31. desember 2013

Nesten 49 meter med tekstil, 58 knapper og 11900 meter med garn

Juleferien er en fin anledning til å gjøre opp status på flere områder. Som hva har jeg egentlig fått gjort i løpet av dette året? En tidligere kollega ga meg et godt råd når hun ba meg om å ikke glemme å se meg tilbake av og til. For slik å ikke glemme hva jeg faktisk hadde levert i løpet av en uke, måned eller år. For min del er slike påminnelser gull verdt i en travel hverdag, hvor listen over det man skulle ha gjort har en lei tendens til å være lenger når man slår av pc-en om kvelden, - enn ved dagens begynnelse! Så har jeg også gått med en nagende følelse av at 2013 har vært et lite produktivt år. Helt stille på syrommet har det dog likevel ikke vært når jeg gjør opp status.

I tillegg kommer det et par ting jeg ikke har rukket å presentere ennå, 2 bukser, litt småstrikk,
noe barneklær, en Mariusgenser til en liten hund m.m.

I 2013 har det gått med følgende i materialer:
  • Garn: 3 700 g/11 950 m
  • Tekstil: 48,65 m/Skinn: 15,2 fot
  • Glidelås: 20 stk
  • Knapper: 58 stk
  • Silke/ skråbånd/ blonde/strikk: 10,2 m
Av dette har det utmerket seg noen favoritter og absolutte flauser. Det er 2 jakker som har fått favorittstemplene. Den ene jakken er en blazer sydd av ull fra Valentino. Både fasongen og fargen gjør jakken til noe mer enn bare en vanlig dressjakke. Den har vært redningen mer enn en gang når jeg har måttet se "ordentlig ut" i jobbsammenheng, samtidig som den ivaretar det feminine og gir et litt mer lekent uttrykk enn det en sort blazer kan gi.
Blazeren sydd i stoff fra Valentino, en av sommerens beste anskaffelser.
Den andre favoritt-jakken har vært en strikkejakke, strikket i merino-ull, innkjøpt på den samme Italia-ferien. (Jeg med andre ord tilbake til Italia). Jakken er strikket etter eget mønster, hvor jeg har vært spesielt fornøyd med passformen i jakken, som jeg laget innsnitt i ryggen på. Et ekstra pluss er kombinasjonen av godt hold og mykhet i garnet.
Den brune strikkejakken er blitt fast følge de dagene den oransje blazeren får hvile. 
Flausen var en drakt i lin. Kjole og jakke som allerede er kassert. Som regel gir jeg bort, eller forsøker å selge noe når det ikke klaffer helt. Denne gangen klaffet både farge og fasong, men stoffet var helt krise. Aldri har jeg opplevd lin i en så dårlig kvalitet! Det krøllet og dro seg, så jeg kunne sikkert ha vokst både en og to størrelser i samme plagg, selv om det var foret....
Krøll, krøll og atter krøll. Allerede destruert. 
Inspirasjon og produksjon
Husbonden kommenterte nylig at jeg ikke "fløy" i klesbutikker lenger. Heldigvis, kan man kanskje heller si når man ser hva jeg klarer å produsere inn i klesskapet i løpet av et år. Men han har rett i at jeg nesten ikke besøker klesbutikker lenger. Jeg kan nesten regne på  2 hender hva jeg kjøper av klær i løpet av et år, (strømpebukser, undertøy og sokker er ikke med i regnestykket). Det er nesten bare jeans og t-skjorter som jeg ikke setter sammen selv. Sett slik, må jeg innrømme at det er en ganske tilfredsstillende og mye glede i å lage så godt som alle fornyelser i garderoben selv i løpet av et år!
Skisseblokken har ikke fått ligge stille selv om symaskinen ikke har blitt brukt i like stor grad som jeg hadde håpet på.
For dere som har fulgt meg en stund og hørt om mine utfordringer med å finne tid til egne aktiviteter er det kanskje ikke så overraskende, men det kom likevel som en overraskelse på meg  at 2013 skulle være et mindre produktivt år enn 2012! Spesielt med tanke på at jeg har fått redusert reisetiden til og fra arbeid fra 3 timer til 30 min per dag, så skulle man trodd at både produktivitet og kreativitet hadde fått blomstre. Det vil si, kreativiteten er det ingenting i veien med. Det ser dessverre tilsynelatende ut til at jeg i mindre grad enn tidligere har klart å skjerme helgene. Det blir en av de viktigste oppgavene for 2014, å bli flinkere til å gi litt "F" og å være litt mindre flink.
Inspirasjon og ideer kommer underveis mens jeg nåler og "leker" med stoffene på dukken. 
Flere ønsker for det nye året
En av de viktigste erfaringene jeg har gjort meg i løpet av de siste årene, er hvor viktig det er å ha en klar formening om hva man egentlig ønsker å bruke tiden sin på. Og så prioritere dette! Uten å ha dårlig samvittighet.....

En annen erfaring jeg har gjort meg, er hvor vanskelig det kan være å leve i nuet. Å bare være tilstede her og nå, istedet for å haste videre til neste oppgave som venter. - Noe mange av oss gjør. Jeg erfarer dette selv på godt og vondt når jeg gjør mine Yoga-øvelser, - når jeg stoppe opp. I løpet av de siste 3 årene har jeg mistet 3 personer i min nærmeste krets. Felles for dem alle var at de gikk før sin tid. Å sette livet på vent, for å spare til et liv om 5 eller 10 år kan være en risiko-sport. Vi har nemlig ingen garantier for morgendagen. Kun at vi er her og nå! Min egen far var et eksempel på at han sparte hele sitt liv til å kunne leve godt som pensjonist. Bare få måneder etter at han gikk av med pensjon ble han diagnostisert med uhelbredelig kreft.
Fra Manorolo, Chinque Terre
For min del har det vært en solid vekker i at vi lever her og nå. Det er vel også bakgrunnen for de ønskene og forhåpningene jeg går inn i 2014 med. I mens deler jeg igjen et bilde fra mitt kjære Italia med dere. Vi har allerede begynt å spare til neste sommerferie - som igjen går til Italia. Det er nemlig ikke alt man skal vente med til man blir pensjonist med å gjøre.

Jeg ønsker igjen alle mine lesere i Bloggland et riktig godt nytt og kreativt år, og takker dere for hyggelig følge i 2013, og ikke minst for alle de hyggelige hilsenene dere har lagt igjen hos meg. De setter jeg umåtelig stor pris på. Så håper jeg vi høres veldig snart igjen.

29. desember 2013

Grønn jul

Denne juleferien har ikke akkurat blitt som planlagt. For planen var nemlig å gjøre to ting: kreative aktiviteter og å gå på ski. Det er godt mulig man kan nyte en hvit jul om man ikke bor på Østlandet, men her er den sørgelig grønn og regntung. Så skulle man trodd at det var verdens beste anledning til å krype ned i syrommet, noe det også hadde vært om juleferien ikke hadde startet med en gjenstridig halsbetennelse. Så gjenstridig at den gikk over i en forkjølelse som tidvis har slått meg helt ut. Nå skal det innrømmes at jeg også hadde gledet meg til å sove i juleferien, men 12-13 timer i døgnet var kanskje litt mer enn jeg hadde håpet på.
Klare for tur, men ikke på ski. 
Litt strikking har det likevel blitt rom for. Jeg har godt installert i sofaen oppdaget gleden ved det jeg kaller "små-strikk". Stort sett ender jeg alltid opp med store prosjekter som gensere eller jakker som kan synes rimelig evigvarende til tider. Det som utløste små-strikken var verdens flotteste julepresang. Designerspiren hadde strikket et skjerf til sin mor!
Full match, som designerspiren sier. Noen sier jeg er matche-gal. men så liker jeg oransje .....
Den unge damen hadde fått med seg at en ny lue og skjerf var noe hennes mor var på jakt etter. Dermed hadde hun trålet byen rundt etter akkurat den rust-oransje fargen, - hun kjenner tydeligvis sin mor godt. Etter omfattende leting etter den perfekte fargen i Oslos garnbutikker, hadde hun omsider hellet med seg på Tjorven i Oslo. Så fulgte sprengstrikking på bussen til kjæresten, hos kjæresten, og i hemmelighet på rommet sitt....
Rustfarget lue i kombinasjon med skjerfet fra designerspiren. 
Fargen kunne knapt ha vært bedre. Så vellykket var den at 3. juledag klarte undertegnede å stable seg på bena og komme seg inn til Tjorven for sikre seg de 3 siste nøstene. (Mer kommer i butikken i januar, men hvem kan vente til da?). For med et skjerf i riktig farge var det selvsagt helt naturlig å ønske seg en lue i samme farge. (Ja jeg liker at ting matcher). En utfordring som var både morsom og rask. På en kveld så luen dagens lys, selv etter litt feilstrikking da det tok litt tid å finne rett maskeantall.
Den første votten ble både lang og smal. 
Etter at luen ble ferdig ble det klart at de 3 nøstene også ville rekke til et par votter. Nå tror jeg ikke at jeg har strikket votter siden jeg gikk på barneskolen? Det måtte dermed litt research til for å finne ut hvordan man strikker tommel. Den første votten var et godt eksempel på at planlegging er en fordel, da den ble både lang og litt trang. På den annen side så var det også et godt eksempel på å lære av sine feil. For vott nummer 2 (og 3) gikk radig unna når feilene kunne unngås.
Vottene er strikket på p. nr 5 og gikk radig unna .
Fortsatt ferie - snart 2014
Selv om den første uken av juleferien har foregått i halv fart, så har jeg fortsatt en ferieuke igjen som jeg har forhåpninger om at skal bli bra. Ski på beina får vi neppe her på Østlandet før i 2014, så denne ferieuken kan etter alle solemerker bli en god og kreativ uke. Jeg skulle bare ønske at de som driver å skyter opp raketter kunne vente til Nyttårsaften! - En liten skuddredd hund har tøffe dager nå frem mot Nyttårsaften.
En liten skuddredd hund, kan mellom skytingen holde strikketøyet varmt for matmor.
Ønsker for det nye året?
Det var nylig en artikkel i VG hvor man hadde intervjuet flere eldre, (i 80-90 års alderen), hvor de hadde spurt dem om hva de hadde gjort annerledes dersom de hadde fått leve på ny. De fleste var fornøyde med det livet de hadde levd, og ville gjort de samme feilene på ny. De syntes de hadde lært mye av både valgene og feilene de hadde gjort. Det var kun 2 kvinner som hadde noe særlig anger på valg de hadde tatt. Den ene var lei for at hun ikke hadde tatt mer utdannelse når hun var ung. Det ville gitt henne så mange flere valgmuligheter i livet. Den andre var lei for at hun ikke hadde vært et mer "nei"-menneske. I det la hun at hun hadde strukket seg veldig langt for alle andre, og samtidig gjort svært lite for seg selv. Takken fra de andre var som kanskje ventet ikke overveldende. Man blir fort tatt som en selvfølge. For hvem tenker og tar vare på deg om du ikke gjør det selv?
Mål om å bli Dronning/kaptein i eget liv i 2014?
2014 -  Jeg ønsker at det skal bli et kreativt år. Jeg ønsker å bli flinkere til å si nei - uten å ha dårlig samvittighet! Det er tross alt mitt ansvar å ta vare på meg selv - ikke andres ansvar! - Det skal jeg minne meg selv på inn i det nye året. I mens ønsker jeg mine faste lesere, og dere som bare tilfeldig har kikket innom, et godt nytt år. Jeg vil samtidig takke dere for et veldig hyggelig følge i 2013.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 150 g Carpe Diem fra Lang. 70 % ull og 30 % alpakka/ 50 g = ca 90 m
Fra lager: nei
Farge: Rust oransje, 714.0175
Kjøpt hos: Tjorven
Pinner: 5 og 5,5
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Størrelse: S

23. desember 2013

Juleshopping og endelig litt julefred

Jul blir det enten man har det ene eller andre i hus. Jeg tror sjelden jeg har vært så langt bakpå med juleforberedelser som denne julen. Ikke at det har resultert i noen form for dårlig samvittighet. Til det har denne julen kommet som en litt for stor overraskelse til at jeg har rukket å bekymre meg for julekaker- eller innkjøp. Dessuten forsøker jeg å slutte med å ha dårlig samvittighet for alt mulig tull....
Hotel D'Angleterre var pyntet med tema fra Nøtteknekker'n. 
Juleforberedelser i all hast
En uskyldig sms, torsdag i forrige uke, med forespørsel om bytte av julegaver i helgen forårsaket derfor en aldri så liten jule-oppvåkning! Det resulterte i en påfølgende panikkhandel på vei hjem fra en jobbreise, husbonden ble sendt ut på juletrekjøp, og i helgen ble det bakt noe som kunne minne om julekaker. (Mandelbiscotti med Cognac er en stor favoritt i familien, men foreløpig ikke å få tak i på ICA). - Designerspiren fant til og med, en av tre viste det seg, adventsstaker som jeg er overbevist om at husnissen hadde gjemt unna i lengre tid.... (Julegardiner kan vi henge opp et annet år.)
Vi var langt fra de eneste som gikk rundt med tunge poser i desember i København. 
Juleshopping (eller mangel på) i København
Nå burde en del av panikkhandelen kunne vært unngått, for designerspiren og undertegnede tilbragte en hel helg i København hvor vi skulle gjøre unna julehandelen. Akkurat den ble det altså så som så med. - Den første dagen hadde vi booket oss inn på SPA-behandling, avtalen var nemlig at vi skulle ha en mini-ferie. En pust i bakken var et stort og uttalt ønske og behov for oss begge. Nå forsto jeg ganske kjapt at for designerspiren var shopping og ferie synonymt med hverandre, så mine planer om en helg med strikketøy på kafé ble raskt skrinlagt. Nå skal det også sies at det ble minst to kakestopp på kafé hver dag, så jeg kan forsikre om at jeg hverken led noen nød eller av mangel på sukker..
Skinnremmer og låser fra Panduro resulterte i et par armbånd.
Det skulle også vise seg at vi var mye bedre på å handle til oss selv enn til andre. Vi rakk innom et ukjent antall sko-utsalg, hobbyforretninger, og en og annen garnforretning. Enda jeg hadde bestemt meg for at denne gangen skulle jeg ikke handle noe som kunne være med på å øke lageret. Nå skal det sies at jeg også hadde jeg levd i den villfarelse om at jeg skulle sitte på kafé å strikke i tre dager. Snakk om å kjenne seg selv og sitt reisefølge dårlig!
Godt utvalg av både bånd og sytilbehør.
På vei til mat-markedet på Nørreport hadde vi lagt inn en liten avstikker til Uldstedet, bare for å oppdage at (garn)butikken var lagt ned. Det vi derimot kunne skue litt lenger bort i gaten var City Sycenter. De hadde ganske nylig flyttet tilbake til sentrum fra sitt eksil ute i Valby. - Jeg hadde på forhånd vurdert om vi skulle reise dit, men hadde forkastet det da jeg syntes det var kronglete og dessuten så skulle jeg jo ikke ha noe. Ikke like lett å være standhaftig når man står rett utenfor butikken og har med seg et reisefølge som påpeker "Oi, se de har også fått garn....".
Garn fra Onion i stort sett de fleste kvaliteter; ull, kamel, silke, alpakka...
Uten noe særlig forsvarsverk kan jeg avsløre at det ble en kostbar affære. Mor tok nemlig også regningen for den unge studenten som ikke hadde færre ønsker enn sin mor, men et strammere budsjett. To kreative sjeler med godt utviklet shopping-gen er dessverre ingen god kombinasjon for fornuft og måtehold når vi blir utsatt for fristelser. Kort fortalt endte vi opp med hver vår velfylte bærepose med både garn og stoffer. Jeg vet at lykke ikke kan kjøpes for penger, men en pose full av garn og stoffer er ikke så langt unna.
Ull, ull og silke. Alt ton i ton, godt tilpasset sko kjøpt på salg...
På vei tilbake fra vår faste helsekostbutikk i Christianshavn dumpet vi tilfeldigvis innom Sommerfuglen. Heldigvis var de tomme for en del av godsakene jeg hadde peilet meg innpå. Kun et par nøster med en vinrød alpakka fikk bli med meg hjem. - Jeg har nemlig et lite håp om å få strikket en lue i løpet av julehelgen.
Onoin i en kombinasjon av ull og silke, pluss et par nøster med alpakka.
Mellom kakespising, sko-prøving og garnkjøp klarte vi nå likevel å slappe av. - Det var en god pause i en travel hverdag, selv om jeg var så sliten i bena når vi kom hjem at jeg kunne ha sverget på at jeg hadde deltatt i et maraton i løpet av helgen. - Likevel forsikret husbonden om at neste gang ville han gjerne være med! Historier om pauser med kaker, flødeboller, fleskestegsburgere og frikadeller, fristet tydeligvis selv en mann som er selverklært allergisk mot shopping!
Allerde på vei med nytt garn og  Still fra Kim Hargeaves.
Julefred
Etter en innspurt som minner meg på at det blir jul uavhengig om julegardinene henger oppe eller ikke, så er det endelig blitt tid for juleferie! Etter et par dager på lav-gir med feber og halsbetennelse begynner julestemningen for alvor å sige inn. Hva jeg ønsker meg til jul? Bare tid til kreative sysler. Det ser ut til at det er gode muligheter for at det er et ønske som kan gå i oppfyllelse i år.
Maja passer på at vi ikke reiser uten henne neste gang. 
Med det så ønsker jeg alle mine faste lesere, og dere som bare tilfeldigvis har kikket innom her, en riktig God Jul! - Nå gleder jeg meg til å komme meg ut i Bloggland igjen og inspireres av noen fantastiske kreative kvinner og deres blogger.

8. desember 2013

Krymper ikke ull da?

Jo da det er akkurat det den gjør. Selv om jeg mer enn en gang har fått høre at akkurat denne kvaliteten krymper lite, stemmer det sjelden med virkeligheten. "Kokt ull", har faktisk vist seg å være noe av det verste, med en krymp på opp mot 15-20 prosent. Klok av skade vasker jeg derfor alle stoffer før jeg setter saksen i dem. Ullfilt skulle nemlig også vise seg krympe en del etter vask.
Ulljakken som ble liggende på vent.
En tur på Stoff og Stil i sommer resulterte i at jeg blant annet fikk med meg en burgunderrød ullfilt som skulle gjøre nytten som jakke. Stoffet skulle derimot endre seg fra å være en tynn ullfilt til en tykkere ullfilt, etter en omgang i vaskemaskinen på ullprogram.- Faktisk litt i tykkeste laget for en jakke som også skulle kunne brukes inne. Dermed ble stoffet liggende mens jeg vurderte om den skulle bli kåpe, (ut å kjøpe mer stoff), bli en barnekåpe (slippe å reise ut etter mer stoff), eller en litt tykkere jakke...?
Et skikkelig jåle-forstoff! 
Etter mye om og men endte jeg da likevel opp med å fullføre den opprinnelige planen. Mønsteret var kjent, så det var ingen store overraskelser underveis. Da det er 3. gang jeg benytter dette mønsteret valgte jeg å gjøre en liten endring på modellen ved å lage den litt lenger og med rettere front enn på de tidligere utgavene. Et lekkert for ble valgt som det lille ekstra, selv om det bare er jeg som ser det.
Ermene er med på å gi jakken sitt særpreg. 
Resultatet
At jeg liker modellen er de vel egentlig liten tvil om da jeg har benyttet denne 3 ganger nå. Den er egentlig veldig enkel samtidig som den er feminin. Det jeg er mer spent på er hvilket bruksområde jakken får, da den ikke er romslig nok til mange gensere under, den er tross alt ganske kroppsnær i fasongen, og litt i varmeste laget til å brukes inne. - Mulig den hadde vært midt i blinken som ytterjakke for et par måneder siden? Å sy i ullfilt var ellers en positiv erfaring. Det sklir ikke, du slipper å kaste over sårkanter, samtidig som stoffet har hold uten at det blir for stivt. Så nå gjenstår det som sagt bare å finne bruksområder for jakken. 
Jakken passer godt i fargen til det rutete skjørtet. 
En liten oppdatering
Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med kjolen i forrige innlegg. Søt, jo da - og tusen takk for både veldig gode ord og tips! Saken er at siden jeg løper rundt med et adgangskort rundt halsen hver dag, bruker jeg nesten ikke smykker eller skjerf lenger. Ganske komisk å la et plastkort være den eneste pynten for en som er såpass forfengelig, men sånn har det nå blitt. Noe mer pynt ville jeg derfor gjerne ha på kjolen.
Beltet er laget av 2 ripsbånd som er sydd oppå hverandre.
Etter å ha fundert litt kom jeg på ideen med å sette på et belte på kjolen. Ideelt sett burde beltet vært laget av et elastisk materiale, men noe slikt hadde jeg ikke tilgjengelig der og da. Løsningen ble 2 ripsbånd som ble lagt oppå hverandre, før jeg laget en lukning med en knapp i mangel av noe bedre.
Kjolen har fått et belte som kan kneppes av og på.
Beltet ble festet fast til kjolen 3 steder for at det skulle holde seg på plass, da linningen er relativt høyt oppe. Jeg vet ikke om jeg er helt i mål ennå, da det hadde vært bedre med et elastisk materiale enn et ripsbånd. På grunn av den manglende elastisiteten må beltet være litt større enn kjolen for at jeg skal ha rom for å puste, spise og ikke minst le (noe jeg gjør så ofte jeg kan). Den gode delen er at kjolen holdt seg godt etter en dag på jobb. Det er da i alle fall noe.
Nesten 1 m ekstra arbeidsplass er endelig blitt ferdig!
Noe mer 
En ny arbeidsbenk er omsider på plass i syrommet. - Hvilken luksus! tidligere har jeg arbeidet på en liten kontorpult som har vært alt annet enn praktisk når jeg sitter og syr på 2 symaskiner. Husbonden har også lovet en ny skuffseksjon - Så dette er ren velstand! Nå gjenstår bare tid til å bruke syrommet, - frem til jul er det nemlig ikke mange pusterom. Nå ja, Husbonden som sjonglerer 2 jobber om dagen glimtet til da han øynet en mulighet for å slippe unna maset med julehandel. - (Han har ansvaret for å kjøpe 3 julepresanger).
Juleforberedelser i København. 
Kort fortalt sender han designerspiren og undertegnede til København neste helg i bytte mot at vi tar ansvaret for å handle inn alle julepresangene. Et forslag vi brukte omtrent ½ sekund på å vurdere og takke ja til. Nå skal det sies at vi begge er såpass slitne etter en travel høst og mas nå før jul, at det første vi gjorde var å:
  • bestille time hos et økologisk SPA 
  • bestemme hvor vi skulle spise lunsj i 3 dager 
  • bestemme hvilket strikketøy vi burde pakke 
  • (den eneste) butikken vi har avtalt å besøke er en helsekost.....
Skal se at det for en gangs skyld blir dårlig med julehandel, men forhåpentligvis 2 uthvilte jenter som kommer hjem. Uansett, - snart juleferie og tid i syrommet...

Faktaboks
Design: Burda 7304
Materialer: 100 % Ullfilt og forstoff i viskose
Fra lager: ja
Forbruk:  1,3 m Ullfstoff (1,2 m etter vask), 1,2 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Størrelse: 36

30. november 2013

Klar for advent?

Denne julen har kommet fortere på meg en den berømte julekvelden kom på kjerringa. Jeg forundret meg stort over julegatepyntingen i Oslo her om dagen og ble nesten litt irritert over at de spilte julemusikk flere steder, før det gikk opp for meg at det er første advent på søndag. Husbonden prøvde seg med en morsom kommentar om at det var enda bra jeg ikke hadde tatt ned julegardinene på kjøkkenet fra julen i fjor, - han hadde ikke fått med seg at reinsdyrene var byttet ut med ugler en gang i januar (øh februar...?).
Kledd for advent?
Det har heldigvis vært tid til en liten runde i syrommet. Den berømmelige julekjolen har fått status som nyttårskjole, uten at den er nærmere en løsning av den grunn. En burgunderrød ulljersey fra London-turen kunne dermed snikes inn som et pauseprosjekt. En ny ullkjole i jersey sto på ønskelisten etter at den jeg sydde i vinter fikk seg en ufrivillig omgang i tørketrommelen, og kom ut i str 12 år. Litt trang og kort med andre ord. Men slikt skjer når man har insistert på å være Dronningen av vaskerommet i alle år uten å slippe andre til.
Det kan straffe seg å være enerådende på vaskerommet....
Dette har jeg ikke gjort før....
Denne gangen har jeg nok vært litt for full av Pippi-kraft, - for "Hvor vanskelig kan det egentlig være", har vært gjennomgangstonen gjennom hele prosjektet. Jeg er egentlig gammel nok til å vite at det ofte er mye vanskeligere enn det kan synes som ved første øyekast. - I fravær av god planlegging har jeg dermed måtte la veien bli til underveis, i større grad enn det jeg egentlig er komfortabel med.
Målbånd, linjal, saks og kritt - Bedre planlegging anbefales!
Det falt meg nemlig inn at jeg sikkert kunne spare tid ved å tegne mønsteret direkte på stoffet, med god hjelp av en gammel genser, linjal og målebånd. Selve oppskriften på fort og gæli.... For alle som syr vet at om det går det skeis i klippingen står hele prosjektet i fare for å mislykkes. Denne metoden er høyst tvilsom og kan derfor ikke anbefales. Men les gjerne videre.
Hals og ermeåpninger ble kantet med skråbånd, sydd først fast for hånd før symaskinen fikk slippe til.
Jeg tegnet for- og bakstykkene som 4 like deler; høye i livet og litt ut-skrådde i fasongen. Videre tegnet jeg rygg- og forstykkene basert på mål fra en genser som jeg synes sitter pent, hvor jeg kun beregnet innsnitt på forstykket. Til tross for god genser-måling ble ryggen likevel i videste laget, hvorpå jeg laget et innsnitt i midten av denne som jeg sydde nesten helt opp til nakken.
Litt for kjedelig?
Veien blir til
Det viste seg at også selve kjolevidden var i videste laget, hvor jeg da valgte å sy inn bakstykkene på skjørtet, slik at det harmonerte bedre med overdelen i ryggen. Jeg eksperimenterte litt med ermer på kjolen uten at jeg syntes det fungerte. Jeg hadde nemlig lyst på båthals, da dette føles litt lunere i en vinterkjole enn en omslagsløsning. Utfordringen var bare at den ble litt kjedelig. - Men nettopp fordi det var en vinterkjole var det også behov for lange ermer!
Nåling og kritting på "dukken" var viktige hjelpemidler når veien ble til underveis. 
Løsningen på ermene ble å lage en liten jakke over kjolen. Den ble klippet, tilpasset og forkastet! Ikke så rart når man tegner hele jakken for hånd - løselig basert på en gammel genser? For å komme ut av uføret ble jakken kledd oppå kjolen og "dukken"  før jeg tegnet en skjæring jeg hadde større tro på. Denne ble så klippet til, før hele jakken ble kantet med skråbånd. Båndet var ikke helt perfekt i fargen, men nærme nok. - Av erfaring vet jeg at jeg sjelden ender opp med kun 2 m skråbånd om jeg først tar turen innom Lillestrøm Sysenter. Bruk fra lageret kan dermed være mer enn en god idé.
Jakken ble kantet med et litt mer rosa skråbånd. Det ga i alle fall litt mer hold i plagget enn om jeg bare hadde brettet en kant inn. 
Resultatet
Ikke sånn helt overbegeistret. Synes fortsatt den er litt kjedelig! Den er ikke tatt i bruk ennå, så jeg vet ingenting om hold eller hvordan den ter seg ved bruk. - Mulig at jeg hadde likt den bedre med lange ermer, om jeg hadde valgt den samme omslagsløsningen, som var på kjolen den skulle erstatte? - Eller så kan kanskje løsningen være en kort jakke i en annen farge? Bedre planlegging hadde i alle fall hadde vært et pluss...
Ullkjolen med utenpå-ermer - også kalt en kort jakke. :)
Advent og julestyr...
Julegardiner med reinsdyr eller ugler? - Det store spørsmålet er likevel hvert år - hvor la jeg adventsstaken? Husbonden hevder fortsatt at det ikke bor noen husnisse her som gjemmer og flytter på tingene våre, selv om jeg er skråsikker på at han gjemmer brillene mine med jevne mellomrom. Og nå har han altså gjemt adventsstaken også...
De uskarpe og oppstilte bildene skyldes at den tidligere fotohjelpen nesten aldri er hjemme lenger.
Men juleforberedelsene har forandret seg her en gang for alle. Designerspiren rundet nylig 20 år, med den følge at vi ikke lenger har tenåringer i heimen. Den tradisjonelle julekalenderen er dermed et tilbakelagt kapittel. Selv om jeg syntes det var et styr å kjøpe- og pakke inn 48 små greier, så var den også selve symbolet på at nå nærmet høytiden seg. -  Det blir likevel tomt på kjøkkenveggen i desember. Tomt kan det imidlertid bli flere steder; den samme designerspiren lever studentlivet til fulle og mor frykter at den yngste er på vei ut av redet. - Men hva gjør man når poden er klar, men ikke mor? Uansett - det er bare å innse at det man ikke kan kontrollere - det får man heller ikke gjort noe med! Men nå er det endelig helg - så da skal det i alle fall strikkes! Og husnissen han kommer vel tilbake med adventsstaken etterhvert...

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % Ull
Fra lager: ja
Forbruk:  1,8 m Ullfstoff
Tilbehør: 1 knapp, 3 m skråbånd
Farge: burgunder
Kjøpt hos: Kjøpt i London
Størrelse: 36

23. november 2013

Pippi og Provence

Intet nytt fra syrommet har fått se dagens lys. Det er fortsatt et stort overskudd av påbegynte prosjekter uten tilsvarende evne til å gjennomføre. Evne kan egentlig like så godt omskrives til: uten tid til å gjennomføre. Mens kreativiteten av en eller annen merkelig grunn har fått blomstre vilt uten at det er noe samsvar med mulighet for gjennomføring. Midt i mellom halvferdige prosjekter har jeg likevel lyst til å dele en liten opplevelse og refleksjon med dere. Så de av dere som håpet på en gjennomgang av et håndarbeidsprosjekt kan egentlig bare klikke seg videre,- med mindre du skulle være interessert i hvor man kan få kjøpt garn i Avignon?
Pave-Palasset i Avignon - ikke den dårligste utsikten fra et hotellrom.
Denne gangen var det jobb som bragte meg til Frankrike, nærmere bestemt til Provence. For de av dere som tenker; å så godt å få litt streif av varmen nå i vintermørket, kan jeg korrigere med en gang! Det regnet, blåste og var sjeldent kaldt. Selv de innfødte beskrev været som fryktelig. Kort fortalt så frøs vi mer eller mindre sammenhengende i 3 dager, da vi alle hadde pakket litt for lett.
Deler av La Mirande er fra 1100-tallet, blant annet der hvor opplærings-kjøkkenet befinner seg. Dette ligger vis a vis tunnelen som Paven pleide å ta fra Palasset, da det ikke var trygt for ham å gå ute på åpen gate - akkurat som i dag!
Med Marseille som utgangspunkt satte vi kursen oppover mot Loire dalen og besøkte vinprodusenter i området rundt Chateau Neuf de Pape (som betyr Pavens nye slott = hans sommerresidens), Avignon og Chateau Gassier. For min del var jeg ganske ukjent med at Paven hadde hatt sitt tilholdssted i Avignon fra 1100 - 1300-tallet, men så hadde jeg også vindusplass gjennom både barne- og ungdomsskolen og en lei tendens til å drømme meg bort i tillegg til en frodig fantasi. Jeg åpner med andre ord opp for at det kan være flere huller i min almenkunnskap.  
En av de tingene jeg lærte på turen er at rosévin er ferskvare. Den må drikkes samme år som den er produsert. 
Dette var en ren jobb-tur, hvor det ikke var lagt opp til fritid. Nå ville tilfeldighetene at en av mine kolleger, (også kvinne), hadde et like godt utviklet shopping-gen som undertegnede hvor vi fikk kjøpt oss 1,5 time med tid til shopping. Unnskyldningen var at vi ønsket å ta en tur innom Les Halles i Avignon for å kjøpe med oss franske oster og pølser. Våre mannlige kolleger gikk neppe på den, men utstyrt med kart la i vei som to blodhunder på jakt etter franske oster og et og annet bytte....
Store deler av La Mirande er fra 1400-tallet, bygget oppå de gamle kjellerne fra 1100-tallet. 
For hva var det siste jeg hadde Googlet før jeg slukket lyset kvelden før? Jo da, det fantes en garnbutikk i Avignon og den lå ikke langt unna Les Halles. Nå tok handleturen i mathallen langt mer tid enn vi hadde regnet med, noe som betød at jeg hadde omtrent 10 minutter igjen til garnshopping før jeg måtte sette kursen tilbake til hotellet.
I gågatene i Avignon fant jeg La Boite à Tricot, nærmere bestemt 44 Rue des Fourbisseurs.
Nå har jeg tidligere vist at jeg kan handle både garn og tekstiler under tidspress, men dette var en ny rekord. Damen bak disken snakket lite engelsk, men kjente antageligvis igjen panikken til en garn-avhengig under tidspress. - Og sammen fant vi et rødlig garn i en blanding av ull og Jak (okse). Fargen passer perfekt til det rutete skjørtet i innlegget under, - så dette var rett og slett full blink! Jeg var faktisk så rask og besluttsom at jeg rakk innom en skobutikk på vei til hotellet også......
Husbonden har sluttet å spørre om hvor mange brune par sko man trenger. Han har forstått at det er mange. 
Hva gir deg energi?
Som tidligere nevnt skulle jeg treffe Gitte Jørgensen, eller selveste Pippi Power! Da Gitte meldte i fra om at hun kom til Oslo i november, og at det var mulighet for å møte henne igjen, var det nesten som om det var noe jeg hadde gått og ventet på. For selv om jeg på mange måter kan vise til veldig mye bra i hverdagen, opplever jeg å stadig gå tom for energi. Det sier seg selv at en endring må til, men hva?
Noen vil absolutt ikke bli igjen hjemme neste gang matmor skal på tur. 
I likhet med mange kreative mennesker opplever jeg å få energi av kreative aktiviteter. Jeg kan glemme både tid og sted når jeg setter meg ned foran symaskinen eller tegneblokken. Dette har blitt såpass klart for meg at deler av helgen er mer eller mindre å regne som hellig, hvorpå det sitter veldig langt inne før jeg lar noe gå i veien for tid i syrommet. - Så hvorfor ender jeg da likevel opp i minus? Svaret er kanskje fordi det som driver meg til å være flink pike ikke er kreativitet, men dårlig samvittighet?
En myk og god blanding av ull og jak. Ikke så mange nøster, men ikke uten planer. 
Som mor, kone, søster, venninne, kollega ... opplever jeg å komme til kort på mer enn ett sted. Men så  er det da også jeg som setter begrensinger for meg selv ved å pålegge meg selv krav og forventninger jeg egentlig ikke aner om andre har til meg. - Jeg bare antar.- Hørt noe så dumt? Enda dummere er det da at det ikke er kreativitet som driver meg, - for da hadde jeg gått i pluss! Dette blir derfor mitt neste Pippi-prosjekt for 2014! Tenke mer på hva som er bra for meg også, - ikke bare for alle andre, når jeg møter forespørsler jeg synes det er vanskelig å si nei til. - Kreativitet som drivkraft - det høres i alle fall veldig bra ut. -  Og neste innlegg, det inneholder et håndarbeidsprosjekt. - Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg ... :)

17. november 2013

Bortimot kaotisk...

Det er noe som heter "Alle gode ting er tre". Jeg mistenker sterkt at den som kom på det ikke siktet til antall påbegynte strikketøy. Det minner nemlig mer om det glade kaos når det gjelder antall påbegynte strikketøy som nå hoper seg opp i strikkekroken, fortere enn armene får pinnen til å gå varme. Inspirasjonen er det ingenting å si på, heller ikke viljen til å begynne på noe nytt. Evnen til å fullføre, ser det derimot ikke lystig ut for. Det er er ikke bare i strikkekroken i stuen det begynner å bugne over av halvferdige arbeider, men også på syrommet ligger det mer enn ett prosjekt klippet og klart. - Og det går skikkelig dårlig.
Enda et rutet ullskjørt har sett dagens lys. 
Av de tre pågående prosjektene jeg holder på å sjonglere i syrommet hadde jeg forventet at det var "julebordskjolen" som kom til å bli først ferdig. Dette prosjektet har derimot støtt på så mange og store komplikasjoner at det ikke er klippet om en, men 2 ganger. - Men vær trygg, dersom julekjolen kommer til å se dagenes lys i løpet av 2013 kommer dere til å få ta del i alle flauser, oppsprettinger og frustrasjoner som har måttet til for å få den ferdig.
Skjørtet er foret med et viskosefor.
Mens frustrasjons-nivået steg til nye høyder i  forbindelse med julekjolen (og en jakke - en annen historie) lå dette ullstoffet og fristet med en ny start. Selv om skjørtet var planlagt som et romjuls-prosjekt, var det en rask avgjørelse å omgjøre det til et førsjulsprosjektet istedenfor. De som har fulgt bloggen en stund vil vel også nikke gjenkjennende til det rutede stoffet og tenke at "jammen her kom det nok et nytt rutet ullskjørt.., Hvor mange trenger man egentlig". -( Svaret på det er som kjent mange)
Glidelåstrøbbel, ikke bare en, men 2 ganger måtte den skiftes ut.
Etter litt rådslagning med designerspiren som ymtet frempå om at blyantskjørtet jeg hadde tenkt meg kanskje ble litt kjedelig, endte jeg opp med et skjørt i klokkefasong. Denne gangen husket jeg på at mønsteret jeg pleier å benytte har en lei tendens til å være litt trangt over baken, og la rikelig til med sømmon på alle delene. - "krympingen" av mønsteret til den oransje kjolen husket jeg godt, og ville helst slippe å slite med å få igjen glidelåsen flere ganger. - Så skulle det likevel vise seg at det var glidelåsen som ble den største jobben!
Sånn går det når man drar for hardt....
Jeg trodde jeg hadde funnet den perfekte glidelåsen i lageret, og var godt i gang med å sy den inn, bare for å oppdage at den ikke var usynlig. - Ikke noe annet enn  gjøre enn å sprette opp og lete etter nest beste alternativ. - Neste glidelås ut var ikke like perfekt i fargen, men den var i alle fall usynlig. Da jeg skulle ta på skjørtet for første gang syntes jeg glidelåsen var litt hard, men tenkte at den kom til å gå seg til. Etter å ha satt i foret skjedde det som ikke skulle skje - jeg måtte dra så hardt at glidelåsen gikk i stykker. Dermed måtte jeg likevel ut å handle.
For å få knapphullet mest mulig rett sydde jeg en søm som jeg sydde rundt. 
Denne gangen hadde jeg klippet sømmonnet så rikelig at jeg faktisk endte opp med å ta sømmene inn i flere omganger før det satt slik jeg ønsket. Faktisk så mye i sidesømmene at linningen godt kunne ha vært litt mer generøs. Ikke så mye at jeg vurderer å ta den ut, men det er nå ikke et skjørt du velger om du skal ut å spise julemat for å si det sånn.
Knappen ble trukket for å gli mest mulig inn i mønsteret på stoffet. 
Resultatet
Stoffet er både stivt og relativt tykt, så jeg må innrømme at jeg er spent på hvordan det vil det te seg ved bruk. Foreløpig ser det ikke ut til å krølle, - det klør litt, men jeg er mer opptatt av om det vil bli litt mykere så "klokken" i skjørtet får litt liv når jeg bruker det. Eller om det kommer til å bli stående som en litt stiv kant? Jeg håper nå på det første. - Koselig ble det i alle fall, det første prosjektet fra London-shoppingen i høst.
Håper og krysser fingrene for at stoffet vil mykes opp ved bruk. 
"Attitude is everything"
Hørt det før; "Det ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det"? -  Må innrømme at jeg føler litt på det om dagen hvor julestria for alvor begynner å gjøre seg gjeldende. Etter noen litt roligere uker, er det bare å konstatere at de dagene er over. Heldigvis er det mange år siden jeg senket ambisjonsnivået for juleforberedelser i heimen, og innså at julekaker kunne kjøpes på Rema 1000 om tiden ikke strakk til. Mine husmorferdigheter fikk seg uansett en kraftig knekk da det under Smørkrisen, for et par år siden, ble klart at man ikke bakte julekaker med noe annet enn Meierismør. Jommen sa jeg smør, også jeg som trodde Melange kunne brukes til alt.
Ett av flere påbegynte prosjekter som ligger og godgjør seg i strikkekroken. 
Uansett om man sverger til julebakst med eller uten smør - frem til den siste uken før jul blir det både sene kvelder, og liten tid til egne aktiviteter. Men sånn er det i perioder, og skal jeg gjøre noe radikalt med det må jeg antageligvis ikke bare bytte jobb, men også skifte beite! Og akkurat det er jeg er ikke klar for enda. Men da er det viktig å huske at man har et valg, og at det følger konsekvenser på godt og vondt med dem alle.
En liten førjulspresang til meg selv - God inspirasjon til å få ned et anseelig garnlager. 
Det handler jo til syvende og sist om hva du velger å fokusere på. Om du vil bruke energien din på det du synes er bra, eller det du ikke er fornøyd med! Jeg vet hva jeg velger; - så mens julen nærmer seg med stormskritt leter jeg etter lyspunkter i kalenderen som kan brukes til kreativitet. Litt kaos er jeg jo allerede vant til.

Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: 100 % Ull og viskosefor
Fra lager: Tja og ja
Forbruk:  0,7 m Ullfstoff og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, 1 knapp
Farge: Lilla rutet
Kjøpt hos: Kjøpt i London, forstoff kjøpt i Roma
Størrelse: 36