GRØNN GLEDE

Tittelen er muligens en smule misvisende for dette er så absolutt ikke et innlegg om hagearbeid, men tvert i mot et innlegg om gleden over å arbeide med grønn tekstil! Det er ikke så ofte at jeg syr eller strikker noe til meg selv lenger. Det vil si, jeg strikker opp en mengde modeller, men når alt skal dokumenteres, skaleres opp i flere størrelser, korrekturleses, fotograferes osv osv forsvinner hobbyfølelsen og rekreasjonen som man gjerne forbinder med håndarbeid. Å skulle sy noe til meg selv mens det ligger betalte oppdrag og venter i systuen kjennes heller ikke naturlig. Så da 17.mai og det største bunadsrushet var over inntok jeg igjen systuen kun for å lage noe fordi jeg hadde lyst! Et overraskende stort savn faktisk.

Grønt på grønt. En farge jeg først i de siste årene har begynt å arbeide med. Den jadegrønne er en favoritt.

INSPIRASJONSKILDER
Pintrest synes jeg er en fantastisk kilde til inspirasjon, hvor jeg har funnet  ideer til både strikk og søm mer enn en gang. Denne gangen hadde jeg funnet et bilde av et omslagsskjørt jeg ikke hadde klart å glemme. Ettersom jeg fortsatt handler både tekstiler og garn når jeg er på reise, har lageret av tekstiler vokst betydelig i denne perioden hvor jeg kun har sydd til andre. Jeg tror faktisk at jeg ikke hadde sydd noe til meg selv på over et år?  - Eller så har jeg kanskje vært opptatt med strikketøy eller
andre prosjekter..?

Det grønne ullstoffet har ligget fremme på klippebordet i ett år, i påvente av det rette prosjektet, tid og overskudd. 

Et jadegrønt ullstoff innkjøpt i San Francisco hadde ligget på klippebordet lenge. Siden i fjor sommer faktisk. - I mangel av tid, overskudd og en god idé hadde stoffet fått ligge fremme som en litt sår påminnelse om hvorfor jeg liker håndarbeid i utgangspunktet: skapergleden. Samt gleden over å arbeide med farger og gode tekstiler. Og rekreasjonen knyttet til håndarbeidet.

Skjørtet på Pintrest var grått og elegant, med sorte knapper. Mitt ble litt mindre elegant, men det holder vel?

Med kun et bilde av skjørtet som utgangspunkt måtte jeg gjette meg litt frem med hensyn til mål og løsninger. Gikk skjørtet ned til kneet eller nedenfor kneet? Hvordan ble det egentlig lukket, med en glidelås midt bak eller i siden? Og var det splitt andre steder enn i fronten som en del av omslaget?

Jeg oppdaget fort at stoffet krøllet lett. Det var ikke mye manøvrering som skulle til før det syntes. 

Noen  endringer var også nødvendig da stoffmengden jeg hadde til rådighet som vanlig var begrenset. Å få tak i mer stoff syntes vanskelig, om ikke umulig. Det gjaldt å finne gode løsninger samtidig som jeg beholdt de elementene som gjorde at jeg hadde falt for skjørtet i utgangspunktet.

Albert er sjelden langt unna matmor. Største utfordringen var å unngå skitne labber på skjørtet.
Det er en grunn til at kun fremsiden avbildes. 

Et godt grunnmønster er alltid en god begynnelse. Med et godt utprøvet grunnmønster kan man lage det meste med litt øvelse. En enklere løsning kunne vært å  kun sy et underskjørt hvor den øverste omslagsdelen kun ville ligget løst over den andre. Men ved å fore alle delene fikk jeg mer tyngde og dermed en bedre fall i hele skjørtet. Samtidig synes jeg det er pent at denne delen er foret da det fungerer som en splitt hvor foret kan synes når du går.

Og da var strømpene historie.. Ikke bare bare å ta bilder med en liten ivrig valp.

Knappene på siden er kun dekor da det er linningen som holder delene sammen. Omslaget er med andre ord kun et designelement, helt i tråd med inspirasjonskilden. Åpningen i skjørtet ble lagt midt bak. Resultatet syntes jeg ble bra. Et lite skår i gleden er at stoffet krøller, veldig! Noe som overrasker da dette skulle være den fineste Italienske ull. Noe også prislappen antydet. Jeg tror likevel ikke at skjørtet blir en hyllevarmer da jeg er mer enn begeistret for fargen. Stoffet ble innkjøpt til garnet i Molly-cardiganen min, og sammen synes jeg de utgjorde et fint antrekk. Krøll eller ikke.


MODELL OG MATERIALER
Design: inspirasjon hentet på Pintrest, Ps. mønsteret til Molly kommer snart på Ravelry.
Materialer: 0,9 m ullstoff og forstoff
Fra lager: ja
Farge: jadegrønt.
Kjøpt hos: Britex Fabrics, San Francisco
Tilbehør: 1 glidelås, 3 knapper
Størrelse: 36

Ps. Om du savner en kort cardigan, kommer mønsteret til Molly snart på Ravelry.

"Fjærvekt"

Av og til kommer man over modeller man ikke kan la være å strikke. Modellen Fjærvekt, eller FeatherWeight som den heter originalt hører til i den kategorien. Den var både enkel og feminin på samme tid, en kombinasjon jeg setter stor pris på. Vi kom over den i Amsterdam hos Penelopes Craft, mens vi sto og siklet over garn fra Quince & Co. Som vanlig stående overfor et bugnende utvalg var det valgets kval mellom garn og mønstre. Og som tidligere beskrevet  ble det et dyrt besøk. Jeg er nemlig ikke alltid like god på å velge bort. Men hva gjør vel det når opplevelsen og gleden over nye prosjekter var minst like hyggelige...  I alle fall om man liker suppe...?

Ulljakke nå på sommeren? Kan være godt for kjølige kvelder. 

Det er mulig modellen hadde vært mer "fjærvekt" om jeg hadde valgt det originale garnet. Jeg hadde valgt et mye tykkere garn enn det som sto i oppskriften så fjærvekt er ikke akkurat det jeg forbinder med den. Det ble da også behov for en del omregning av maskeantall etc. før jeg kunne sette igang. Noe måtte selvsagt også justeres underveis, men alt i alt skulle dette vise seg å være en lettstrikket modell. Kanskje spesielt fordi jeg hadde valgt et tykt garn som gjorde at arbeidet "vokste" fort. 

Jakken er strikket ovenfra og ned. 

For å få en bedre match med strikkefastheten strikket jeg på tynnere pinner enn anbefalt for garnet, for på det viset å få redusert strikkefastheten, samtidig uten at jeg syntes det gjorde noe for utseende på strikkingen. Jeg hadde kanskje forventet at arbeidet ville bli litt stivere, men garnet viste seg å bli mykere etterhvert som jeg strikket med det. 

Egentlig mer en bolero enn en cardigan, men super lengde til skjørt og kjoler.

Jakken er strikket ovenfra og ned, en teknikk jeg egentlig ikke er helt fortrolig med. Jeg synes at det av og til kan være vanskeligere å tenke motsatt/opp-ned ved fellinger inn til midje etc, men i dette tilfellet var ikke det en problemstilling da den er strikket rett ned fra ermene. Vrangborden nede gjør at den også sitter pent, selv om den ikke er fasongstrikket. 

Kraven er strikket i glattstrikk på til slutt. 

Ermene skulle egentlig ha vært 3/4 lange, noe jeg også ville valgt dersom jeg hadde strikket den i et tynnere garn. Men nå ble den isteden for en jakke for de litt kjølige sommerkveldene, det hender vi har noen av dem her i Norge, og da er lange ermer helt ok å ha. Mer praktisk for bruk også om vinteren. 

Har ikke helt fått taket på selfies ennå. Lettere når man kan få fotohjelp av datteren.

Resultatet

Jeg var spent på om jakken ville holde fasongen, da garnet ble mykere etterhvert som jeg strikket med det. Men foreløpig ser det ut til at dette kommer til å bli favorittjakken for kjølige kvelder, for fasongen har foreløpig holdt til tross for at den allerede har rukket å bli godt brukt. Mye tyder altså på at dette garnet kommer til å få et favorittstempel hos undertegnede. Ekstra glad nå  for at jeg ble litt vel ivrig i butikken. - Jeg har heldigvis flere nøster igjen av herligheten liggende klare til nye prosjekter. 

Jakken passer godt til jeanskjolen som foreløpig har blitt favoritten denne våren. 

Når garnet ikke holder mål 

Jeg holder fortsatt på med min blå-periode og har Anais på pinnene for ikke andre, men tredje gang. Første gang strikket jeg den i en garnkvalitet som ikke fungerte, silke/alpakka fra Du store alpakka. Det ble en liten katastrofe. Den feminine og figurnære boleroen ble etterhvert forvandlet til en sekk! Nummer 2 av Anais ble strikket i Cotton Glace. Et garn som har holdt alt hva jeg kunne ønske for hold og passform. Nummer 3 av Anais blir derfor også strikket i denne kvaliteten. For det å strikke noe i feil garnkvalitet er ikke mindre enn frustrerende og leit. Og det er akkurat det som har skjedd med Madeline.

Tar ingen nye sjanser på å strikke nok et mislykket prosjekt. Kjører trygt med både garn og modell. 

Kun etter litt bruk er det lite igjen av den opprinnelige fasongen. Fasongen ligner mer på modellen: potetsekk! Etter en dags bruk hadde den seget med 10 cm på lengden, og vidden kan best beskrives som uformelig. Selv etter vask og en omgang i tørketrommelen hadde den ikke trukket seg helt sammen igjen. Jeg ga den likevel et nytt forsøk, bare for å oppdage at den fortsatt siger og ligner mer og mer på en sekk selv etter kort tids bruk. Jeg videreformidler derfor advarselen mot garnet Lenpur Linen fra Rowan til bruk i klær. - Med mindre man liker at klærne ligner på formløse sekker da? 

Faktaboks 

Design: FeatherWeight, fra Knitbot Essentials by Hanna Fettig

Materialer: 350 g Owl fra Quince & Co, 50 % alpakka og 50 % ull, 50 g = 110 m (770 m)

Fra lager: ja

Farge: Berent's Sea 326

Kjøpt hos: Penelopes Craft, Amsterdam

Pinner: 3,5 mm

Strikkefasthet: 20 m = 10 cm på p 3,5

Tilbehør: 0

Størrelse: S