DU BRUKER VEL FORTSATT LUE

Hva gjør man når ideene overgår kapasiteten? Man må simpelthen be om hjelp! Det skal ikke benektes at undertegnede kan ha tendens til å bli litt vel ivrig og nerdete når det gjelder håndarbeide. Selv om jeg synes det egentlig handler om å ha en genuin interesse for noe, og det å ha en nysgjerrighet på det man holder på med. Og nysgjerrighet driver en som kjent ofte videre.

Det er fortsatt vinter og både lue og votter kommer til å være en del av bekledningen en god stund fremover.

 Jeg har tidligere fortalt om arbeidsmetoden «bilde i bevegelse». En arbeidsmetodikk jeg har hentet fra maleri, og nå overført videre til tekstil. Kort fortalt går den ut på å starte med en idé, eller noe du er nysgjerrig på, som du har lyst til å leke med eller utforske. Dette kan være en form, farge, følelse, detaljer fra en keramikkflis, lys og skygge, kontraster etc. Basert på dette lager du et førsteutkast. Fra førsteutkastet finner du noe nytt som du har lyst til å arbeide videre med. Og slik fortsetter du til du har en del arbeider, som du kan gjøre en evaluering av før du så setter det hele sammen til noe nytt. Det interessante ved en slik arbeidsmåte er at ofte kan det komme noe uventet ut av disse arbeidene, samtidig som den opprinnelige ideen fortsatt er fremtredende.

Jeg liker fargene i denne modellen. Selv om fargene er tradisjonsrike, er de også med på å gi et frisk og moderne preg.

Når jeg nå har benyttet denne arbeidsmetodikken til blant strikking sier det seg selv at det å arbeide frem en serie med arbeider krever både friske armer og tid. For strikking tar tid, og kan være en utfordring når man er i en prosess hvor du gjerne skulle vært ferdig i går! For slik å kunne evaluere og hente ut neste inspirasjon. – Spesielt utfordrende når armene tidvis streiker.

To ulike jakker laget etter samme inspirasjonskilde. Den ene med formål å være sporty og frisk, den andre rolig og klassisk. 

Serien - Bakklandet, har for meg vært morsom å arbeide med på dette viset. Hvor den startet med inspirasjon fra gamle tekstiler og tapeter som jeg ønsket å kombinere med noe nytt og moderne. Ut fra den ideen laget jeg to ganske ulike jakker, over det samme temaet. Det interessante har vært å sette motivet inn i ulike former og farger, og se hvordan dette påvirker uttrykket. Og da kom det jo selvsagt raskt opp flere ideer. Vi snakker tross alt om bilde(r) i bevegelse.

Jeg hadde opprinnelig tegnet striper på luen, men er glad jeg likevel slo den ideen fra meg før jeg leverte mønsteret videre. 

Heldigvis stilte designerspiren sporty opp og hjalp meg ved å strikke lue og votter. En erfaring som også skull vise seg både nyttig og lærerik. For vanligvis vil jeg komponere/designe og justere mens jeg strikker. Grov-designet er alltid på plass, men med « Den første ideen er sjelden den beste» som et av mine mottoer sier det seg selv at jeg er åpen for at mye kan og skal skje underveis. Det er noe med å ha friheten til «Jeg tror jeg legger på et par ekstra striper med oransje i midten». I dette tilfellet måtte alle elementene være ferdig uttenkt i det jeg leverte fra meg mønsteret.

Selv om jeg har strikket mye votter tidligere, tror jeg dette er mitt første votte-mønster?

Resultatet
Jeg hadde opprinnelig planlagt å brodere og pynte både luer og votter. Det er mulig jeg kommer til å gjøre det på et senere tidspunkt, men da jeg fikk dem levert av designerspiren syntes jeg de var både dekorative og fine. Uten perler og broderier ble de også litt mer sporty. Den største læringen ved dette prosjektet var å skulle levere fra meg designet uten mulighet for justering underveis. Jeg har likevel levert ytterligere to design til snille hjelpere, noe som gir meg mulighet til å utforske og arbeide videre med nye skisser. For selv om jeg begynner å se enden på «Bakkland- serien», har den vært en så morsom måte å arbeide på at den garantert kommer til å gjentas.

Designerspiren er allerede i gang med neste prosjekt ut for mor. Selv om jeg kjenner at jeg selv gjerne skulle hatt flere  timer foran symaskinen. Det er ingen tegn på ide-tørke med andre ord.  

Dagene flyr
Jeg skjønner egentlig ikke hvor tiden blir av, men det er kanskje et godt tegn? Spesielt da jeg bruker mye tid på det jeg liker aller best: håndarbeid. Selv om jeg gjerne skulle hatt et par ekstra armer og timer i døgnet. For det er faktisk med et visst vemod jeg må innse at jeg savner mer tid foran symaskinen. Strikke og sy på en gang fungerer svært dårlig. Jeg er likevel spent på mottagelsen av mitt strikkedesign, Telesving, som kommer ut i Familien i morgen, 7. mars. Flere design kommer etterhvert på trykk, datoer for publisering kommer jeg tilbake til. Men neste helg, da er det tid for Oslo strikkefestival. Kanskje ikke så rart at tiden flyr?


Modell og materialer
Design: Sofie votter og lue, tilgjengelig på Ravelry
Materialer: Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: rød, natur o oker
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: -
Størrelse: -

IKKE SOM "TANTE" SOFIE

Lyttere til radioprogrammet eller podcasten (hører noen på radio lenger?) Herreavdelingen, er antageligvis godt kjent med innledningen " Det har vært litt av en uke". Noe jeg godt kan slutte meg til, bortsett fra at jeg antageligvis ville sagt uker. Det begynte i desember med det jeg mistenkte var en senebetennelse, viste seg å være nerver ut til armen som var i klem. Ikke desto mindre vondt, og dessverre litt vanskeligere å behandle. En hotell-helg i Drammen, som skulle være kos med foredrag og utsikter til besøk i en ny garnbutikk, fikk en brå avslutning da jeg fikk erfare at man skal være forsiktig med å kjøpe mat fra varmeskap ved stengetid. Husbonden måtte komme og hente meg med pose i bilen. Det tok fem dager før jeg var noenlunde på bena igjen. Og midt oppe i alt dette har sønnen flyttet hjemmefra. Det har vært noen innholdsrike uker, og plutselig blitt merkelig øredøvende stille i heimen.

Sofie, modellen har ligget og modnet helt siden jeg besøkte Trondheim i fjor. 

Da jeg forsto at strikking ikke var årsakene til smertene i armen, noe som tross alt var gode nyheter, kunne jeg ta forsiktig frem pinnene igjen og fortsette på et av mange påbegynte prosjekter. Mange parallelle prosjekter krever prioritering, noe som kan en utfordring når man har flere ideer enn armer og timer i døgnet til å kunne sette dem ut i live. Dette prosjektet har det tidvis vært litt seigt å komme gjennom. Rett og slett fordi det måtte gås en del runder før jeg fant den rette mønsterborden. - Selv om inspirasjonen har ligget som en fast ramme på designet fra begynnelse til slutt. Også må det sies at det kan bli litt seigt når man får en lang, om enn ufrivillig, strikkestopp midt i den kreative prosessen.

Fra trehusbebyggelsen på Bakklandet i Trondheim. Bildet er hentet fra Visit Norway. 

Inspirasjonskildene

Gamle hus fascinerer meg, med både utforming og fargebruk. Det samme kan jeg si om gamle tekstiler og tapeter, om detaljrikdommen i disse. I en tid hvor industrien var langt mindre avansert enn i dag. Det er nesten et paradoks at i dag hvor industrien har forenklet arbeidsoppgavene, så har vi samtidig mistet mye av den tidligere detaljrikdommen i utsmykning av både hus og tekstiler. - Denne gang var det Bakklandet i Trondheim med sin koselige trehusbebyggelse som var noe av inspirasjonen for mønsteret, samtidig som jeg ønsket å lage en 40-talls inspirert jakke. Kort, og figur-nær med en høy ribbekant. Og en stripebord under bysten som et moderne innslag og kontrast til det gamle. 

Raglanfelling ble valgt for å beholde mønsteret på ermene helt opp. Uten å gjøre den for komplisert å strikke. 

Modellen ble først tegnet med isydde ermer, men jeg kom ganske snart til at den ville bli svært komplisert å strikke da jeg ønsket å beholde mønsteret på ermene. Raglansfelling ble da valgt som alternativ. Mønsteret på jakken ble tegnet og gjort om i flere omganger. Det er mange hensyn å ta når man skal lage et mønster. Hvor luftig du ønsker at mønsteret skal fremstå bør sammenfalle med ønsket om å ikke ha for mange og lange trådspenn. En del bryr seg lite om at de må tvinne tråden bak på arbeidet, selv vil jeg gjerne ha så få av dem som mulig. - Og må følgelig lage mønstre som ivaretar disse behovene. 

Knappestolpene er strikket i en ganske lang vrangbord som ble strikket frem og tilbake frem til mønsteret begynte.

Det ble strikket mange prøvelapper av mønsteret før jeg var i mål. Først femte versjon syntes jeg fungerte slik jeg ønsket. Det var en god kombinasjon av repetisjon, som gjør det mulig å strikke foran TV-en når du har fått det inn i fingrene, samtidig som mønsterrapportene var korte nok. Mønsteret bar dessuten fortsatt preg av hoved-inspirasjonen: gamle tapeter og blomster som kan minne litt om Trønder-bunaden. Og fargene i jakken er hentet fra bebyggelsen på Bakklandet. 

Modellen er feminin og sporty, og fungerer godt til skjørt og kjoler. 

Resultatet

Navnevalget på modellen, Sofie, er ikke hentet fra Kardemommeby og den strenge "tante Sofie". Navnet er et gammelt navn, som har fått sin renessanse, noe jeg syntes kledde modellen godt som er en miks av nytt og gammelt. Og heldigvis kan jeg si meg godt fornøyd med kombinasjonen. Jeg synes den er sporty og feminin på samme tid, samtidig som den ble morsom å strikke da jeg omsider fant løsningen på både modell og mønster. Fargene synes jeg er friske og morsomme, selv om jeg tror at den også kan fungere godt i andre farger. Så morsom syntes jeg den var å strikke at en annen og litt lengre versjon er allerede på pinnene. Det var dette med antall ideer, tilgjengelige timer i døgnet og kun 2 armer!

Denne blir neppe en hyllevarmer da den er allerede tatt i bruk. Mønsteret kommer snart på Ravelry

Litt av en uke

Jeg må gi en honnør til husbonden som lever med en stue som i stadig større grad minner om en lagerplass for garn. Forsiktige spørsmål om hvor mange prosjekter det ligger rundt om i stuen blir stort sett møtt med taushet. Sannheten er at jeg ikke har talt dem, og har heller ikke noe ønske om å gjøre det. Men desto mer jeg fordyper meg i strikkehistorie, desto mer interessert og hektet blir jeg. Og får samtidig en voksende respekt for hvor enormt dette fagfeltet er. Ikke desto mindre hyggelig var det da å få dele denne interessen med det lokale husflidslaget, hvor jeg denne uken holdt et foredrag om strikkehistorie og hvordan vi gjennom generasjoner har pyntet på strikkede plagg.

Strikking har vært en stor og viktig industri i hele Skandinavia. Fra 1860 var det obligatorisk undervisning i strikking på skolen i Norge. Vannkraft og god tilgang på råvarer ga også gode kår for industri. Her fra Lørenskog Husflidslag,. 

For at strikking er blitt in, er det liten tvil om. - Noe jeg tror vi blant annet kan takke Arne & Carlos, samt Skappelgenseren for, noe som har rekruttert en hel generasjon med nye strikkere. Om du søker på "Knitting" på YouTube får du over 900 000 treff. Det er altså lagt ut over 900 000 videoer om strikking! På Facebook finnes det utallige strikkegrupper, en av dem Koftegruppen, vokste med omlag 5000 medlemmer bare siste måned og teller nå ca 60 000 medlemmer. Og dette er en gruppe hvor det kun er lov å legge ut bilder av eller diskutere mønstrede strikkede jakker og gensere! 

Jakten på vottene. En ekte godte-skål for strikkere, inspirasjon og strikkeglede samlet mellom 2 permer. 

Onsdag denne uken var også en merkedag. Bok-lansering med Nina Granlund Sæter: Jakten på vottene. Forlaget hadde vært litt i tvil om det var en god idé med en vottebok, da de var usikre på om strikkebølgen kunne være på vei ned. Boken var utsolgt innen lanseringsfesten, og 3. opplag er nå i trykken. Selv fikk jeg tak i min bok i Trysil, hvor de ikke hadde rukket å sette boken i hyllene før den ble revet bort! - I den anledning er det lett å overse at en mannlig journalist uttaler seg om noe han tilsynelatende ikke kan så mye om, selv om jeg gjerne ønsker velkommen debatten om hvordan vi setter verdi på det håndverket vi faktisk utøver. Ikke minst en verdsettelse og anerkjennelse av at strikking også er videreføring av kulturhistorie. 

.

Modell og materialer

Design: Sofie. Modellen kan kjøpes på Ravelry 

Materialer: Tilsammen 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: rød, oker og naturhvit

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm 

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: 10 knapper

Størrelse: S/36

Ps. Jeg holder kurs i både søm og strikk utover våren. Om du skulle være interessert kikk gjerne innom fliken Kurs, hvor jeg oppdaterer etterhvert som det blir satt opp nye kurs og/eller foredrag. Eller så kan du kikke innom FB-siden til Helles Syskrin for flere oppdateringer.

Lørdag morgen i Nydalen

 - Minnet lite om TV- programmet "Torsdag kveld i Nydalen".  Litt over 200, over gjennomsnittet strikkeinteresserte, hadde tatt turen til Egmont House og Håndarbeidstreff i Oslo denne helgen. Catwalk, strikkekino, markedshall med mer sto på programmet denne lørdagen. Håndarbeidstreffet, som ble arrangert av ukebladet Familien og nettstedet tusenideer.no, hadde så stor pågang at de måtte operere med ventelister. Og vurderer på bakgrunn av dette å utvide arrangementet neste år. Selv var jeg invitert inn som gjest da jeg blogger for Tusen ideer.

Alle deltagere fikk utlevert sin "goodie bag" med oppfordring til å strikke en klut til Amanda-prosjektet, til bruk ved alle landets prematuravdelinger. Dagen innbrakte over 400 kluter. En heldig vinner vant strikke-criuse med Hurtigruta. Foto: Familien.

Foruten å se frem til å møte kjente, så jeg også frem ti å "få et ansikt" på andre bloggere og kontaktpersoner som jeg kun kjenner via mail eller har sett på nettstedet. Og det blir jo alltid hyggelig når du treffer andre som kan bli litt blanke i øynene av møtet med myke kvaliteter, nye farger eller utsikten til et nytt prosjekt. Og her var mulighetene gode for alt dette, og litt til.

I markedshallen ble det både kjøpt og  garn i tillegg til at det ble mange gode samtaler og bekjentskaper samlet om garn og strikking. 

Jeg tror det aldri før har vært utgitt så mange strikkebøker som i dag. At en strikkebok ligger øverst på bestselgerlisten til norske bokhandlere sier sitt. For fem år siden ga Gyldendal forlag ut 1 strikkebok i året. I år gir de ut 7! Sidsel J Høivik og Kristin Viola Ødegårds strikkebøker er to av dem. Nydelige bøker begge to som jeg har sikret meg som fantastiske inspirasjonskilder.

Lek med tradisjoner og Lekker strikk til alle årstider er to bøker det er vanskelig å la ligge igjen i bokhandelen.

Det er forøvrig også begge damene, som gjerne øser ut og deler med sin skaperglede om du spør. Kristin Viola var jeg så heldig å ble kjent med under koftefesten, og hun har vært en god inspirator til å ta meg selv på alvor som designer. - Noen ganger trenger man bare et lite puff.

Kristin fra Makeløs hadde også Catwalk oppvisning med sine modeller. Her er redesign og folklore stikkord.

For selv om det tidvis har vært litt tynt med ny produksjon på bloggen har det ikke vært synonymt med for travelt til å strikke. Travelt har det uten tvil vært, men stikke har jeg gjort! Jeg har denne gang dokumentert ned hva jeg har designet, og laget maler for skalering av mønstre.

Snik-titt på koftedesign underveis i prosessen. Den nesten mest spennende delen, hvor mye fortsatt står åpent.
Men denne gang dokumentert i minste detalj, - i en og samme bok!

Mitt første dokumenterte design blir utgitt i ukebladet Familien i desember, og det neste kommer antageligvis i januar. Det kommer antageligvis også noe i februar. Noen eldre design har jeg fått lagt ut på Ravelry, og mer kommer. - Jeg har nå virkelig fått erfare hvor lite smart det er å dokumentere en hel designprosess på post-it lapper! Så dette har vist seg å være et tidkrevende puslespill.

Tine Solheim med noen av sine design. Hun er kjent for både søm og strikk, men har bakgrunn fra Haute Couture og kostymedesign. 

Men design er mer enn bare mønster. Jeg har erfart at god forståelse av kropp og form er en forutsetning for gode modeller, samtidig som det gir større frihet i designprosssenen. Etter tre dager med blyant, linjal, passer og en god del hoderegning kunne jeg ta hjem et kompetansebevis i mønsterkontruksjon. Det er mitt andre kompetansebevis innen søm. Det første fikk jeg etter 3 dager hos designeren Tine Solheim hvor jeg lærte om modellering, prøving og tilpasning på kunde innen skredderfaget.

Tine Solheim har også vært blant dem som har gitt meg et "dytt" og inspirert meg til å arbeide videre med egne strikkedesign.
Og til å fortsette med å sy, søke, lære, være nysgjerrig, leke...

Tine Solheim var en av designerne som var invitert til å vise frem kolleksjonen sin på catwalk i Nydalen denne helgen. Hun er inspirerende, (mange kjenner henne som dommer i det store symesterskapet), og viser hvordan man ved bruk av tekstiler og tilbehør kan gjøre 10 varianter av den nesten samme grunnmodellen til å se ut som 10 fullstendig ulike design. Man må med andre ord ikke finne opp hjulet helt på nytt hver gang, men derimot ha evnen til å se noe med nye øyne hver gang.

Kombinasjon av Tone Loengs koftedesign og Makeløs redesign. Bruken av gamle klokkestrenger som belter var nytt for flere.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, damene bak blant annet koftefesten 2015, er i gang med ny bok, ikke helt overraskende om kofter. Boken har den passende tittelen: Koftefest. Det er lite som tyder på at feberen, eller interessen for norsk tradisjons-strikk er over med det første. I følge Tone Loeng er det omlag 10 000 ulike kofter i Norge. Koftegruppen på Facebook har alene arkivert 3000 av dem. Det er med andre ord nok å velge i. Og skulle du likevel ikke klare å finne en favoritt blant dem trenger du ikke fortvile. Det kommer til å komme mange nye koftedesign i 2016. Og hvem vet, noen av dem kommer kanskje til å være mine?

Et varslet omslag

Rollen som reiseleder innebar heldigvis også mye strikketid i sommer. Men til tross for ganske mange timer med strikketøyet i fanget kom jeg av en eller annen grunn ikke helt i mål. Noe kan selvfølgelig henge sammen med at modellen i utgangspunktet kun var løselig tegnet ned på papiret, og garnet ukjent. Mangelen på strikkede prøvelapper begynner dessverre å bli en litt for kjent gjenganger. Jeg er en stor tilhenger av at veien kan bli til underveis, men den kan fort bli litt lenger enn nødvendig om man velger å reise uten hverken kart eller kompass.

Omslagsjakke strikket i en blanding av ull (20 %) og mohair (80 %). God til norsk sommer og hyppige vær-omslag!

Garnet; Symre fra Telespinn, hadde jeg kjøpt med meg fra Koftetreffet i Trondheim tidligere i år. Telespinn er en liten og lokal garnprodusent fra Telemark som har spesialisert seg på garn fra mohairgeiter. Selv om prisen ikke var helt avskrekkende, var det likevel ikke et garn jeg kunne hamstre med meg ubegrensede mengder av. Fire nøster skulle være nok til en genser i medium, og plukket med meg garn basert på at jeg skulle strikke en flerfarget kofte. (Det ble uansett et kostbart bekjentskap). Men etter all jobben med blomstring i Setesdal, uansett hvor morsom dekoreringen var, trengte jeg en aldri så liten koftepause. Utfordringen var at jeg kun hadde kjøpt tre nøster i samme farge.

Båndene er strikket lange nok til at det gir flere variasjoner for hvordan du knyter.

Jeg antok at en genser i medium var regnet slik at den hadde en viss lengde ned over magen. For å være sikker på å ikke slippe opp for garn ble en kort modell løsningen. Jeg vurderte flere ganger å ta turen opp til Telespinn og utsalget der for å finne et ekstra nøste med ganske lik innfargning, men kom frem til at med min kjøpshistorikk ville jeg sannsynligvis ha kjørt hjem med mye mer enn bare ett ganrnøste i vesken..... Så det ble med tanken.

Ermene er strikket ganske vide for å gi en kontrast til den relativt figurnære omslagsmodellen.

Utregning i teori og praksis
Først vurderte jeg en litt kort modell med knappestolpe, men kom på at en omslagsmodell kunne være morsomt å prøve seg på. En skisse ble laget med løselige mål. Jeg sier prøve seg på, da fellingen til forstykkene var en god øvelse i "test and learn" og telling av masker og omganger. Hvor mange fellinger over hvor mange omganger?

En skissebok og blyant er stort sett alltid med i vesken i tilfellet en idé skulle dukke opp.  (Personligalmanakk.com)

Her var det uvurderlig å ha strikket ryggen først så fellingen til fronten kunne beregnes ut fra denne. Det ble et litt større puslespill enn jeg hadde regnet med da også bredden på forstykket i teori og praksis ikke nødvendigvis var like opplagt. Jeg feilberegnet viktigheten av å ta hensyn til elastisiteten i strikketøyet, og måtte redusere vidden jeg først hadde regnet ut. - Det ble noen runder med opprekk.

Kantene ar vanskelig å få jevne og pene. Jeg regner med at en omgang i vaskemaskinen vil rette på noe av dette. 

Kanting og knytebånd
Garnet var også en utfordring. Det er litt ujevnt spunnet, med tynnere og tykkere partier. Jeg opplevde at det også kunne virke litt stivt mens jeg strikket med det, men med tanke på hvor mange ganger det ble rukket opp i forbindelse med tilpasninger så viste det seg som mer enn slitesterkt nok. Men det gjorde kantene litt mindre jevne og med litt mindre hold enn jeg hadde forventet. For å porsjonere ut garnet hadde jeg planlagt å hekle kanter rundt hele jakken, hvorpå bredden på kanten ville avgjøres av hvor mye garn jeg hadde igjen. Dette lot seg ikke gjøre i åpningen på jakken da det var for lite stødighet i denne. Løsningen ble da å strikke en liten kant, som jeg brettet dobbelt, som ga akkurat den holden jeg trengte for å kunne hekle kantene jeg ønsket som avslutning.

I åpningen strikket jeg en liten kant i glattstrikk som jeg brette dobbelt.
Dette ga stødighet til kantene i åpningen og forhindret plagget fra å dra seg for mye. . 

Knytebåndene strikket jeg dobbelt. En enkel teknikk som går ut på at du legger opp maskene i partall. Du strikker den første masken tar av den neste med tråden foran, og gjentar pinnen ut. Snu pinnen og gjenta. Dette er en måte jeg vet flere også strikker blant annet mønstrete skjerf på hvor du gjerne vil ha rettside på begge sider av arbeidet.

Øverst på ermekuppelen har jeg rynket maskene sammen 2 og 2 m for å få en litt rundere overgang mellom erme og skulder.

Resultatet
Jeg husker at jeg ikke var helt fornøyd med fargen når jeg kom hjem fra koftetreffet, jeg syntes ikke den var hverken rød eller oransje nok. - Jeg har av en eller annen grunn fått dilla på tomatrød..? Men etterhvert som jeg har sittet og arbeidet med det har jeg blitt mer begeistret for fargen og fargespillet i garnet. Og, det var nok garn! Jakken har også blitt mykere ved bruk, og jeg ser at den stadig oftere blir tatt frem til bruk over kjoler. Jeg tror vi godt kan si at den er godkjent. Så godkjent at det er mulig at jeg ville syntes det hadde vært hyggelig med en tur opp til Telespinn bare for å hilse på de søte mohairgeitene. Bare for å takke dem altså.....

Omslagsjakken, som jeg har kalt "vær-omslag" inspirert av sommeren 2015, har ofte slått følge med jersey-kjolen.
Det ser nesten ut som om har begynt å planlegge høstgarderoben. 

Opprydning 
Det ryddes fortsatt i skuffer og skap i heimen, noe som har tatt (og tar) overraskende mye tid. Gamle, glemte og nedstøvede "skatter"  skal vaskes, selges, gis bort eller kastes. Men det er noe godt med slike opprydninger, foruten at det røsker litt opp, så kan det samtidig være en god anledning til å se ting med nye øyne. Jeg opplever at rydding også kan ha en mental side, og rydder ofte i skuffer og skap når jeg også trenger å "rydde litt hodet". Og gulroten denne gangen er et "kontor/gjesterom" med plass til pc, bøker og skriver. Jeg har selvfølgelig plukket ut både maling og gardiner for lengst. Jeg tror dette blir en bra høst.

Hvem ville vel ikke dra for å besøke disse? Øh, selger de garn også.?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 300 g Symre fra Telespinn 100 g ca 300m
Fra lager: ja
Farge: mørk rust
Kjøpt hos: Telespinn
Strikkefasthet: 24 m på p 3 = 10 cm
Tilbehør: intet
Størrelse: S

På tide med litt ull igjen?

Aller først, det er da aldri helt feil med ull? Kanskje litt varmt i juli men..? Det skal likevel sies at dette ikke var blant de prosjektene som lå ferdig klippet på syrommet. I klippebunken lå det langt mer sommerlige og kanskje passelige prosjekter – som med fordel burde ha vært prioritert før et ullskjørt da de andre prosjektene nå står i fare for å overvintre. Men så har også symaskinen fått stå urørt i hele sommer, da må det nødvendigvis bli en backlog. Og når jeg først fikk inspirasjon til å sette meg ned foran symaskinen igjen - ja da syntes jeg det var vel så greit at jeg valgte å arbeide med yndlingsmaterialet over alle. (Ull om noen lurte). Kommer det attpå til i ruter eller i hundetannsmønster synes jeg det knapt kan bli bedre.

Gjentagelse hver høst, rutete ullskjørt. - Men så blir de som regel også godt brukt.

Ullstoffet var med som det eneste i ull fra Hamburg og Mahler Stoffe, min nye favorittbutikk nr 2 for tekstiler etter Mood Fabrics i NYC (og det sier ikke lite). Under besøket (som husbonden hardnakket hevder pågikk i over 2 timer, mens jeg heller mer til 30 min…) hentet jeg frem det ene rustfargede stoffet etter det andre mens de som jobbet der ristet tilsvarende oppgitt på hodet over min manglende fantasi. «Du kommer jo med det samme hele tiden», fikk jeg høre. «Hva med å prøve litt andre farger, som f.eks. grønt?» Grønt, jeg bruker jo ikke grønt. Bare fordi jeg har rødt hår må jeg da ikke elske grønt?

Brunt, grønt, beige....Ikke så lett å se det grønne. Kanskje derfor den falt i smak?

Jeg liker oransje og brunt (hørtes veldig 70-talls kombo ut), men hva er galt med det?

Jeg forsto imidlertid rask basert på holdningen deres at jeg var i selskap med noen som var nær beslektet med bestemte italienske garnselgersker. For til tross for at jeg hadde hentet frem det ene stoffet etter det andre var det nemlig ingen som gjorde noe tegn til å hente frem saksen. Så jeg gjorde som jeg gjør i italienske garnforretninger, jeg kapitulerte og ba om hjelp, og håpet på et kompromiss.

Silkestoffet ble benyttet på vrangen med den matte siden ut, da den blanke forsiden ble for stor kontrast til det røffe ullstoffet.

Det ene grønne stoffet etter det andre ble hentet frem. Jeg så antageligvis like begeistret ut som de hadde gjort over mine forslag. Vi endte på et kompromiss: gønn-brunt. Vi plukket ut et ensfarget silkestoff og et ullstoff i: grønt, brunt, beige og litt gyllent. I tillegg fikk jeg etter hvert med meg noen silkestoffer med brun og rød/rust-toner også. Alt i alt en vellykket handel (langt og dyrt om du spør noen andre).

Kappen viste seg som en utfordring. Først hadde jeg klippet den for stor, og måtte kutte en del på den foran før jeg var fornøyd.

Modellen
Jeg hadde sett for meg et helt enkelt blyantskjørt, men slo det fra meg når jeg danderte stoffet over dukken. Det fikk da være måte på ordentlig. En av de tingene jeg savner er nettopp det å leke litt mer, og kanskje til og med gjøre litt feil? En smal modell ble likevel valgt da jeg ikke kler rynker rundt livet. Løsningen ble en kappe som jeg laget litt lenger (7 cm) bak enn foran. I tillegg lot jeg kappen være åpen bak som en splitt, da jeg syntes det kunne bli en fin effekt når skjørtet er i bevegelse.

Med den grønn-brune kanten syntes jeg at de mørke fargene i skjørtet kom litt bedre frem

Etter å ha sydd kappen på skjørtet syntes jeg likevel at det var noe som manglet. Stoffet var fint, modellen var feminin, men det virket litt blast…? Etter litt fundering kom jeg frem til at jeg måtte jeg trekke ut en av de mørke fargene i stoffet for å dempe det blasse inntrykket. Brunt var selvfølgelig førstevalget, og bånd og stoffer i mørke og gylne nyanser ble hentet frem uten at jeg kom i mål.

Den beige silkeblusen pyntet opp skjørtet. En god ullgenser og støvletter vil gi et litt mer hverdagslig utrykk. 

Litt motvillig ble det grønn-brune silkestoffet hentet frem, laugt på vrangen da den blanke fremsiden ga for stor kontrast. Men fargen var der! Neste skritt ble da å finne hvor og hvor mye. Overraskende lite viste det seg. Et lite bånd ble laget av silkestoffet som jeg satte rett under linningen. Egentlig kunne jeg sagt meg ferdig da, men kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å sette på en liten sløyfe bak. Litt som prikken over i-en. Også var det noe med å leke litt.

Silkesløyfen bak på skjørtet ble den lille ekstra prikken over i-en. 

Resultatet
Det er behagelig å ha på seg, selv om det er smalt er det godt å sitte i og til å bevege seg i. Det er fortsatt litt tidlig for støvletter og ull, så den store testen har det ikke fått gjennomgått ennå. Det er enkelte ting som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes om jeg hadde kunnet. Jeg strevde en del med å få kappen foran pen, og er ikke 100 % fornøyd med resultatet. Jeg tror at det hadde kunnet vært unngått dersom jeg hadde hatt nok stoff til å legge kappen i en brett uten skjøt foran, fremfor å måtte skjøte den som jeg har gjort. Jeg kunne ha valgt å klippe kappe-forstykket helt, og lagt skjøtet i sidene, men ble ikke oppmerksom på dette før det var for sent. Alt i alt så må jeg si meg fornøyd med at jeg har både lekt og gjort litt feil. – Så gjenstår det å se om grønn-brunt kan bli en ny favorittfarge.

Etter at naboen satte opp en skigard i sommer har vi "døpt" denne kroken  hagen for "bitte-lille skogen" . 

Høst-tegn
Selv om meteorologene hevder at vi har hatt en helt normal august, er det flere enn meg som synes den minner mer om høst enn sommer. På den annen side så har jeg også klare minner om tidligere års juli-måneder hvor regnjakke og ullgenser var påkrevet bekledning. – I følge de samme meteorologene var dette var også innenfor normalen. – Men det er ingen tvil om at bladene på trærne har begynt å skifte farge, og kjølige morgener og kvelder viser med all tydelighet hvor vi er på vei, uansett hva ekspertene måtte hevde. Men det er i grunnen greit, for høsten er min favoritt-årstid. Det er tiden hvor vi igjen tenner stearinlys, sitter under ullpledd i sofaen med strikketøy, eller kanskje baker eplekake av høstens epler? Jeg henter dessuten inspirasjon fra fargene i naturen, og elsker den rene, litt skarpe og klare luften.

Høsten byr på både fargeglede og matglede for de som bryr seg om slikt da...

Alf Prøysens sang/vers : «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel,» synes jeg passer godt på høsten. Den forteller om muligheten for en ny start, og kanskje noe enda viktigere: Det å kunne se noe med friske/nye øyne. "Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne." (M. Proust.). Det er ikke alltid man må reise så langt for å finne lykken, enkelte ganger ligger det rett foran nesen på oss.

Faktaboks

Design: Eget

Materialer: 0,8 m 100 % ull, 10 cm 100 % silke

Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)

Farge: hundetannsmønstret i brun, grønn, gyllen, beige

Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg

Tilbehør: 1 glidelås, 1 knapp, 10 cm (0,3 mm) silkebånd 

Størrelse: 36