Gjen(bruk) det det du har

Egentlig kunne det bare stått, bruk det du har. Stell pent med det, så varer det lenger. Jeg har et mantra, «Ta vare på det du har, eller lag noe du har lyst til å ta vare på». Det aller mest miljøvennlige vi kan gjøre er å bruke klærne våre lengre. Det som er mest oppløftende i en situasjon hvor klesindustrien er den mest mest forurensende industrien, er at vi som forbrukere har en stor mulighet til å påvirke og endre på overproduksjon og -forbruk.  Og det gjør vi ved å bruke det vi har lenger og handle mindre. Vi må bare handle litt smartere. Mindre impulskjøp, klær som passer og av god kvalitet.

Strikkegensere og bunader er blant de plaggene vi tar best vare på, i tillegg til dyrt sportstøy. 

Vaske, lappe og reparere. Jeg har en teori om at en del av utfordringen er at mye klær er så billige at det ikke lønner seg å reparere dersom du ikke gjør det selv. En allværsjakke til 5000 kroner vil de fleste ta seg råd til å skifte en glidelås på, men å skifte glidelås i en gylf i en bukse til 300 kr?

En annen utfordring er at det er vanskelig, for å ikke si umulig for en håndverker å leve av å reparere klær hvor reparasjonen ofte vil koste mer enn klærnes utsalgspris. Håndverkeren får ikke rabatt på verken strøm, husleie eller i matbutikken selv om hen driver med idealistisk søm-arbeid. Det fordrer at den enkelte må ta saksen i egne hender, med mindre man har en mor, kompis eller besteforelder med symaskin, sømkunnskap og ledig tid. 

Noen forsøker nye incentiver for å få folk til å handle mindre klær. Fra oktober i år vil innbyggere i Frankrike kunne få en kompensasjon på 6 - 25 Euro dersom de sender klær og sko til reparasjon. Det gjenstår å se om det vil hjelpe. Noen har også tatt til ordet for fritak av mva på salg av brukte klær og reparasjon av klær og sko. Selv er jeg usikker på om det vil være nok all den tid klær produseres opp i enorme mengder til en svært lav pris. 

Eksempel på Sashiko

 

Bruk klærne lenger. Gjenbruk og redsign. Bytt, lån, kjøp brukt eller fiks på noe gammelt. Det trenger ikke være så komplisert. For det er jo ikke alltid sånn at en gammel skjorte må bli noe helt nytt. Av og til holder det helt fint at en gammel kjole får en ny kant, noen bånd, en glidelås i en kontrastfarge. Er det sånn at du elsker å bruke den nå litt slitne kjolen fordi den sitter godt, er det ingen garanti for at du vil elske den som shorts. 

 

Redesign behøver med andre ord ikke være en full transformasjon. En ny krave, nye lommer, eller et langt skjørt blir kortere og nettere? Lapping kan gjøres enkelt, usynlig, eller morsomt og kreativt. Den japanske formen for lapping Sashiko, brer om seg spesielt blant de unge som har en uredd holdning til å begi seg i kast med noe de bare har sett på YouTube. 

Kan og bør all tekstil gjenbrukes?

Vel, det kommer an på hva du skal bruke det til. Mange kjøper gardinstoffer for å sy klær av. Ganske logisk fordi det er ofte de eneste tekstilene du ofte får tak i brukt. Utfordringen er at gardiner er ofte innsatt med mye kjemikalier som du absolutt ikke vil ha rett inn på kroppen. Flammehemmende tekstiler er en fantastisk egenskap når du skal forhindre at brann sprer seg raskt i et rom. Men fortsatt ikke noe jeg ville anbefalt å bruke rett på kroppen. 

Det andre er at noen tekstiler er laget for å brukes til gardiner og interiør. Andre tekstiler er laget for bekledning. De har litt ulike egenskaper, nettopp fordi bruken av dem er forskjellig. Så syr du noe av et tekstil som absolutt ikke er egnet for det du har tenkt å lage, er også sjansen stor for at du ikke kommer til å bli fornøyd. Og da er vi tilbake til at tekstilene likevel ikke blir brukt, men havner i restavfallet.

 

Kjøp noe som du har lyst til å bruke lenge

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke setter pris på å kjøpe meg noe nytt innimellom. Det gjør vi alle, enten vi kjøper nytt eller brukt. Vi er sosiale vesener som gjerne vil passe inn, kanskje er det noen vi ønsker å gjøre litt ekstra inntrykk på, eller så trenger vi en oppmuntring eller belønning? Men, det er forskjell på å kjøpe en ting som blir brukt i flere år, versus noe som blir brukt en gang, og to år senere havner i en eller annen container fordi den aldri ble brukt. Eller så var den laget i et materiale som gjorde at den mistet fasongen etter en gangs vask! Og dermed havnet den i restavfallet, eller i en innsamlingskontainer.  Noe som skjer ofte. Fretex alene mottar 18 800 tonn med ubrukte klær i året. 

Ull er mitt absolutt favoritt-materiale. 

Ull er gull

Akkurat som ved kjøp av nye klær, så gjelder det å velge sine materialer med omhu når du kjøper brukt. Er det naturmaterialer, blandings kvaliteter, og hvordan skal de vaskes? Anbefalingen er, velg naturmaterialer, ull, bomull, silke og lin. 

Antageligvis ikke helt uventet er jeg spesielt glad i ull, men så skiller den seg fra mange andre materialer ved at det har en relativt kort nedbrytingstid i naturen. I tillegg til mange gode egenskaper i bruk. Med selvrensende egenskaper tar den heller ikke til seg like mye lukt. Det innebærer også at den ofte kan rengjøres med lufting fremfor vask. Da sparer vi miljøet for utslipp av vaskemiddel, og plagget for slitasje.Rimeligere tekstiler som polyester og nylon skiller derimot ut mikroplast ved vask og bruk, samtidig som de har en nedbrytingstid på hundre opp til flere tusen år. 

Jeg gjentar meg selv, her, "Ull er gull". 

 

 @din.historie

En liten pause, men ikke stille

De fleste har kanskje fått med seg at assistenten og bunadsyersken tar en pause denne høsten? Ikke fra hverandre, men fra bunadssøm og verksted for å kunne konsentrere oss om andre ting en periode. Ting har rast av gårde i et forrykende tempo de siste årene, og nå var det nødvendig å trekke i bremsen for å kjenne etter hvordan det egentlig står til. 

En fot i bakken for å kjenne etter om hode og kropp henger sammen. 

Egentlig et luksusproblem å ha for mye å gjøre, men driften av verkstedet har vist seg å være langt mer altoppslukende med hensyn til både tid og overskudd enn forventet. Misforstå meg rett, jeg er super-takknemlig for alle som har valgt å sy eller sy om bunaden sin hos oss. Men det er dessverre også en kjensgjerning at armer og skuldre klarer ikke belastningen av både strikking i forbindelse med utvikling av strikkedesign, og full drift i bunad-verkstedet. Og siden lek med pinner og garn har vært et stort savn, var tiden nå moden for å prioritere litt annerledes i en periode. 

Men stille blir det ikke. Denne høsten skal vi besøke flere strikkefestivaler og holde både søm- og strikkekurs, i tillegg til noen kurs innen markedsføring for en kurs-arrangør. Og midt oppe i alt dette er vi invitert med i et morsomt bokprosjekt som også krever tid, et klart hode og to friske armer. 

Jeg skal fortelle mer om bokprosjektet i et eget innlegg ganske snart. Men først bare en ekstra påminnelse om at i den perioden vi har pause fra verkstedet tar vi IKKE inn noen nye sømoppdrag. Det åpner vi først for når vi vet når vi er klare til å begynne igjen. Foreløpig har vi skrudd på pause-knappen ut oktober, og planen er at vi skal ha tatt en avgjørelse på når vi starter opp igjen innen da. 

Vi gleder oss til å ha mer tid til å leke med pinner og garn denne høsten. 

Som mange andre får vi henvendelser via (altfor)mange kommunikasjons-kanaler: epost, sms, personlige meldinger, telefon, Facebook eller Instagram osv. Og saken er at jeg ikke har sjans til å holde rede på hvor alt kommer inn. For å klare å holde oversikt, og unngå å glemme/gå glipp av meldinger,  benytter jeg nå KUN e-post som kommunikasjonskanal. Tusen takk for forståelsen. 

Er du en kløpper i å redesigne strikkeplagg?

Vel, om du er en kløpper, den flinkeste eller bare synes det hadde vært artig å prøve på noe nytt og gøy, er du velkommen til å delta i konkurransen om Redesign av strikkeplagg. Denne høsten arrangerer Strikkefestivalen i Fredrikstad i samarbeid med ReByMe og Helles Syskrin en konkurranse i redesign av strikkede tekstiler. Påmeldingen er åpen så her er det bare å hive seg rundt og la inspirasjonen boble!

Det har samlet seg opp en del gjennom årene. Akkurat disse strikkede plaggene skal få slippe unna saksen. Ikke at det skortet på halvferdige og påbegynte prosjekter. 

Mange har blitt både flinkere og mer bevisst i forhold til sitt bruk av tekstiler. Vi handler mer brukt, arrangerer byttedager og syr om. Men det vi syr om er som regel av allerede ferdigproduserte klær. Mens strikkede tekstiler som er utvokst, har fått et ugreit møte med vaskemaskinen, eller rett og slett er så slitt at det ikke er så kjekt å bruke lenger blir ofte henvist til en plass i skapet, eller til Fretex for å brukes som fyll i ett eller annet. 

Og så lenge det ikke blir liggende i skapet er det jo greit. Men, det ligger som regel litt igjen i både skuffer og skap. For det er neppe bare meg som har en ladning med gamle ufoer liggende, som jeg ikke har hjerte til å la gi fra meg selv om jeg verken finner resten av garnet eller har noen illusjoner om at akkurat dette prosjektet kommer til å bli ferdig. Gjennom sommeren har jeg ryddet i garnlagre, og kommet over mye jeg faktisk ikke kunne huske å ha begynt på før jeg sto med det i hendene. 

Et halvferdig prosjekt etterlatt av datteren som skulle strikke seg skjørt? Antageligvis sluppet opp for garn, og der strandet det. Dette blir et av mine eksempler som skal være klare til lørdag 19.

Godt vasket

Så har vi kategorien, havnet i kokvask ved en feil. Oooopps, fort gjort, men vanvittig leit når det skjer. Men spare på det gjør vi jo ofte. Noen har lagre med utgåtte sokker som har sett sine beste dager, men som likevel holder godt fast på dem fordi skaftet har så fint mønster. Og kan disse deilige tekstilene som en gang rommet både forventninger og glede endelig komme til sin rett?

En halvstrikket bol kan bli et nytt handlenett, pulsvanter, bikini, eller en pute, puff, lampeskjerm, teppe, eller en del av en ny jakke? Hva det blir er helt opp til deg. 

Drar du kjensel på mønsteret? Fiona strikkeveske var opprinnelig en del av en jakke som aldri ble noe av fordi blåfargen gikk ut av sortimentet hos Rauma. Da må man jo finne på noe nytt. Til neste lørdag  skal de siste restene også få nytt liv og uttrykk. 

Konkurransereglene er ganske enkle. Utgangspunktet må enten være hånd-eller maskinstrikket, men ikke fabrikklaget. Ta bilde av utganspunktet ditt så juryen har en mulighet til å mene noe om graden av gjenbruk og forvandling. Du kan strikke, sy, hekle, lime, tove, tilsette perler og andre tekstiler og bånd. Poenget er å gjenbruke strikkede tekstiler som ellers bare ligger innerst i et skap et nytt liv.

Påmelding til konkurransen skjer til Strikkefestivalen, gå inn på deres sider for mer informasjon om alt fra konkurranseregler til påmelding. Selve kåringen skjer også på Strikkefestivalen 22-24.spetmeber, så bidraget ditt må være sendt eller levert til ReByMe innen den tid. Og ja, det blir premier!

Enda et halvferdig prosjekt. Dette tror jeg ikke er mitt, (på grunn av fargen), men fint synes jeg det var. Siden det er slutt på både garn og beskrivelse av ide, er det bare en ting å gjøre. Redesign!

Kick off og Workshop!

Men vi har selvsagt planlagt et liten kick off av konkurransen hos ReByMe i Fredrikstad med en workshop.. Befinner du deg i området lørdag 19.august, sett av tiden  Kl 12.00 - 16.00. Da er det åpent hus hos ReByMe hvor vi vil presentere konkurransen, snakker litt om gjenbruk, men det viktigste: Her kan du komme å få hjelp med ideer og tips til prosjektet ditt. Hos ReByMe er det også symaskiner, flotte arbeidsbord. Kaffe og litt og bite i er vi også blitt lovet. Supert om du kikker innom Facebooksiden til ReByMe om du har tenkt å ta deg en tur, så er vi sikre på at kaffen rekker til alle som kommer. Velkommen skal du i alle fall være!

Og Lurer du på hva de tre eksemplene skal ende opp som så er det bare å følge med!

Hvilke farger er du tiltrukket av?

Farger har alltid tiltrukket og fasinert meg. Som barn ble jeg tidlig introdusert for gleden med å arbeide med farger i form av maling, tekstil, nål, tråd eller garn. Det ene utelukket ikke det andre, heller tvert i mot. I perioder har jeg hatt yndlingsfarger, noen preget av mote, andre basert på smak - hva jeg kler, eller tiltrekning. Noen elsker pasteller andre liker sterke og klare farger. Er det ikke herlig at vi kan ha hele spekteret, og at det er oss selv som bestemmer hva som er fint!

Noen farger går jeg aldri lei, selv om mine egne farger er i endring. 

Farger kan brukes på mange måter. De kan brukes til alt fra å skape en stemning, et miljø, eller for å passe inn i en gruppe. Dette ser vi kanskje spesielt hos unge, men jeg har også opplevd det på enkelte arbeidsplasser. Steder hvor jeg følte meg nesten som en rebell om jeg stilte i en rød kjole. Det hender jo også at jeg har tenkt i mitt stille sinn at den som har hatt ansvaret for å innrede et kontor eller utviklet en profil kanskje burde ha kikket litt på teorien rundt fargepsykologi. Det er nemlig ingen tilfeldighet at operasjonssaler ofte er malt i grønt, da fargen har en beroligende effekt på de fleste, eller at MC Donalds har valgt gult og rødt i sine logo-farger. I følge fargepsykologien gir rødt assosiasjoner til varme og energi. En god assosiasjon til varm mat, men kombinert med den litt urolige gule fargen oppnår de det de ønsker, spis og reis. 

Også før jeg begynte å lese litt om fargepsykologi brukte jeg farger helt bevisst i forhold til om jeg hadde behov for energi eller roe meg ned. Det kunne være små detaljer, eller fargen på en vegg på arbeidsrommet. Jeg har en teori om at vi tiltrekkes av det vi trenger. For et par år siden ble jeg på en reise introdusert for en kvinne @houseofhealingcrete som drev med Aura Soma. For å være helt ærlig så aldri hørt om det før, og møtte det med en smule skepsis, men syntes det var interessant fordi det handlet om farger og tiltrekning. Vi plukket alle ut den flasken som hadde den fargen som tiltalte oss først. Med andre ord, her skulle vi ikke overtenke, for fargen kunne fortelle noe om hva vi hadde behov for. 

Aura Soma. Fargene i flaskene har en egen betydning. Mye kan knyttsom es til vanlig fargepsykologi, samtidig som de knyttes til fargene i chakraene som vi fokuserer på i blant annet yoga. 

Hva jeg hadde vært med på var for meg lenge høyst uklart. Først da jeg begynte å fordype meg mer ned i yogaens verden, der er jeg fortsatt en novise, fikk jeg linken til chakra-farger og ble introdusert for fargenes betydning sett fra et annet perspektiv. Det har gitt meg noen nye innsikter, og samtidig en større trygghet i å lytte til intuisjonen når jeg velger farger som jeg arbeider med eller omgir meg med. Jeg tenker at en kombinasjon av nysgjerrighet og kritisk tenkning er nyttig, for å så plukke med seg det som gir mening for en selv. Det er mye man godt kan styre unna, still kritiske spørsmål og følg hjertet når det føles riktig. Har vel i grunnen samme tilnærming til placebo, så lenge det virker er jeg fornøyd. 

Farger og tiltrekning

Har du noen gang tenkt på at du i noen perioder tiltrekkes av bestemte farger? At du plutselig begynner å elske gult eller rosa. Rosa tannbørste, rosa undertøy, rosa permer på jobben, you name it! Og hvor kom det fra?

Fargenes betydning kommer også an på øynene som ser. De kan sees ut fra en kulturell kontekst, ut fra klassisk farge-psykologi, eller fra et spirituelt perspektiv. Noen fellesnevnere er det dog, rødt og oransje står for lidenskap og energi, grønt for nye begynnelser og blått som beroligende og intellektuelt. Noen farger kan du ha motstand mot, det kan ligge vonde minner knyttet til farger, eller så liker vi dem bare ikke. Det kan det være litt nyttig å være nysgjerrig på. Hva er det som gjør at du absolutt ikke kan like en farge?

Rosa var lenge en farge jeg ikke brukte. Syntes den var helt grei som farge, men den ga meg ingen energi. En litt "blodfattig" og blek versjon av rød. Hvorfor bruke den når jeg kunne bruke rød? - fordi den uttrykker noe helt annet og kompletterer farger på en annen måte. Nå bruker jeg den gjerne. 

Fordi jeg arbeider med farger enten i form av tekstil eller maling får det en ekstra dimensjon da det også handler om personlig uttrykk. Det kan være vanskelig å bli utfordret på å arbeide med noe hvor alt butter i mot. En av oppgavene på et malerkurs var å male med farger vi ikke likte. Vi strevde alle som en. Men det interessante var at jeg etter å ha blitt tvunget til å male med "ugunstige" farger, begynte jeg å dra detaljer av dem inn i bildene mine. 

Fargekombinasjonen i Reveenkaskofte er det mange som har kommentert som uvanlige. Likevel er det et av mine mest populære design. Den grønlige kanten bryter, men gjør den litt morsom.  

Jeg har lignende erfaringer med bruk av farger i strikkedesign som jeg normalt aldri ville valgt. Fargene er fine men de gir meg ingen energi, med den følge at jeg gjerne bruker dem som detaljer i nye arbeider. De er med på å komplettere fargebildet og uttrykk på en ny måte som jeg synes er interessant. Ikke minst at aksepten for dem, har ført til en indre prosess, nesten som en forsoning eller forståelse for noe. For saken er at fargene fremhever eller demper hverandre basert på hvordan de brukes. Men for mye av en farge kan bli kjedelig. Når jeg maler eller lager et strikkedesign prøver jeg å ha med noe som skjærer litt. Det gjør det hele litt mer interessant. 

Når en ny farge dukker opp

Fra  ha vært rimelig fokusert på rødt og oransje, oppdaget jeg at grønt hadde kommet snikende inn i paletten. Jeg strikker med grønt, syr med grønt, og kjøper grønne ting. Vurderte en stund å male stuen grønn. Min bedre halvdel nedla veto, noe som kanskje var like greit. Tror han synes at vi maler nok vegger i dette hjemmet basert på mine fargepreferanser som det er. Men om jeg skulle tolke den nye interessen for fargen ut fra fargepsykologi, så er jeg klar for en ny begynnelse. Og helt feil er det nok ikke. Siden i fjor høst har jeg arbeidet med å justere kursen fremover. En vond skulder og arm  tvang meg til å ta et skritt tilbake. Ta en pause, tenke, roe ned, kjenne på og lytte til kroppen. 

Grønt i garnkurven. Noen vakre grønne tekstiler ligger klare til å forvandles til bukser og skjørt. Det var bare den lille detaljen, tid til alt jeg har lyst til å gjøre. Yoga, male, strikke, lage mat, tur ..

Gaven i det uventede

En pause, selv en ufrivillig pause kan være en gave om den blir brukt riktig. Bonusen er at pausen har gitt meg en større bevissthet om hva og hvem jeg sier ja til. Lytte til magefølelsen, og ta et skritt tilbake når noe ikke kjennes riktig. Sier mer ja til meg selv, og resultatene kommer. Det er noe med at det vi fokuserer på det skaper vi mer av. 

Fortsatt er mye uavklart, men det ligger nå an til at verkstedet blir satt på en liten pause i høst. Det gir meg en etterlengtet mulighet til å fordype meg i andre prosjekter, så får vi se hvor veien går videre etter det. Selv om hagen fortsatt er full av snø, så føles det nesten som om våren er her allerede. Her inne er det i alle fall nok grønt til å kjenne på forventningen om en ny begynnelse. Og hvem vet, kanskje sitter også du akkurat nå og strikker med en ny farge som du av en eller annen grunn føler deg tiltrukket av. Kan hende den kan gi deg noen svar.

Sy din egen festdrakt

Har du lyst til å sy din egen festdrakt? Fantasistakker og festdrakter er mer aktuelt enn noen sinne. Bunad er ikke for alle, noen liker ikke fargene eller de bunadene man har tilhørighet til (det er forøvrig helt opp til en selv hvilken bunad man velger uavhengig av tilhørighet eller ikke), noen føler seg uniformert i en bunad og det er kostbart. Når det er sagt, en festdrakt kan spenne over hele prisspekteret, avhengig av materialvalg og hvorvidt om du syr den selv eller får den sydd av andre. Men en festdrakt er noe du kan sette ditt helt eget preg på, bruke akkurat de fargene du ønsker, og samtidig ha en festdrakt som kan brukes til de store anledningene i livet. Alt fra bryllup, vitnemålsutdelinger, barnedåp - og nasjonaldagen.

En festdrakt kan sys av det du vil, det er likevel et par ting som kan være greit å tenke på før du setter saksen i stoffene. Her er livet sydd av denim, mens stakken/skjørtet er laget av cordfløyel og ull.

Om du har lyst til å forsøke deg på å sy din egen festdrakt har vi denne våren satt opp 2 kurs, ett i Lillestrøm og et i Fredrikstad. Akkurat i tide til å møte nasjonaldagen i ny egensydd festdrakt! Så her er det bare å hive seg på. 

For å ha sagt det med en gang, du må belage deg å arbeide hjemme med drakten din mellom kurskveldene/dagene. Hvor mye kommer an på hvor erfaren du er med å sy og hvor avansert du gjør prosjektet ditt. Desto flere detaljer, desto mer tid trenger du. En annen ting som også kan ta en del tid, er endringer. Så jo mer du har klart før du setter i gang, desto bedre. Endringer kan være en spennende del av prosessen, for ting blir ikke alltid slik vi hadde sett det for oss, men de tar tid! 

På kurset vil du få utlevert noe skriftlig materiell som skal kunne hjelpe deg med hjemmearbeidet. Dette utleveres i forbindelse med at vi gjennomgår det aktuelle temaet på kurset. 

Til kurset har jeg med en mal på festdrakt med tilhørende skjorte, men du kan selvsagt bruke andre maler, som fra Fæbrik, eller lignende. 

Undervisningen vil foregå både felles og individuelt.

Hva bør du tenke på ved valg av materialer. 

Noe av det beste ved en festdrakt er at den i prinsippet kan lages av hva som helst. Det er likevel noen tanker du bør ha gjort deg før du setter i gang. 

• Hvor mye har du tenkt å bruke denne festdrakten?
• Er dette noe du bare syr for gøy, eller noe du tenker at du skal kunne bruke om 5 år, 10 år…

Er dette et prosjekt kun for gøy, bruk hva du vil! Men styr unna strikkede tekstiler. Jersey er lite egnet til dette formålet. Du bør velge vevde - faste stoffer til dette formålet. 

Er det en festdrakt du tenker at du har lyst til å bruke over mange år bør du tenke litt mer gjennom materialvalget. Ull, bomull, silke, polyester eller gjenbruk. Det er helt opp til deg. Gardiner og gjenbruk er bra, men noen gardiner ser ut som akkurat det, gardiner. Er dette noe du tenker er gøy nå, men kanskje ikke like gøy om 5 år, tenk en gang til. Noe med affeksjonsverdi? Kanskje kan du bruke noe av det i en detalj, men ikke alt? Et annet moment er hvordan faller stoffet. Har det nok tyngde til å falle pent. Noe kan vi få til ved å legge til ekstra tyngde i falden, men det er ikke alltid nok. 

Har du et stoff du synes er vakkert, men usikker på om egner seg. Ta det med så ser vi på det sammen første kurskvelden/dagen. Til en stakk/skjørtet trenger du et sted mellom 2 -2,5 meter tekstil, avhengig av din egen kroppshøyde og hvor høyt opp du har tenkt å plassere livet. Noen ganger kan vi klare oss med mindre ved at vi legger på en bred kant nederst. – Det er gjort på festdrakten på bildet. 

Med eller uten? Ønsker du å lage et forkle til? Det kan gjøres enkelt eller med bånd. 

Til livet trenger du et sted mellom 0,5 -0,7 meter, litt avhengig av hvilken modell du velger. Hvilket tekstil du velger å bruke i livet er opp til deg, men husk på at desto mindre hold det er i tekstilet, desto mer støtte trenger det. Et godt forstoff i kraftig bomull eller lin kan hjelpe mye. 

Bånd etc vil avhenge av hvordan du ønsker å dekorere festdrakten din, det tar vi underveis. Men jeg har ofte 3 meter som et grunntall, - 3 meter for å kante rundt åpning og rundt ermehull, 3 meter for å nå rundt stakken/skjørtet. 

Skjorten, som er helt enkle i snittet, kan lages med eller uten bånd, eller annen dekor. 

Materialene til skjorten avhenger av stoffbredden og størrelse. Alt fra 1,2 meter opp til 2 meter. 

I tillegg kan det hende du ønsker å lage et belte til stakken, og eller et forkle. Da trenger du tekstil og bånd til dette også. 

Til kurset må du ha med

• Symaskin - kun Lillestrøm
• Saks
• Mønsterpapir, uten ruter
• Knappenåler
• Målebånd, mykt så det er enkelt å måle rundt en kropp
• Tekstil om du har, ellers er det mulig å handle i en pause. 
• Tråd som passer til tekstilene
• Lang linjal
• Blyant
• Sprettekniv
• synåler
• Godt humør

Mangler du sysaker, kan det kjøpes hos Lillestrøm Sysenter. Her finner du også et fantastisk godt utvalg av tekstiler og bånd. Det vil være mulig å handle i butikken på kurskveldene. Lokalene til ReBYMe i Fredrikstad ligger i kort avstand fra Stoff og Stil, og det vil være mulig å dra ut på en liten handlerunde i en pause. 

Påmelding gjøres hos Lillestrøm Sysenter og hos ReByMe. Da gleder jeg meg til å treffe deg på kurs!

Hva hadde du gjort om du var Pippi

Årets siste dag og i det litt filosoferende hjørnet. Det er blitt den tiden på året hvor mange av oss gjør opp status på hva som har vært bra, mindre bra, hva vil vi ha med oss videre, og hva vil vi legge igjen i det gamle året. Ikke minst hva vil vi ha mer av? Noe kan vi ikke påvirke, som høye strømpriser og været. Det er nok rundt oss til å bli deprimerte og motløse av. Men det er heldigvis flere ting vi selv kan gjøre som kan ha betydning for hverdagen vår. 

Endelig sammen igjen. Da tenker jeg på undertegnede og strikketøyet, ekte kjærlighet ruster ikke. 

For det er jo en gang slik at det vi fokuserer på har vi en tendens til å skape mer av. Det er jo egentlig ganske opplagt, men det kan være overraskende vanskelig å gjennomføre i praksis. Et ønske om en sunnere livsstil kan fort spennes bein på av noe så banalt som uregelmessig arbeidstid. Fokuserer du på bekymringer er det der tankene dine oppholder seg. Noen er som rene eksperter å regne på det feltet. Hypokonderlegen Ingvard Wilhemsen sa det så treffende, "Det er veldig dumt å ha øvet seg på få kreft hele livet dersom du ender opp med hjerteproblemer. Da har du rett og slett øvd deg på feil sykdom." Uansett, det er greit å tenke over hva vi velger å fokusere på. Gode relasjoner, noe som gir deg glede, mennesker eller opplevelser. 

Det var det året da,

Tja, noen ganger er det også veldig greit at det føles som om tiden går stadig fortere. Litt sånn, Oi, var det sommerferien, eller oi er det jul allerede! Det positive er at det ligger mye læring i motbakker. Av og til tvinger de frem endring, eller nye veivalg. Noen ganger kan det være frustrerende, andre ganger helt greit. 

Jeg fikk inspirasjon til å ta yogaen et skritt videre, Yin-yoga teacher training. Faktisk ganske så stolt!

Det første halve året var mest preget av takknemlighet over at tiden gikk fort. En uforutsigbar hverdag ga i perioder en bortimot uhåndterlig arbeidsmengde, noe som resulterte i en til sammen åtte måneders ufrivillig strikkestopp. Når du er selvstendig næringsdrivende er du selv helt avhengig av å holde hjulene i gang, jobber du ikke tjener du ikke penger. Sykemelder du deg over lengre tid risikerer du å likevel måtte legge ned fordi kundene dine har forsvunnet. Løsningen ble noe midt i mellom, ta et valg om lavere inntekt i en periode for å kunne redusere arbeidstiden. Og det nesten umulige, å venne meg til å ha hendene i ro også når jeg ser på TV. Det var hard medisin. Skal innrømme at det i begynnelsen var nesten som å ha abstinens, er det mulig å sitte og ikke gjøre noe liksom, men etter hvert har det gått overraskende fint. Mye takket være at jeg har fått en annen type konsentrasjon etter at jeg begynte å trene yinyoga.  

1000-kroners spørsmålet

Og noen ganger hjelper det å reise bort og flytte seg fysisk vekk for å kunne se ting med nye øyne. En uke med latter, gode samtaler, refleksjon, Yoga og vandring. Få nok avstand til å kunne stille meg selv 1000-kroners spørsmålet, Om jeg hadde vært Pippi Langstrømpe med en kiste full av gull og ikke var redd for noen ting, hva ville jeg ha gjort da? Du trekker kanskje litt på smilebåndet av et slikt spørsmål, men prøv gjerne selv. Det kan hende at du finner ut at du er akkurat der du ønsker og bør være, eller at du går med en uoppfylt drøm som det plutselig kan være for sent å realisere. 

Det er ikke alltid man behøver å reise så langt. Kunne vel så gjerne gått i Jotunheimen som på Kreta. Det viktigste var å flytte meg til et sted hvor jeg klarte å legge hverdagens trivialiteter bak meg, og se ting med nye øyne. 

Når jeg ser tilbake har jeg, til tross for mye strev, mest gode minner og mye å være takknemlig for. Det er i alle fall det jeg velger å ta med meg videre. Reiser og samtaler som har inspirert meg, utfordret meg eller hjulpet meg videre når jeg har hatt behov for det. Jeg har dessuten funnet frem malesakene igjen. Kastet meg utpå en ny teknikk, som jeg fortsatt ikke behersker, men nyter å kunne leke med former og farger uten tanke på at det skal bli noe som skal selges eller bedømmes. Lek for lekens skyld. Det er befriende å gjøre noe bare fordi det er gøy! Det har også hjulpet meg med å redusere arbeidstiden i verkstedet. 

Ingen nyttårsforsetter, bare ønsker

Det er mange år siden jeg forsøkte meg på nyttårsforsetter. De hadde en lei tendens til å bli glemt, eller gi meg dårlig samvittighet. Ønsker for det nye året synes jeg høres bedre ut.

Som vanlig handler det om prioritering. Å prioritere betyr som kjent at man må si nei til noe annet. Men også mer ja! En av de viktigste læringene jeg tar med meg fra dette året er at jeg sier ikke nei til andre, men sier ja til meg selv. For når du sier ja til andre på bekostning av dine egne behov, så avviser du samtidig deg selv. Tygg litt på den. 

For å siterer yung pueblo (@yung_pueblo), fritt oversatt

• La deg selv vokse
• Respekter ditt behov for å hvile
• Legg bort perfeksjonisme
• Fokuser på de små stegene fremover
• Tilbring tid med mennesker som gir deg energi
• Å oppleve opp- og nedturer er normalt
• Bruk energien din på bare en håndfull mål
• Si nei om din intuisjon ikke sier ja
• Kjenn på takknemlighet på daglig basis
• Gi slipp på behovet for å kontrollere alt 
• Husk at vekst er vanskelig, men verdt det

I det nye året...

blir det mindre bunadsøm i verkstede. Jeg dreier mer av virksomheten inn mot kurs og et par andre aktiviteter som ikke er avklart ennå. Det gir en annen form for forutsigbarhet og gjør det enklere å kombinere familieliv, egne aktiviteter og ikke minst forebygge nye ufrivillige strikkestopper. Malingen følger med meg inn i det nye året, det samme gjør  Yoga-en, den har blitt en stadig større og viktigere del av hverdagen min. 

Jeg kjenner på takknemlighet og at jeg er litt spent på hvor(dan) veien nå går videre. 

Av en eller annen grunn har jeg funnet fred i situasjonen selv om mye fortsatt svever og er uavklart. Jeg har en tro på at ting ordner seg på ett eller annet vis. Vel optimistisk når jeg ser verden rundt meg, ser jo den. Men jeg har vel også tenkt at det som ikke ordner seg, går som regel over. Også heter det seg at det ordner seg for kjekke jenter. (Det gjelder kjekke damer også håper jeg). Jeg takker samtidig alle som har valgt meg til å sy eller reparerer bunaden sin i året som har gått. Og en takk til alle som har kjøpt strikkeoppskrifter, bøker, deltatt på kurs eller foredrag. Tusen hjertelig takk. Jeg håper mange av dere følger med oss inn i det nye året. Med det ønsker jeg dere alle et riktig Godt nytt år. 

Ikke bare én dårlig hårdag nei

 Jeg har hatt høstferie og tid til å stoppe opp, gjøre opp status og reflektere over smått og stort. Av og til må jeg forflytte meg fysisk for å få nok avstand til å se ting i et annet perspektiv. Vekk fra hverdag og alt som lager støy. Så sammen med en gruppe bestående av nordmenn og dansker, hvor de fleste var helt ukjente for meg, har jeg vandret i raviner, på fjell, trent yoga og meditert. Det har vært et opphold fylt av kontraster, med latter, alvor, frustrasjon og inspirasjon. Noe av det som er spennende med å reise på turer hvor de fleste er ukjente for deg er møtene med menneskene, og deres perspektiv på ting. Jeg opplever at det ligger mye læring i å se en sak med helt nye eller andre briller. Forstå resonnementene og verdiene som ligger bak. Man kan være enig eller uenig, samtidig er det en fin mulighet til å reflektere over egne standpunkt. Kanskje blir du sikrere, eller så endrer du oppfatning. Ingen skade skjedd.

Å møte andre som ser ting på en annen måte kan utfordre oss på både godt og vondt. Vi kan provoseres, møte oss selv i døren, eller lære noe nytt og endre standpunkt. Jeg tror på å møte det med nysgjerrighet, vilje og evne til å se ting fra flere sider. Det åpner opp for å lære om både oss selv og andre. 

Men hva i all verden har dette med hår å gjøre? 

Vel, det handler kanskje mest om å se saken fra ulike sider. Å endre hårfarge har for meg handlet om en form for selvaksept. I tenårene og helt frem til midten av 30 årene har jeg slitt med mye akne. Det har egentlig vært en greie til helt for noen år siden. Spesielt i tenårene hadde jeg store utbrudd. I motsetning til i dag, leste akkurat i VG at økningen i bruk av isotretinoin har mangedoblet seg på få år,  var det ikke akne noe man tok særlig seriøst. I alle fall ikke den psykiske effekten det hadde. Jeg opplevede å møte hudleger som lo godt når jeg klaget over å ha hatt alvorlig akne i 7- 8 år, og følte meg sosialt utilpass i møte med nye mennesker. Herregud, jeg var jo bare noen og 20. Jeg kunne ha akne i mange år til. Lykke til! 

Jeg vet ikke hvilke kremer og remedier jeg ikke forsøkte. Finleste alt jeg kom over om tips og triks, av en lege fikk jeg en antibiotikakur i 2 år! Da sluttet den å virke. At mange anså akne det som selvforskyldt ble en ekstra belastning. Jeg måtte jo spise usunt! Så jeg kuttet ut godteri, potetgull og sjokolade i over ett år uten at det hjalp. Likevel følte jeg på et stigma i møte med nye mennesker. Jeg ble hun litt reserverte, og unngikk klemming før jeg ble godt kjent. Fryktet for at andre skulle synes at det var ekkelt å klemme en med akne. 

Håret ble min redning. Jeg har alltid hatt et tykt og sterkt hår. Så strategien ble at håret og klærne skulle ta oppmerksomheten bort fra det jeg ønsket å skjule. Man blir jo også etter hvert god på å skjule røde kuler med sminke. Håret ble mitt varemerke, hun med det store bustete røde håret. Så kom dagen hvor jeg ikke lenger hadde behov for å gjemme huden min lenger. 

Jeg skal ikke stikke under en stol at avgjørelsen om å la det grå få vokse fritt og vilt satt langt inne. Håret var på en måte det jeg oppfattet som mitt beste trekk. Skulle jeg virkelig gi avkall på det? Men en veldig befriende avgjørelse når den først var tatt. Etter hvert har jeg vent meg til den nye hårfargen, og gleder meg faktisk til det er helt utvokst. 

Er du sikker på at det er lurt?

Foran speilet har jeg forsøkt å regne ut hvor lang tid det vil ta, og kom frem til at jeg kom til å ha en dårlig hårdag i omtrent ett år til. Så hadde jeg et interessant møte som minnet meg om det å se ting fra en annen side, og samtidig utfordre valget mitt.

Jeg hadde bedt om et innspill på om jeg kledde en farge, - når du endrer hårfarge påvirker det også hvilke farger du kler. Joda, den fargen kunne jeg fint ha, for jeg hadde vel ikke tenkt å fortsette å la det grå fortsette å gro? Jeg skulle vel farge håret igjen snart? Resten av samtalen forløp omtrent slik:

Jeg, litt lattermildt, "Dessverre, nei det skal ikke farges opp i den gamle fargen igjen."

NN, bestyrtet, "Hva, hvorfor i all verden vil du det?"

- "Jeg er lei av å farge håret, og synes denne fargen er helt ok."

- "Hva! Nei, nei, også du som alltid har hatt så flott hår. Hvorfor vil du gjøre dette." 

- "Men du, håret mitt var jo nesten helt oransje etter hvert. Og det blir jo ikke mindre oransje etterhvert som det grå overtar helt. Jeg liker det."

"Ja, ja", du kan jo alltids farge håret opp igjen i en annen farge når du har latt det grå vokse ut."

Jeg måtte smil av hele samtalen, den var forfriskende oppriktig. 

Jeg skjønte da at mens jeg har tenkt at mine dårlige hårdager ville være over om et års tid, ville andre synes at det var da de for alvor begynte. Noen ganger er man enige, andre ganger uenig. I dette tilfellet ble jeg overraskende nok tryggere i den avgjørelsen jeg har tatt. Litt sånn, hvem i all verden har bestemt at grått hår ikke kan være fint? Så møtet ble for meg en inspirasjon til å fortsette. Og skulle jeg nå om et års tid synes at gråfargen er kjipere enn kjip, så er det fullt mulig å gi lokkene litt ekstra piff. Ingen skade skjedd, og den tid den sorg. Det som er sikkert er at kinnene mine skal slippe tungt pudder, de skal få sol, flere rynker, og de skal ikke lenger gjemmes.