Strikk til alle tider er ute i hyllene

Så er den endelig ute i hyllene, boken som startet som en idé for tre år siden. Mye har endret seg underveis, og prosessen har vært lang med noen sideveier. Det startet nemlig som en idé til en bok med søm basert på inspirasjon fra norske tradisjoner og historier. Som den oppvakte leser vil merke seg ble det ikke en sømbok, men en strikkebok med litt søm isteden for. Boken inneholder stort og smått i strikk, samt en sømforklaring på hvordan du kan sy din egen stakk. Jeg har ønsket å lage en koselig og fargerik bok. Å kombinere det tradisjonelle med det moderne, og sette det inn i både hverdag og fest.

Foto: Eivind Røhne  -Strikk til alle tider

Boken er inndelt i fem landsdeler, hvor jeg har laget design inspirert på norsk tradisjon og folklore Det er mest design til damer, men også design til barn, herre og dachs. Albert måtte selvfølgelig få sin egen Setesdals-genser.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider

På Østlandet har jeg hentet inspirasjon fra blant annet mønster fra tekstiler brukt i området. At de rutete plaggene endte opp med å bli blå og grønne isteden for røde som gjerne var inspirasjonskildene skyldes rett og slett at jeg satt og arbeidet med Oslo- og Østfoldbunaden mens jeg strikket eller monterte disse modellene. Hverdagsvesten ble et godt eksempel på det.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider 

Sørlandet var nesten den vanskeligste landsdelen fordi området har så mange og lange folkedrakttradisjoner og dermed mye som måtte velges bort. En bok har nå et begrenset antall med sider. Setesdalsmønsteret har vært en viktig inspirasjonskilde for flere design. Noe av det jeg likevel antageligvis brukte mest tid på var en bolero til brud som er inspirert av en 200 år gammel brudeskjorte. Jeg skriver også litt om tidligere brudetradisjoner som danner inspirasjon for designet.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider

På Vestlandet var det mye symbolikk som dannet grunnlaget for inspirasjonskildene. Farger og symboler brukt som fruktbarnhetssymboler, ga inspirasjon til designet Veslemøy. Åttebladsrosa, som vi ofte forbinder med Selbuvotten, har lange tradisjoner i folke-overtroen finner du igjen i Marits vest. Under et museumsbesøk kom vi over en utstilling med Hardanger-feler og historien om Isak som ikke ville dele sine kunnskaper. Det ga inspirasjon til en barnegenser, En liten spillemann.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider

Mye av inspirasjonen for Midt-Norge har jeg hentet fra tekstilene til livet i Trønderbunaden. Fargene er hentet fra bebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. På Røros kom jeg over en utstilling som het "Ti Finpussa", sagt på en annen måte, pyntet til fest. Her ble det både sløyfe og vest.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider

Kilder til gammelt draktmateriale i Nord-Norge var magert i forhold til resten av landet. Noe kan henge sammen med at mye brant og ble borte etter krigen. Tradisjonsmønstre, og barsk natur har dermed vært de viktigste inspirasjonskildene for denne landsdelen.

Foto: Eivind Røhne - Strikk til alle tider

Jeg håper du finner noe som inspirerer deg. Om ikke annet nyter de flotte bildene til Eivind Røhne. Boken er nå ute i hyllene hos flere bokhandlere, ellers kan den kjøpes på nett hos Ark.
Boken lanseres hos Cappelen Damm i Oslo onsdag 14. mars kl 18.00. Kanskje ser jeg deg der?

FARGENES TALE

Tiltaler noen farger mer deg enn andre? Er det tilfeldig at mange av oss nesten alltid ender opp med de samme fargene når vi går og handler? At noen elsker rosa, men ikke kan fordra gult? Farger er et spennende tema. Det berører både psykologi og kultur, hvor den samme fargen kan ha ulik betydning ettersom hvor du befinner deg i verden. Vi ser farger før vi ser form, noe som er viktig å tenke på ved både design og interiør. Tank deg den samme kjolen i rødt eller gusjebeige? Hvilken ville du valgt?

Bare tenk på hvordan du møter mennesker som skiller seg ut med mye farger i klærne. Noen blir du i godt humør av, samtidig kan det bli for mye. Å stille i jobbintervju i gul dress vil antageligvis ikke være noe sjakktrekk. Med mindre du søker jobb som påskekylling! For en tid tilbake var jeg på et foredrag med Tove Steinbo, som har skrevet boken Fargene forteller. Foredraget var både morsomt og interessant, kanskje spesielt for en som jobber mye med farger.

Gir noen farger deg mer energi enn andre?

At farger påvirker oss er bevist. Det er for eksempel påvist at blodtrykket øker dersom du oppholder deg i et rødt rom. Det er heller ikke tilfeldig at operasjonssaler og behandlingsrom ofte er malt i grønt, da det fargen virker beroligende. Rosa kan virke oppkvikkende på små piker, men skal etter sigende ha motsatt effekt på voksne menn. Noe å tenke på om du skal male stuen?

Personlighetstyper inndelt i farger
Steinbo går et skritt videre og deler mennesketyper inn i farger, basert på personlige egenskaper. Vi er en miks av alle fargene, men hvor noen personlighetstrekk naturlig nok er mer fremtredende enn andre. Dette angir da din dominerende farge. Teorien hennes har visse likhetstrekk med andre personlighets-type inndelinger, men skiller seg ut i det henseende at type-fargen vil påvirke hvilke farger vi påvirkes mest av, eller har behov for å omgi oss med for å oppnå balanse. Ofte vil det være en komplimentærfarge, som vil balansere din type-farge.

Komplimentærfargene, de som fremhever hverandre best. Gult og lilla, rødt og grønt, blått og oransje. Noen farger får det til å klø mer i fingrene mine enn andre. Tror ikke jeg er alene om å ha det sånn. 

Fargene hun deler typene  inn i er gul (analytisk, ryddig, nøysom, detaljorientert), oransje (kreativ, utadvendt, livsnyter, livlig), rød (handlekraft, temperament, lidenskap, impulsiv ), blå (målrettet, tålmodig, perfeksjonist, intellektuell), Indigo (Intuitiv, spirituell, fantasifull, sensitiv), Fiolett (kreativ, sensuell, ydmyk, problemløser) og grønn (harmonisk, rolig, idealistisk, sensitiv). Hun kommer også inn på brunt, men da ikke som en personlighetstype.

Stresset?
I følge Steinbo vil vi altså påvirkes ulikt av fargene, avhengig av hvilken mennesketype vi er. Er du en stresset person kan grønt roe deg, men er du en grønn-type kan du bli for passiv av for mye grønt. Brunt kan derimot oppleves som trygt dersom du er stresset. At husbonden og jeg opplever de samme fargene ulikt er kanskje ikke så rart, da min kjære har erklært seg selv som "fargeblind". Men de aller fleste, også de som sier at de ikke er opptatt av farger vil ha preferanser om de blir utfordret på det. Min fargeblinde bedre halvdel ville f.eks. neppe akseptert en rosa genser.

Så hvordan påvirkes vi av fargene?
Hvorfor liker vi noen farger bedre enn andre? Noe kan skyldes dårlige assosiasjoner, som grønt var for meg i mange år. Det var rett og slett en "ikke" farge som nesten gjorde meg uvel. Langt i fra beroliget i alle fall. Men etterhvert som jeg har tatt fargen tilbake, opplever jeg nå at det er en god farge å arbeide med. Fargen gir meg nå både balanse og ro. Om det er fordi jeg har hørt at den skal ha den effekten, eller om den faktisk har det kan jeg ikke gi noe godt svar på.

I mange år arbeidet jeg i litt "blå" bransjer, med mye struktur og lite kreativitet i hverdagen. I denne perioden omga jeg meg ofte med oransje ting da fargen ga meg en følelse av energi. Det kunne være en oransje kopp på pulten, eller oransje blomster, lys, puter etc i stuen. (Til og med bilen var oransje.) Etter som jeg nå arbeider mer kreativt, har jeg behov for både tålmodighet og struktur som kan være en utfordring å balansere med kreativitet hvor ideene fort bobler over. Nylig ble jeg oppmerksom på at jeg hadde begynt å ta frem store blå kubbe-lys?

Det er kanskje likevel verdt å merke seg at jeg har valgt både rosa og rødt som farger til kontorrekvisita?

Da jeg skulle ha fotografering av noen strikkemodeller for en tid tilbake, var det en overvekt av rødt blant designene mine. Heller ikke tilfeldig om jeg skal tro Steinbo. Design er for min del både lidenskap og kjærlighet. Samtidig trenger jeg av og til litt ekstra påfyll med handlekraft da jeg fortsatt har noen begrensinger i hverdagen.

Mye rødt, for meg en god og inspirerende farge å arbeide med. 

Både fiolett og indigo er farger jeg liker godt, men kan av og til synes at de kan være litt tunge å arbeide med. Jeg arbeider i dag med et design, strikket i fargen plomme, en farge jeg er svært begeistret for. Så begeistret var jeg for både garn og farge at det satt langt inne å "ta hull på" og bruke opp det vakre garnet. - Det har ligget i hyllene i 1,5 -2 år i påvente av rett prosjekt. Likevel har jeg allerede begynt å lete etter farger som kan live det litt opp, og gjøre plagget litt mer muntert?

Nydelig farge og nydelig garn. Likevel klarer jeg ikke helt å opparbeide den helt store entusiasmen.

Gult vet jeg at det er en del som synes er en vanskelig farge. En tidligere kunstervenn fortalte at hun ikke kunne fordra gult, men elsket blått. Noe også bildene hennes bar preg av. Samtidig visste hun at bildene hennes trenge gult for å balanseres, så hun fortalte meg hvordan hun slet med å legge inn så små felter av gult som mulig i bildene sine.

Ville du malt du soverommet ditt rødt?
Hvor mye man skal legge i disse teoriene blir opp til hver og en å vurdere. Personlighetstypeinndeling er ikke noe nytt, og de aller fleste av oss vil kunne kjenne seg igjen i flere av fargetypene. Noen av oss er mer opptatt av farger enn andre, og vil naturlig nok også påvirkes mer av dem. For Husbonden som er selverklærte fargeblind, ser han ikke nødvendigvis forskjellen mellom brunt og gusjebeige heller? - For spørsmålet er vel egentlig om vi kan få bedre "balanse" i livet ved bruk av riktige farger i klær og interiør? - Jeg sitter ikke på svaret, selv om jeg vet at farger har en stor påvirkning for egen del og trivsel.

I systuen inspirerer fargene til kreativitet. Bamsen på hyllen er min første, også kalt Bamse Knudsen.

Favorittfargene mine finner jeg fortsatt blant det vi kaller høstfarger, og da gjerne i den røde fargeskalaen, uten at jeg fremover kommer til å bruke så mye tid på å analysere hvorfor. Fargene gir meg energi og glede. Det får være nok.  - Men hva er din favorittfarge?

VÅRFORNEMMELSER?

Det er ingen tvil våren nærmer seg. Hestehov spretter opp i samme takt med at pollenallergien blomstrer. Heldigvis kan vi si at strikking er en helårsaktivitet, og perfekt for gode påskedager i solveggen. Mens jeg sjonglerer mellom 3-4 design på pinnene, benytter jeg anledningen til å presentere en av fjorårets modeller. Den ble ferdig i fjor høst, og bærer det passende navnet «Høstrose». Men med tanke på at det nærmer seg vår før jeg rakk å presentere den burde den antageligvis blitt omdøpt til det mer passende «Vårblomst?». Nå skal det sies at det er en del omstendigheter utenfor min kontroll som er årsaken til den sene presentasjonen.

Høstrose burde kanskje bli omdøpt til Vårblomst? Den kan uansett fint brukes både vår og høst. 

En invitasjon med følger
Før sommerferien i fjor fikk jeg en invitasjon av tusenideer.no om å delta med et design til et magasin som skulle utgis i oktober. En invitasjon som jeg både takket ja til, og som satte i gang langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Den skulle vise seg å bli starten på en mulighet for å få publisert egne design i ukepressen. Magasinet ble utsatt, men en redaktør fra ukebladet Familien hadde sett designet og ønsket det inn i deres magasin i desember. Dessverre ble jakken likevel tatt ut av julenummeret da den ikke var julerød nok. Med den konsekvens at jeg fortsatt venter på en ny publiseringsdato i Familien.

Vivendel var den første omslagsjakken jeg laget. Den ble utgangspunktet for både Telesving og Høstrose. 

Inspirasjon til designet kom etter at jeg hadde laget mønster til min første omslagsmodell, Vivendel. Jeg liker omslagsmodeller. Jeg synes de er feminine, sitter godt, og passer godt på de fleste kvinnekropper uavhengig av størrelse og fasong. Også synes jeg det innimellom er deilig å slippe å strikke knappestolper på jakker. Sett i perspektiv er det få jakker jeg har brukt så mye i vinter som Høstrose og Telesving, begge omslagsjakker.

Knyting kan gjøres i siden eller midt bak. Ermene er som vanlig rynket litt på toppen for å sitte pent over skulderen.

Riller er et element jeg har arbeidet litt med tidligere, i blant annet lue og votter, og noe jeg hadde lyst til å ha med som et element på jakken. Jeg synes riller kan være litt røft, som jeg hadde lyst til å sette sammen med omslagsmodellen som jeg opplever som feminin for å skape en kontrast. Rillene syntes jeg fungerte fint i halsen som en kant, og i tillegg som mansjetter på ermene. Øverst på skuldrene har jeg som vanlig rynket litt for å få ermene til å ligge pent over skuldrene. Dette gir også jakken et feminint uttrykk.

Jakken er fullt brukbar også uten blomster, men jeg savnet det lille ekstra. 

Fargene er uten tvil inspirert av årstiden jakken ble laget i, derav også navnet Høstrose. – Nå skal det sies at jeg strikker i høstfarger stort sett hele året, og akkurat denne rødfargen har ligget som et fast inventar i garnkroken (sofaen) stort sett hele vinteren. (– Jakken Sofie er strikket i den samme rødfargen). De heklede blomstene med perlene kom på da jeg syntes jakken ble litt for enkel uten noe pynt. Jeg syntes de også gjorde at jakken bar sitt navn bedre.

Blomstene er brodert i Finull og Tumi fra Rauma garn. Perlene er kjøpt på Panduro Hobby.

Resultatet
I og med at den har vært en av favorittjakkene denne vinteren, sier det vel nesten seg selv at jeg er fornøyd med resultatet. Passformen er god, samtidig som jeg liker fargen godt. Jeg sitter både med et pågående prosjekt i samme farge, og skisser på en ny variant av omslag i en annen farge. Så at kombinasjonen har fungert for undertegnede, er vel neppe noen overdrivelse.

Jakken har vært en av favorittene i vinter. Både fargen og modellen har fungert godt, og vil bli gentatt i andre former. 

Når sjelen kaller
Kvinnen bak bøkene «Simple living» og «Pippi Power», Gitte Jørgensen, er igjen aktuell med en ny bok: «Når sjelen kaller». Boken ble lansert med brask og bram i København på torsdag. Gitte som også er min Coach har oppmuntret meg til å følge min intuisjon, da min erfaring er at de gangene jeg har rasjonalisert bort magefølelsen har det ofte endt dårlig. Så da hun inviterte til boklansering i København var jeg ikke i tvil. Dit skulle jeg. Problemet var lommeboken, eller rettere sagt mangel på innhold i den. Jeg ymtet frempå til husbonden at jeg alltids kunne kjøre ned til København?

GPS og kaffe i bilen hadde nok bragt meg helt frem? Men jeg var likevel svært takknemlig for den alternative transporten.

Nå skal det sies at jeg er ganske god på bykjøring: Det er puls i trafikken: tuting, trikk og busser, vågale syklister og myke trafikanter som skjener ut i gaten uten å se seg for, for å nevne noe. Men landeveiskjøring alene i bilen er en helt annen sak. Jeg synes det er så kjedelig at jeg har problemer med å holde meg våken. Jeg har forsøkt kaffe, radio, lydbok, skjærende falsk sang (som jeg selv har stått for), uten nytte. Husbonden avgjorde følgelig at det var langt tryggere å fly, enn at jeg kjørte alene til København. – Så etter å ha spinket og spart i flere måneder kunne jeg sette meg på flyet til København på torsdag.

Gitte Jørgensen, Før boklansering hos Arnold Busck i København. 

Boklanseringen ble som forventet en suksess, som ble avsluttet med en middag på kvelden. Men utover at det ble en fantastisk hyggelig dag, opplevde jeg også å treffe noen bemerkelsesverdige mennesker som jeg ville gått glipp av om jeg bare hadde hørt på fornuften. Boken, «Når sjelen kaller», handler mye om å lytte til seg selv, og om å tørre å stå i det. Den utfordrer og stiller spørsmål om en del av selvrealiseringen vi holder på med, ("perfekte" liv, kropp, jobb, familie), er egentlig det vil ønsker oss. - Eller gjør oss lykkelige? Lykkeforskning forteller ikke overraskende at materielle goder kun gir en kortvarig lykkefølelse.

Det var stort oppmøte av både gratulanter og andre som gjerne ville sikre seg et eksemplar av boken. 

Gode og varige relasjoner og takknemlighet, gir derimot en mer varig følelse av "lykke".  Som forfatteren Kathrine Apaas også sa: Jeg trodde jeg kom til å bli takknemlig dersom jeg ble lykkelig. Det var feil. Lykken kom først etter at jeg var blitt takknemlig. Som Coach møter Gitte også mange som er frustrert over mangel på en mening i jobb og liv, selv om alt tilsynelatende er «perfekt». Men flere opplever også at de går så mye på akkord med egne verdier, at det på et eller annet tidspunkt begynner å gjøre vondt. Både fysisk og psykisk. Da kan det være på tide å begynne å lytte til hva "sjelen" prøver å fortelle deg. Kanskje vil det radikale valget oppleves som en lettelse? Boken kommer på norsk i februar neste år.

Det var påske hos Sommerfuglen. Undertegnede gikk som vanlig ikke tomhendt ut av butikken. Men kjente seg faktisk ganske lykkelig....?

Som noen kanskje allerede har gjettet ble det også tid til litt annet påfyll mens jeg var i København. Sommerfuglen, og skindhuset, som begge er nesten umulig å reise forbi om man først er i byen, ble som vanlig en fornøyelig (og dyr) opplevelse... Alt tyder følgelig på at dette kan bli en svært hyggelig og kreativ påske. Litt travel for hendene, men det lever jeg som kjent godt med. Og med det ønsker jeg alle en riktig god og kreativ påske.


Modell og materialer
Design: Høstrose, publiseringsdato i Familien kommer senere. Kommer på Ravelry på Engelsk før sommeren.
Materialer: 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: tomatrød 0178
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: 36

Lørdag morgen i Nydalen

 - Minnet lite om TV- programmet "Torsdag kveld i Nydalen".  Litt over 200, over gjennomsnittet strikkeinteresserte, hadde tatt turen til Egmont House og Håndarbeidstreff i Oslo denne helgen. Catwalk, strikkekino, markedshall med mer sto på programmet denne lørdagen. Håndarbeidstreffet, som ble arrangert av ukebladet Familien og nettstedet tusenideer.no, hadde så stor pågang at de måtte operere med ventelister. Og vurderer på bakgrunn av dette å utvide arrangementet neste år. Selv var jeg invitert inn som gjest da jeg blogger for Tusen ideer.

Alle deltagere fikk utlevert sin "goodie bag" med oppfordring til å strikke en klut til Amanda-prosjektet, til bruk ved alle landets prematuravdelinger. Dagen innbrakte over 400 kluter. En heldig vinner vant strikke-criuse med Hurtigruta. Foto: Familien.

Foruten å se frem til å møte kjente, så jeg også frem ti å "få et ansikt" på andre bloggere og kontaktpersoner som jeg kun kjenner via mail eller har sett på nettstedet. Og det blir jo alltid hyggelig når du treffer andre som kan bli litt blanke i øynene av møtet med myke kvaliteter, nye farger eller utsikten til et nytt prosjekt. Og her var mulighetene gode for alt dette, og litt til.

I markedshallen ble det både kjøpt og  garn i tillegg til at det ble mange gode samtaler og bekjentskaper samlet om garn og strikking. 

Jeg tror det aldri før har vært utgitt så mange strikkebøker som i dag. At en strikkebok ligger øverst på bestselgerlisten til norske bokhandlere sier sitt. For fem år siden ga Gyldendal forlag ut 1 strikkebok i året. I år gir de ut 7! Sidsel J Høivik og Kristin Viola Ødegårds strikkebøker er to av dem. Nydelige bøker begge to som jeg har sikret meg som fantastiske inspirasjonskilder.

Lek med tradisjoner og Lekker strikk til alle årstider er to bøker det er vanskelig å la ligge igjen i bokhandelen.

Det er forøvrig også begge damene, som gjerne øser ut og deler med sin skaperglede om du spør. Kristin Viola var jeg så heldig å ble kjent med under koftefesten, og hun har vært en god inspirator til å ta meg selv på alvor som designer. - Noen ganger trenger man bare et lite puff.

Kristin fra Makeløs hadde også Catwalk oppvisning med sine modeller. Her er redesign og folklore stikkord.

For selv om det tidvis har vært litt tynt med ny produksjon på bloggen har det ikke vært synonymt med for travelt til å strikke. Travelt har det uten tvil vært, men stikke har jeg gjort! Jeg har denne gang dokumentert ned hva jeg har designet, og laget maler for skalering av mønstre.

Snik-titt på koftedesign underveis i prosessen. Den nesten mest spennende delen, hvor mye fortsatt står åpent.
Men denne gang dokumentert i minste detalj, - i en og samme bok!

Mitt første dokumenterte design blir utgitt i ukebladet Familien i desember, og det neste kommer antageligvis i januar. Det kommer antageligvis også noe i februar. Noen eldre design har jeg fått lagt ut på Ravelry, og mer kommer. - Jeg har nå virkelig fått erfare hvor lite smart det er å dokumentere en hel designprosess på post-it lapper! Så dette har vist seg å være et tidkrevende puslespill.

Tine Solheim med noen av sine design. Hun er kjent for både søm og strikk, men har bakgrunn fra Haute Couture og kostymedesign. 

Men design er mer enn bare mønster. Jeg har erfart at god forståelse av kropp og form er en forutsetning for gode modeller, samtidig som det gir større frihet i designprosssenen. Etter tre dager med blyant, linjal, passer og en god del hoderegning kunne jeg ta hjem et kompetansebevis i mønsterkontruksjon. Det er mitt andre kompetansebevis innen søm. Det første fikk jeg etter 3 dager hos designeren Tine Solheim hvor jeg lærte om modellering, prøving og tilpasning på kunde innen skredderfaget.

Tine Solheim har også vært blant dem som har gitt meg et "dytt" og inspirert meg til å arbeide videre med egne strikkedesign.
Og til å fortsette med å sy, søke, lære, være nysgjerrig, leke...

Tine Solheim var en av designerne som var invitert til å vise frem kolleksjonen sin på catwalk i Nydalen denne helgen. Hun er inspirerende, (mange kjenner henne som dommer i det store symesterskapet), og viser hvordan man ved bruk av tekstiler og tilbehør kan gjøre 10 varianter av den nesten samme grunnmodellen til å se ut som 10 fullstendig ulike design. Man må med andre ord ikke finne opp hjulet helt på nytt hver gang, men derimot ha evnen til å se noe med nye øyne hver gang.

Kombinasjon av Tone Loengs koftedesign og Makeløs redesign. Bruken av gamle klokkestrenger som belter var nytt for flere.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, damene bak blant annet koftefesten 2015, er i gang med ny bok, ikke helt overraskende om kofter. Boken har den passende tittelen: Koftefest. Det er lite som tyder på at feberen, eller interessen for norsk tradisjons-strikk er over med det første. I følge Tone Loeng er det omlag 10 000 ulike kofter i Norge. Koftegruppen på Facebook har alene arkivert 3000 av dem. Det er med andre ord nok å velge i. Og skulle du likevel ikke klare å finne en favoritt blant dem trenger du ikke fortvile. Det kommer til å komme mange nye koftedesign i 2016. Og hvem vet, noen av dem kommer kanskje til å være mine?

40-talls inspirerte bukser med knapper og frontpanel

Jeg ble så fornøyd med passformen på de forrige buksene jeg sydde at jeg likegodt bestemte meg for å teste ut modellen en gang til. Jeg hadde fortsatt det gråbrune buksestoffet fra Mood liggende, godt passende for et "test and learn"- prosjekt. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy en 40-tallsinspirert bukse med knapper og frontpanel. En sånn som Kristin sydde i det store symesterskapet. Den største utfordringen var egentlig å tilpasse en linning som besto av tre deler.

Nye ullbukser. Ikke verst for en innbitt skjørtejente å sy to bukser på en måned! 

Fremgangsmåten var egentlig veldig enkel. Du kan klippe opp mønsteret på forbuksen langs midtlinjen. Jeg valgte å heller tegne opp forstykket til buksen på ny. Da kunne jeg legge inn belegget som en del av det nye mønsteret. Ellers må du lime dette på mønsterdelene. På buksemønstre er det som regel tegnet inn en midtlinje, som du kan lage en press i før du begynner å sy. På den måten får du en fin mal som du kan bruke for å få sidesømmen rett.

Belegget lager du så langt som du vil la frontpanlet gå ned. Bredden avgjøres av størrelse på knapper og knapphull.

I midtlinjen legger du til det  du trenger for å få belegg til knapping foran på buksen. Jeg laget belegget ca 16 cm langt, som tilsvarer åpningen på frontpanelet. Etter at buksedelene er klippet ut stryker du på vliselin bak på belegg, og evt der hvor du skal ha lommer. Kast over alle delene. Om du ikke har overlock kan du bruke vanlig sikksakk-søm.

Jeg valgte trukne knapper. Selv om knappene og frontpanlet er buksens blikkfang, ønsket jeg ikke å la dem stikke seg for mye ut.

Du syr så midtsømmen sammen opp til der hvor frontpanelet skal være. Du syr buksen videre sammen i innersømmer, skrittbue og sidesømmer. Sett på linning, og evt en glidelås i siden dersom du ikke ønsker å bruke knappeåpningen. Nål fast frontpanlet mens du justerer passform over hofte, mage etc. Knpphullene i klaffen laget jeg helt til slutt.

Det krevde litt justering å få linningens tre deler til å passe akkurat med hverandre i overgangene.

Jeg valgte å sette inn en glidelås i siden for å slippe å skulle måtte kneppe opp og igjen hver gang jeg skal ta av og på buksen. Dette medførte at jeg måtte lage linningen i tre deler, istedet for to. Jeg hadde først klippet en smalere linning, men syntes at buksen ble finere med en litt bred linning. I linningen bruker jeg ofte et linningsbånd da det angir både brette- og sømlinjer.

Enkle lommer, men en fin liten detalj. 

Bak på buksen laget jeg passepoilerte lommer, da jeg syntes det ble en fin detalj på buksen. En veiliedning på hvordan du kan lage passepoilerte lommer kan du finne på siden tutorials.

En glidelås i siden gjør det enklere å ta av og på buksen. Bak skimtes lommeposene til baklommene.
En hempe på toppen er også praktisk, da holder buksen seg oppe mens du trekker opp glidelåsen i siden. 

Resultatet
Overraskende fornøyd! Jeg ser jo også at fargen ikke er fult så grå som jeg kanskje syntes den virket først, selv om den er langt fra sjokoladebrun. - Den er heller nesten mokkabrun? Da det ikke er noe elastisitet i stoffet har jeg laget den litt mindre ettersittende i lårene enn hva jeg ville gjort med et stoff med litt elastisitet. Om jeg skulle ha noe å utsette på prosjektet måtte det være at stoffet kunne strekke seg litt når jeg sydde, noe som medførte behov for ekstra nøyaktighet ved f.eks. isetting av glidelås. Alt i alt er jeg likevel fornøyd, og tror at buksen faktisk kan ende opp som en liten favoritt blant årets ull- og vinterbukser.

Ikke utenkelig at "test and learn" buksen kommer til å bli godt brukt i løpet av høsten. 

Den kvelden vi alle var rosa pønkere
Det var ingen liten begivenhet da Kathrine Aspaas skulle lansere sin nye bok: Rosa er den nye pønken. Den kan sies å være en fortsettelse av Raushetens tid, hvor hun denne gangen blant annet utfordrer feminint som et synonym for svakt eller mindreverdig. Under det som ble en heidundrende boklansering i en fullpakket sal på Universitetet i Oslo, med rosa champagne og rosa-kledde gjester, hadde seks personer fått i oppgave å gi sin tolkning av rosa. En av de seks, Linda Lai (makt-forsker på BI), bekjente at hun egentlig elsket fargen! Men hun ville likevel aldri ville bli sett død eller levende i den fargen på jobben. Hun ville jo straks miste all autoritet dersom hun var kledd i rosa!

Kristin Halvorsen (tidligere partileder SV), Sunniva Rose (Kjernefysiker og Rosa-blogger), Linda Lai, (Makt-forsker på BI) var blant dem som ga sin tolkning av hvilke erfaringer eller hva de la i "Rosa".  Kathrine Aspaas briljerte med både pianospill og sang. 

Boken er tankevekkende. Kathrine Apsaas tar blant annet opp hvordan vi fortsatt i stor grad styres av maskuline verdier og språk, kanskje spesielt i næringslivet. Selv minnet den meg om hvordan jeg har følt at jeg har måttet skjule mine myke hobbyer. Å være flink til å strikke og sy gir nemlig ingen bonuspoeng i næringslivet. Stort sett har jeg derfor holdt tett om hobbyen min inntil jeg har bevist at jeg er faglig kompetent. Å bli møtt med latter/latterliggjøring av hobbyen min har ikke vært uvanlig. En tidligere sjef sa rett ut at det var først når et ukeblad fattet interesse for hva jeg holdt på med, og laget en sak på det, at han ikke så på hobbyene mine som et drawback. Jeg drev jo ikke bare på med unyttig og kjedelig tidsfordriv. Jeg var jo faktisk flink! Jeg tviler sterkt på at han hadde sagt det samme om jeg hadde hatt klatring eller golf som hobby.

En gutt i strutteskjørt?
Nå skal det også sies at rommet for menn ikke alltid er like stort og romslig det heller. For mens vi jenter har lært oss å "bli en av gutta", er det fortsatt lite aksept for at små gutter kler seg ut som prinsesser, Tingeling eller gå i strutteskjørt! Mens en liten pike fint kan være pirat, cowboy...?  Jeg gjør derfor som Kathrine Aspass, og slår et slag for den rosa pønken, og insistere på at feminin på ingen måte er synonymt med svak eller mindreverdig, men fyller det isteden for med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig. - Det kunne vel nesten ikke passet bedre at det endelig er tid for et nytt Pippi-treff.

Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 10 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, New York
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36

To gamle bukser i ett skjørt

Som regel foretrekker jeg å starte med blanke ark, eller nærmere bestemt tekstiler i metervare. På det viset har jeg kun metervarens kvalitet og mengde å forholde meg til som begrensede faktorer. Men av og til kan redesign vise seg å være minst like morsomt. Jeg henter stadig mer inspirasjon til både strikk og søm på Pintrest. Her finner jeg både linker til strikke- og heklemønstre, samt tutorials til mønsterutforming for nevne noe. Andre bruker Pintrest til antageligvis helt andre formål. Uansett, dette ble en lang introduksjon til hvor jeg fant inspirasjonen til ukens sømprosjekt.

Legg til bildetekst

To avlagte, gamle og velbrukte jeans ble funnet frem til dette formålet. Jeg hadde på sjekket forhånd at jeansene lignet ganske greit på hverandre i fargen før jeg startet. Jeg kunne ha valgt et kontraststoff, men ideen var å sy hele skjørtet  i jeans. En blonde ble også vurdert, men vraket da jeg antok at den ville bli grå etter noen få vask. For selv om de gamle jeansene ikke lenger slipper farge, så ville jeg ikke lagt dem i hvitvasken, men fortsatt vasket dem samen med andre fargede plagg.

Buksen ble sprettet opp i sømmen i midten. Resten av buksen ble brukt til å tette hullet, så det ble et skjørt.

En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved redesign er oppspretting av sømmer. Og sømmer i jeansbukser er ikke av de letteste å sprette opp. Selve metoden for å forvandle en bukse til et skjørt er egentlig ganske enkel. Du spretter opp sømmen mellom bena, klipper to trekanter av resten av buksebena som du setter inn som en slisse. Om du ønsker et enkelt skjørt kan du egentlig si deg ferdig nå. - Eller så kan du applikere, eller sette på kapper, lage blomster?

Skjørtet kan godt legges opp nå, og ansees som ferdig. Eller du kan applikere på blomster, sy på en heklet kant?

Jobben med kappene var nesten den mest tidkrevende av alt. På grunn av jeansstoffets tykkelse og stivhet ble det en ganske tung jobb å både lage og fordele rynkene jevnt. Da stoffet er såpass tykt er det også greit å huske at det fort kan bli for mye rynker, og veldig tykt for symaskinen å kjempe seg igjennom. Deler av blomsten måtte jeg sy fast for hånd da det ble for kronglete og tykt for symaskinen å både komme til eller igjennom stadig flere lag med stoff.

Jeg lot kappene gå helt rundt på skjørtet da jeg syntes det fungerte bedre enn å kun legge dem foran. 

Resultatet
Godt fornøyd faktisk, kombinert med god samvittighet over at to avlagte jeans har fått nytt liv. De gamle jeansene var lagt bort på grunn av slitasje (en åtte år gammel favoritt) og en med feil passform. Jeg opplever at jeg har fått det godt til i forhold til inspirasjonskilden, med noen unntak som jeg velger å se på som forbedringer.

Maja er aldri langt unna når vi skal ha Photo session. Hun er dog ikke alltid den enkleste å gi instruksjoner: i eller utenfor bildet. 

Originalen hadde kun kapper foran, og hadde en lengde til omtrent midt på leggen. Jeg har laget mitt skjørt litt kortere, omtrent midt på kneet, og dermed også litt nettere. Jeg synes også at det sto seg bra å legge kappen rundt hele skjørtet. Jobben var stort sett enklere enn jeg hadde forutsett, bortsett fra rynkingen av kappene. - Men for min del var kappene og blomsten selve motivasjonen for å sy skjørtet.

Jeg elsker jeansplagg, de tåler å bli brukt og kan enkelt pyntes opp og ned, og dermed romme både hverdag og fest. 

Inspirasjon og fristelser
Sidsel J. Høivik har kommet ut med en ny inspirasjonskilde av en bok: Vakker strikk til alle årstider. Den er som vanlig fylt med fargegleder og mange flotte design. Den åpner dog for et luksusproblem, hvor skal man begynne? Fristelsene er rett og slett for mange. - Og som om listen over planlagte prosjekter ikke var lang nok fra før. Boken er i alle fall en mer enn god nok som høstkos- og lektyre for en selverklært strikkenerd.

Modell og materialer
Design: Inspirert av skjørt funnet på Pintrest. En fullstendig veiledning på hvordan jeg har gått frem for å sy skjørtet kan du finne her.
Materialer: 2 gamle jeans
Fra lager: ja
Farge: jeansblå
Kjøpt hos: -
Tilbehør: brukt ekstra sterk sytråd i alle sømmer
Størrelse: 36