Har du lyst til å sy klær med god passform

Har du akkurat begynt å sy, eller sydd en stund og lyst til å gå et skritt videre? Denne høsten reiser jeg opp på Rauland noen dager for å holde et kurs i å tilpasse snittmønstre til din kropp. Snittmønstre, som Burda, Simplicity og lignende er som konfeksjonssøm basert på standardiserte måletabeller. For selv om du syr selv, er det jo ikke det samme som at mønsteret vil passe bedre enn ferdigsydde klær i butikken, med mindre du gjør justeringer på mønsteret ditt. og en del av de tilpasningene bør gjøres før du klippet i stoffet. 

Hvor skal du legge til eller trekke fra for å få det til å sitte pent? Det er noe av det du lærer på kurset.

Ikke er det så enkelt å gjøre tilpasninger på seg selv heller, med mindre du kan få hjelp til å sette nåler der det trengs. Vi har vel alle tenkt at der kunne det vel kanskje tas litt inn, men når du løfter opp armen så løfter du opp langt mer enn det du hadde tenkt. Men ved å få innsikt i hvor det er du har behov for å gjøre justeringer, og få laget deg noen maler, vil du ha et godt utgangspunkt for å kunne justere på nye mønstre. 

Kanskje har du noen fine tekstiler liggende som du lenge har hatt planer for?

På kurset kan du egentlig sy hva du vil, men ta i betraktning egne ferdigheter, - hvor mye har du sydd tildligere, og det faktum at det er begrenset med tid. Men du kan alltid sy ferdig de siste detaljene på plagget hjemme om du har lyst til å skikkelig utfordre deg selv, med f..eks en blazer eller lignende.

Kikk innom kurskalenderen her, og se om dette kan være kurset for deg. 

Hva gjør man med en utslitt kjole som er full av gode minner?

Vi tar bedre vare på klær med  affeksjonsverdi. Tenk bare på bunaden, eller på den hjemmestrikkede genseren. De blir som regel værende i klesskapet, selv om de har krympet eller sett sine beste dager. Vi er mer villige til å reparere og gjenbruke hele eller deler av de plaggene. Plaggets verdi handler ikke da om kroner og øre, men følelser. Selv om vi generelt også er mer velvillig innstilt på å bekoste reparasjon dersom noe er kostbart i innkjøp. Og reparasjon av klær forlenger som kjent levetiden på klærne våre. 

Sy om og reparere er med på å forlenge levetiden på klærne våre. Jeg skifter gjerne for i jakker, lapper bukser, syr om og bruker deler av gamle skatter som en del av nye kreasjoner eller til reparasjoner.

Dette er noe jeg ofte støter på når noen ønsker å sy festdrakter, eller søker hjelp, for å gjenbruke deler av et elsket plagg i et nytt. Det kan være noe som er laget eller arvet av en kjær, eller rett og slett den første genseren de strikket på videregående. Det vi lager selv tar vi også bedre vare på, enn ting som har kommet enkelt til oss. Kanskje fordi vi da forstår verdien av arbeidstimene som ligger bak det å lage et helt plagg. 

Puten hadde ligget ute og fått et møte med solen som gjorde at den kunne trenge en liten oppgradering. Jeg kunne også ha sprette av foret og forsøkt å farge det, men nå ble det liggende inni den nye puten. 

For har du brukt måneder på å strikke en genser sitter det langt inne å putte den i en pose til Fretex. Klær med historie kan det være vanskelig å kvitte seg med, selv når de har kommet i kategorien, trange/utslitte og brukes helst bare i hagen. Det kan være klær du har laget selv, noe som minner deg om en person eller opplevelser. 

For min egen del sitter det i alle fall mye lenger inne å gi fra meg selvlaget, enn kjøpt  - med noen hederlige unntak. Jeg har faktisk en liten stabel med klær som jeg har laget selv som av ulike grunner ikke er i bruk lenger, som venter på det nye rette prosjektet. Tekstilene er jo like flotte selv om plagget er blitt litt trangt. 

For å piffe opp puten litt ønsket jeg å lage en liten kant. Det var ikke nok stoff uten falmer til å lage brede kanter. Et skråbånd ble brettet dobbelt før jeg puttet inn snoren og sydde det som en rolour. 

Og selv om det sikkert er sunt å kvitte seg med skapfyll, så er det som sagt ikke alt vi synes det er like greit å kassere. Hva gjør vi da? En måte kan være å finne nye bruksmåter for det som er utslitt dersom du har hjerte til å sette saksen i det. 

Tekstilet var falmet og fullt av striper etter bruk og vask. Denim slipper en del farge i vask. Dette er et plagg som er mye brukt og svettet i, dermed også vasket oftere enn et par bukser. 

Denimkjolen

Jeg har en egen forkjærlighet for kjoler laget i denim. Slitesterke, bruksvennlige og enkle å pynte opp og ned. Et supert basisplagg jeg alltid har i garderoben. En av disse kjolene var en sikker vinner i klesskapet, og har vært brukt til alt fra fin på jobben til etterhvert kjekk å ha på stranden. Det siste kunne den sikkert vært brukt til en liten stund til, men strandlivet med Norges-ferier er enkelte sommere så godt som ikke-eksiterende. Bruken har med andre ord vært litt begrenset de siste årene.

På baksiden hadde jeg ikke stort nok stykke, så det ble en naturlig sted å sette inn glidelåsen. Den ligger under kanten. Ps. På Stitsjorama i september skal jeg holde kurs i ulike metoder for å sette i glidelåser.

Dette har vært en kjole jeg ofte fikk komplimenter for. En av de jeg husker best er fra tiden hvor jeg reiste mye i forbindelse med jobb. På 7 flyet til Stockholm sammen med nesten bare dresskledde menn stilte undertegnede opp i blå denimkjole med prikker, oransje selv-strikket bolero og oransje sandaler. I det jeg satte foten inn i flyet utbrøt flyvertinnen spontant "Åh herlighet så deilig å se farger og noe så fint!" Utbruddet første til litt latter, men "It made made day". 

På ferie, på jobb, i butikken, - en brukes over alt kjole. Jeg følte meg alltid velkledd i tillegg til at den var praktisk. - Når jeg nå ser bildet  føler jeg at det er 100 år siden (og ikke 10, men det var virkelig en helt annen tid). 

Likevel etter 10 år med bruk og vask kjente jeg på at nå følte jeg meg ikke fin i kjolen lenger. Den hadde mistet en del fasong, blitt litt slaskete og med tydelige bruksmerker var den blitt degradert til strand- eller bruke i hagenkjole. Men hvordan kunne jeg kvitte meg med en kjole med så mye gode minner?

Tekstilet er klart for nye og gode minner i hagen. Og ikke minst har jeg tilført noe i hagen som også gir meg hyggelige assosiasjoner. 

Sprettekniven avslørte solid falming, og kanskje forklaringen på hvorfor jeg ikke følte meg så fin i kjolen lenger. En sofapute fra hagen hadde lidd noe av den samme skjebnen, solid falming, og hadde blitt liggende (gjemt og glemt på vaskerommet) mens den ventet på nytt trekk. Det var heldigvis nok tekstil i kjolen til å få laget et nytt trekk til puten som har fått plass i sofaen igjen. Jeg laget en rolour av skråbånd og en 6 mm tykk snor, som ble til en dekorkant rundt puten. Puten fikk også glidelås så trekket er enkelt å ta av og på. 

Restene fra kjolen skal få gjøre nytte som for i et pennal, eller som fyll i en annen sofapute. Det viktigste er å ta vare på det vi har, eller lage noe vi har lyst til å ta vare på. Tekstilet skal i alle fall få være med på å skape nye gode og hyggelige minner, bare i en annen setting. 

Sy din egen festdrakt

Har du lyst til å sy din egen festdrakt? Fantasistakker og festdrakter er mer aktuelt enn noen sinne. Bunad er ikke for alle, noen liker ikke fargene eller de bunadene man har tilhørighet til (det er forøvrig helt opp til en selv hvilken bunad man velger uavhengig av tilhørighet eller ikke), noen føler seg uniformert i en bunad og det er kostbart. Når det er sagt, en festdrakt kan spenne over hele prisspekteret, avhengig av materialvalg og hvorvidt om du syr den selv eller får den sydd av andre. Men en festdrakt er noe du kan sette ditt helt eget preg på, bruke akkurat de fargene du ønsker, og samtidig ha en festdrakt som kan brukes til de store anledningene i livet. Alt fra bryllup, vitnemålsutdelinger, barnedåp - og nasjonaldagen.

En festdrakt kan sys av det du vil, det er likevel et par ting som kan være greit å tenke på før du setter saksen i stoffene. Her er livet sydd av denim, mens stakken/skjørtet er laget av cordfløyel og ull.

Om du har lyst til å forsøke deg på å sy din egen festdrakt har vi denne våren satt opp 2 kurs, ett i Lillestrøm og et i Fredrikstad. Akkurat i tide til å møte nasjonaldagen i ny egensydd festdrakt! Så her er det bare å hive seg på. 

For å ha sagt det med en gang, du må belage deg å arbeide hjemme med drakten din mellom kurskveldene/dagene. Hvor mye kommer an på hvor erfaren du er med å sy og hvor avansert du gjør prosjektet ditt. Desto flere detaljer, desto mer tid trenger du. En annen ting som også kan ta en del tid, er endringer. Så jo mer du har klart før du setter i gang, desto bedre. Endringer kan være en spennende del av prosessen, for ting blir ikke alltid slik vi hadde sett det for oss, men de tar tid! 

På kurset vil du få utlevert noe skriftlig materiell som skal kunne hjelpe deg med hjemmearbeidet. Dette utleveres i forbindelse med at vi gjennomgår det aktuelle temaet på kurset. 

Til kurset har jeg med en mal på festdrakt med tilhørende skjorte, men du kan selvsagt bruke andre maler, som fra Fæbrik, eller lignende. 

Undervisningen vil foregå både felles og individuelt.

Hva bør du tenke på ved valg av materialer. 

Noe av det beste ved en festdrakt er at den i prinsippet kan lages av hva som helst. Det er likevel noen tanker du bør ha gjort deg før du setter i gang. 

• Hvor mye har du tenkt å bruke denne festdrakten?
• Er dette noe du bare syr for gøy, eller noe du tenker at du skal kunne bruke om 5 år, 10 år…

Er dette et prosjekt kun for gøy, bruk hva du vil! Men styr unna strikkede tekstiler. Jersey er lite egnet til dette formålet. Du bør velge vevde - faste stoffer til dette formålet. 

Er det en festdrakt du tenker at du har lyst til å bruke over mange år bør du tenke litt mer gjennom materialvalget. Ull, bomull, silke, polyester eller gjenbruk. Det er helt opp til deg. Gardiner og gjenbruk er bra, men noen gardiner ser ut som akkurat det, gardiner. Er dette noe du tenker er gøy nå, men kanskje ikke like gøy om 5 år, tenk en gang til. Noe med affeksjonsverdi? Kanskje kan du bruke noe av det i en detalj, men ikke alt? Et annet moment er hvordan faller stoffet. Har det nok tyngde til å falle pent. Noe kan vi få til ved å legge til ekstra tyngde i falden, men det er ikke alltid nok. 

Har du et stoff du synes er vakkert, men usikker på om egner seg. Ta det med så ser vi på det sammen første kurskvelden/dagen. Til en stakk/skjørtet trenger du et sted mellom 2 -2,5 meter tekstil, avhengig av din egen kroppshøyde og hvor høyt opp du har tenkt å plassere livet. Noen ganger kan vi klare oss med mindre ved at vi legger på en bred kant nederst. – Det er gjort på festdrakten på bildet. 

Med eller uten? Ønsker du å lage et forkle til? Det kan gjøres enkelt eller med bånd. 

Til livet trenger du et sted mellom 0,5 -0,7 meter, litt avhengig av hvilken modell du velger. Hvilket tekstil du velger å bruke i livet er opp til deg, men husk på at desto mindre hold det er i tekstilet, desto mer støtte trenger det. Et godt forstoff i kraftig bomull eller lin kan hjelpe mye. 

Bånd etc vil avhenge av hvordan du ønsker å dekorere festdrakten din, det tar vi underveis. Men jeg har ofte 3 meter som et grunntall, - 3 meter for å kante rundt åpning og rundt ermehull, 3 meter for å nå rundt stakken/skjørtet. 

Skjorten, som er helt enkle i snittet, kan lages med eller uten bånd, eller annen dekor. 

Materialene til skjorten avhenger av stoffbredden og størrelse. Alt fra 1,2 meter opp til 2 meter. 

I tillegg kan det hende du ønsker å lage et belte til stakken, og eller et forkle. Da trenger du tekstil og bånd til dette også. 

Til kurset må du ha med

• Symaskin - kun Lillestrøm
• Saks
• Mønsterpapir, uten ruter
• Knappenåler
• Målebånd, mykt så det er enkelt å måle rundt en kropp
• Tekstil om du har, ellers er det mulig å handle i en pause. 
• Tråd som passer til tekstilene
• Lang linjal
• Blyant
• Sprettekniv
• synåler
• Godt humør

Mangler du sysaker, kan det kjøpes hos Lillestrøm Sysenter. Her finner du også et fantastisk godt utvalg av tekstiler og bånd. Det vil være mulig å handle i butikken på kurskveldene. Lokalene til ReBYMe i Fredrikstad ligger i kort avstand fra Stoff og Stil, og det vil være mulig å dra ut på en liten handlerunde i en pause. 

Påmelding gjøres hos Lillestrøm Sysenter og hos ReByMe. Da gleder jeg meg til å treffe deg på kurs!

Før du velger størrelse

Å velge rett størrelse er ikke alltid like lett, noe som ikke er så rart, for en størrelse er ikke alltid den samme! Det er ikke uvanlig at de som kommer til systuen min er usikre på hvilken størrelse de egentlig har. Min erfaring er at også mange som strikker strever med å navigere seg i en jungel av størrelser som skal være like, men likevel er ulike.

Til tross for at de fleste aktørene tar utgangspunkt i en standard måletabell er det likevel store forskjeller på størrelsene. En del skyldes at noen aktører beregner mer plass til bevegelse enn andre gjør, dette kalle vi bevegelsesvidde. Dette gjør at en og samme størrelse kan avvike på mange cm. Jeg opplever at en x-small kan variere fra det jeg vil definere som en str 12 år! til en  str 34/36.  Disse variasjonene finner jeg også i de resterende størrelsene Small, Medium, Large x-Large etc. Så hvordan skal man da finne sin størrelse?

Første bud er, skal du strikke noe må du alltid sjekke ferdige mål på plagget, overvidden. Det er viktigere informasjon om hva du bør velge enn selve størrelsen.

Når jeg spør sømkundene mine om hvilken konfeksjonsstørrelse de bruker så er det for å få et utgangspunkt å jobbe etter. En opplysning om at noen bruker f.eks. str 42 gir meg nemlig mer informasjon enn str Large. En størrelse Large skal som regel dekke to konfeksjonstørrelser, og kan være alt fra den minste størrelsen, til midt i mellom to størrelser eller i overkant av den største størrelsen. Her snakker vi fort mange cm variasjon. Da er det bare en ting å gjøre, ta frem målebåndet!

La oss lage et eksempel på om vi skulle strikke en jakke hvor følgende er oppgitt:

• Størrelse: 36 (38) 40 (42) 44 (46) 48
• Overvidde på ferdig plagg: 90 (95) 100 (105) 110 (115) 120 cm
• Hel lengde: 56 (58) 60 (62) 64 (66) 68 cm
• Indre ermelengde: 45 (46) 47 (48) 48 (49) 50 cm

Valg av modell avgjørende
For å beregne overvidden du trenger tar du mål over der du er størst over bysten. La oss si at du måler 98 cm rundt bysten. Vil du ha plagget ettersittende trenger du ikke regne med mye ekstra bevegelsesvidde. Er det et plagg som skal være ettersittende regner vi ofte det vi kaller negativ bevegelsesvidde. Det innebærer at plaggets mål er mindre en din overvidde. Dette for at plagget skal forme seg etter kroppen. Jeg bruker ofte dette som utgangspunkt for vestene jeg lager. De skal sitte på!

På denne vesten har jeg beregnet negativ bevegelsesvidde. Modellens overvidde er 2-3 cm større en plaggets ferdige mål 

En fasongstrikket jakke bør heller ikke være for stor. Ellers risikerer du at den mister fasongen sin helt. Hvordan ermene er satt i spiller også en rolle. Et erme med ermekuppel krever at den sitter riktig over skulderen. Om du strikker den så den skal være for løs rundt bysten kan du risikere at ermet kommer for langt ned, og puffen havner et stykke ned på ermet fremfor oppå skulderen som det er ment. På Olivia har jeg beregnet en bevegelsesvidde fra 0-3/4 cm. På fasongsstrikkede plagg er det en fordel at det ikke er store hopp mellom størrelsene.

Om Olivia jakken strikkes for stor vil den ikke sitte pent over skuldrene. Her har jeg regnet at man skal legge til 0-2 cm på egen overvidde. 

Ønsker du derimot at plagget skal sitte løst og ledig kan alt fra 6-10 cm være greit å plusse på målet ditt. Sammenlign dette tallet med overvidden som er oppgitt i oppskriften, og velg den størrelsen som er nærmest ditt mål.

Eksempelet vårt blir da:

• Overvidde = 98 cm + 6 cm = 104 cm. I dette tilfellet blir det da str 42 (105 cm) som blir den størrelsen som blir riktigst.  

Du kan også måle overvidden på en genser du synes sitter pent på deg selv og bruke den som utgangspunkt. Bare husk på at ulike modeller krever ulik bevegelsesvidde.  Noen gensere kan også være ment å være det vi kaller over sized. Da kan gjerne genseren ha en ekstra 20-30 cm i bevegelsesvidde.

På feriejakken har jeg ikke regnet inn mer enn 1-2 cm ekstra til bevegelsesvidde da den skal være kroppsnær.

Høy eller lav?
Så kan det være slik at man faller utenfor gjennomsnittshøyden som plagget er beregnet til. Mange av oss gjør det! Kanskje er du str 36 rundt bysten og 180 cm høy, eller str 44 rundt bysten og 160 cm høy. Da gjelder det å tilpasse lengde på bol og ermer til sin høyde. Ellers vil f.eks. jakken bli altfor snau på armene og navlekort til hun på 180, mens hun på 160 cm vil måtte brette ermene opp 2 ganger og ender opp med noe som minner mer om kåpe enn en passende jakke. - Satt litt på spissen.

På høstjakken har jeg regnet inn 6-10 cm ekstra i begveglesesvidde for at den skal være litt stor og god.  Her har jeg ca 8 cm.

Ta gjerne et mål fra skulder og ned til det punktet du synes er passende lengde. Sammenlign dette med det målet som er oppgitt for din størrelse og legg til eller trekk fra de ekstra eller manglende cm etter behov. Den ekstra lengden trekker eller legger du til før ermefellingen på bolen.

Ermemålet er som regel et indre - ermemål. Det vil si at det måles opp til der hvor ermefellingen begynner.  Mål til litt nedpå hånbaken ellers vil ermet bli litt kort når du beveger armen. Opplever du ofte at ermene på ferdigkjøpt tøy er for kort eller langt, da kan det være greit å justere målet på ermene i strikkeoppskriften også. De ekstra cm legger du til eller trekker fra før ermehullsfellingen. Kanskje er du en str 44 rundt bysten, men nærmere str 38 i lengden på ermene?

Disse to prøvelappene er strikket med samme maskeantall, men med en halvpinnestørrelse forskjell. Det utgjorde 1,5 cm på lengden og nesten 2 cm i bredden. Da kan man tenke seg hvor stor forskjellen blir på en hel genser. 

Strikkefasthet
Så er det til sist en liten, men veldig viktig detalj som heter strikkefasthet. Stemmer ikke strikkefastheten din vil heller ikke de oppgitte målene på plagget stemmer. I garnbutikken får jeg ofte høre om at ett og samme plagg ofte både er merkelig liten i størrelsen, eller veldig er romslig! Fasiten er da som regel at den ene strikker stramt, og den andre løst! Og dermed stemmer heller ikke strikkefastheten Men med litt forarbeid som å strikke prøvelapp og ta mål, så skal du få laget et plagg som passer deg helt perfekt. Lykke til!

I dette innlegget kan du lese mer om strikkefasthet. 

GRØNN GLEDE

Tittelen er muligens en smule misvisende for dette er så absolutt ikke et innlegg om hagearbeid, men tvert i mot et innlegg om gleden over å arbeide med grønn tekstil! Det er ikke så ofte at jeg syr eller strikker noe til meg selv lenger. Det vil si, jeg strikker opp en mengde modeller, men når alt skal dokumenteres, skaleres opp i flere størrelser, korrekturleses, fotograferes osv osv forsvinner hobbyfølelsen og rekreasjonen som man gjerne forbinder med håndarbeid. Å skulle sy noe til meg selv mens det ligger betalte oppdrag og venter i systuen kjennes heller ikke naturlig. Så da 17.mai og det største bunadsrushet var over inntok jeg igjen systuen kun for å lage noe fordi jeg hadde lyst! Et overraskende stort savn faktisk.

Grønt på grønt. En farge jeg først i de siste årene har begynt å arbeide med. Den jadegrønne er en favoritt.

INSPIRASJONSKILDER
Pintrest synes jeg er en fantastisk kilde til inspirasjon, hvor jeg har funnet  ideer til både strikk og søm mer enn en gang. Denne gangen hadde jeg funnet et bilde av et omslagsskjørt jeg ikke hadde klart å glemme. Ettersom jeg fortsatt handler både tekstiler og garn når jeg er på reise, har lageret av tekstiler vokst betydelig i denne perioden hvor jeg kun har sydd til andre. Jeg tror faktisk at jeg ikke hadde sydd noe til meg selv på over et år?  - Eller så har jeg kanskje vært opptatt med strikketøy eller
andre prosjekter..?

Det grønne ullstoffet har ligget fremme på klippebordet i ett år, i påvente av det rette prosjektet, tid og overskudd. 

Et jadegrønt ullstoff innkjøpt i San Francisco hadde ligget på klippebordet lenge. Siden i fjor sommer faktisk. - I mangel av tid, overskudd og en god idé hadde stoffet fått ligge fremme som en litt sår påminnelse om hvorfor jeg liker håndarbeid i utgangspunktet: skapergleden. Samt gleden over å arbeide med farger og gode tekstiler. Og rekreasjonen knyttet til håndarbeidet.

Skjørtet på Pintrest var grått og elegant, med sorte knapper. Mitt ble litt mindre elegant, men det holder vel?

Med kun et bilde av skjørtet som utgangspunkt måtte jeg gjette meg litt frem med hensyn til mål og løsninger. Gikk skjørtet ned til kneet eller nedenfor kneet? Hvordan ble det egentlig lukket, med en glidelås midt bak eller i siden? Og var det splitt andre steder enn i fronten som en del av omslaget?

Jeg oppdaget fort at stoffet krøllet lett. Det var ikke mye manøvrering som skulle til før det syntes. 

Noen  endringer var også nødvendig da stoffmengden jeg hadde til rådighet som vanlig var begrenset. Å få tak i mer stoff syntes vanskelig, om ikke umulig. Det gjaldt å finne gode løsninger samtidig som jeg beholdt de elementene som gjorde at jeg hadde falt for skjørtet i utgangspunktet.

Albert er sjelden langt unna matmor. Største utfordringen var å unngå skitne labber på skjørtet.
Det er en grunn til at kun fremsiden avbildes. 

Et godt grunnmønster er alltid en god begynnelse. Med et godt utprøvet grunnmønster kan man lage det meste med litt øvelse. En enklere løsning kunne vært å  kun sy et underskjørt hvor den øverste omslagsdelen kun ville ligget løst over den andre. Men ved å fore alle delene fikk jeg mer tyngde og dermed en bedre fall i hele skjørtet. Samtidig synes jeg det er pent at denne delen er foret da det fungerer som en splitt hvor foret kan synes når du går.

Og da var strømpene historie.. Ikke bare bare å ta bilder med en liten ivrig valp.

Knappene på siden er kun dekor da det er linningen som holder delene sammen. Omslaget er med andre ord kun et designelement, helt i tråd med inspirasjonskilden. Åpningen i skjørtet ble lagt midt bak. Resultatet syntes jeg ble bra. Et lite skår i gleden er at stoffet krøller, veldig! Noe som overrasker da dette skulle være den fineste Italienske ull. Noe også prislappen antydet. Jeg tror likevel ikke at skjørtet blir en hyllevarmer da jeg er mer enn begeistret for fargen. Stoffet ble innkjøpt til garnet i Molly-cardiganen min, og sammen synes jeg de utgjorde et fint antrekk. Krøll eller ikke.


MODELL OG MATERIALER
Design: inspirasjon hentet på Pintrest, Ps. mønsteret til Molly kommer snart på Ravelry.
Materialer: 0,9 m ullstoff og forstoff
Fra lager: ja
Farge: jadegrønt.
Kjøpt hos: Britex Fabrics, San Francisco
Tilbehør: 1 glidelås, 3 knapper
Størrelse: 36

Ps. Om du savner en kort cardigan, kommer mønsteret til Molly snart på Ravelry.

ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook.