Helt på tampen

Feriefølelsen har ikke satt helt inn ennå, det var kanskje derfor det virket mer naturlig å skulle sy ferdig en sommerkjole til ferien fremfor å rydde, vaske og pakke. Noe jeg i etterpåklokskapens lys ser at antageligvis hadde vært mer fornuftig bruk av tiden. Men gjort er gjort, og pakking til ferien har dermed blitt gjort litt sånn hals over hodet, mens jeg har forsøkt å skrive en liste over alt jeg MÅ ha med. Deriblant strikketøy og lesestoff som nr 3 og 4, etter billetter og pass.

Sommerens silkekjole.

Å skulle ha ferie uten å ha tid med symaskinen eller tid i syrommet høres for min del ut som en selvmotsigelse, selv om jeg setter utrolig stor pris på de inspirasjonspåfyllene en reise bringer med seg. Men når jeg tenker etter hadde ikke 3 uker i syrommet vært meg i mot, - det er jo der jeg henter energien min. Designerspiren derimot ser frem til å kunne disponere mors syrom fritt de neste ukene. Sammen med sin bror er hun hus- og hundepasser de neste ukene og gleder seg til å ha fri tilgang på både overlock og mors tekstil- og garnlager. For i likhet med sin mor har hun et lite knippe av prosjekter som hun planlegger å få gjort ferdig i løpet av sommeren.

Ny-inspirasjon kan ligge i nye snitt. Ofte er det kun små justeringer som skal til for å sette "sitt" preg på det. 

Stoffet til denne kjolen, som absolutt måtte bli ferdig i dag, ble innkjøpt i Stockholm på en av disse berømte speed-shoppingene. Silkestoffet ble plukket ut spesielt for å bli til en sval sommerkjole for nettopp denne ferien. Og da måtte den jo bli ferdig før vi reiste. - Så var utfordringen at jeg egentlig ikke hadde noen klar formening om hvilken modell jeg syntes stoffet passet til. Det var tungt og mønstret på samme tid. En såkalt "sikker" modell ble vurdert, men jeg har sydd den såpass mange ganger at jeg kjente på at nå hadde jeg sydd mange nok av akkurat den kjolen for en stund fremover.

Glidelåsen blir skjult under kragen. Belegget i halsen sørger for at det ikke blir noe irritasjon mellom hud og glidelås.

Modellen fant jeg under et besøk på Oslo Sømsenter hvor jeg var på jakt etter et nytt blazer-mønster, da de også har mønstre fra Vogue og McCall's i tillegg til Burda og Simplicity. - Og jeg hadde som sagt hellet med meg. Jeg fant både det blazer-mønsteret jeg håpet å finne, og et kjole-mønster som jeg syntes passet godt til silkestoffet. Så langt så godt. Men allerede før jeg hadde lagt mønsterdelene på stoffet skjønte jeg at så enkelt var det nok ikke. Stoffet var nemlig kun 1,1 meter bredt og absolutt ikke ideelt for en modell med mye vidde i skjørtet. Omslagsmodellen jeg hadde plukket ut måtte dermed revurderes.

Mye vidde i skjørtet gjør kjolen luftig, - og godt egnet til en dans?

Løsningen på stoff-knappheten ble å beholde overdelen som omslag, mens skjørtet foran ble klippet i en hel del. Jeg satte så en glidelås i ryggen på kjolen. Det var i utgangspunktet ikke lagt inn noen søm i midten av ryggen, men jeg ville heller ha glidelåsen i ryggen fremfor under armen, da glidelåser fort kan irritere litt under armen. I alle fall om kjolen ikke er foret. Jeg hadde dog ingen planer om å fore kjolen, da eg var blitt rådet til å heller bruke en løs underkjole under kjolen om jeg følte behov for det. Et for ville gjøre kjolen mer stiv, og noe av komforten ved bruk av silken ville også gå tapt.

Kjolen var egentlig fin nok uten belte, men det mørkebrune stoffet gjorde kjolen litt mer brun. 

Etter å ha balet med noe som lignet et puslespill for å få nok stoff til alle delene, fikk jeg erfare at stoffet var av det mindre medgjørlige slaget. Det gled og dro seg, og enkelte sømmer syntes nesten umulig å få til pent. En søm ga jeg til slutt opp og sydde den heller for hånd. - Det fungerte. Etter litt om og men vurderte jeg også om jeg ville ha belte på kjolen for å gjøre den litt mer omslags-aktig. Kjolen trengte det i og for seg ikke, men med det brune beltet syntes jeg at det brune i mønstret kom mer frem. Jeg kantet da ermeåpningene i den samme brune fargen for å forsterke det brune i mønsteret ytterligere.

Resultatet? Den endelige "dommen" faller i løpet av noen uker. 

Resultatet
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Kjolen er klippet og sydd i løpet av det man nesten må kunne kalle en arbeidsdag. Det var med andre ord en enkel modell, som kunne vært gjort på kortere tid med et mer stødig stoff. Og det holdt med nød og neppe å bli ferdig i tide til den skulle pakkes ned i bagen. Passform og komfort aner jeg ingen ting om, til det er den for rykende fersk. Jeg håper imidlertid at den vil leve opp til forventningene med hensyn til komfort. Selv om jeg sitter med en følelse av at stoffet heller burde vært brukt i en modell med langt færre sømmer, og hvor det tunge fallet i stoffet hadde kunnet kommet mer til sin rett. - Men klippet er nå en gang klippet.

Av en eller annen grunn ser ikke reisehåndbøker det nødvendig å legge inn garn- og tekstilbutikker over severdigheter...

Reiseruten
Reiseruten er nå behørig lagt opp slik at vi har mulighet til å avbestille hoteller nesten alle steder dersom vi finner ut at vi har funnet "paradis" på et av de planlagte reisemålene. Husbonden kommenterte dog at listen over "severdigheter" minnet mer om en oversikt over hvor jeg hadde garn-depoer gjennom hele Europa. Jeg kan for ordens skyld forsikre om at han overdriver stekt, på den samme listen finnes det også en oversikt over vingårder vi skal besøke og ikke minst adressen til miniatyr-tog museet i Hamburg.... Og et par potensielt interessante tekstilforretninger..

Pakker og klart. Har jeg med nok mon tro?

Strikkebagen er pakket og klar, det samme er lese-stoff og en og annen sommer-kjole. Og om jeg har pakket feil og likevel skulle slippe opp for garn i løpet av ferien, så har jeg kremt, heldigvis en liten anelse om hvor det skal være mulig å få tak i påfyll.

Faktaboks
Design: McCall's M6959
Materialer: 1,8 m 100 % silke (1,1 m bredde)
Fra lager: ja
Farge: naturhvit bunn med blå og brune mønsterdetaljer
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm, vliselin
Størrelse: 36

Blomstrede favoritter

En rask gjennomgang av sommergarderoben levner liten tvil om at blomstrede sommerkjoler er blant favorittplaggene når gradestokken nærmer seg 20-tallet. Jeg ble egentlig oppmerksom på hvor mange blomstrede kjoler jeg hadde når jeg skulle finne kjoler som passet til "pippi-skoene", (de rød-brune med rutet hel). Svaret svar stort sett ingen, bortsett fra den lille sorte (som fortsatt er litt trang).

Blomstret bomullskjole, en ny favoritt i garderoben. 

En annen favoritt i klesskapet er de kjolene som er sydd i en litt kraftig bomull, gjerne med litt stretch. Jeg har noen få kjoler i denne kvaliteten og de utmerker seg ved at de har vært morsomme å sy (stødig stoff), behagelige å ha på og at stoffet krøller lite ved bruk. Så når jeg kom over denne kvaliteten med blomstermønster, attpåtil i turkis og oransje var det nesten litt som å vinne i Lotto. - Kanskje ikke helt, men det føltes i alle fall som at jeg hadde flaks som kom over det stoffet akkurat da.

Helt enkel i snittet bak, med en enkel splitt. Mønsteret i stoffet gjør resten.

Jeg var på vei til flytoget etter å ha vært noen dager på jobb i Stockholm, og hadde følgelig lagt inn 15 minutter til å kikke innom det som nå kunne beskrives som en fast tekstil-langer. Selv om jeg sjelden er i byen mer enn en gang i måneden gjenkjennes jeg nå av betjeningen. Sist fikk jeg også "god- kunde-rabatt". Jeg vet ikke helt om det er positivt eller negativt, men hyggelig er det uansett å bli husket.

Kjolen er uten for, da stoffet er såpass stivt at det sitter pent uten for. Et forstoff ville gjort kjolen veldig stiv.

Men som dere nå forstår, med knappe 15 minutter til rådighet måtte det meste unnagjøres i en fart. Jeg fikk også med meg litt stoff til en jakke som passet til det blomstrede stoffet, og jommen klarte jeg ikke også å finne en liten rest.. Tekstiler, glidelåser, forstoffer og tråd ble alt funnet frem i ekspressfart. Jeg ante på det tidspunktet ikke hvilken modell jeg ville sy, og stikk i strid med at jeg alltid skal ha et prosjekt klart før jeg kjøper stoff, endte jeg likevel opp med å kjøpe stoffet. Jeg anså det tross alt som flaks at jeg hadde kommet over det! - En av fordelene med tidspress er at avgjørelser må tas raskt.

Anais fra fjorårets feriestrikke passer godt som fast følge til kjolen. 

Modellen
Men til alt hell, modellen ble raskt funnet og stoffet slapp unna en dyster skjebne som lagervare. Modellen som ble valgt var den sammen som for den rutete blå lin-kjolen. Modellen er feminin, relativt enkel og tidløs. Også denne gangen lot jeg være å fore kjolen, rett og slett fordi stoffet ikke krever det. Det er såpass stivt, men likevel såpass bevegelig på grunn av litt stretch at et forstoff ikke ville hatt noe å tilføre i forhold til komfort eller passform. Uten for blir den også luftigere og behageligere i sommervarmen. Den er også såpass enkel å sy, spesielt dersom du syr den uten for, at den kan lages ferdig på en kveld.

Anais igjen. Fortsatt godt følge. 

Tilpasning og justering
Det måtte også denne gangen noen små justeringer til. Fra før av visste jeg at jeg burde lage ermene litt kortere ned mot selve kjolen. Dette justerte jeg denne gangen allerede i klippingen og ga dermed ingen problemer med passformen denne gangen. Den største overraskelsen var egentlig å oppdage hvor mye det hadde å si at det var litt stretch i stoffet motsetning til den litt harde linen. Det medførte at jeg valgte å sy den litt mer kroppsnær, og kunne ta den ganske mye mer inn på strategiske steder, noe som jeg synes gjorde at den satt bedre. I motsetning til den blå lin-kjolen ble ingen ekstra pynt valgt, da jeg synes det ville blitt for mye med et allerede støyende mønster.

En splitt bak sørger for god gå-vidde i et smalt skjørt.

Resultatet
Kjolen er virkelig splitter-ny! Det vil si at jeg ikke har rukket å bruke den så mange timene ennå, men foreløpig virker det lovende. Den har ikke videt seg ut, og ser ut til å være av den samme kvaliteten som andre favoritter i klesskapet. Mye tyder dermed på at den kommer til å være fast følge med Anais i ferie-garderoben i år.

Luftige men korte ermer er praktisk i sommervarmen. Beskytter skuldrene litt mot sol, samtidig som de ikke tetter helt.

Siste innspurt
Den siste måneden har vært litt sånn hals over hodet, - bortimot kaotisk. At jeg i det hele tatt har rukket å flytte masker fra pinne til pinne innimellom, har vært nesten på ren trass. Jeg har benyttet hvert ledige minutt til å ha et eller annet hyggelig i hendene, som når jeg har 5 min før jeg må løpe til treningsstudioet. (Å løpe til en yoga-time høres antageligvis like idiotisk ut som det er), men det har gitt meg en følelse av å ta de 5 minuttene tilbake. - og samtidig senke skuldrene og puste med magen. (Som er positivt når du skal trene yoga). Men at jeg gleder meg til ferie, og til å få skuldrene ned i normal-høyde, er ingen overdrivelse.

Det er få ting som kan få pulsen ned så godt som å plukke jordbær i egen hage.

Hyggelig må et besøk i København likevel beskrives som. Jeg har nesten en følelse av å komme hjem når jeg rusler rundt i byen som jeg aldri klarer å bli lei av. Det er er eller annet med atmosfæren, i alle fall om man styrer unna de travleste gatene og den heftigste turiststrømmen. På fredag hadde jeg 2,5 timer til egen disp, med den følge at jeg 1. Klarte å bruke litt penger jeg burde ha spart til ferien. 2. Har økt garnlageret noe. 3. Var så sårbeint etter å ha trasket rundt at jeg nå har vannblemmer under føttene. Men til gjengjeld var alt garnet jeg kjøpte på tilbud. Helt sant!

Sommerfuglen skal man ikke gå innom dersom man har lett for å la seg friste....

Så mens nedtellingen til fire uker med hvilepuls for alvor kan begynne, har jeg fortsatt ikke gitt opp å forsøke å frigjøre mer tid utover høsten. Den berømte Work-life kabalen. Ambisjonen er å bruke mer tid på tegning og maling enn det jeg klarer å få til i dag. Ganske ambisiøst har jeg nemlig meldt meg inn i den lokale kunstklubben og varslet at jeg ønsker å stille ut bilder på medlemsutstillingen til høsten. Og da må jeg jo ha tid til å tegne om jeg skal ha noe å stille ut.

Maja hadde nok helst sett at matmor holdt seg hjemme. Men garnnøstene bruker hun gjerne som seng om hun får tak i dem. 

Men nå er det klart for siste innspurt, hvorpå det snart blir rom for både flytting av masker og refleksjon. Sa jeg at jeg gledet meg? En fortsatt god søndag til dere som kikker innom. :)

Faktaboks
Design: Burda 6920
Materialer: 1 m bomull med noe elastan
Fra lager: tja
Farge: hvit bunn med turkis, blå og oransje blomster
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm
Størrelse: 36

Redesign - eller bare litt kortere?

Historien starter med at kvelden før jeg skulle ut på en jobbreise for å holde et foredrag oppdaget jeg at det var flere store flekker på "dressen". I likhet med mange menn har jeg bare "dressen". Jeg har en pen sort drakt som er redningen hver gang jeg må se litt mer enn vanlig konservativ og presentabel ut. Også kalt en power suit. Nåja, det hjelper lite med power suit om den er full av flekker. Jeg kunne ikke annet enn å lure på når de måtte ha kommet på, og om jeg hadde gått rundt med jakken full av flekker uten å vite om det... Da kan man snakke om presentabel..

Helt enkelt: Sommerkjole i viskose.

Nåja, gjort er gjort og spist er spist, denne anledningen måtte reddes. 5 min før butikkens stengetid ble et passe konservativt skjørt med tilhørende topp (trodde jeg) rasket med til kassen. Det viste seg at toppen var langt fra konservativ, men til alt hell hadde jeg med en krise-topp på turen. - Jeg har lært på den harde måten at om man kun har med seg en overdel er man garantert å søle kaffe på den. Gjerne på et veldig synlig sted.

Originalen. Lang og egentlig ganske fin på hengeren. 

(Dette begynner å bli en fryktelig lang innledning på hvordan jeg kom over kjolen jeg nå har redesignet). Tilbake i butikken for å bytte toppen kom jeg over denne kjolen, og falt umiddelbart for stoffet. Jeg tenkte at den var et like godt bytte mot genseren som noe annet, - det vil si at jeg heller ikke denne gangen brød meg om å prøve den på før jeg kjøpte den. T-skjorten ble dermed byttet mot en lang kjole. - Som skulle vise seg å heller ikke passe.

Enkel, men litt for uformell og sommerlig. - med mindre jeg hadde ønsket en sol-kjole?

At den var for lang hadde jeg gjettet meg til på forhånd, men at den hadde en utringning som nesten gikk nedenfor BH-en min, nei tenk det hadde jeg ikke gjettet meg til. At den også ble formløs, og minnet mer om en sekk enn noe langt og elegant gjorde heller ikke saken bedre. - Men jeg hadde ikke lyst til å gi den opp, det var tross alt stoffet i den som hadde tiltrukket meg - ikke modellen i seg selv.

Da modellen ble mye smalere var det behov for en glidelås i ryggen.

Da jeg denne gangen ikke hadde planer om å sy noe av kjolen, kun legge den opp, hadde jeg følgelig kjøpt kjolen i rett størrelse. Med den konsekvens at det var mindre stoff å "leke" med. Spesielt når jeg oppdaget at det overhodet ikke var tatt hensyn til at mønsteret skulle stemme noen steder. Så når jeg skulle klippe nye deler og få mønsteret til å stemme ble det begrenset hvor mye jeg kunne "leke" med modellen.

Kjolen er kuttet like under bysten for å gi en illusjon av en smal (og mer markert) midje.

Modellen, - hvordan jukse seg til en midje
Valget falt dermed naturlig på en ganske lik modell som originalen, bare kortere og smalere. Jeg klippet først overdelen helt uten ermer, for det slo meg at dette egentlig var et flott "strandkjole"-stoff. Skjørtet ble laget uten rynker, jeg har egentlig en lite markert midje, den kommer best frem når jeg kan jukse den frem optisk ved å legge linningen litt høyt eller ikke så langt under bysten. Når jeg kombinerer det med å lage et svakt utskrådd eller fasongsydd skjørt vil det fremstå som om jeg har mer midje enn det jeg har i virkeligheten. En modell med mye rynker rundt livet vil ha motsatt effekt, og få meg til å se mer firkantet ut.

Snorene i ryggen ble en liten detalj. Det var ikke nok stoff til å finne på mer gøy..

Jeg valgte likevel å sette ermer i kjolen da jeg syntes det ble for mye "solkjole" preg over den, og syntes at den med ermer ble litt mer "brukervennlig". Snorene som var under livet på kjolen var festet i en strikk og derfor ganske korte. Jeg hadde likevel ikke lyst til å kaste dem, og festet dem i siden for å knyte dem i ryggen på kjolen. Jeg forsøkte først å sette snorene som pynt foran, men syntes ikke det hadde noen hensikt. De ble litt borte i alt mønsteret.

At den var lang var jeg forberedt på, men at utringningen var så dyp var en overraskelse. - Selv til festbruk.

Resultatet
Denne gangen hadde jeg i alle fall sjekket kvaliteten på stoffet før jeg kjøpte kjolen. 100 % viskose er langt å foretrekke fremfor 100 % polyester. Og den er ubetinget behagelig å ha på. I originalkjolen var det et lite underskjørt. Jeg har valgt å ikke fore kjolen, da jeg synes den ville bli for stiv. Jeg har ikke fått sjekket om kjolen er veldig gjennomsiktig i sollys, og er derfor åpen for at den kanskje bør brukes med en underkjole på solrike dager. Og til sist, denne modellen sitter i alle fall mye bedre enn originalen.

Kortere og litt mindre fest. - Kanskje like greit. 

Gir eller tar energi?
Jeg har av og til en migrene som setter meg ute av spill, gjerne i kombinasjon med at det er helg og jeg endelig skal slappe av. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg ser at den gjerne kommer etter en periode med mye stress og lite søvn, og når eieren av kroppen ( i dette tilfellet undertegnede) ikke lytter til kroppen så sier den til slutt i fra. Denne helgen har ikke vært noe unntak. Det har fått meg til å tenke på at det er stor forskjell på å bli "gira" og det å få energi. Selv om de sikkert lett kan forveksles.

På vei fra kontoret i Stockholm. byen er absolutt verdt et besøk.

I jobbsammenheng kan jeg gjerne bli det jeg kaller "gira", tilsynelatende like full av energi som en Duracell-kanin hvor jeg kan holde det gående ganske lenge uten hvile eller pauser. Ofte kan jeg være så "oppe i" det jeg holder på med at jeg knapt husker å spise. Men når det kommer til stykke tapper det å være "gira" meg for krefter. - Jeg må ha hvile etter en slik periode. Hvile får jeg derimot når jeg trener, sitter med strikketøy eller foran symaskinen. Jeg tror nemlig at jeg aldri er mer tilstede enn i akkurat disse øyeblikkene. Det er ikke bare den fysiske kroppen som trenger hvile, - også hodet må hvile. Jeg har i alle fall behov for tid og rom for refleksjon.

Maja er lykkeligst når matmor er hjemme. Hun vil i alle fall ikke bli "glemt" neste gang jeg skal på tur..

Men det kan være vanskelig å gire ned. Det er vanskelig å være på et sted med høyt tempo og samtidig ikke være en del av det. Forventninger fra høy-tempo omgivelser kan nok fort oppleves like krevende som de vi setter til oss selv. Resultatet er at vi ender opp med å jage etter det neste, fremfor å nyte og reflektere over nuet og hva vi har oppnådd. Av og til lurer jeg på om vi kommer til å sitte på gamlehjemmet og lure på om vi gikk glipp av hele livet, fordi vi hele tiden jaktet på noe nytt og bedre, fremfor å stoppe opp og være fornøyd med det vi har. Løsningen på jaget er kanskje å redefinere egne forventninger til oss selv, og tørre å skuffe. Ved å utfordre oss selv, former vi også vår egen vei.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 stk kjole fra HM i 100 % viskose/ tilsvarer ca 1 m tekstil
Fra lager: nja
Farge: mønstret, blå, turkis, hvit
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: 1 stk glidelås 50 cm
Størrelse: 36

"Fjærvekt"

Av og til kommer man over modeller man ikke kan la være å strikke. Modellen Fjærvekt, eller FeatherWeight som den heter originalt hører til i den kategorien. Den var både enkel og feminin på samme tid, en kombinasjon jeg setter stor pris på. Vi kom over den i Amsterdam hos Penelopes Craft, mens vi sto og siklet over garn fra Quince & Co. Som vanlig stående overfor et bugnende utvalg var det valgets kval mellom garn og mønstre. Og som tidligere beskrevet  ble det et dyrt besøk. Jeg er nemlig ikke alltid like god på å velge bort. Men hva gjør vel det når opplevelsen og gleden over nye prosjekter var minst like hyggelige...  I alle fall om man liker suppe...?

Ulljakke nå på sommeren? Kan være godt for kjølige kvelder. 

Det er mulig modellen hadde vært mer "fjærvekt" om jeg hadde valgt det originale garnet. Jeg hadde valgt et mye tykkere garn enn det som sto i oppskriften så fjærvekt er ikke akkurat det jeg forbinder med den. Det ble da også behov for en del omregning av maskeantall etc. før jeg kunne sette igang. Noe måtte selvsagt også justeres underveis, men alt i alt skulle dette vise seg å være en lettstrikket modell. Kanskje spesielt fordi jeg hadde valgt et tykt garn som gjorde at arbeidet "vokste" fort. 

Jakken er strikket ovenfra og ned. 

For å få en bedre match med strikkefastheten strikket jeg på tynnere pinner enn anbefalt for garnet, for på det viset å få redusert strikkefastheten, samtidig uten at jeg syntes det gjorde noe for utseende på strikkingen. Jeg hadde kanskje forventet at arbeidet ville bli litt stivere, men garnet viste seg å bli mykere etterhvert som jeg strikket med det. 

Egentlig mer en bolero enn en cardigan, men super lengde til skjørt og kjoler.

Jakken er strikket ovenfra og ned, en teknikk jeg egentlig ikke er helt fortrolig med. Jeg synes at det av og til kan være vanskeligere å tenke motsatt/opp-ned ved fellinger inn til midje etc, men i dette tilfellet var ikke det en problemstilling da den er strikket rett ned fra ermene. Vrangborden nede gjør at den også sitter pent, selv om den ikke er fasongstrikket. 

Kraven er strikket i glattstrikk på til slutt. 

Ermene skulle egentlig ha vært 3/4 lange, noe jeg også ville valgt dersom jeg hadde strikket den i et tynnere garn. Men nå ble den isteden for en jakke for de litt kjølige sommerkveldene, det hender vi har noen av dem her i Norge, og da er lange ermer helt ok å ha. Mer praktisk for bruk også om vinteren. 

Har ikke helt fått taket på selfies ennå. Lettere når man kan få fotohjelp av datteren.

Resultatet

Jeg var spent på om jakken ville holde fasongen, da garnet ble mykere etterhvert som jeg strikket med det. Men foreløpig ser det ut til at dette kommer til å bli favorittjakken for kjølige kvelder, for fasongen har foreløpig holdt til tross for at den allerede har rukket å bli godt brukt. Mye tyder altså på at dette garnet kommer til å få et favorittstempel hos undertegnede. Ekstra glad nå  for at jeg ble litt vel ivrig i butikken. - Jeg har heldigvis flere nøster igjen av herligheten liggende klare til nye prosjekter. 

Jakken passer godt til jeanskjolen som foreløpig har blitt favoritten denne våren. 

Når garnet ikke holder mål 

Jeg holder fortsatt på med min blå-periode og har Anais på pinnene for ikke andre, men tredje gang. Første gang strikket jeg den i en garnkvalitet som ikke fungerte, silke/alpakka fra Du store alpakka. Det ble en liten katastrofe. Den feminine og figurnære boleroen ble etterhvert forvandlet til en sekk! Nummer 2 av Anais ble strikket i Cotton Glace. Et garn som har holdt alt hva jeg kunne ønske for hold og passform. Nummer 3 av Anais blir derfor også strikket i denne kvaliteten. For det å strikke noe i feil garnkvalitet er ikke mindre enn frustrerende og leit. Og det er akkurat det som har skjedd med Madeline.

Tar ingen nye sjanser på å strikke nok et mislykket prosjekt. Kjører trygt med både garn og modell. 

Kun etter litt bruk er det lite igjen av den opprinnelige fasongen. Fasongen ligner mer på modellen: potetsekk! Etter en dags bruk hadde den seget med 10 cm på lengden, og vidden kan best beskrives som uformelig. Selv etter vask og en omgang i tørketrommelen hadde den ikke trukket seg helt sammen igjen. Jeg ga den likevel et nytt forsøk, bare for å oppdage at den fortsatt siger og ligner mer og mer på en sekk selv etter kort tids bruk. Jeg videreformidler derfor advarselen mot garnet Lenpur Linen fra Rowan til bruk i klær. - Med mindre man liker at klærne ligner på formløse sekker da? 

Faktaboks 

Design: FeatherWeight, fra Knitbot Essentials by Hanna Fettig

Materialer: 350 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (770 m)

Fra lager: ja

Farge: Berent's Sea 326

Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam

Pinner: 3,5 mm

Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5

Tilbehør: 0

Størrelse: S

Madeline

Det er enkelte modeller man bare faller for, og som elegant skyver alle andre planlagte prosjekter minst ett hakk tilbake i køen. Noen blir skjøvet så langt tilbake at de ender opp med å bli glemt. Det er mulig det ikke er bare jeg som har det slik? Hvor jeg etter litt leting i lageret ender opp med garn eller tekstiler som jeg selv ikke med de beste intensjoner er i stand til å frem-mane den opprinnelige inspirasjonskilden til. I tillegg til mye inspirasjon og glede ligger det altså også mye glemt glede (over å skulle begynne på et nytt prosjekt) i hyllene på lageret.

Madeleine fra Kim Hargreaves, her strikket i lin og viskose.

Tilbake til modellen, Madeline, er fra Kim Hargreaves siste sommer-hefte, Honey. Jeg likte rett og slett alt ved modellen: den var søt, enkel og feminin. - Og nesten det beste av alt; jeg kunne finne bruk for garn som hadde lidd skjebnen som glemt inspirasjon i hyllene. Garnet stammer fra vår første tur til Amsterdam hvor stort sett det meste fra den turen er blitt brukt opp, men altså ikke dette garnet. - Og selv om jeg er sikker på at jeg hadde et bestemt prosjekt i tankene når det ble kjøpt, så var det ikke mulig å lenger fremkalle til hva!

Ermene var en søt liten detalj på toppen som ellers hadde blitt veldig enkel. 

Garnet
Garnet er fra Rowan, med det noe misvisende navnet : Lenpur Linen. Eller misvisende og misvisende, jeg ante nemlig ikke at Lenpur var et annet navn for viskose. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et nesten rent lin-garn, noe jeg ikke hadde gjort. For blandingsforholdet lå på 75 % viskose og 25 % lin. Nå er begge plantefibre, så blandingen bør sånn sett være en grei kombinsjon. - Nå skal det også sies at rene lingarn ofte kan være til harde å strikke med, så det er godt mulig at viskosen innvirket positivt på akkurat det.

Hullraden ble en fin dekor rundt hele jakken. 

For garnet var på ingen måte hardt å strikke med, men det trådet seg opp. Her gjaldt det nemlig å være våken, ellers var det frem med heklenålen og hente opp masker langt ned i arbeidet. Godt lys og kun et halvt øye på TV-en mens man strikket med andre ord.

Søt, enkel og feminin. Modellen lever opp til hva den lovet. 

Modellen
Bortsett fra at garnet jeg strikket med var litt tykkere enn anbefalt, som kun medførte at jeg strikket jakken en størrelse mindre for å få strikkefastheten til å stemme, var det få utfordringer. - Det pleier det heller ikke å være med Kim Hargreaves modeller, som jeg opplever som gjennomgående godt gjennomarbeidede. Denne modellen var intet unntak, og jeg antar at det ville vært trygg TV-strikk, om jeg hadde strikket den i Rowans Cotton Glace som anbefalt i mønsteret.

Fargen er omtrent umulig å gjengi på bilde. Kraftfull og flott synes jeg den er i virkeligheten.

Resultatet
Turkis er en av mine favoritt-sommerfarger. Jeg har definert turkis inn i blå-familien, og er spesielt glad i å bruke det sammen med brunt og hvitt. Genseren er ikke tatt i bruk ennå, - til tross for sommertemperaturer den siste uken, - jeg tror jeg fortsatt savner litt mer sol i kinnene (og på leggene) før turkis føles helt riktig. Det betyr også at jeg ikke vet så mye om hold og passform i plagget, selv om jeg allerede nå aner at den kommer til å utvide seg noe. Jeg krysser imidlertid fingrene, for jeg har satset på at den skal med i kofferten i sommer....Det ligger nemlig flere blå-turkise prosjekter på vent i syrommet.

Til tross for regn og gråvær i dag har temperaturene vært behagelige. Vi nærmer oss sommeren?

Pippi og trening 
Skal man bli god til noe må man øve, enten det er sport, jobb eller hobby. Ev av mine tegnelærere forklarte det enkelt: Du blir like lite god til å tegne dersom du kun tegner en gang i måneden, som at du får god kondisjon av å jogge en gang i måneden. Jeg forsøker å minne meg selv på det når jeg skal lage en plan over alt som skal rekkes i løpet av en kort og hektisk uke. En av "ulempene" ved å ikke ha små barn er jo at andre forventer at du kan jobbe både sent og lenge mer eller mindre hele tiden.

Ingen fare for at jeg skal slippe opp for prosjekter med det første. 

Etter påsken har jeg derfor passet på å ha trenings-avtaler booket inn flere uker i forveien. Det har vist seg nyttig på flere områder. På dagene med trening klarer jeg å dra fra arbeid innen rimelig tid, og det beste av alt: jeg er bedre i ryggen enn jeg har vært på mange måneder. Ulempen er at treningen går på bekostning av kreativ-tid. Søndager, som tidligere var "sy-dagen", har nemlig måttet bli en av treningsdagene for å sikre noe kontinuitet i treningen. - Det kan være overraskende vanskelig å ha faste treningsdager når man har litt reising i jobb.

At man vet hva man burde gjøre er dessverre ikke det samme som at det er like lett å gjennomføre.

Ikke at jeg har mistet troen på at det skal være mulig å få til en bedre work life balance. Jeg velger fortsatt å tro at det må være mulig at livet skal bestå av noe mer enn jobb.  - Jeg skal derfor treffe igjen selveste Pippi Power, Gitte Jørgensen denne uken. Og jeg gleder meg, selvfølgelig! Det skjer alltid noe spennende når Pippi er med i bildet, for Pippi har både magi, mot, styrke, humor, fantasi, og omsorg for andre. For hva ville Pippi gjort: - Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! (Pippi)

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 350 g Rowan lenpur linen, 50 g = 115 m (805 m)
Fra lager: ja
Farge: 565 turkis
Kjøpt hos: De Afstap, Amsterdam
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36