No comment...

Oppdaget for et par dager siden at det var problemer med kommentarfunksjonen. Syntes det hadde vært litt vel stille, og oppdaget samtidig at det ikke var mulig å få lagt igjen kommentar som meg selv på flere innlegg. Der hvor det ikke var lagt opp til at man kunne kommentere anonymt var det helt umulig for meg å få lagt inn noe som helst.

Det ser ut som om dette er et problem som har rammet mange men ikke alle. (Liten trøst). Noe kan løses ved at man går inn på innstillinger, kommentarer og så huker av for forhåndsvindu (pop-up). Foretrekker egentlig å ha kommentarfeltet under innlegget, men denne løsningen ser ut til å fungere enn så lenge. For de av dere som ikke har hørt fra meg på en stund, så er det altså en grunn for det.

Nye lesere og følgere
Ellers vil jeg be om unnskyldning for at jeg har glemt å ønske velkommen til de nye følgere av bloggen min som har kommet til i løpet av de siste måneder. Jeg ser også at jeg har fått en del nye lesere i det siste ut fra de som har lagt igjen hilsner, noe jeg også setter veldig pris på. Jeg håper dere kan finne inspirasjon i noe av det jeg lager og viser frem på bloggen her.

Frem fra kjelleren

Inspirasjon henter jeg til stadighet hos andre bloggere. Denne gangen er det Dorrit som har inspirert meg til å ta frem malepenslene fra glemselen. Jeg har hatt bildet i hodet en stund og har nå akkurat fått skisset det ned på lerret. Så blir det spennende å se hvordan det ender opp i farger. Jeg maler med akrylmaling, da det tørker fort, samtidig som det er mulig å lage noen effekter med malingen i forhold til struktur. Ikke helt som olje, men likevel ok.

Farge: Sukkertøy

På pinnene
Jeg skjønte at den ene rosafargen jeg hadde valgt til kjolen ble for sart. Kontrasten i mønsterborden syntes omtrent ikke, og irritasjonen ble større desto lenger jeg strikket. Løsningen ble omstart og nytt garn. Nytt garn innebar dessverre et besøk i en garnbutikk, nærmere bestemt Tjorven. Jeg var like i nærheten og syntes det hadde vært bortkastet å ikke benytte anledningen når man likevel var på de kanter. Garn til prinsessekjolen fikk jeg tak i, og jeg ser allerede at dette kommer jeg til å bli mer fornøyd med. Fargene er skikkelig sukkertøy, men om en prinsesse på 9 måneder ikke kan se ut som et sukkertøy, ja det vet jeg ikke hvem som kan det.

Igjen var det fargen som trakk

Besøk på Tjorven har en lei tendens til å bli dyrt, og i likhet med Jane har jeg en helt udugelig innkjøpssjef. Helt uten impulskontroll raver hun villt mellom garnhyller. Jeg har forsøkt å gi henne flere advarsler, men ingenting ser ut til å bite på. Denne gangen endte jeg opp med noen nøster fra Rowan, Panama, en blanding i viscose, bomull og lin. Jeg har ikke erfaring med garnet fra før, men falt fullstendig for den murstensrøde fargen.

Laget spesielt til tante

Apropos prinsesser. Min niese prinsesse Nanna som var mottager av den strikkede sommerkjolen med blomster var svært takknemlig for kjolen. Som takk laget hun et helt eget prinsesse-perlekjede til tante. Er det rart hjertet blir mykt?