EN FORHEKSET SKOG I ET SY- OG STRIKKESHOW

Jeg kan uten store problemer se meg selv i en tilværelse som reisende på besøk fra det ene håndarbeidsarrangement til det andre. Ikke hadde jeg blitt "arbeidsledig" med det første heller, for det arrangeres noe nesten hver uke nå. Fra å ha vært en sjelden begivenhet arrangeres det nå strikkekafeer, strikkefestivaler og samlinger, messer, strikke-cruise etc. på strak arm over det ganske land. Selv de minste lokasjoner ser ut til å ha sine egne festivaler som trekker til seg folk langveisfra. Men denne gangen var det en håndarbeidsrelatert messe i utlandet som lokket. Det vil si, ikke bare en messe.

Den forheksede skogen i strikket og heklet versjon. Det er ikke bare i Norge vi har tradisjon for troll. 

Det hele startet med at noen strikke-"kolleger" lanserte ideen om å dra sammen til Edinburgh på The Yarn Festival. Spørsmålet handlet for de fleste av oss ikke om vi hadde lyst, men om vi hadde anledning. Husbonden som hadde vært det naturlige reisefølget viste en heller lunken interesse for en helg i Skottland med strikkemesse som helgens happening. Designerspiren ble så forespurt, men nå hadde jeg lagt til et ekstra alternativ, - som husbonden fremdeles ikke virker spesielt interessert i, The Knitting and Stitching Show i London. Og selv om designerspiren nok gjerne hadde besøkt The Yarn Festival hadde hun allerede en lang liste over steder (butikker) hun gjerne ville besøke i London. Og slik ble reisemål og valg av messe avgjort.

Min første utenlandstur med håndarbeidsmesse som hovedattraksjon. Det frister til gjentagelse. 

Nå har designerspiren og undertegnede hatt en jente-tur i året de siste 8 årene, hvor vi har besøkt det meste av garn og tekstilforretninger på ethvert reisemål vi har besøkt. Så en messe var bare en naturlig utvidelse av en allerede vel etablert tradisjon. Billetter ble booket, og handlelister ble skrevet. Med den følge at jeg forsto at jeg måtte ut og kjøpe ny koffert, - med utvidelsesmuligheter. Designerspiren sukket over fargevalget på kofferten, og antydet at opphavet holder på å bli helt fjortis.

Knall rosa koffert fikk designerspiren til å lure på om modern holdt på å gå i barndommen. Albert ville dog gjerne blitt med. Legg merke til at bare halve kofferten var i bruk. Det vil si, kun ved utreise.

The Knitting & Stitching Show arrangeres årlig både vår og høst i flere byer. Messen er stor og variert. Selv syntes jeg noe av det bedre var at de hadde vært flinke til å ha mange sitte- og kaféområder. Selv om det var ganske fullt rundt lunsj-tid, var det gode muligheter til å hvile ben og rygg underveis. For messen er stor, og gode sko er et must. Ikke uventet er 98 prosent av de besøkende kvinner, som gjerne bar tungt utover dagen.

En av de tingene jeg angrer på at jeg ikke tok med meg er en garnpakke fra toft. Heklede fantasidyr og vanlige dyr. 

Noe av det som slo meg under messen er noen kulturforskjeller i hvilke typer håndarbeid som er mest populære. Hekling er mye større i England enn her i Norge. Det samme er lappeteknikk. Noe også messen bar preg av. For en som er spesielt interessert i lappeteknikk må denne messen være veldig interessant. Det var også utstillinger, og selvfølgelig er rikt utvalg av foredrag og worshops man kunne melde seg på. Tidligere deltagere fra den britiske utgaven av "Det store symesterskapet", holdt flere innlegg og workshops. Vi fikk kjøpt med oss en del fine vintage kjolemønstre, billige strikkepinner og tråd, ellers syntes jeg utvalget av tekstiler var så som så. Faktisk var det eneste tekstilet jeg kjøpte med meg en liten bit fuskepels, som jeg har tenkt å lage en krage av.

Bidrag til den forheksede skogen. I bakgrunnen skimtes et av områdene hvor det ble holdt foredrag og kurs. 

Utvalget av garn var noe variabelt. Noen hadde nydelige håndfargede og lokale kvaliteter, andre solgte garn fra Drops! At jeg kom tomhendt ut fra garnutsalgene skyldtes nok mer at de ikke hadde de fargene jeg var ute etter, selv om det absolutt var skatter som jeg gjerne skulle testet ut. Jeg har dessverre litt for god erfaring med at uten en klar formening om hva garn skal brukes til, ender det fort opp som hyllevarmere.

Engelsk hage. Alt er heklet. Jeg kan ikke bli annet enn imponert over alt arbeidet som må ligge bak. 

Den forheksende skogen
I forkant av messen hadde man oppfordret alle til å delta med bidrag til en strikket versjon av den forheksede skogen. Alle bidragene skulle være strikket eller heklet. Ut i fra det jeg kunne se, var stort sett alt heklet. - ikke mindre morsomt av den grunn. De hadde fått satt opp en full hage, med blomster og andre vekster, - alt heklet. Kunstneren som sto bak prosjektet skulle nå lage heklede kulisser til alle bidragene som var kommet inn i forbindelse med messen.

Loop Knitting. Etter å ha vært innom både Liberty og John Lewis var Loop Knitting en herlig overraskelse . 

Loop Knitting
Nå var handle-utbyttet fra messen så magert at designerspiren og undertegnede bestemte oss for å heller besøke butikkene i Soho og Camden, fremfor å bruke en dag til på messen. Tekstilbutikkene ligger som perler på en snor i Berwick Street i Soho.  - Men jeg tror jeg har sagt det før, London er selv med grei valutakurs ikke et spesielt billig sted å handle tekstiler. I alle fall ikke om du har preferanser for naturmaterialer som ull og silke. Eller ull og kasjmir som jeg endte opp med. Selv på halv pris var det i overkant dyrt. - Men fargen var dertil fin!

Camden er stedet å dra om man er ute etter noe spesielt. Endeløse markeder, hvor man kan spise seg mett på bare smaksprøver. Her finner du det meste. Eller så kan man  rusle langs kanalen, sette seg på en kafé og bare nyte livet

Endelig fikk vi også lagt turen til Loop Knitting i Camden Passage. Butikken ligger litt syd for den livlige bydelen Camden. Midt i et trangt smug, full av spennende små butikker ligger det som må være Londons koseligste garnbutikk.

Lett å bli overveldet av utvalget, hvor beslutningsvegring egentlig hadde vært å foretrekke fremfor: Åhh, jeg klarer ikke velge så jeg tar med alt! Det ble "litt" dyrt, men lykkefølelsen ut av butikken var dertil svært høy! 

Vi hadde besøkt markedene i Camden rett før vi reiste videre til Loop hvor jeg hadde kjøpt et par Dr.Martens, som hadde gjort et seriøst innhugg i reisebudsjettet. Sammenlignet med hva jeg handlet garn for på Loop, viste det seg å likevel ikke være så ille. En liten stund ventet jeg nesten på telefon fra MasterCard som ville forsikre seg om at det ikke var misbruk på kortet. - Jeg fikk i alle fall god bruk for den nye kofferten.

Skoene som jeg først trodde kom til å velte shoppinbudsjettet. Garnet ved siden av matchet, og måtte selvsagt med hjem. 

Time out
En smak av vår i London, og en veldig etterlengtet time out var mer enn verdt turen, selv om jeg nok heller vil vurdere The Yarn Festival i Edinburgh om jeg skal på en håndarbeidsmesse igjen. Rett og slett fordi jeg tror den vil være mer relevant for egen del. Men ellers er London en by jeg tilsynelatende aldri blir lei av, og gjerne vender tilbake til. - Sy- og strikkemesse eller ikke.

Vår i Hyde Park. Perfekte omgivelser for en Time Out. 

Garn- og tekstiljakt i London

Allerede på vei til flyplassen lurte husbonden på hvor mange butikker jeg hadde krysset av som severdigheter for denne turen. Jeg kunne ikke annet enn å medgi at det var noen, men skulle vi først til London så hadde jeg ingen planer om å tilbringe hele turen på museum. Andre i reisefølget hadde nemlig nedlagt veto mot Musicals og teatre. God tid til shopping var med andre ord et reelt alternativ for turen til tross for at husbonden sjelden er den som inviterer til det.

Klar for shopping-maraton i London. 

Nå skal det sies at vi har vært i London mange nok ganger til at det begynner å bli tynt med obligatoriske severdigheter igjen, men heller tiden for å utforske enkelte områder bedre. (Stoff) Butikker i Soho sto tilfeldigvis også på den listen over steder det kunne være interessant å utforske bedre. Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal til London. Heldigvis regner jeg med at de fleste av de som leser denne bloggen vil innta en mer forståelsesfull holdning, da de allerede er kjent med at dette er en håndarbeidsblogg - hverken mer eller mindre! Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra London, kan de klikke seg videre med en gang.

Berwick Street, selve tekstil-gaten i London. 

I Soho er det Berwick Street som gjelder, her ligger stoff-butikkene tett og på rekke nedover gaten. Heldigvis var husbonden villig til å studere lokalbefolkningen på den nærmeste Pub-en når undertegnede trengte litt ekstra tid til sondering. (For å være helt ærlig så hadde jeg antageligvis gjort det samme om han hadde insistert på å tråle gjennom et ukjent antall verktøy-butikker!)

Om planen var å sy en festkjole hadde mulighetene og utvalget vært imponerende. 

Første tur gikk innom The Silk Society. Butikken har som navnet tilsier et imponerende utvalg av silkestoffer, likevel endte jeg tomhendt opp etter besøket. - I mangel av spennende innbydelser mangler jeg følgelig også anledninger til å både sy og iføre meg de flotteste festkjolene. Synd for det er uten tvil de som er noe av det morsomste å sy. - i tillegg til at det er hyggelig med festlige lag!

Litt knapper, men ikke så mye å ta turen innom for. 

The Cloth House at jeg lest om i MM (made by me?). Jeg kom på at vi (designerspiren og undertegne hadde jentetur til London i fjor) hadde vært innom her tidligere og var egentlig like lite imponert denne gangen som forrige gang. Mye plastknapper og ikke et spesielt spennende utvalg av tekstiler heller.

Biddler Sawer silks, et imponerende utvalg av silke. 

Biddler Sawer Silks var et annet tips fra MM, og det skal de ha: Skal du på fest, i bryllup eller gifte deg ... var dette absolutt stedet. Her Fantes det silkestoffer i de fleste fargesjatteringer og kvaliteter for de fleste festlige anledninger. - Med andre ord, for min del som hadde hverdag og jobb-antrekk i mente ble dette helt feil....

Hos Misan fant jeg både ull og litt skinn. 

En positiv endring fra når designerspiren og undertegnede var på tekstil-jakt i Soho i fjor var at det nå var et godt utvalg av skinn flere steder. Jeg husker dessverre ikke navnet på den butikken som hadde det beste utvalget av skinn, men kan henvise til at butikken ligger like ved Misan, ganske langt nede i Berwick Street.

Ren ull og litt skinn. 

Igjen ble det nemlig Misan som ble redningen. Misan har 2 butikker i den samme gaten, med et litt ulikt vareutvalg. Her fikk jeg tak i det meste av det jeg endte opp med, bortsett fra det brune skinnstykket. Uten at jeg skal foregripe begivenhetene virker kvaliteten på stoffene gode, alle i 100 % ull. Til tross for flotte ull-kvaliteter, synes jeg det mørk-burgunder pels-skinnet likevel er den morsomste fangsten.

Butikkene i Carnaby Street var morsommere enn i den mer berømte Regent Street bare noen kvartaler unna.

China Town og julehandel
Selvsagt ble det tid til litt annet også, som f.eks. sko-shopping, - for garn måtte jeg nesten gi opp! En tur på John Lewis i garnavdelingen endte med tom handlepose da det omtrent var umulig å få hjelp når man trengte mer enn de få garnnøstene som lå i hyllene. Patricia Roberts i Mayfair ble besøkt, men der var utvalget så lite og lite inspirerende at jeg rygget ut like fort som jeg hadde kommet inn. Fortsatt like tomhendt.

Julestemning hos Harrods

London begynner å bli julepyntet, og vi måtte spørre oss selv hvordan det er der nærmere desember, da det var mye folk overalt. Vi gav opp flere av de store varemagasinene da vi ble lei av å tråkke i kø og stadig miste hverandre av synet. - Takke oss til stoffbutikkene hvor det var mindre folk (kremt).

Moon fest i China Town.

I China Town hadde de Moon fest, uten at vi helt fikk taket på hva det innebar utover at det hang rød og oransje lykter over alt. I tillegg til pynt og utsmykninger var det utstilling av mat og da i særdeleshet kaker i butikkvinduene som garantert fristet flere enn oss.

Legg merke til kakefigurene nederst i bildet. 

Notting Hill
Filmen Notting Hill har antageligvis gjort mer for dette området enn noe turistkontor hadde kunnet makte. Vi ante at vi ikke var de eneste som hadde tenkt oss til Portobello Road og markedene allerede nede på Tube-en. Og derfra gikk vi i flokk og følge, uten å ane veien var det bare å følge med strømmen.

Denne veggen og utstillingen var det flere enn meg som stoppet opp ved. 

Notting Hill er koselig med små butikker, kafeer og gateunderholdning. - Men litt mer "folkelig" enn i Covent Garden. Portobello Road nesten et eneste langt bruktmarked, hvor du kan finne alt fra gamle fotoapparater, bøker, smykker og klær. Jeg kan vel egentlig bare si med en gang at vi angret på at vi ikke hadde satt av mer tid til å utforske dette området, og at vi hadde ventet med det til en lørdag. - Vi hadde nemlig et håp om at det kanskje var litt mindre folk der på en f.eks, torsdag? Om noen har fasiten på når det er best å ta turen må de gjerne dele.

Sytilbehør, midt i Notting Hill.

Størst var kanskje gleden over å finne en sytilbehørsbutikk midt i Portobello Road. Lyndon's Stiches & Beads. De hadde ikke allverden med utvalg av garn, mye var syntetisk, men en med godt utvalg av knapper og bånd. De hadde også et generelt bra utvalg av sytilbehør, noe jeg slet med å finne i Soho. Jeg hadde fått tips om en butikk i Marshall street; Creative Beadkraft, bare for å finne ut at det var en ren "perle-butikk".

Flotte bånd i de aller fleste farger var å finne hos Lyndon's.

På gjensyn?
På vei hjem etter 4 dager i London var vi begge enige om at vi skal tilbake igjen om ikke så lenge. Pub-kvelder, mye god mat og hyggelige Londonere frister til gjentagelse. - Og om noen skulle lure så fikk jeg ikke med meg så mye som ett garnnøste hjem etter denne turen! - Med andre ord en skuffende garnjakt. Så om noen har tips til gode garnbutikker i London er jeg takknemlig. Metervare og sko vet jeg derimot nesten litt for godt hvor jeg kan få tak i. - Men det kan vi snakke om en annen gang. - Fortsatt god søndag.

Sko i ku-skinn - ikke de mest praktiske, men bare måtte ha.....

Reisefakta
Transport: reiste med SAS til Heatrow
Flybilletter: ca 1 400 NOK t/r per person
Bodde på: Best Western Mornington Hotel, - lå greit i forhold til Underground, Paddington Station, og Pub-er og restauranter. Hyggelig og rolig strøk. Bra frokost og hyggelig hotell-bar. Litt dyrt. Vil antageligvis forsøke å finne noe litt rimeligere neste gang.