sommerens kjoler.

Handlet på nettet har jeg tydeligvis gjort en del av i det siste. Det siste hefte fra Kim Hargreaves, Whisper, har på mystisk vis også falt ned i en innkjøpskurv. Så nå venter jeg spent på postmannen hver dag i håp om at han har med en pakke til meg, enten den inneholder garn eller mønstre. - Når det gjelder garn har jeg fått tak i Kenneth på garnudsalg på telefon. Jeg krysser nå fingrene for at det ordner seg og at jeg kan vise frem fangsten fra nettet ganske så snart.

Faktaboks:

Design: Utgangspunkt Burda Simplicity 4273
Kvalitet: Bomull og elastan
Stoff fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m  og 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås og 1 m silkebånd
Farge: Hvit og blå
Kjøpt: Sømsenteret i Oslo
Størrelse: S/36

På pinnene
Har jeg fortsatt min genser strikket i Duo fra Sandnes garn. Jeg er i gang med arm nr 2, som alltid er en bøyg å komme igjennom. Synes det er utrolig kjedelig å strikke noe 2 ganger, og har derfor flere halvferdige arbeider i den berømte kurven som mangler, akkurat: kun en arm.

Full konsentrasjon for å bli ferdig med arm nr 2.

Jeg synes imidlertid fargen fortsatt er helt lekker, så det bør være en motivasjon god nok til å gjøre ferdig prosjektet. Tydelig at jeg er i en blå periode om dagen, for jeg ser at alt jeg arbeider med om dagen går i denne fargen. - Uten at jeg skal legge altfor mye i det. :)
 
Det er så mange spennende prosjekter som ligger og venter, som jeg klør i fingrene etter å komme i gang med, noe om også fungerer som en motivasjon til å strikke ferdig en arm nr 2. - Det skortet ikke på arbeidslyst, bare tid, tid og atter tid.

Ventetiden er over

Så er den her omsider; Bilen vi bestilte i januar. Selv om selve bilkjøpet kunne ha elementer av impulskjøp, var selve anskaffelsen av større bil en nødvendighet. Et jobbskifte for min mann medførte at vi mistet tilgang på firmabil og satt kun igjen med min snerte lille (oransje) Peugeot 206. Ikke den helt optimale familiebilen for 4 voksne på skitur for å si det sånn. Skiene var omtrent lenger enn bilen, og direkte romslig var den heller ikke om du pakket mye bagasje. Perfekt for bykjøring er med andre ord ikke det samme som optimal familiebil.

Kia Sportage, den nye familiebilen har endelig ankommet. 

Etter å ha diskutert i flere måneder over mulig bilmerke det skulle investeres i, uten å komme til enighet, begynte jeg å bli temmelig lei av hele greia. Da det kom en brosjyre sammen med morgenavisen over den nye Kia Sportage, visste jeg det var løsningen. Jeg fikk overtalt min mann til å se på bilen en ettermiddag etter jobb en dag i januar. Mens han sjekket størrelse på bagasjerom, knapper og felger gikk jeg inn og skrev kjøpskontrakten. Mannen var for å si det pent i sjokk i flere dager, men det gikk over, og han ble (heldigvis) svært positiv til bilkjøpet. Ventetiden har imidlertid vært lang. Vi var lovet bilen i mars, og skriver nå mai, så dette har vært en tålmodighetsprøve. Om vi er er vi fornøyde: Å ja! Fargen er ikke overraskende valgt av undertegnede, men slike valg kan neppe overlates til en som er selverklært fargeblind. - Og ja, den matcher både hår og håndveske like godt som den forrige. Litt jålete kan da en jente være, selv på 4 hjul.:)

Sjekk den reddiken

Så var den store dagen over. Slitne og fornøyde får vi si at vi er. Litt rart når barna blir så store at de har egne planer, mens mannen og jeg står der i et tomrom og lurer på hva gjør vi nå. De siste årene har 17.mai vært fylt av; barnetog, pølse- og kakesalg, arrangering av leker, Tivolibesøk osv. I år så ble det overværing av Russetoget i Lillestrøm og rosevin i solen på terrassen utenfor kulturhuset i stedenfor. - Når jeg tenker etter var det ikke så ille :)

På bare noen uker

Ille går det heller ikke i drivhuset vårt. Reddikene våre er klare for innhøsting, og jeg skjønner nå at her kommer vi til å kunne rekke mange innhøstinger i løpet av sesongen. Har egentlig ikke brukt reddiker i noen særlig grad tidligere, men forstår nå at jeg må eksperimentere meg frem til nye oppskrifter. Reddikene vi har høstet i drivhuset er mildere i smaken enn de vi vanligvis har kjøpt i butikken, noe som gjør dem litt enklere å kombinere med annen mat.

Første tomat underveis

Godt går det også for tomatplantene våre, som har vokst seg til å måle 80-90 cm. Vi har lest oss frem til at de faktsik kan bli opptil 2 meter høye. Om det slår til blir de trangt i drivhuset for å si det pent. Gøy er det i allefall å se at alle plantene blomstrer heftig, og i følge en av de mange bøker som er innskaffet om emnet, kan hver plante gi mellom 1,8 - 4 kg tomater i drivhus. Den yngste ser med skrekk på menyen i sommer, for hun er lite begeistret for: nettop tomater.

Mitt 3.dje par. Redningen!

Og hvordan det gikk med bena på 17.mai? Jeg forsto at skulle jeg overleve dagen så måtte drastiske tiltak til. Mitt 3.dje par måtte anskaffes i en større størrelse. Litt kipping fikk jeg leve med bare tærne fikk plass. På Eurosko på Metro senteret i Lørenskog traff jeg på en hyggelig dame som raskt forsto problemet. Hun fant straks frem en modell for brede føtter. At jeg ikke har tenkt på om det fantes før! Jeg så umiddelbart at i den brede modellen var det plass til minst en tå til. Uten å nøle slo jeg til, dro kortet og håpet på det beste. Og mirakelet skjedde, som min første 17.mai på lenge hadde jeg ikke vonde ben etter endt dag. Fantastisk hva riktige sko kan gjøre!

Sommertid

Som de fleste andre mistet jeg litt av både innlegg, html-script og hyggelige kommentarer i forrige uke. Fulgte med på Twitter og forsto raskt at fortvilelsen over å være utestengt fra Bloggland omfattet bloggere fra hele verden. Vi får håpe det var et engangs tilfellet. Godt er det å være tilbake til hverdagen igjen! Med en varslet sommer for døren er det igjen på tide å tenke fornlyelse av sommergarderoben. Det er jo lov å håpe at sommeren skal bli så varm at det er en mulighet for å både kunne gå med bare bein og rekke opptil flere kjolebytter i løpet av en uke.

Sommerkjolen 2011?

 Jeg har ivrig hamstret stoffer til denne begivenheten, men manglet ro til å sette meg ned foran symaskinen i det siste. I helgen fikk jeg omsider tilstrekkelig ro i kroppen til å krype ned på syrommet og fortsatt der jeg slapp for noen uker siden. Jeg hadde begynt å klippe ut en sommerkjole, som har ligget i deler siden. Da designen ikke var helt forhåndsbestemt ble det litt prøving å feiling før jeg ble enig med meg selv. Jeg sydde først kjolen uten ermer, men kom frem til at den da ble litt mye "fest". - Jeg ønsket en kjole til bruk for både hverdag og fest, så løsningen ble å sette på noen små ermer, som bevarte sommerfølelsen.

Legg rundt halskanten gjør mønsteret mindre voldsomt

Blomstene i mønsteret er relativt store og jeg valgte en halsskjæring hvor jeg la folder for å brekke opp mønsteret litt. I tillegg fant jeg at det kunne være greit å legge inn felter av andre stoffer for å understreke en av fargene og samtidig roe ned mønsteret. Valget sto mellom hvitt og brunt, og hadde det ikke vært for at jeg valgte å sette på en kant nederst på kjolen hadde jeg nok gått for hvitt. En hvit rysjekant ble imidlertid litt too much, og en kant i brun vasket silke ble løsningen. Kjolen er ikke foret, men er stiv nok i stoffet til at den faller pent til tross for dette. Stretchen i stoffen gir også en god komfort.

Rysjer, rysjer og atter rysjer. Hvor skal dette ende?

Vet ikke hvorfor jeg syr rysjer på alt mulig om dagen, mulig jeg er på søken etter mine feminine sider? Med forbehold om at jeg skal gå lei av rysjekanten nederst har jeg lagt opp en god fald, slik at jeg kan legge ned kjolen uten at det blir et problem i ettertid. Båndet under bysten er også sydd på i etterkant og kan relativt enkelt byttes ut med et annet, eller fjernes helt om jeg skulle ønske det. En skjønnhertsfeil på kjolen er at jeg blingset litt når jeg kjøpte glidelåsen. Den skulle ha vært hvit, men var naturhvit. De fleste vil neppe legge merke til det, men for min del er den allerde blitt et lite irritasjonsmoment. Spørs om den ikke må byttes ut...

Owerlock gjør kantingen både enkel og rask.

Til tross for det litt store mønsteret som jeg egentlig kan være litt skeptisk til, falt jeg helt for stoffet både med hensyn til kvalitet og design. I løpet av en bytur ble det derfor anskaffe en liten ekstra bit av stoffet i blått og hvitt. Her er planen at det skal kunne bli et skjørt. Jeg antok at jeg hadde nok hvitt garn i kurven til å få strikket en liten bolero/cardigan som skulle kunne mikses og matches mellom den brune og blå, bare for å finne at garnet var naturhvitt og så helt gult ut. = Må ha mer garn :)

Bare må ha det.

På Pinnene

Har jeg nå Duo fra Sandnes garn, en kvalitet i ull og bomull. Denne kvaliteten er ny for meg, og var noe jeg tilfeldig kom over under et besøk til Trondheim i våres. Det var egentlig den jeansblå fargen som tiltrakk meg, (nei den passer desverre ikke til blåfargen til skjørtestoffet), og virket som en myk og god kvalitet. Jeg har brukt elementer fra Arielle fra Kim Hargreaves som utgangspunkt, men gjør en god del "tilpasninger". Arielle skal strikkes med en strikkefasthet på 29 m på p 2 1/2 , mens Duo ligger på 20-22 m på p 3 1/2. Mønsteret blir derfor ikke helt overførbart. Ryggen strikker jeg blant annet uten mønster, men med den fine kappen eller kanten nederst.

Jeansblå

Jeg forsøkte meg først på å lage en variant av modellen i Lerke på p 3, men det ble altfor kompakt. Denne måtte jeg derfor gi opp. Jeg er også noe ambvialent til denne gråbrune fargen. Dette er vistnok vårens brunfarge, men den blir litt for lite brun til at jeg er helt fornøyd med den. Vanskelig er den også å kombinere med andre bruntoner.

Verken strikkefasthet eller farge fungerte helt ...

Venter på pakke

Gjør jeg fra garnudsalg.dk. Det ser ut til å være noe tull med bestillingen min. Når jeg går inn å sjekker ser det ut som om jeg ikke har fått registrert orderen min som fullført, selv om beløpet er sendt fra PayPal. Jeg har både sendt mail og forsøkt å ringe uten å komme frem eller å få svar, så nå er jeg spent på om dette blir en dyrkjøpt erfaring med netthandel. - Enn så lenge krysser jeg fingrene for at det går i orden, og venter fortsatt i spenning på pakke i posten.

Faktaboks:

Design: Utgangspunkt Burda 7798

Kvalitet: Bomull og elastan, og vasket silke
Stoff fra lager: Nei
Forbruk: 1,3 m og 0,2 m,
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås og 1,5 m skråbånd
Farge: Hvit og brun
Kjøpt: Sømsenteret i Oslo
Størrelse: S/36

17.mai og andre bunadsforberedelser

Hva er det med dette antrekket som får oss til å miste alle tidligere bekymringer om å se tykk ut i en kjole? Med minst 4 meter ullstoff surret rundt livet føler de fleste av oss mer staselig og sjelden flottere enn i noe annet stasplagg. Hver 17.mai og andre høytidelige anledninger drar vi frem dette stasplagget, stryker skjorter, svetter i x-antall kilo ull, og for å ikke glemme skoene. Uansett hvor store de er kommer de alltid til å være trange på slutten av dagen, merk: lenge før det er anledning til å skifte til andre sko.


Garantert trange på slutten av dagen

Etter endt dag hvor vi har fortært mer is og pølser enn vi gjør tilsammen ellers i året, sitter vi med ualminnelige såre føtter, svette og slitne etter å ha gått med altfor trange klær hele dagen (for bunader har en merkelig tendens til å krympe fra år til år). Så må jeg konstantere at dette er et plagg vi har mye følelser rundt! Selv er jeg såpass bitt av bunadsbasillen at jeg har sikret meg 2 utgaver av dette fantastiske plagget. I likhet med mange andre bunadskledde kvinner har jeg måtte lete litt etter en slektning med riktig bakgrunn, for å finne min bunad.

Gausdalsbunaden

De fleste får sin bunad i forbindelse med konfirmasjon. Nå droppet jeg hele konfirmasjonen og gikk dermed glipp av hele bunaden. Noe som jeg faktisk hadde ønsket meg veldig til tross for mine 14 år, i en tid hvor det meste var ukult. Ønsket om en bunad vokste etterhvert seg så stort at jeg til slutt bestemte meg for at dette fikk jeg saktens ordne selv. Som ung småbarnsmor var imidlertid budsjettet relativt trangt, så det ble klart at her måtte jeg satse på selvlaget for at bunadsdrømmen skulle kunne gå i oppfyllelse.


Veske eller lomme følger med til de fleste bunader

Første utfordring var hvilken bunad skulle jeg velge? På morssiden er jeg enten 4. generasjons Oslo innbygger, noe som ikke gir de helt store valgene på bunadsfronten, eller så kunne jeg velge noe fra et av Agderfylkene. Problemet var egentlig at jeg ikke følte den minste tilhørighet til dette området, og alt ble feil. På farssiden kom de fleste fra Buskerud /Bærum, noe som heller ikke ga det helt store utvalget. - Eller det vil si, ikke noe som helt falt i smak. Løsningen på bunadsvalget ble en "tipp" fra Gudbrandsdalen hvor jeg også følte en stor tilhørighet til området. 


Selv de enkleste blomster kan være en utfordring for en nybegynner

 Neste utfordring var mine manglende broderingsferdigheter. Her var gode råd dyre. Hvordan kunne dette løses uten at det ruinerte et allerde stramt budsjett? Bøker ble lånt og studert med stor interesse, og på en jentetur til Lillehammer fant jeg løsningen. Gausdalsbunaden kom i flere farger, deriblant rustrødt som er en av mine yndlingsfarger, og det viktigste: den hadde minimalt med broderier! På skjørtet som er rutete så skulle det broderes små markblomster. Vel innstallert med broderibok satte jeg i gang. De små markblomstene tok meg imidlertid utrolig lang tid å brodere. Løsningen ble å jukse litt i mellomtiden.


Mor og datter i matchende damaskkjoler

 Jeg fikk tak i ulldamask fra Husfliden på Lillehammer, sammen med en vevet silkebrokade hvor jeg sydde damaskkjoler til meg og min datter. For ja, disse små blomstene tok meg virkelig en evighet å brodere. Jeg har nå gjort en, kremt, kreativ endring på damaskkjolen da jeg opplevde at den ble veldig lik i fargene som på Gausdalsbunaden, når den omsider ble ferdig. Her har jeg nå sydd et løst liv til skjørtet.

Damaskkjole med løst liv

Ryggen i livet er sydd etter et 1700-talls liv fra Gudbrandsdalen. Forstykket er beholdt i den karakteristiske Gudbrandsdalsskjæringen. Det meste av livet er håndsydd etter en egen teknikk jeg fant i en bok om søm av bunader. På skjørtet satte jeg noen border. - Noe jeg fikk tips om fra Husfliden i Oslo. Det er faktisk lov til mer enn man tror av egne varianter enn man kan få inntrykk av fra Bunadspolitiet.

Det er en liten fold eller rysj bak i livet som en fin effekt.

Min nå snart voksne datter som høflig, men veldig tydelig takket nei til bunad ved sin konfirmasjon har nå angret seg. Denne gangen er det altså Romeriksbunaden som må til pers, og den har noe helt vanvittig med broderier. Jeg kjenner mine begrensninger og forstår når jeg må melde meg på kurs. Moro blir det sikkert likevel. Gleder meg mest til å se avkommet i en vakker bunad om noen års tid. - for selv om jeg går på kurs kommer det neppe til å gå fort.  :)

Prinsesser, sommer og saftis

Så ble den klar. Den lille prinsessekjolen jeg har arbeidet målbevisst med. Det har som sagt holdt hardt da det til stadighet har dukket opp nye fristelser både i form av bybesøk og innpulsive kjøp på nettet i løpet av påsken. Må innrømme at jeg i den anledning fortsatt venter spent på et hespe fra garnudsalg.dk i disse dager...har hørt så mye bra om garnet derfra og hadde lyst til å teste det ut selv. Men nå skal jeg ikke si mer om hvor galt det har gått av sted med mine forsetter om mindre innkjøp av garn og stoffer, og heller fokusere på det jeg har fått ferdigstilt.

Prinsessekjolen i fargen "saftis"

Prinsessekjolen er strikket i mandarin petit, et deilig bomullsgarn, men som har en lei tendens til å tråde seg opp ved strikking. Det jeg synes virker bra ved garnet er at bomullsplagg ofte kan virke litt tunge i forhold til en del ullplagg, men det synes jeg ikke er tilfellet her. Garnet er relativt drøyt, (180 m), og jeg brukte litt mindre garn enn det som sto oppført i oppskriften (som jeg allerde har rukket å bytte inn i en annen farge).

Neste prosjekt til en annen prinsesse er allerede sikret

Jeg har gjort en endring i forhold til mønsteret hvor det skulle være 5 farger. Her kuttet jeg ut 1 av fargene da jeg ikke syntes den siste fargen løftet plagget, men heller virket litt forstyrrende. Nå må det sies at jeg har lagt meg på en annen fargeskala enn det var foreslått i oppskriften, men syntes ikke at den 5 fargen fungerte i det opprinnelige mønsteret heller.

Mindre splitt og halskant enn i mønsteret.

En av de andre endringene jeg har gjort i forhold til mønsteret er splitten i ryggen. Her har jeg gjort den mindre i både bredde og lengde. I stedenfor å strikke en hullkant i splitten har jeg heklet en så smal kant som mulig. I halsen skulle det også vært en heklet krage, noe jeg syntes ble litt "over kill" ut fra fargesammensetningen. Mulig jeg hadde valgt annerledes i en mer sukkersøt fargesammensetning til en baby?

Mange små tråder som skulle festes

Det har vært uendelig mange små tråder å feste som er noe av det absolutt kjeldligste jeg vet ved å strikke. Tror neste prosjekt kommer til å strikkes i kun 1 farge...De små heklede blomstene skulle også egentlig kun være i 1 fargevariant, men jeg syntes det ble morsommere med å lage 2 fargevarianter av blomsten som skulle settes rundt livet.

Heklet kant enkel selv for nybegynnere med heklepinnen

Den heklede tungekanten nederst på arbeidet var forbausende enkel og rask og hekle. Den ga kjolen det hold som gjør at skjørtet faller penere, da det ga litt stivhet i kanten.

Faktaboks:
Design: Mix barn fra Sandnes, hefte 0802
Garn: Mandarin Petit fra Sandnes garn
Garn fra lager: Nei
Forbruk: 300 gram (1080m)
Farge: Hvit (1001), Oransje (2708), Saftis/lakserød (4006), Petrol (6855)
Kjøpt: Trådsnella på Lørenskog
Pinne: 2,5
Størrelse: 5 år

Så får vi håpe mottageren blir like overbevist om at dette er sommerens prinsessekjole, når den dumper ned i postkassen hos henne om en kort stund.

Det spirer og gror

Varmen er tilbake igjen etter en kjølig uke, hvor vi plutselig ble minnet på at mai kan være en kald måned, og at vår på Østlandet kan være en kald fornøyelse. Jeg er neppe den eneste som har gått i 17.mai tog med vanter! I drivhuset drimot har plantene fått stått uforstyrret og upåvirket av forrige ukes temperaturendringer og det ser ut til at vi kommer til å kunne høste de første tomatene allerede i juni, - noe vi aldri har opplevd før.

Tomater i full blomst

Det spirer og gror, og for en nybegynner i drivhus er det utrolig gøy å kunne konstantere at dette faktisk ser ut til å fungere. Jordbærplantene har begynt å få blomster, reddikkene klare om en uke eller to... Må innrømme at jeg synes det er noe terapeutisk over det å arbeide med planter og urter. Kominasjonen av å se noe vokse og se hvordan de små frøene utvikler seg til vakre vekster i fantastiske farger. - Og for å ikke glemme tilfredstillelsen av å dyrke sin egen mat. Det må jo skape glede.

Søte jordær skal serveres sammen med sukker og fløte

I tillegg til gleden over all aktivitet i drivhuset kom det en ny og spennende pakke fra Sommerfuglen. Denne gangen hadde jeg bedt om å få byttet det limegrønne garnet (som jeg trodde skulle være gult), i en rød nyanse (25) fra Isager 2. - Og denne gangen var jeg heldig. Fargen var mye finere enn jeg trodde den kom til å være ut fra fargekartet på nettet. Hm, men det beviser bare at jeg bør legge opp til en tur til Kongens by i løpet av sommeren med et innlagt besøk til Sommerfuglen og se fargekartet "live".

Varm rød og et nydelig mykt garn ligger og frister...

Nå har jeg heldigvis ikke så mange bomkjøp når det gjelder garnkjøp på nettet, men jeg har lært at farger og fargegjengivelse kan være et sjansespill. Så, nå når jeg har fått fanget fullt av nye fristelser gjelder det bare å klare å la garnet ligge, mens jeg holder fokus og gjør ferdig pågående prosjekt. Det holder hardt, men enkelte ganger må man bare innse at man kan ikke gjøre alt på en gang. Selv for en mulitaskende kvinne.

Tjorven - uten Saltkråkan

De som vokste opp på 70-tallet vil kanskje huske både Tjorvendukken og TV-serien: Vi på Saltkråkan. I TV-serien bodde Tjorven, alltid i selskap med St. Bernhardshunden Båtsmann, i et lite samfunn i den Svenske Skjærgården. Alle husker vel også Malin, som alle gutta var forelsket i.... Selv husker jeg godt Tjorvendukken som var min første mannekeng, da det var henne som jeg først startet å sy og strikke klær til, før jeg fikk min første Barbie. Desverre har jeg en mistanke om at Tjorven endte sine dager stygt skamfert etter et av mine mindre velykkede forsøk på å leke frisør.

En liten butikk som rommer et stort utvalg

Nå har jeg ikke begynt å gå helt i barndommen uten grunn. Assosiasjonen kom etter et besøk hos garnbutikken Tjorven i på Majorstua i Oslo. Dette var en butikk for strikkeelskere! Jeg storkoste meg mellom reoler fulle av garn, med blant annet hele Dropsutvalget samlet på et sted. Til tross for at det er salg på alt ullgarn fra Drops i mai, endte jeg ikke opp med mer enn ett beskjedent nøste fra Drops i kurven. - Og det var attpåtil ikke på tilbud. Jeg endte i steden opp med litt garn fra Dale og Sandnes i en ull/bomullskvalitet. Inspirasjonen er en kjole fra Dale uten at jeg har noen bestemt oppfatning om hva det kan bli ennå. Mønsteret som var inspirasjonen for garninnkjøpet kan lastes ned gratis fra Dales sider.

Fortsatt veldig glad i kombinasjonen av blått og brunt

Akkurat nå har jeg planer om å få ferdig den påbegynte kjolen til niese str 4 år først. Erfaringsmessig har strikketøy til barn som blir gjemt i kurven ofte en lei tendens til å være altfor smått til den tiltenkte mottaker når det da er ferdig.

Sommerfarger

Fargene jeg har valgt er ganske dristige, men nå er det mye futt og fart i den lille prinsesssen den er tiltenkt. Jeg kaller hovedfargen; saftis, som jeg synes passer godt til et barneplagg. Kjolen strikkes som sagt i Mandarin petit, som ikke kommer til å bli et fremtidig favorittgarn da det tråder seg opp når jeg strikker med det.

Uansett ugreit garn blir dette en ekte prinsessekjole med kroner langs hele kanten på kjolen. Dagene går fort og sommeren like om hjørnet, så her gjelder det å holde fokus. - Allerede neste sommer kan den være for liten. :)