Knapphull i en Setesdal

Av og til tenker jeg at jeg må ha verdens beste jobb. Riktig nok ikke hver dag, det er dager og perioder da alt går motstrøms og jeg lurer på hva i all verden jeg holder på med. Men jeg opplever det som en verdi i seg selv å ha muligheten til å bruke mye tid på noe jeg synes er interessant, og i tillegg ha fleksibilitet til å styre mye av tiden min selv. (Selv om det ikke alltid resulterer i nye blogginnlegg). Jakten etter gamle "filler" har brakt meg fra nord til sør, og fra øst til vest i landet. Jeg har vært heldig å få treffe på mange flotte og engasjerte mennesker, og som har møtt meg med mye raushet og vilje til å dele av sin kunnskap. For det er dessverre sånn at mye av det jeg holder på med er kompetanse vi er engstelige for at skal bli borte som en følge av utflagging av industri.

Setesdal i ny versjon.

Det ligger mange gamle strikkede plagg i magasinene på høyskoler og museer, gjemt bort som godt bevarte hemmeligheter. En mulig årsak til at disse plaggene ikke er utstilt kan skyldes at mye er i dårlig forfatning. Jeg har sett gensere og votter som knapt henger sammen. For andre er det kanskje ikke så interessant, men for en som er spesielt interessert ligger det mye informasjon i en slik "fillehaug".

En skatt fra et arkivbesøk, viser hvordan genseren har bitt lappet med tekstil. 

 De strikkede plaggene kunne bli "bøtet" eller lappet med vanlig tekstil. En genser jeg kom over hadde fått påsydd flere store stoffstykker på ermene fordi de var så fillete. Dette har jeg også sett på votter, hvor man har lappet i flere omganger, gjerne da på innsiden av vottene hvor slitasjen var størst. Kanter i tekstil, gjerne rundt halsen og nederst rundt ermene har jeg også ofte sett brukt. Det forlenget levetiden til plagget, samtidig pyntet det opp en flott strikket genser. Bånd var dyrt, så det var også en fin måte å kunne vise seg litt frem på. Pynte oss har vi gjort til alle tider.

Overskuddsmateriale
Da jeg reiste Norge-rundt med strikketøyet for å gjøre research til boken Strikk til alle tider, endte jeg opp med langt mer materiale enn det vi hadde plass til i boken. Eller rakk å strikke ferdig. For jeg skal ikke legge skjul på at det var hektisk i sluttfasen. Foreløpig har det resultert i 4 nye utgitte design, sist i ut rekken en ny moderne variant av Setesdalsgenseren som har fått en knappestolpe istedenfor den tradisjonelle halssplitten.

Fot Eivind Rhøne

Sist utgitt til tross for at det allerede ble påbegynt i oktober 2017. Men designet har vært gjennom en lang modningsprosess. I snitt regner jeg fort 100 timer i utvikling av et nytt design, så det er ingen liten prosess designet skal igjennom før det er ferdig. Men når man oppdager at fargen man holder på å strikke med går ut av produksjon så kan følelsen av å arbeide "motstrøms" ta luften ut av selv den mest tålmodige! I tillegg har det vært et par andre hensyn som har gjort at jeg har latt det hvile i perioder.

Innhenting av informasjon foregår både via et etterhvert rikholdig bibliotek og utflukter til steder med "gamle filler".

Det finnes utallige versjoner av gensere med inspirasjon fra Setesdalsmønsteret. Ikke bare er det populært, men det har også lange tradisjoner for bruk. Genseren hører også til mannsbunaden fra Setesdal. På museet i Rysstad (Setesdal) fant jeg mye spennende, men det var genseren fra bildet Ørnejegerne som ble det utløsende for designet. Annemor Sundbø har en imponerende samling av gamle gensere og har utgitt flere bøker på bakgrunn av de funnene hun har gjort, deriblant Strikking i billedkunsten. Her har hun tatt for seg strikkede plagg i billedkunsten og rekonstruert flere av dem. Ett av dem er et bilde av kunstneren Carl Sundt-Hansen, Ørnejegerne fra 1907.  Mannen på dette bildet ser ut til å være den samme som er avbildet i Setesdøl med pipe,

Det er strikket inn perler i mønsteret ved hjelp av en tynn heklenål. Jeg har lagt ut en video på Instagram som viser hvordan.

Jeg hadde falt for de kvadratiske, eller rombeformede figurene nederst på ermene, og hadde lyst til å bruke dem videre. I tillegg liker jeg godt en halssplitt, som jeg har funnet på mange eldre gensere, da jeg ofte kan synes at ullgensere kan bli litt tette. Jeg ønsket å bruke det samme mønsteret i ulike størrelser på ulike steder på genseren, samtidig som jeg ønsket å gjøre genseren litt mer feminin enn de gamle genserene. Dette løste jeg ved å strikke inn perler i mønsteret på ermene hvor mønsteret ble en slags mansjett. I tillegg gjorde jeg den innsvinget i livet, for å gi den en litt mer feminin passform.

Raglanfellingen bød på noen utfordringer. Store ark med hver størrelse måtte tegnes ut. 

Raglanfelling hadde jeg lyst til å teste ut, da det er langt vanligere med isydde ermer, eller nå rundfelling. Det viste seg å være langt mer å tenke på i utregningen enn jeg først hadde tenkt nettopp fordi jeg valgte å bruke mønsteret i ulike størrelser. Dermed ble det også mange ulike  mønsterrapporter som skulle passe sammen. Det hadde vært langt enklere å kun velge en mønsterrapport, men da ville jeg ikke fått lekt med mønstret ulike størrelser.

Halssplitt
Da jeg la på tekstil for å lage halssplitten ble det klart at genseren da ikke ville få det moderne preget jeg ønsket. Behovet, eller ønsket om en halssplitt var likevel noe jeg ønsket å gå videre med. En smalere knapphullstolpe ble en god løsning på halssplitten.

Rundt knappestolpen har jeg lagt fløyelsbånd isteden for tekstilen rundt splitten som jeg først hadde planlagt. 

Fargevalget var heller ikke helt tilfeldig. Flere av "fillene" jeg har kommet over har vært strikket i det vi kaller jordfarger. Det kan skyldes både brune sauer og at garnet er farget med plantefarger. Uansett syntes jeg det var flott med bruken av disse fargene i et tradisjonsmønster. Også må det innrømmes at jeg har en svakhet for jord-og høstfarger. For å forsterke dette har jeg brodert inn striper med kjedesting i brunrødt, og med Mille Fleur sting i okergult. Kantene er heklet i en litt lysere bruntone enn bunnfargen som er melert. Navnet på genseren ble Frøya. Et gammelt navn, på en moderne variant av noe tradisjonelt. Jeg syntes det passet godt til genseren.

Knapphull og blingknapper.

Knapphull
Tl slutt har jeg lyst til å gi en kort beskrivelse på hvordan jeg strikker tette knapphull i doble knappestolper. Jeg bruker ofte doble knappestolper i plaggene mine. Jeg synes det er praktisk da du får gjemt sårkanter etter oppklipping inni kanten. Utfordringen da er at det er åpent mellom knapphullene, og det er fort gjort at det kan forskyve seg litt eller bli litt løst rundt dem. Dette kan løses ved å sy en liten søm rundt knapphullet, eller å strikke dem sammen, altså tette med en gang. I eksempelet mitt har jeg tatt utgangspunkt i at knapphullet skal gå over 2 masker.

 1. Merk av hvor du vil ha knapphullene dine på knappestolpen. Lag like mange biter, ca 10 cm lange, av restegarn som du har knapphull. Pass på at trådene ikke blir for lange, da vil de være i veien når du strikker videre. Det er også enklere å dra ut tråden når du er ferdig.

2. Fra rettsiden. Strikk frem til første knapphull. Strikk 2 masker med restegarnet (hjelpetråd). Sett disse maskene tilbake på venstre pinne, og strikk dem som vanlig. Gjenta dette ved alle knapphullene. Strikk kanten så lang som beskrevet, brettekant og fortsett til du har strikket til du er på samme høyde som knapphullet på baksiden av knappestolpen. Du skal nå begynne sammenstrikkingen fra vrangsiden.

3. Strikk til du er rett over første knapphull. Plukk opp "løkken" på høyre side av maskene som er strikket med hjelpetråd. løft den opp på venstre pinne og strikk den sammen med neste maske. Gjenta, ved å plukke opp løkken mellom de to maskene på hjelpetråden, strikk den sammen med neste maske. Men nå feller du av ved å legge den forrige masken over. Gjenta dette en gang til når du plukker opp den siste løkken på venstre side av hjelpetråden. Du har da felt av 2 maskene, og samtidig lukket knappestolpen ved knapphullet. Gjenta dette ved de neste knapphullene bortover.

4. På neste p, fra rettsiden,  strikk frem til første knapphull. Du plukker nå opp de 2 maskene som står på hjelpetråden og strikker videre. Du har nå et ett knapphull. Du kan nå dra ut hjelpetråden. Gjenta ved de andre knapphullene, og strikk resten av knappestolpen som anvist.

Med ønske om en fortsatt god morsdag!

MODELL OG MATERIALER
Design: Frøya
Materialer: Finull, fargekoder og materialer er oppgitt i oppskriften.
Kjøpt hos: Lille Lotte As, Lillestrøm
Tilbehør: 5 knapper, 1,5 m fløyelsbånd, 4 mm glassperler med sølvkjerne fra Panduro
Ps, på siden Tutorials har jeg laget ulike videoer for sting og andre tips. 

DET BLOMSTRER FORTSATT I SETESDAL

Denne modellen har jeg hatt liggende ferdig en god stund allerede. Jeg har utsatt lanseringen av den rett og slett fordi det var andre modeller jeg ønsket å få ut før. Og fordi jeg var i tvil om jeg ønsket å gi ut den første varianten! En variant med isydde ermer. Det er få modeller jeg har fått så mange tilbakemelding på som akkurat den, både eposter og meldinger på Facebook, hvor flere har etterlyst mønsteret. Men, jeg må innrømme at jeg lenge var i tvil. Rett og slett fordi det ante meg at det kom til å være mye arbeid med diagrammer og skalering i ulike størrelser. Og jeg tok ikke feil. Det ble tvert i mot langt mer arbeid enn jeg hadde forestilt meg.

Blomstring i Setesdal med rundfelling. Denne gangen laget i mott favorittfarge. :) 

Men i et øyeblikk av overmot sa jeg altsa "ja"til at den skulle utgis, etter å ha fått spørsmålet for n-te gang. Så jeg satte i gang test-strikking i alle størrelser, for å få tilbakemeldinger på diagrammer og mønster. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg underveis har angret mer enn en gang på hva jeg hadde satt i gang. Selv kvelden før mens jeg satt og redigerte mønstret hadde jeg mest lyst til å legge ut en melding på Facebook hvor jeg avkreftet ryktene om at mønsteret skulle utgis...

Først ut kom Blomstring i Setesdal med isydde ermer. Om jeg hadde visst hvor mye jobb det hadde vært med diagrammer og utvikling av mønsteret, hadde jeg ikke tatt jobben med å utgi mønsteret. Men, man lærer så lenge man lever. 

Varianten Blomstring i Setesdal med rundfelling kom til som en forenklet variant av den mer kompliserte førsteutgaven med isydde ermer. Den var forbausende enkel å strikke, brodering og pynt tar selvsagt sin tid, men alt i alt tror jeg den korte og rundstrikkede modellen var klar i løpet av 10-14 dager? Nå har jeg ventet både på å få testet ferdig den andre modellen ut, men også for å få testet ut denne modellen ved å teststrikke den en gang til! Jeg ønsket dessuten også å teste den ut i litt en lengre utgave før jeg skrev mønsteret ferdig.

Jeg har valgt å holde kontrastfargene ton i ton med hverandre for å få et rolig inntrykk av jakken til tross for sterke farger.

Den lengre utgaven er nå ferdig strikket, og ligger klar til montering og stolpestrikk. Det viktigste var å få testet ut mønsteret. Mye gode tilbakemeldinger kan komme ut av å sette bort test-strikk, men det krever også ressurser. Også mister jeg litt av kontrollen. Spesielt som i dette tilfellet hvor den også skal brukes til fotografering. Jeg valgte derfor å heller ta jobben selv. Til tross for at jeg nå begynner å få en anseelig samling av Blomstring i Setesdal i garderoben.. Bildene kommer denne gangen litt i etterkant... Den er utsatt til å bli fotografert sammen med et par andre design jeg har spart til høsten.

Det er brukt mye perler og tid på brodering, men det gikk likevel overraskende fort denne gangen. 

Fargene til denne modellen ble valgt ut etter en tur husbonden og undertegnede hadde i høst, hvor vi besøkte trehusbebyggelsen i Telthusbakken i Oslo. Jeg syntes kombinasjonen av den varme rød og okergule ga et litt gammeldags preg, samtidig som de er både friske og morsomme.

Telthusbakken i Oslo, med original trehusbebyggelse. Et glimt av gamle Oslo. 

De friske fargene passet godt til den korte modellen. - Den lengre modellen er strikket i roligere farger. Det er som sagt bare å vente på bildene. - Selv så gleder jeg meg til å starte på broderingen og gjøre et dypdykk i perleboksen. men først om en uke eller to. Det er alltid et eller annet som må ordnes først?

Fargene til jakken ble også plukket ut for å passe til en av mine bunader. Her med et enkelt brunt skjørt og litt ekstra pynt.

Resultatet

Hvilken av de to modellene jeg selv foretrekker? Jeg tror jeg foretrekker fasongen på den grønne med isydde ermer, men fargene i den røde. Modellen med rundfelling er litt romsligere i passformen enn den med isydde ermer. Jeg liker fargene i den røde så godt at jeg vurderer faktisk å strikke opp en til med isydde ermer i rødt. Har man favoritter så har man favoritter. Begge jakkene er forøvrig i flittig bruk, sommer som vinter. Men nå er det ikke alltid at vi er bortskjemte med så varme somre heller..

 fra Rauma Garn er en veldig lett kvalitet, som gir lette fine plagg. Godt egnet til helårsbruk. 

Veien til et helhjertet liv

Til tross for både lyst og ønske om å både skrive og oppdatere blogg, eller holde meg oppdatert på hva som foregår blant andre håndarbeidsbloggere, faller planene rett som det er i grus. Det positive er at jeg heldigvis og omsider har begynt å lære at jeg også må velge bort ting jeg har lyst til å gjøre - om kroppen skal henge med! De siste to årene har vært en berg og dalbane med hensyn til overskudd og hvor ressurser har måttet rasjoneres med streng hånd. Det andre positive i den situasjonen er at det har tvunget meg til å ta noen avgjørende valg. Rene verdi-valg. Selv om mye fortsatt er uavklart kjennes ting for første gang på mange år riktig. Og som en god begynnelse på noe nytt.

Raulandsakaedmiet, sted for bunadsopplæring.. Bildet er lånt av visitnorway.no

Breneé Brown skriver om det å leve et helhjertet liv. Det å leve i tråd med egne verdier. Jeg møter stadig vekk mennesker som opplever det problematiske i det å leve et hvor hvor man går på akkord med egne verdier. Det sliter, og for mange kan det gå på helsen løs. For min egen del kom jeg til et punkt hvor jeg forsto at om jeg ikke gjorde noe ville jeg ende opp med å bli en person jeg ikke kunne like. - Så grep jo også skjebnen inn ved å gi meg en dytt, og tvang meg til å tenke nytt. Og nytt har jeg tenkt. Til høsten starter jeg på fagbrevet i bunadssøm. I mellomtiden tar jeg i mot omsøm av bunader, strikker, designer og syr. - Og skriver...? Hvor det hele skal ende? Det vet jeg fortsatt ikke, det eneste jeg vet er at det kommer til å være helhjertet.


MODELL OG MATERIALER
Design: Blomstring i Setsdal med rundfelling, ligger på Ravelry . Kommer i str 34-48.
Blomstring med Setesdal 8med isydde ermer ligger på Ravelry, på både norsk og engelsk. Str 36-44. Om du ikke er på Ravelry kan du ta kontakt med meg her. 
Materialer: Finull/Tumi/Ask
Fra lager: ja
Farge: Terracotta, naturhvit
Strikkefasthet: 24 m og 32 omg = 10 x 10 cm
Materialer kjøpt hos: Garn på Strømmen Husflid, knapper på Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 9 knapper, glassperler
Størrelse: 36

Bolero fritt etter Fana, igjen. Men bare nesten!

Det er ikke så ofte at jeg strikker noe 2 ganger. Denne har vært et av unntakene, rett og slett fordi jeg syntes den var så morsom å strikke. Ikke minst på grunn av broderiene og all pynting som ga mulighet for å gi boleroen et personlig uttrykk. Så ikke før jeg hadde festet den siste tråden på den forrige Fana-boleroen så var den neste på pinnene.

Bolero fritt etter Fana, denne gangen i blått. 

Kvaliteten
Boleroen er strikket i 100 % alpakka fra Sandnes, i motsetning til den forrige som var strikket i 2 kvaliteter: 100 % alpakka fra Sandnes og en kombinasjon av silke og alpakka fra Blue Sky Alpacas. Jeg må innrømme at jeg egentlig foretrakk den andre kombinasjonen da jeg syntes silke-blandingen ga litt mer stødighet i plagget. Silken i garnet gjorde det også litt blankere, som ga en fin effekt i stripene. Men mykt blir det uansett når du strikker med alpakka.

Kanter og pyntingen er en del av det morsomme med å lage denne jakken.

Den største utfordringen har vært å få strikke-tid. Strikketøyet har vært med på reise. 2 omganger i sengen på hotellet før man sovner, et par omganger på flyet skviset mellom "røslige" menn (prøver alltid å booke vindusplass da det er den beste strikkeplassen), på toget på vei til møter i byen, på sofaen foran TV'en (før jeg sovner).

Før pynting, men med laaange ermer.

Laaaange ermer
Noe av utfordringen ved at man alltid strikker på vei til, eller rett før man sovner er at man ikke alltid er like oppmerksom. Nå skal det sies at akkurat "utfordringen" som oppsto egentlig kom som en følge av en feilberegning. Ermene skal være ca 45 cm (i str S) når man skal begynne å felle av for ermekuppel. Det eneste man må passe på er at man avslutter med samme farge-stripe som på bolen.

Fremgangsmåten: tre en pinne inn på den omgangen som du skal bruke når du skjøter sammen.

Når jeg hadde strikket like mange striper som på den oransje boleroen syntes jeg ermet virket litt kort og la inn et par striper til. Det viste seg å være en usedvanlig dårlig avgjørelse. For det jeg oppdaget når jeg skulle begynne å montere jakken var at ermene ség, og ble fort 4-5 cm for lange. Så lange at det måtte gjøres noe med dem.

Det som blir til overs. 

Noe måtte altså gjøres, men å sprette opp erme-sømmene og strikke ermekuppelen på nytt fristet lite. Jeg kom så på at når min mor syntes gensere var for lange pleide hun å rekke opp strikkegensere nedenfra, for å så plukke opp maskene og strikke ny vrangbord. Av to onder ble moder'n metoden ble valgt fremfor strikke ermekuppelene på ny. Jeg trædde først en rad inn på pinnen før jeg klippet over tråden 2 rader over der jeg hadde tenkt å skjøte.

Sammensying av erme på bol.

Jeg gjorde så det samme ved å klippet over tråden 1 rad under der jeg hadde tenkt å skjøte strikketøyet sammen igjen. Jeg passet på at jeg ikke klippet for langt ned slik at det ble nok tråd til å feste alle trådene. Etter å ha fjernet 2 striper sydde jeg på ermet igjen på bolen med maskesting.

Boleroen etter at ermene er kuttet til rett lengde. 

I utgangspunktet synes jeg det er skummelt nok å klippe opp strikketøy når man har sydd maskinsømmer på hver sin side av en klippekant, så denne øvelsen satt langt inne før jeg kastet meg over oppgaven. Men om jeg ikke hadde gjort det ville jeg sannsynligvis ha irritert meg over lengden på ermene, med den følge av at boleroen hadde blitt liggende ubrukt i skapet. - Og da hadde alt arbeidet med boleroen vært helt bortkastet!

Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre den enklere - en hverdagsbolero... Men jeg klarte ikke stoppe å sy når jeg først var i gang.

Fargene
Jeg arbeider egentlig ikke så ofte med blått selv om det er en av de fargene jeg bruker mest til hverdags sammen med brunt. Mulig at den ikke gir meg nok energi? Det som imidlertid var spennende var hvordan fargene jeg hadde plukket frem til å dekorere jakken virket helt annerledes når jeg begynte å arbeide med dem. Farger som jeg trodde skulle bli for skarpe og hadde forkastet, ble løsningen når andre jeg hadde hatt mer tro på ga for lite kontrast. Jeg hadde egentlig planlagt den litt mindre ton-i-ton enn den endte opp som, men syntes ikke jeg fant akkurat den fargen som frisket opp, - uten at den samtidig tok for mye oppmerksomhet. En interessant erfaring å ta med seg videre.

Hjertet på ryggen er på plass også denne gang. Den lyseblå fargen kom med - til tross for at den var forkastet ved første utvelgelse. 

Resultatet
Denne gangen hadde jeg også med meg noen endringer/lærdom fra forrige gange, da ermene var og er en utfordring. Jeg felte av til ermeåpningen 4 cm høyere opp enn hva oppskriften angir. Fellingen til ermekuppelen får jeg fortsatt ikke til å stemme i forhold til mønsteret, men det var likevel enklere å justere dette med den ermeåpningen jeg nå hadde laget. Passformen synes jeg også ble bedre ved å gjøre det på denne måten.

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg kunne kanskje tenkt meg at den var litt mindre ton-i-ton, men synes den går godt til jeans, og er enkel å kombinere med flere farger når den er såpass nøytral. Så får vi se om jeg likevel skulle komme over akkurat den fargen som kan løfte den et hakk. Forslag?

Her sammen med favorittkjolen over alle favoritter, - jeanskjolen.

Hva gir deg energi?
Jeg prøver så godt jeg kan å prioritere den tiden jeg har til disposisjon til å bruke den på det som gir meg energi. Det er så mange "burde - burde" i hverdagen som fort tapper en for energi, så det er nødvendig å være bevisst på hva man bruker tiden på. At det ikke er den dårlige samvittigheten som velger for deg, fremfor det som du egentlig burde bruke tid på; Det som er bra for deg. Som f.eks. familie og venner som gir en følelse av samhørighet, eller en tur i solen, nystekte kanelboller eller rom for kreativitet? Opplevelser som sammen gir de gode stundene eller øyeblikk av hverdagslykke.

5 timer med sol i går. Te og en god bok i solen = det gode liv = ny energi. 

Umiddelbar belønning
Det er med en viss uro jeg opplever at behovet for umiddelbar belønning ser ut til å prege samfunnet i dag. Alt skal gå fort. Ønsker vi oss noe skal vi ha det med en gang. -  Jeg skjønner det ikke når unge friske mennesker går på 5-2-dietten eller fyller ansiktet sitt med botox, og lurer på om de egentlig blir lykkeligere av det? Men jeg stusser også over hvor mange 16 åringer som er eiere av luksusvesker. - Hva skjedde med det å glede seg til? - Dagens teknologi og sosiale-medier byr på ubegrenset tilgjengelighet, men også på å få dekket et behov for anerkjennelse. Når jeg ser en del unges bruk på sosiale-medier i dag lurer jeg på om vi får en generasjon selfies som er umettelige på "likes".

Neste prosjekt er allerede på pinnene. Som noen kanskje allerede har gjettet av fargevalget, det er denne gang ikke noe til meg selv.

Da blir jeg mer oppløftet over at det ser ut til å komme en mot-reaksjon på det jeg opplever som det overfladiske. Jeg blir optimistisk når jeg leser om ungdom som går bort fra smarttelefoner, fordi de ikke ønsker å være på hele tiden. Eller når interessen for tradisjonelt håndverk øker, og ulike former for håndarbeidskurs er populære som aldri før. For å ikke snakke om mindfulness og yoga! Mens vi tidligere var en hard kjerne på 8-10 personer som trofast dukket opp til yoga-timene, er timene nå sprengfulle og med ventelister.

Boleroen fungerte godt som følge til kjole og til Jan Eggum-konsert.

Jeg tar det derfor foreløpig med ro når politikerne roper at vi må jobbe mer. Jeg skjønner vel egentlig ikke hvem de sikter til, for alle jeg kjenner jobber allerede mye. Jeg ville heller sagt at flere av dem kunne trengt en dose av "være mer tilstede i eget liv". For hvem vil vel se seg tilbake ved livets slutt, og angre på at man glemte å leve, når man hadde sjansen? Men nå tror jeg at jeg ser et glimt av solen, nytt strikketøy er allerede på pinnene- og dermed tid for å tine noen boller fra fryseren. God søndag til dere alle.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 350 g Sandnes 100 % alpakka (50 g =110 m/forbruk 770m)
Til kanter og brodering: Cotton Glace fra Rowan, Sandnes 100 % alpakka
Fra lager: ja
Farge: Sandnes alpakka Naturhvit no 1012 og blå 6063
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S

Bolero inspirert fritt etter Fana

Om dette hadde vært en bil ville man antageligvis si at den var "pimpet". Det vil si stæsjet etter alle kunstens regler. Så mye pynt at det faktisk tok like lang å brodere, sy på knapper og hekle kanter som det tok å strikke selve boleroen. - Men så var det også all pynten på jakken som gjorde at jeg falt for den i utgangspunktet. - Nettopp muligheten for å kunne velge og vrake i border, blomster og annet stæsj, gjorde at jeg enkelt så muligheten for å kunne gjøre den personlig.

Bolero inspirert av Fana. (Stoffet inni er nettopp det, bare stoff ingen ny kjole). :)

Og personlig har den jo blitt. I alle fall oransje! Garnet hadde jeg med hjem fra NYC i fjor, uten en konkret plan for hva det kunne bli. I butikken hadde de nemlig kun 4 nøster med herligheten, noe som gjorde at valgmulighetene var en smule begrenset. små-strikk som hals og lue hadde blitt vurdert uten at begeistringen tok overhånd. Løsningen kom med boken Lekre masker og lekne sting. En førjulspresang til meg selv, en skikkelig "inspirasjonsbombe" samlet mellom to permer.

Boken kjøpte jeg på Ark.no

Boleroen inspirert fritt etter Fana ble raskt favoritten, og dermed var det klart hvilket formål det oransje silke/alpakka garnet var innkjøpt for. Strikkefastheten stemte også, så en bedre match kunne man nesten ikke bedt om. I boken er det foreslått å benytte Sandnes alpakka til denne modellen. Til alt "hell" hadde jeg påbegynt en genser i denne kvaliteten for en evighet siden, som nå kom til nytte igjen da det ble hentet frem fra UFO-lageret. - Ikke så ofte jeg synes det gir en god følelse å rekke opp strikketøy, men denne gangen var det faktisk helt ok.

Mye detaljer på jakken, men absolutt verdt jobben!

Jeg erfarte at det å lese igjennom stort sett hele mønsteret før jeg hadde satt i gang hadde vært en fordel. - (Noe jeg ikke gjorde). Det medførte noe omstrikk, men ikke de største fadesene. Egentlig var dette et rimelig lettstrikket prosjekt, - bortsett fra ermene. Jeg er ikke så glad i å strikke med ermepinner, men rundpinne på 30 cm får jeg kramper i fingrene av. Magic loop forsøkte jeg meg også på, uten at det var noen større suksess, men likevel det jeg tilslutt endte opp med.

Et hjerte er brodert på ryggen. En av mine favoritt-detaljer. 

Ermene
Fellingen til ermekuppelen stemte ikke overens med kart og terreng. Ermekuppelen endte jeg opp med å strikke 3 ganger før jeg fikk det til å stemme overens. Her kan jeg fortsatt ikke se hvordan mønsteret kan stemme når jeg teller antall omganger med felling sammenlignet med mål på ermehule. Ermekuppelen ble rett og slett for liten. Sånn i ettertid ville jeg ha gjort en kombinasjon av å felle av til ermer litt høyere opp enn det som er angitt i mønsteret, kombinert med å justere litt på fellingen av ermekuppelen.

Dekoreringen tok mye tid. Valg av farger krevde også en del tenkearbeid. 

Dekoreringen var som tidligere beskrevet en stor jobb. Mye større enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Bordering, hekling av kanter m.m.var en ting, en annen ting var hvor mye tid jeg brukte på å finne de rette fargene, og plasseringen av disse. Først hadde jeg tenkt å kombinere med mørkebrunt, og en litt mørkere oransje. Dette ble imidlertid litt for skarpt til resten av boleroen. Jeg endte dermed opp med ton i ton, blank litt rødere oransje og gull som dekor på jakken.På ermene hadde jeg planlagt broderier, men tvilte meg frem til knapper etterhvert som arbeidet skred frem.

Blomstene fra borden nederst er hentet opp som pynt foran på jakken. Jakken lukkes med en nål

Resultatet
Fornøyd? Absolutt! Det eneste jeg har å utsette på resultatet er fellingen til ermene som jeg gjerne skulle lagt et par cm høyere opp. Å rekke opp et ferdig arbeid (etter at hjerte var brodert på ryggen) var likevel uaktuelt. Og jakken er mer enn brukbar. Sånn sett er det nok kun jeg som ser dette som en feil på plagget. Så morsom var den å lage at jeg faktisk har startet på nr. 2. Og hold dere fast. Den blir hverken brun eller oransje, men blå....

En uvant arbeidsfarge, men jeg nyter foreløpig arbeidet, og gleder meg til stasjingen.

Stille?
At det har vært stille på bloggen er ikke ensbetydene med at det har vært lite kreativitet andre steder. Forrige helg ble tilbragt på male- og tegnekurs, hvor jeg lærte om grunnleggende maleteknikker, farger, strukturer og flater. Tror jeg var en av deltagerne som brukte mest maling på meg selv. (Fatter ikke hvorfor, men av en eller annen grunn ender jeg alltid opp med mye maling i ansiktet...) Men gøy og lærerikt var det!

Ender sjelden tomhendt opp etter besøk på City Sycenter og Uldstedet. 

Jobben har også brakt meg til både København og Stockholm de siste ukene. I Kongens by hadde jeg et senere fly enn mitt reisefølge, og benyttet selvfølgelig muligheten for en snarvisitt innom City Sycenter. Det første jeg ble møtt med var: Og hvor er så datteren? Hyggelig å bli gjenkjent er i alle fall, og jeg slapp også å forlate butikken tomhendt. Uldstedet fant jeg takket være Sylvias informasjon om at den ikke var nedlagt, bare flyttet. Nye flotte og lyse lokaler bare noen få kvartaler unna. Og selvsagt fortsatt med et spennende utvalg.

Ikke så lett å se ut fra bildet, men silken skjærer i brunt og sort. - Fin til jakken er den også....

I Stockholm var det tid for Speed-Shopping. Dvs at jeg hadde 10- max 15 min på å finne det jeg skulle. Heldigvis hadde jeg en klar formening om hva jeg var ute etter. Et 40-årslag har nemlig inspirert meg til å sy en ny fest-kjole. Den lille brune jeg laget er flott, men her har jeg sjansen til å kjøre litt mer glam. Silke er følgelig foretrukket fremfor ull til en slik anledning. Som en jakthund med los fant jeg frem til akkurat den silken jeg var på jakt etter hos Siden Carlsson på rekord-tid. En nydelig dupionsilke som skjærer i brunt og sort. Skisser for kjolen er allerede laget, - nå står det kun på tiden om den blir ferdig i tide til den store dagen.... Og ja, jeg rakk både toget og flyet mitt.

Boleroen fungerte også fint til den "lille brune".

Nedleggelsen av Dale
Nyheten om nedleggelsen av produksjonen hos Dalegarn etter oppkjøpet fra Gjestlal gjør meg både skuffet og lei! Å legge produksjonen ut av landet og kutte ut bruk av norsk ull i deres produkter er ikke en god nyhet. Det gjør meg trist på vegne av både norsk industri, norsk kulturarv og som strikker. Dale er desidert en av mine foretrukne norske garnleverandører. Jeg har ikke svaret på hvordan vi som forbrukere kan stoppe eiere som bare ser hindringer og ikke muligheter for å drive grønt og med norske ressurser! Om noen har gode ideer eller kjenner til initiativ, del dem gjerne. Jeg har nemlig en følelse av at jeg ikke er alene om å være skuffet.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 200 g/534 m Alpaca silk/ Blue Sky Alpacas 50 g = 133,5 m
og 150 g/330 m Sandnes alpakka 50 g =110 m
Til kanter og brodering: Cotton Vicose, Alpaca silk beige, Gull Fasan fra Dale
Fra lager: ja
Farge: Blue Sky Alpacas Oransje no 147, og Sandnes alpakka Naturhvit no 1012
Kjøpt hos: Purl Soho, i NYC og Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S