GARN- OG TEKSTILJAKT I SAN FRANSISCO

Det er så lenge siden jeg blogget at jeg nesten hadde problemer med å huske passordet... Ikke at jeg skal klage, for en del av fraværet kan forklares med at undertegnede har vært bortreist. Ikke like hyggelig er det når pc-trøbbel står for resten. Noe som har medført forsinkelser i planlagte publiseringer av mønstre, med mye mer...  Rett og slett en ganske fortvilet situasjon. Så nå sitter jeg og tester ut en ny pc. Ja du vet, blanke ark og alt det der... og håper på det beste.

Den gamle trikken går fra Union Square til Fishermans Wharf. Men trikk er et vanlig fremkomstmiddel i byen. 

Vi har som sagt vært ute å reist. Ganske langt denne gangen. Husbonden fylte rundt, og ønsket å markere dagen med en reise. Da han som vanlig baserer seg på et høyst uberegnelig reisebyrå, (High risk Travel) falt valget på San Fransisco som undertegnede alltid har hatt lyst til å besøke. Etter at en del hindringer var ryddet av veien, kunne vi sette kursen mot California og det vi trodde var sol og sommer.

Først etter en uke kom noe som lignet på sommertemperaturer. Her utenfor "sjokolade-kvartalet".  Vi hadde meldt os på en sjokoladevandring i byen, som ga oss nok sjokolade for en uke..

Vi skulle nemlig snart oppdage at det sjelden er veldig varmt i San Fransisco. Dette henger sammen med at tåke fra Stillehavet legger byen inn i en litt kjølig dis som ofte ledsages med litt vind. Dette gjør at det sjelden kommer opp i "ubehagelig" varmt i byen. Den første uken var så kjølig at vi måtte ut og kjøpe bukser og skjerf!. Ja du leste riktig, skjerf. Jeg har sjelden vært så glad for at jeg pakket med meg en skinnjakke til det jeg trodde skulle være sol og sommer. Resten av innholdet i kofferten bar nemlig mer preg av forventning om varmere dager.

Britex Fabrics, et must å besøke for alle tekstil-avhengige. Selv kom jeg ut med gode kjøp i både den fineste silke og ull. 

Tekstilshopping
Selvfølgelig hadde jeg gjort noen forberedelser til turen. Selv om jeg kun hadde booket hotell for de første dagene av oppholdet da vi reiste, hadde jeg klar adressen til byens største tekstilbutikk: Britex Fabrics. På nettstedene så butikken ganske lovende ut, og jeg ble ikke skuffet. 4 etasjer med tekstiler og bånd fikk skritt-telleren til å juble, kredittkortet til å lukte svidd og undertegnede til å kjenne på at noe lykke kan faktisk kjøpes for penger.

Fra gulv til tak i fire etasjer. Selv avdelingen for rester var det sirlig oden hvor alt var sortert etter kvalitet og farge. 

To besøk rakk jeg innom i løpet av oppholdet. Det tredje planlagte besøket bommet jeg på! I den tro at alle butikker har alltid åpent bortsett fra 4. juli og Thanksgiving, gikk jeg rett og slett fem på. En for oss ukjent helligdag: Memorial Day, falt på den siste shoppingdagen min. 90 prosent av butikkstanden valgte likevel å holde åpent. Britex fabrics var ikke en av dem.

Jeg vet at du som voksen må tåle skuffelser, men...

Litt om byen
Noen fakta om byen synes jeg at kan være på sin plass selv om dette er en håndarbeidsblogg. Byen er liten nok til at du kommer raskt rundt, også til fots. Den første og største  China Town i USA ligger i San Fransisco. 150 000 av omlag 800 000 innbyggere i San Fransisco bor i China Town.

Kvitteringen etter et måltid i China Town er en kuriositet i seg selv. Hva vi spise? Vi pekte på bilder og håpte på det beste.

Little Italy i San Fransisco ligger som i New York ved siden av China Town, og markeres ved at det er malt italienske flagg på lyktestolpene i hele området. I denne bydelen finner du også restauranten The Stinking Rose, hvor all maten er laget med hvitløk. Inkludert isen du får servert til dessert. I Little Italy finner du også St Peters  & Pauls Church. Kirken Marilyn Monroe og Joe DiMaggio tok bryllupsbildene sine utenfor. Da Marilyn Monroe var skilt ville ikke kirken vie dem, så vielsen foregikk på rådhuset. Kirken er forøvrig den eneste bygningen i byen som ikke har en fullstendig adresse. Tilfeldighetene ville at kirken skulle få husnummer 666... Et nummer som kirken nektet å akseptere. Byen på sin side har nektet å gi dem en ny adresse, og der står saken.

The The Stinking Rose er et kjent landemerke i Little Italy, som ellers var en koselig bydel med parker og butikker. 

Trikken og bakkene
Du kommer ikke utenom trikk om du er i San Fransisco. De fleste har sett de gamle trikkene i en eller annen film, gjerne i en av de berømte nedoverbakkene. Og bakker er det mye av. Ned fra Russian Hill går de bratteste bakkene. En av dem er så bratt at den på folkemunne fikk tilnavnet Crockedy Hill. Flere hester hadde gått omkull med både fører og vogn, og det var ikke bare hestene som risikerte liv og helse i den bratte bakken. Til slutt satt man opp hindre så man måtte kjøre i sikk-sakk ned den bratteste delen.

Sakte sakte kjøring ned Crockedy hill. Selv ikke trikken kjører ned her. 

Gullrushet
Byen var opprinnelige ganske liten og ubetydelig. På 1800- tallet bodde det kun en håndfull mennesker i byen - Inntil gullsrushet! På et år steg befolkningen fra 850 til 33 500! Skip som kom inn med forsyninger hadde så store problemer med å holde på mannskapet, som gjerne stakk av for å lete etter gull, at de både forsøkte å sperre mannskapet inne på båtene og shanghaiet nytt mannskap. I følge vår guide, dette er ikke bekreftet, skal "Ikke spis med albuene på bordet" stamme fra denne tiden". For så du sterk, sunn og frisk ut, og samtidig spiste med albuene på bordet, noe som kunne tyde på at du var vant til å holde tallerkenen på plass i sjøgang, vel da kunne du risikere å bli klubbet ned og våkne opp på en båt på vei til ShangHai...

Sjølovene på Pir 39 er også verdt et lite besøk. Inneklemt mellom restauranter og turistattraksjoner ligger de og soler seg.

Problemet med forlatte båter ble etterhvert så stort, også kapteinene stakk av for å lete etter gull, at man brukte skipene som fyllmasse i det som i dag er en del av Finacial District. Også masse etter ødelagte hus fra det store jordskjelvet i  1906 ligger her. Havnen ligger som en følge av dette flere hundre meter lenger ut i dag enn den gjorde for 150 år siden.

Loop and Leaf i Santa Barbara hadde jeg fått anbefalt, og oppriktig lei meg for at vi ikke rakk. Åpningstiden matchet dårlig med våre reiseplaner. Selv om jeg egentlig gjerne hadde droppet Hollywood til fordel for et helt hus fylt til randen med garn!

Vi rakk også en liten tur innom Santa Barbara, Los Angeles og Hollywood. Dessverre en litt skuffende opplevelse. Nå angrer jeg litt på at vi ikke kikket innom Mood Designer Fabrics mens vi var der, men vi fikk til gjengjeld se hvor John Travolta bor og trampet på stjernen til Donald Trump på Walk of Fame. Det er da alltids noe?

"Tramp on Trump" var en farsott som "alle" måtte ha med seg på Walk of Fame. I California er Bernie Sanders den mest populære kandidaten.  Det var store protester og politioppbud utenfor lokaler hvor Trump skulle komme mens vi var i LA. 

Los Angeles er enorm, og vi forsto ganske raskt at vi hadde måttet sette av en uke om vi skulle få et totalinntrykk av byen. Dessverre fremsto både Downtown og Hollywood som både slitt og forsøplet. Beverly Hills var selvfølgelig strøkent, men der har ingen på reisebudsjett så mye å ta seg til. I en av butikkene på den berømte Sunset Boulevard måtte man bestille time for å handle, og forplikte seg til å handle for minst 1500 dollar. Så kan du gange det med 8.6...?

Det er noe beroligende over å kunne traske langs vinranker. 

Napa Valley
Vi dro ganske raskt tilbake til San Fransisco igjen og tok en tur opp til Napa Valley og vindistriktet, og fikk endelig kjenne på hva man mener med sol og varme. Kanskje litt i meste laget, da termometeret viste godt over 30 grader. Vi hadde meldt oss på en tur hvor vi var 13 deltagere som skulle besøke tre vingårder. En litt annerledes opplevelse enn hva vi er vant med fra italienske vingårdsbesøk, hvor det meste var langt mer kommersialisert i Napa Valley. Det ble uansett en hyggelig dag med god mat og drikke, og en liten gruppe som etterhvert rakk å bli ganske godt kjent.

San Fransisco er godt utstyrt med parker. Merkelig nok så det ut til at jeg var den eneste som hadde husket strikketøyet?

Må ikke glemme garn
Så holdt jeg på å glemme det viktigste? Garnkjøp! Jeg hadde Googlet meg frem til to garnbutikker som hadde fått gode tilbakemeldinger. Det var likevel en som skilte seg ut, ImagiKnit. Da de begge lå et lite stykke utenfor bykjernen fant jeg at ImagiKnit også lå i nærheten av de mest interessante strøkene (les de vi ikke hadde rukket å utforske ennå), som Castro. Byens regnbue-bydel.

Godt utvalg, hyggelig betjening. I grunnen bare lommeboken som legger begrensinger på hvor lenge man kan holde på å fable og drømme om nye prosjekter. Eller hvor tålmodig reisefølget ditt er...

ImagiKnit var en opplevelse. Jeg brukte så lang tid der inne at betjeningen roste mannen min for sin tålmodighet. Heldigvis hadde de både sofaer og lenestoler rundt om i butikken, så jeg gjetter på at min mann ikke var den første mannen som har ventet tålmodig på sin kone i den butikken. To rom stappfulle med garn, sortert på kvalitet og tykkelse. En stor andel av shoppingbudsjettet forsvant i denne butikken.. Men for en lykke.

Kjøpt for mye garn? Noen antydet at en vel stor andel av reisebudsjettet forsvant på garn.  (Alcatraz)

Hovedinntrykket av byen og reiser vi tilbake?
Byen er pulserende, samtidig som den er roligere og hyggeligere enn New York. Folk er vennlige og imøtekommende, og det er mange koselige bydeler som vi godt kunne tenke oss å bli bedre kjent med. - Så ja! Vi reiser gjerne tilbake, men fortrinnsvis når den norske kronen har styrket seg mot dollaren. For kostnadsnivået er vel egentlig det eneste vi hadde å utsette på turen. Og neste gang skal vi pakke nok langbukser. Garn vet jeg allerede hvor jeg får tak i mer av.

PS. Linker til butikker etc ligger under siden shoppingtips.

Skal det være en piruett i Central Park...?

New York er utvilsomt et godt sted for å hente inn nye impulser og kreativitet. Det er også et velegnet sted når man har behov for å ta en time out, se ting med nye øyne og hente inspirasjon. At valget falt på NYC var likevel litt tilfeldig. Roma hadde lenge stått som det «klare» alternativet når vi begynte å snakke om å reise bort. Men ut fra intet kom lysten til å gå på skøyter i Central Park! I nytt modus, tok jeg det på største alvor. Ignorere egne ønsker og behov har jeg gjort lenge nok, nå skulle det gås på skøyter! (Ikke spør meg hvorfor jeg ville gå på skøyter, danseskøytene ble pakket bort en gang etter ungdomsskolen. – Det er lenge siden om noen lurte. )

Mye tid ble tlbragt i Central Park. En oase i en ellers hektisk by. I januar er den forbausende rolig.

Ok, jeg innrømmer det. Jeg så også frem til å tilbringe litt tid på Mood Designer Fabrics, og kanskje tid i en og annen garnbutikk… Selv om jeg var klar over at shopping med husbonden sjelden er like impulsiv og energisk som når jeg reiser sammen med designerspiren. Men det blir til gjengjeld litt hyggeligere for lommeboken etterpå.

Det er flere skøytebaner på Manhatten. Vi endte opp i Central Park hvor vi leide skøyter og skap. Foto: Ole Siggerud.

Dette er mitt tredje besøk i byen, husbondens andre, noe som gjorde at vi på en måte var ferdige med severdighetene, og kunne ha en rimelig åpen kalender. Det eneste vi hadde planlagt på forhånd var The Chocolate Tour of New York. Turen begynte ved The Market i Chelsea, en tidligere fabrikk som nå huser trendy matbutikker og spisesteder. Turen gikk videre gjennom Greenwich Village, og endte til slutt opp i Soho. Underveis besøkte vi sjokoladeforretninger hvor de laget sjokoladen selv og konditorier.

Vi starter på Lee's Candies. Dyrt, men veldig mye godt. Personlig favoritt var røstede mandler i sjokoladen.

Hva har bacon med sjokolade å gjøre?
Vi spiste sjokolade, chocolate cupcaces, brownies, makroner…  En blanding av nytelse og etterhvert lett kvalme. Turen endte nemlig opp i en sjokoladeforretning i Soho som hadde spesialisert seg på å putte litt uvante ting i sjokoladen, som f.eks. bacon.….Turen er likevel å anbefale, Guiden var dyktig og hadde mye kunnskap om mye mer enn sjokoladen vi skulle spise. Turen, som tar ca to timer, tar deg gjennom et historisk område i NYC og guiden kunne by på både interessante og spennende historier fra området. Og selvsagt får du mye og god sjokolade på turen. Bare styr unna Bacon-sjokoladen....

Bacon i sjokolade - hvorfor? Bare styr unna.....

Garnkjøp
Nå skulle det skulle vise seg at ruten stoppet bare noen hundre meter fra Purl Soho, som ble et av turens absolutt dyreste stopp. Purl Soho er dyrt, og med en valutajustering som har gjort dollaren 17 % høyere enn på mange år blir det fort veldig dyr "moro", Men, dyrt eller ikke, i møte med det mykeste alpakkagarn er jeg sjanse(rygg)løs. Jeg lukker øynene, drar kortet og tenker på at garn gir både trippel og langvarig glede.

Hvilken strikker kan motså hylle på hylle, kurv på kurv med de mykeste fibre... ? 

Glede når du kjøper, glede når du strikker og glede når du bruker det ferdige plagget. End of discussion… Kremt. Jeg traff på to norske damer på Purl som også kunne konstantere at man fort kunne svi av store deler av shoppingbudsjettet i denne butikken. De hadde reist til NYC for å være med på et strikkeseminar. – Må innrømme at jeg var ørlite irritert over meg selv for at jeg ikke hadde fått det med meg. Husbonden var merkelig nok ikke like skuffet over å ha gått glipp av det.

High Line går gjennom et historisk distrikt. Den øverste delen kan være litt støyende, men etterhvert får du park-følelse. Foto: Ole Siggerud

Museum og parker
Vi hadde lagt opp til et svært rolig løp, vi la kun planer om formiddagen, rusleturer i Central Park, lange lunsjer, museumsbesøk og kanskje middag i Little Italy? Må innrømme at jeg ble litt skuffet over Guggenheim museet, tror jeg hadde forventet en større og mer spennende utstilling. Metropolitan Museum of Arts var enormt, men med litt for dårlig informasjon om de ulike utstillingene, noe som gjorde at man vandret litt ørkesløst rundt uten å helt vite hvor man fant det man syntes var mest interessant. The High Line syntes jeg var en opptur, (en nedlagt jernbanestrekning på ca 2,5 -3 km som går gjennom Chelsea til Greenwich Village). Visstnok det mest populære stedet for en første date i NYC, og jeg kan forstå hvorfor.

Selv på 9/11 Memorial var det tynt i rekkene. Ikke en gang på noen av museene vi besøkte var det antydning til kø. Foto: Ole Siggerud.

En annen positiv opplevelse ved å reise off sesason var opplevelsen av hvor rolig NYC kan være. Fra før visste vi at Upper East og West side kan være rolige områder, men nå var til og med Times Square ganske rolig. At en liten del av Broadway har blitt omgjort til gågate har også innvirket positivt på dette området.

I nedre del av Central Park var det mange stier og et yrende ekorn-liv. Foto: Ole Siggerud.

Da vi gikk på skøyter i Central Park var vi nesten alene på isen, sammen med de som jobbet der. Vi fikk alltid sitteplass på metroen, det var ikke trengsel i butikker, og møtte ikke på kø noe sted. Ikke en gang ved 9/11 memorial. Vi hørte en del klage over været, noe vi smilte litt av. Den ene dagen var det 8 c,ellers lå temperaturen på +/- 1c. Jeg skal likevel gi dem at det kunne blåse litt surt.

Mood Designer Fabrics har utvidet med en etasje, og kan nå også finnes på gateplan med Home-Fabrics. 

Tekstil-shopping
Dette er en håndarbeidsblogg så jeg får kanskje komme til den interessante delen; tekstil shopping. Det ble nemlig kun et garnkjøp, og det gjorde jeg til gangs på Purl. På Mood rakk jeg to besøk mens husbonden ble sendt ut for å fotografere? Mood har fått en ny etasje hvor de kun har «home fabrics», som ligger i første etasje av bygningen.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er bare halvparten av hyllene med lammenappa... De har også nå fått kurslokale hvor du kan melde deg på sykurs helt gratis. Ganske smart. De fleste kursdeltagerne endte jo opp med å fylle opp handlekurven de også. 

Bekledningstoffene er fortsatt tre etasjer opp, og de har nå hele tre etasjer med bekledningsstoffer, mot tidligere to. De har nå fått en ny avdeling med skinn som var enorm. Her var lammenappa i hele regnbuens farger. Fra lysebrun til mørkerbun, rosa til lilla. Slangeskinn, sebraskinn….. og sånn fortsatte det. Her tilbragte jeg sikkert en time og sikret meg tre biter med lammenappa. Skulle gjerne hatt mer tid der.

Dette er en liten del av avdelingen for bånd. Den forsetter og fortsetter til venstre i bildet. 

En hyggelig erfaring jeg gjorde meg når jeg ruslet rundt alene, var at jeg kom i kontakt med folk på en helt annen måte enn jeg har gjort ved tidligere besøk. Kort fortalt, folk tok kontakt. Og det var uten tvil veldig hyggelig å treffe likesinnede som gjerne fortalte om sine prosjekter og som var interessert i mine prosjekter.

Brunt og grønt var hovedfargene i fangsten fra både Purl og Mood. 

Jeg ser av fangsten at jeg stort sett kommer hjem med brunt, men har også «utfordret meg selv med en ny farge; grønt. Det begynner etter hvert å sige inn at de som selger garn og stoffer, (i NYC får du kjøpt det du vil selv om de er uenige i fargevalget ditt i motsetning til i Italia og Tyskland), alltid foreslår grønt når jeg står og tviholder i noe rustbrunt….

Skinn til to skjørt ble kjøpt inn. I tillegg fikk jeg fylt på med silke, ull og litt fuskepels. 

Denne gangen kikket jeg litt mer rundt i Garment District enn hva jeg har gjort tidligere, Jeg hamstret bl.a. billige glidelåser, men jeg vet at det må være en plan for det jeg kjøper. Ellers ender det fort opp som lagervare.

New York Elegant Fabrics. Flotte kvaliteter og stort utvalg i blant annet ullstoffer. Foto: Ole Siggerud.

New York Elegant Fabrics var også et eldorado av stoffer hvor jeg kom ut med ullstoff til en bukse. Det viste seg at stoffet som jeg trodde var brunt, var brungrønt. Det er noe med å se farger i dagslys. Nå ja, fargen passer heldigvis godt sammen med de stoffene jeg kjøpte i Hamburg i sommer, - så helt krise var det jo ikke. .

Mer skinn, ull og silke. I tillegg hadde jeg med tekstiler til designerspiren som nok gjerne skulle ha vært med.

Om noen lurte på om kofferten ble full? Hm, jeg kan jo alltids skylde på at jeg med meg hadde en lang handleliste fra designerspiren. Ex antall meter med tekstiler, make-up osv. «Kun et par sko», bedyret jeg til husbonden når han stilte seg noe tvilende til om glidelåsen på koffertene ville holde. Noe de selvsagt gjorde (noen skal alltid overdrive).

Bare et par sko! De var til og med på salg. Dermed sparte jeg jo litt penger. Og godt er det for jeg tror jeg brukte det jeg sparte på garn..

Om vi skal tilbake igjen til NYC? Selvsagt skal vi det, vi er på ingen måte mette av byen. Men først skal inntrykk og inspirasjon få gjøre det de skulle gjøre. Det skal sys og det skal strikkes, det handler om å gjøre mer av det man har lyst til. Livsglede tror jeg noen kaller det.

Det ble ingen piruett. 30 års fravær med "lek" på isen setter spor. Like fullt frister det til gjentagelse. 

På skattejakt gjennom Europa

Det har vært en lang, men god og nødvendig pause fra både blogg og mye annet. Undertegnede og husbonden har fartet gjennom Italia og Tyskland i en liten, men likevel overraskende komfortabel bil på jakt etter "skatter", ferieminner og gode opplevelser. Faste lesere av bloggen har muligens fått med seg at "skatter" er synonymt med garn og tekstiler... Og litt skatter har unektelig kommet med i bagasjen underveis. Opplevelsene har vært mange, og alle ikke helt fordøyd ennå så jeg holder fortsatt på å pakke ut, både mentalt og fysisk. På forhånd må jeg derfor advare mot et usedvanlig langt innlegg, - uten de store kulturelle høydepunktene som man kanskje forventer av en reiseskildring. 

Garn- og tekstiljakt krever sin kvinne. Her i Verona. 

München
Ferien og turen vår startet på Kiel-ferjen, for å slippe den lange kjøreturen gjennom Sverige og Danmark. München var det første reisemålet vi hadde plottet inn på kartet. Etter at vi hadde besøkt byen i januar i fjor syntes vi München var flott, men veldig kald. (Ikke så rart med tanke på tidspunktet). Vi bestemte derfor allerede den gang at vi ønsket å se den igjen, men denne gangen om sommeren. Planen var å bruke en dag eller to på å rusle rundt på matmarkedet, en god plan dersom det ikke hadde regnet under det meste av oppholdet vårt. Løsningen ble da å trekke inn på den mathallen som lå innendørs, og samtidig besøke noen få utvalgte butikker.

Fra matmarkedet. I denne boden fant vi frukt og grønnsaker vi ikke har sett i grønnsaksdisken hjemme.. 

Oberpollinger hadde som sist et fantastisk utvalg av tekstiler, en god del sytilbehør og litt garn. Etter en times sondering, mens husbonden var blitt installert på Puben i etasjen over, (ikke så ofte jeg oppmuntrer ham til å drikke øl før kl. 11 om formiddagen, men det høljregnet.. og hva annet skulle vi finne på..?), hadde noen meter silke og stretch i rødt og brunt blitt mitt. Hele handelen ble litt dyrere enn jeg først trodde, så direkte billig kan nok ikke stoffene sies å være. Jeg gir en spesielt ugunstig valutakurs skylden for akkurat det.

Godt utvalg hos Oberpollinger. God service også, det er alltids noen som snakker engelsk som gjerne hjelper til. 

Neste stopp på listen over severdigheter var Wolle Rödel, en garnbutikk med godt utvalg, men med litt tvilsom service. De snakker lite om noe engelsk der og er tydelig ubekvemme med å ha ikke tysk-talende kunder. Etter litt strev klarte jeg å få med nok til et prosjekt i en bomull/lin kvalitet. Egentlig en litt tvilsom kvalitet, men spillet i garnet gjorde det umulig å la ligge igjen i hyllen.

Brune og rødlige kvaliteter ble med hjem fra Munchen. Noe silke, men for det meste stretch-kvaliteter. 

Verona
Etter noen regntunge dager i München satte vi kursen mot Italia over Alpene og Brenner-passer. En fantastisk flott tur, selv om vi var redd den lille bilen min ikke skulle klare alle bakkene. Det var ingen tvil om at den slet seg oppover fjellene. På motorveien syntes jeg at hele bilen ristet når jeg hadde presset den opp i 160 km/t, og foretrakk en marsj-fart på 130/140 km/t. Uansett hvor fort vi kjørte ble vi likevel forbikjørt av biler med langt større motor.

På vei over til Italia. Mektige naturopplevelser. 

For de som ikke har fått det med seg så er Italia for meg mitt favoritt-inspirasjons-det gode liv-land nr. 1. Alt smaker bedre, og livet kjennes godt når vi kommer hit. Været snudde også, selv om vi egentlig satte pris på at temperaturene ikke nådde de helt store høyder. Å traske rundt i 30 varmegrader er varmt, selv for de mest solhungrige av oss.

I bakgrunnen skimtes Arenaen som er den utendørs operaen i Verona.

Jeg hadde på forhånd Googlet meg frem til noen severdigheter, bare for å finne ut at disse lå ganske langt i utkanten av Verona, i alle fall langt utenfor gangavstand i 30 c. En ren tilfeldighet gjorde at jeg kom over en liten barnetøys-forretning som også solgte garn. Og ikke hva som helst av garn, men kasjmir. Til alt hell kunne også en av de som jobbet der litt engelsk, så det gjorde hele prosessen litt enklere.

Stort sett overalt jeg handlet måtte de ansatte opp og klatre for å få tak i akkurat den fargen....

Den samme damen kunne fortelle noe jeg fikk høre flere steder, at unge italienere i dag ikke lenger lærer å strikke. Det er heller ingen er interesse for å lære seg håndverket, så både søm og strikk er i ferd med å "dø ut" med den eldre generasjonen. Jeg opplevde ved et par anledninger hvor jeg satt på kafé og strikket at folk kom bort til meg og lurte på hva jeg holdt på med. Flere av dem sukket før de sa: Dette er det ingen som gjør lenger, det er så synd.

Vi rakk innom et Vingårdsbesøk hos Masi mens vi var  Verona. Absolutt verdt et besøk. 

Romeo og Julie
Litt kultur fikk vi da også med oss mens vi var i Verona. Dette er tross alt byen hvor historien om Romeo og Julie fant sted, så du kan beskue både Romeos og Julies hus mens du er her. Husbonden og undertegnede feiret vår 22 års bryllupsdag med å besøke den kanskje aller mest kjente attraksjonen i Verona: operaen. Hele operaen er utendørs i en eldgammel Arena. Der hvor gladiatorer tidligere kjempet mot tigere og løver, synges det i dag fantastisk Opera. Vi hadde kjøpt billetter til Carmen, selv om husbonden nok heller gjerne hadde fått med seg fotballkampen akkurat denne kvelden hvor Brasils-toppspiller brakk ryggen i et visstnok helt spektakulært oppgjør. - Jeg kan likevel underskrive på at det var en fantastisk flott oppsetning, - operaen altså.

Fra Carmen, 2 akt. 

Garda-sjøen
Etter 3 dager i Verona satte vi kursen med en knapp times kjøretur mot Garda-sjøen. Her er det mye mindre kultur, men like mange turister som i Verona. Men mye mer sol og bad, selv om vi ikke egentlig er sol- og bad typer da vi helst kryper inn i skyggen også ved bassengkanten. Vi hadde vår base i Sirmione, en bitteliten by, som er unnagjort på en dag. - Det er i grunne de fleste byene rundt Garda-sjøen. De er sjarmerende, små og koselige, men du spiser også godt her.

Italiensk is skal være verdens beste. Vi smakte oss gjennom mye av den i løpet av noen få dager. 

Også her ble vi overrasket av en skikkelig uvær, så planene om å tilbringe en dag på båt ute på Garda-sjøen ble byttet ut mot vingårdsbesøk, noe som egentlig var like hyggelig. Litt vin kjøpte vi med oss, noe som siden ble noe vi måtte bære opp på hotellet hver gang vi kom til et nytt sted på grunn av de høye temperaturene ute. Vin var i grunnen det eneste vi kjøpte med oss herfra, da jeg ikke klarte å spore opp så mye som et eneste garnnøste i noen av de små byene vi besøkte. Om jeg derimot hadde vært på jakt etter sko, - da hadde jeg virkelig kunnet fråtse.

På varme kvelder var det enten pinnene eller tegnesakene som var kilden til det gode liv. Livet er i grunnen for kort til å bruke opp tiden og energien sin på det man ikke vil. 

Bologna
Egentlig hadde vi planlagt å reise til Parma, men reaksjonen vi fikk når vi fortalte til hotellbetjeningen i Verona at vi skulle dit tilsa at det var greit å bytte destinasjon. Valget falt da på Bologna, da det ikke lå for langt unna Garda-sjøen og Venezia. Bologna er en universitetsby med få turister, i alle fall de vanlige"syden-turistene". Da vi ankom byen skjønte jeg med en gang at vi var underdressed. Litt sliten shorts med flekker og singlet var ikke noe du skled inn i bybildet med her.

Gamlebyen hadde sin sjarme. Om kvelden viste de gamle filmer på torget i sentrum.

Hotellet var så flott at husbonden lurte på om jeg hadde blingset på en null når jeg booket det. Her kom parkeringsvakten og parkerte bilen vår, og pikkoloen sørget for levering av bagasjen vår til et rom som ikke minnet mye om de andre hotellene vi bodde på under resten av turen. Med strikkebag under armen, flekket shorts og litt svett singlet kan jeg skrive under på at jeg følte meg underdressed, og må innrømme at jeg kikket på bookingen en ekstra gang til for å sjekke at slutt-summen var oppgitt i kr. og ikke Euro.

I ormådet rundt sentrum fant vi de beste mat-butikkene, hvor man kunne sette seg ned og kjøpe et glass vin og smake på litt skinke.

Bologna er en storby- uten å være stor. Vi bodde i gamlebyen hvor du mer eller mindre kan gå gjennom hele byen i skyggen/tørrskudd under arkadene som preger hele gamlebyen. Om jeg hadde reist med et annet reisefølge enn husbonden kunne jeg fort risikert at kredittkortet hadde luktet veldig svidd her. I følge husbonden måtte det minst være en skobutikk per kvinnelige innbygger bare i sentrum av byen.

Den beste garnbutikken i løpet av hele besøket fant "vi" i Bologna. Her på Casa Della lana di Samiogga Franca.

De hadde heldigvis ikke bare sko og kosmetikk i Bologna, men også en helt fantastisk garnforretning. Innehaveren snakket godt engelsk, elsket jobben sin og slo litt av på prisen når hun skjønte at jeg ikke ville nøye meg med garn til bare ett strikketøy. Det ble en både lang og veldig hyggelig prat selv om jeg på dette tidspunktet var blitt syk.

Innehaveren kunne fortelle samme historie om liten interesse for strikk blant de unge. Hun hadde forsøkt å arrangere både gratis strikke-kurs og kafeer, til liten nytte.  

Et dårlig valg av lunsj-sted resulterte i at Coca Cola var stort sett det enste jeg klarte å holde på i flere dager. Men er man standhaftig nok; for til tross for feber og mage-ondt så klarte jeg å holde meg på beina lenge nok til å besøke en garnforretning og ikke mindre enn 3 tekstilforretninger.....

Lite med vin og skinke på undertegnede under vårt besøk i Bologna, da dietten stort sett besto av Coca Cola.

2 av tekstilforretningene kom jeg over ved en ren tilfeldighet. De var av den kjente italienske typen, bare se og ikke røre med innehavere som kun snakker italiensk. I den første arbeidet en mann som så ut som han kunne ha grunnlagt den, en gang på tidlig 1900-tallet. Men han var vennligheten selv, og når jeg forsøkte å geleide ham til akkurat den røde, så holdt jeg stigen for ham mens han forsiktig hentet ut rullen. Det var kun en meter - litt i minste laget til en jakke, men jeg hadde ikke hjerte til å be ham klarte opp igjen (uten tilsyn) så jeg kjøpte den like godt.

Stort marked hver fredag i Bologna sentrum hvor mer eller mindre ALT kunne kjøpes, fra sko til stekepanner.  

Tekstil-shopping
Butikk nr. 2 hadde jeg Googlet på forhånd, og her var jeg optimistisk etter å ha sett nettsiden deres. Det vi oppdaget var at så fort du kom utenfor selve sentrum befant du deg plutselig midt i slummen. Husbonden lurte på om jeg hadde Googlet "stoff" feil når han så strøket vi var på vei inn i. Butikken var låst, så vi måtte både låses inn og ut. - det sa oss i grunnen nok om strøket. Hele butikken var et eneste stort kaos, og her kjente jeg at min begrensning lå, febersyk og uvel, og meldte pass.

Ikke mye som tyder på at det ligger en stoff-forretning her. Vi fikk mange blikk etter oss når vi vandret i dette området. 

Butikk nr. 3 lå midt i sentrum og kunne enkelt ha blitt forbigått om vi ikke hadde krysset gaten like ved. Og her traff jeg jack-pot med Valentino-ull. Innehaveren snakket heller ikke engelsk, men var behjelpeligheten selv når jeg forklarte på svært dårlig italiensk at jeg ønsket brun ull til en jakke og skjørt for bruk i Norge. Husbonden kommenterte i etterkant at det så ut som om jeg nesten var feberfri når jeg kom ut av butikken. Mulig det var kuren, for jeg klarte å holde på 3 slurker kaffe for første gang på 1,5 døgn etter det besøket.

Molla-brun Valentino ull fra Bologna. Silken kommer fra Mahler Stoffe i Hamburg og er også fra Valentino. 

Å bli syk i Bologna var intet mindre enn utrolig ergerlig. Det er dette området Parmaskinken, Parmesanen og Bolognesen kommer fra. Det var noen helt utrolige matforretninger i byen, hvor vi hamstret både ost, pølser og skinke. Alt ble vakumpakket og er i fortsatt god stand selv etter å ha vært med på en ferd gjennom halve Europa.

Fra kaien i Venezia. Vi bodde på Lido di Venezia og brukte den lokale vann-metroen mye. 

Venezia
Jeg hadde tidligere vært i Venezia som 19-åring sammen med noen venninner. Hvor mange år siden det er skal jeg ikke begynne å regne på, men jeg kunne ikke huske hvor fantastisk flott byen er. Den er annerledes, til tider hektisk, men det finnes også rolige steder hvor man trygt kan finne romantikken. Dessverre var jeg fortsatt ikke i form de første dagene vi var i byen, men vi fant roen i de trange gatene, i en gondol, på kafè, på en morsom utstilling på Peggy Guggenheim-museet og i en garnforretning.

Levende musikk var en del av bybildet nesten i alle byene vi var. Tilgjengelig for alle på åpne torg om kvelden. 

Jo da, det fantes en garnforretning, Lallabella, som hadde et både godt og spennende utvalg. Innehaveren snakket engelsk og var godt vant med turister som skulle handle kasjmir, silke og mohair. Selv kom jeg ut med en silke mohair-blanding. I kjent stil endte jeg ikke opp med den fargen jeg først hadde plukket ut, da de italienske damene har en tendens til å nedstemme mine fargevalg.(- Hvorfor hun nedstemte fargevalget mitt forsto jeg først i Hamburg.) Jeg hadde plukket ut en rustbrun, mens innehaveren insisterte på en grønn. Vi kompromisset til slutt på en petrol-blå.

På Lallabella med det rustbrune garnnøstet som ble byttet ut/kompromisset bort med et petrolblått.

Hamburg
Jeg tror jeg kan kalles minimalt sportsinteressert, men det er ikke fritt for at det å overvære finalen i fotball-VM i Tyskland var spesielt. Vi hadde en kveld i Stuttgart, på vei til Hamburg, hvor vi benket oss sammen med de andre hotellgjestene i hotellbaren foran stor-skjerm og overvar fotball-kampen. Natten igjennom var det feiring i gatene, bilene var utstyrt med flagg og stemningen utvilsomt høy.

Miniature Wonderland var absolutt verdt et besøk. Ikke bare for gutta!

Vel fremme i Hamburg hadde vi et par dager til disposisjon hvor vi egentlig kun hadde planlagt å besøke Miniature Wonderland for å få med oss verdens største modelltog-utstilling. - Den skuffet ikke! Og godt var det for tidligere på dagen hadde vi tatt turen innom Mahler Stoffe, etter et tips fra Madam Munch. På denne turen har vi ettertrykkelig konstatert at undertegnede ikke er utstyrt med en spesielt god stedsans. Etter dette besøket kunne vi konstatere at det ikke stod så godt til med tids-forståelsen heller.

På Mahler Stoffe gjaldt det å ha god tid, tålmodig ektemann og helst en del cash....

I følge husbonden hadde jeg brukt over 2 timer hos Mahler Stoffe, selv om jeg kunne ha sverget på at jeg var der inne i mindre enn en time. Som tidligere nevnt var det her jeg endelig forsto hva de italienske garn-selgerskene har forsøkt å forklare meg når de sier nei til garn med farge som de mener er for likt håret mitt. - Rustbrunt går omtrent i ett med håret mitt, og får hele meg til å forsvinne litt - gå i ett, mens f.eks grønt eller burgunder fremhever fargene mine. En aldri så liten og nyttig aha opplevelse. - Dette var rene stoff-himmelen, og det var vel her jeg gjorde de største og beste kjøpene. Og her var det billig! Eneste aberet var at de ikke tok kort, noe jeg først oppdaget når jeg sto med en ferdig klippet haug, og måtte geleide husbonden via telefon til nærmeste mini-bank. (Enda godt man er gift med en særdeles forståelsesfull mann).

Grønn-brun silke og ullstoff i hundetannsmønster i den samme grønn-brune blir en del av høstens garderobe.

Hamburg og tyskland blir nesten et lite kultursjokk etter å komme fra Italia, fra det uorganiserte til det veldig organiserte. Stor og flott by, - igjen hadde jeg vært på utkikk etter nye sko kunne jeg gjort det stort her. Butikker var det med andre ord ingen mangel på. Jeg kom dog over en stor og flott hobby-forretning midt i sentrum hvor de hadde et overraskende bra utvalg av garn. Her handlet jeg jeg imidlertid kun maling og lerret, som var kun en tredjedel av den prisen jeg betaler for det samme her hjemme. Det er ingen overdrivelse å si at den lille røde bilen min var fylt til bristepunktet når vi ankom kaien i Oslo.

Hos Mahler stoffe hadde de stoffer fra Valentino, Diro etc. Ull og silke til gode priser. 

Som niese av en tidligere sjef på kemner-kontoret sitter det i ryggraden at i vår familie betaler man sin skatt med glede, så vi kjørte inn på rødt for å fortolle 3,5 vinflasker over kvoten. Tolleren så på oss og den fullstappede bilen, (vi så antageligvis heller ikke ut som storsmuglere med strikkebag på fanget og male-lerreter i baksetet), for han ristet bare på hodet og ønsker oss god tur videre.

Brunt i kamel-ull, beige kasjmir, rødlig alpakka, oransje mohair. Litt skatter har det unektelig blitt med på veien. 

Hjemme igjen
Etter nesten 3 uker på tur er vi omsider hjemme igjen. Hus- og hundepassere har blitt avløst, bager pakkes ut, vin og skinke er prøvesmakt og godkjent etter å ha blitt fraktet gjennom halve Europa. Klærne våre har riktig nok blitt en anelse trangere siden vi dro, men det får vi bekymre oss over en annen uke. Vi har nemlig fortsatt en ferieuke igjen som skal tilbringes i syrom og hage. Og høsten- den ser faktisk ganske spennende ut, men det skal jeg fortelle mer om senere. For akkurat nå nyter vi fortsatt siste rest av Italia i kroppen og drømmer om neste tur.

For denne gang, på gjensyn til mitt kjære Italia. 

Ps. Listen over alle garn- og tekstilbutikken oppdateres under fanen "skattejakt" i løpet av noen dager.