Knapphull i en Setesdal

Av og til tenker jeg at jeg må ha verdens beste jobb. Riktig nok ikke hver dag, det er dager og perioder da alt går motstrøms og jeg lurer på hva i all verden jeg holder på med. Men jeg opplever det som en verdi i seg selv å ha muligheten til å bruke mye tid på noe jeg synes er interessant, og i tillegg ha fleksibilitet til å styre mye av tiden min selv. (Selv om det ikke alltid resulterer i nye blogginnlegg). Jakten etter gamle "filler" har brakt meg fra nord til sør, og fra øst til vest i landet. Jeg har vært heldig å få treffe på mange flotte og engasjerte mennesker, og som har møtt meg med mye raushet og vilje til å dele av sin kunnskap. For det er dessverre sånn at mye av det jeg holder på med er kompetanse vi er engstelige for at skal bli borte som en følge av utflagging av industri.

Setesdal i ny versjon.

Det ligger mange gamle strikkede plagg i magasinene på høyskoler og museer, gjemt bort som godt bevarte hemmeligheter. En mulig årsak til at disse plaggene ikke er utstilt kan skyldes at mye er i dårlig forfatning. Jeg har sett gensere og votter som knapt henger sammen. For andre er det kanskje ikke så interessant, men for en som er spesielt interessert ligger det mye informasjon i en slik "fillehaug".

En skatt fra et arkivbesøk, viser hvordan genseren har bitt lappet med tekstil. 

 De strikkede plaggene kunne bli "bøtet" eller lappet med vanlig tekstil. En genser jeg kom over hadde fått påsydd flere store stoffstykker på ermene fordi de var så fillete. Dette har jeg også sett på votter, hvor man har lappet i flere omganger, gjerne da på innsiden av vottene hvor slitasjen var størst. Kanter i tekstil, gjerne rundt halsen og nederst rundt ermene har jeg også ofte sett brukt. Det forlenget levetiden til plagget, samtidig pyntet det opp en flott strikket genser. Bånd var dyrt, så det var også en fin måte å kunne vise seg litt frem på. Pynte oss har vi gjort til alle tider.

Overskuddsmateriale
Da jeg reiste Norge-rundt med strikketøyet for å gjøre research til boken Strikk til alle tider, endte jeg opp med langt mer materiale enn det vi hadde plass til i boken. Eller rakk å strikke ferdig. For jeg skal ikke legge skjul på at det var hektisk i sluttfasen. Foreløpig har det resultert i 4 nye utgitte design, sist i ut rekken en ny moderne variant av Setesdalsgenseren som har fått en knappestolpe istedenfor den tradisjonelle halssplitten.

Fot Eivind Rhøne

Sist utgitt til tross for at det allerede ble påbegynt i oktober 2017. Men designet har vært gjennom en lang modningsprosess. I snitt regner jeg fort 100 timer i utvikling av et nytt design, så det er ingen liten prosess designet skal igjennom før det er ferdig. Men når man oppdager at fargen man holder på å strikke med går ut av produksjon så kan følelsen av å arbeide "motstrøms" ta luften ut av selv den mest tålmodige! I tillegg har det vært et par andre hensyn som har gjort at jeg har latt det hvile i perioder.

Innhenting av informasjon foregår både via et etterhvert rikholdig bibliotek og utflukter til steder med "gamle filler".

Det finnes utallige versjoner av gensere med inspirasjon fra Setesdalsmønsteret. Ikke bare er det populært, men det har også lange tradisjoner for bruk. Genseren hører også til mannsbunaden fra Setesdal. På museet i Rysstad (Setesdal) fant jeg mye spennende, men det var genseren fra bildet Ørnejegerne som ble det utløsende for designet. Annemor Sundbø har en imponerende samling av gamle gensere og har utgitt flere bøker på bakgrunn av de funnene hun har gjort, deriblant Strikking i billedkunsten. Her har hun tatt for seg strikkede plagg i billedkunsten og rekonstruert flere av dem. Ett av dem er et bilde av kunstneren Carl Sundt-Hansen, Ørnejegerne fra 1907.  Mannen på dette bildet ser ut til å være den samme som er avbildet i Setesdøl med pipe,

Det er strikket inn perler i mønsteret ved hjelp av en tynn heklenål. Jeg har lagt ut en video på Instagram som viser hvordan.

Jeg hadde falt for de kvadratiske, eller rombeformede figurene nederst på ermene, og hadde lyst til å bruke dem videre. I tillegg liker jeg godt en halssplitt, som jeg har funnet på mange eldre gensere, da jeg ofte kan synes at ullgensere kan bli litt tette. Jeg ønsket å bruke det samme mønsteret i ulike størrelser på ulike steder på genseren, samtidig som jeg ønsket å gjøre genseren litt mer feminin enn de gamle genserene. Dette løste jeg ved å strikke inn perler i mønsteret på ermene hvor mønsteret ble en slags mansjett. I tillegg gjorde jeg den innsvinget i livet, for å gi den en litt mer feminin passform.

Raglanfellingen bød på noen utfordringer. Store ark med hver størrelse måtte tegnes ut. 

Raglanfelling hadde jeg lyst til å teste ut, da det er langt vanligere med isydde ermer, eller nå rundfelling. Det viste seg å være langt mer å tenke på i utregningen enn jeg først hadde tenkt nettopp fordi jeg valgte å bruke mønsteret i ulike størrelser. Dermed ble det også mange ulike  mønsterrapporter som skulle passe sammen. Det hadde vært langt enklere å kun velge en mønsterrapport, men da ville jeg ikke fått lekt med mønstret ulike størrelser.

Halssplitt
Da jeg la på tekstil for å lage halssplitten ble det klart at genseren da ikke ville få det moderne preget jeg ønsket. Behovet, eller ønsket om en halssplitt var likevel noe jeg ønsket å gå videre med. En smalere knapphullstolpe ble en god løsning på halssplitten.

Rundt knappestolpen har jeg lagt fløyelsbånd isteden for tekstilen rundt splitten som jeg først hadde planlagt. 

Fargevalget var heller ikke helt tilfeldig. Flere av "fillene" jeg har kommet over har vært strikket i det vi kaller jordfarger. Det kan skyldes både brune sauer og at garnet er farget med plantefarger. Uansett syntes jeg det var flott med bruken av disse fargene i et tradisjonsmønster. Også må det innrømmes at jeg har en svakhet for jord-og høstfarger. For å forsterke dette har jeg brodert inn striper med kjedesting i brunrødt, og med Mille Fleur sting i okergult. Kantene er heklet i en litt lysere bruntone enn bunnfargen som er melert. Navnet på genseren ble Frøya. Et gammelt navn, på en moderne variant av noe tradisjonelt. Jeg syntes det passet godt til genseren.

Knapphull og blingknapper.

Knapphull
Tl slutt har jeg lyst til å gi en kort beskrivelse på hvordan jeg strikker tette knapphull i doble knappestolper. Jeg bruker ofte doble knappestolper i plaggene mine. Jeg synes det er praktisk da du får gjemt sårkanter etter oppklipping inni kanten. Utfordringen da er at det er åpent mellom knapphullene, og det er fort gjort at det kan forskyve seg litt eller bli litt løst rundt dem. Dette kan løses ved å sy en liten søm rundt knapphullet, eller å strikke dem sammen, altså tette med en gang. I eksempelet mitt har jeg tatt utgangspunkt i at knapphullet skal gå over 2 masker.

 1. Merk av hvor du vil ha knapphullene dine på knappestolpen. Lag like mange biter, ca 10 cm lange, av restegarn som du har knapphull. Pass på at trådene ikke blir for lange, da vil de være i veien når du strikker videre. Det er også enklere å dra ut tråden når du er ferdig.

2. Fra rettsiden. Strikk frem til første knapphull. Strikk 2 masker med restegarnet (hjelpetråd). Sett disse maskene tilbake på venstre pinne, og strikk dem som vanlig. Gjenta dette ved alle knapphullene. Strikk kanten så lang som beskrevet, brettekant og fortsett til du har strikket til du er på samme høyde som knapphullet på baksiden av knappestolpen. Du skal nå begynne sammenstrikkingen fra vrangsiden.

3. Strikk til du er rett over første knapphull. Plukk opp "løkken" på høyre side av maskene som er strikket med hjelpetråd. løft den opp på venstre pinne og strikk den sammen med neste maske. Gjenta, ved å plukke opp løkken mellom de to maskene på hjelpetråden, strikk den sammen med neste maske. Men nå feller du av ved å legge den forrige masken over. Gjenta dette en gang til når du plukker opp den siste løkken på venstre side av hjelpetråden. Du har da felt av 2 maskene, og samtidig lukket knappestolpen ved knapphullet. Gjenta dette ved de neste knapphullene bortover.

4. På neste p, fra rettsiden,  strikk frem til første knapphull. Du plukker nå opp de 2 maskene som står på hjelpetråden og strikker videre. Du har nå et ett knapphull. Du kan nå dra ut hjelpetråden. Gjenta ved de andre knapphullene, og strikk resten av knappestolpen som anvist.

Med ønske om en fortsatt god morsdag!

MODELL OG MATERIALER
Design: Frøya
Materialer: Finull, fargekoder og materialer er oppgitt i oppskriften.
Kjøpt hos: Lille Lotte As, Lillestrøm
Tilbehør: 5 knapper, 1,5 m fløyelsbånd, 4 mm glassperler med sølvkjerne fra Panduro
Ps, på siden Tutorials har jeg laget ulike videoer for sting og andre tips.