"Tour de garn", - riktig nok ikke på sykkel

Det har vært sommerferie på bloggen, og sommerens ferietur er på samme tid vel overstått. Sakte men sikkert begynner man å vende tilbake til normalen, hvor den gode energien og inntrykk fra ferien skal fordøyes og ivaretas. For husbonden og undertegnede har reist med det litt ustabile reisebyrået "high risk travel", hvor det meste av reiseplanene synes å ha vært en smule uforutsigbare. En knøttliten rød bil (perfekt for bykjøring og parkering i trange parkeringshus!) har utgjort transportmiddelet for hele turen. Noe den har klart med glans, selv om noen syntes den var kanskje i overkant liten og praktisk i møte med de Tyske motorveiene. Som reiseleder har jeg bidratt med langt flere strikke-etapper enn kjøreetapper på denne turen.

Som deltager på "Tour de garn" var selvfølgelig strikketøyet alltid med i håndvesken uansett aktivitet. 

Som vanlig byr jeg ikke på en beskrivelse av de ordinære turistattraksjonene fra denne turen, noe overskriften antyder, vel vitende om at lesere av denne bloggen hverken forventer anbefaling av katedraler eller restaurant-tips. Antageligvis burde jeg hatt en del av sistnevnte, for enten har det regnet så mye at det forklarer hvorfor alle klærne mine har krympet mens vi var borte, eller så har vi rett og slett spist både mye og godt de siste ukene.

Ok, en restaurantanbefaling: 4 Leoni i Firenze. Her spiste vi middag to ganger, - og trillet ut etterpå begge gangene.
Super mat og service, men obs. denne er så populær at det kan lønne seg å forhåndsbestille bord. 

Denne gangen hadde reisebyrået gjort litt mer research om kjøring i utlandet enn før forrige tur. I fjor hadde jeg (reisbyrået) glemt den delen og fant ut i ettertid at vi hadde manglet både oblater og avgifter i både byer og land vi hadde vært igjennom. I flere Tyske byer kreves det miljøoblater, - og i Sveits må du betale en veiavgift for å kunne kjøre på motorveien. Utfordringen var at når vi kom til Tyskland var alle butikkene som solgte miljøoblater stengt.

I Frankfurt var det 37 c og 80 % luftfuktighet. Selv for undertegnede ble strikking (med ull) litt i meste laget da.

Vår første stopp var Frankfurt. Dette er en by jeg egentlig ikke et ville anbefalt et besøk, selv uten å ha brukt nevneverdig med tid der. Jeg hadde heller ikke Googlet frem noen garnbutikker der, men husbonden hadde denne gangen med seg en egen liste med "severdigheter" (ikke garn, men spesialverktøy) på denne turen som hadde bragt oss til Frankfurt. Men selve byen fremsto som forsøplet, i tillegg til at det var flere områder i sentrum jeg ikke hadde vært bekvem med å gå alene - selv på dagtid!  

Gamlebyen i Zurich utgjør også sentrum av byen, bare delt av elven. 

Garnshopping i Zurich
Sveits og Zurich var en opptur om du ser bort fra at kostnadsnivået er på norsk nivå, om ikke høyere. Byen er relativt kompakt, og enkel å komme seg rundt i. Byen deles av en elv, som lokalbefolkningen flittig benytter til bading. Noe mange også gjorde mens vi var der, da gradestokken lå stabilt rundt 35c under hele oppholdet. Vi bodde midt i gamlebyen, og jeg hadde på forhånd sjekket at det var to garnbutikker i gangavstand fra hotellet. - selvfølgelig helt tilfeldig .. Jeg hadde på forhånd hele fire garnbutikker på listen, men hadde etter anbefaling fra andre bloggere plukket ut Vilfil som den jeg måtte få med meg. Den var også en av de som lå i gangavstand fra hotellet.

Zurich var en veldig hyggelig by, dyr, men frister til gjentagelse.

Og den skuffet ikke. Med garn fra gulv til tak og en veldig behjelpelig betjening, på godt engelsk, ble dette et både hyggelig og kostbart møte. Mye Rowan garn, men også mange andre kvaliteter. De hadde også strikkeprøver av de fleste kvalitetene de solgte, noe jeg syntes var et stort pluss da de hadde mye flerfarget garn. Selv kom jeg ut med noe rødlig og melert alpakka. 35c er tydeligvis ingen hindring for garnkjøp.

Knapper, bånd og garn på garn. Mye på tilbud, samt mange ferdige garnpakker.

Et lite Fun fact om Zurich. I alle byens fontener er det kildevann. Dette vannet er faktisk ofte bedre enn det vannet mange har i kranen hjemme. Dette henger sammen med en gammel sveitsisk lov som sier at alle innbyggere har krav på tilgang til rent drikkevann. På Vilfil fikk vi med oss hver vår kopp til bruk for nettopp fontenevann.

På Vilfil manglet det hverken på utvalg eller god service. Det ble et dyrt, men også veldig hyggelig bekjentskap. 

Mangelfull parlør
Neste stopp var Mantova i Italia, en liten by som omringes av tre elver, og som står på Unescos verdensarv-liste. Her fikk vi erfare at reisebyrået ikke hadde lest hotellbeskrivelsen spesielt grundig, for når vi kom frem kunne vi ikke finne hotellet. Etter mye leting fant jeg etterhvert en turistinformasjon med et lignende navn som hotellet vi skulle bo på. Det viste seg at vi hadde leid en leilighet i kjelleren på et museum! I kjelleren på et palass faktisk. Selv om husbonden ymtet frempå at det kunne være på sin plass med spøkelsesvakt eller en telefon til Lilli Bendris fra Åndenes makt, har jeg sjelden sovet så godt som jeg gjorde her.

I bakgrunnen kan skimtes trapper som går opp til gatenivå. Dette var fluktveien dersom noen oppdaget de hemmelige møtene som ble avholdt her. Vi fikk omvisning i resten av palasset den påfølgende dagen, kombinert med litt historieundervisning. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke regnet med å finne hverken garn eller tekstiler i Mantova, som skulle være vårt kulturelle alibi for turen, men har man teft så har man teft. Om formiddagen ble deler av byen omgjort til markeder, hvor du kunne kjøpe alt fra sjampo til tekstiler. Mye var syntetisk, men også mye morsomt å kikke på uten at det ble noen handel. To garnbutikker fant vi også.

Vi fikk låne sykler og syklet rundt byen som ligger som en halvøy omringet av tre elver. Flotte sykkelstier og frodig natur rundt byen. 

Denne gangen hadde jeg utstyrt meg med en illustrert parlør på italiensk, men fikk raskt erfare at ord som nøster, antall masker og strikkefasthet av en eller annen grunn ikke var tatt med i kapittelet om shopping. Igjen ble jeg reddet av velvillig innstilte butikkansatte kombinert med kjennskap til noen få ord som farger, ulike kvaliteter som ull, silke, bomull og tall. Farger kunne jeg jo egentlig droppe for de plukker uansett frem de fargene de mener jeg skal ha. Jeg fikk generøst velge mellom fersken, varm-rød og gul. Jeg valgte gul.

Garnbutikker i Italia inneholder ofte mye på veldig liten plass. På BonTon var det også hobbyartikler, knapper, perler m.m.

Et lite fun fact om Mantova. Byen og palasset vi bodde i spilte en viktig rolle i at Italia skulle bli til ett rike. De avholdt hemmelige møter (i leiligheten som vi bodde i) hvor de konspirerte mot de regjerende makthaverne. De ble etterhvert oppdaget og de fleste måtte bøte med livet for å ha konspirert mot det sittende regimet. Men dette medførte at Italia gikk fra å være delt i Nord og Sør, til å bli ett rike i 1861. Italia som vi kjenner det i dag er fra 1919!

I Italienske byer er det ofte gratiskonserter om kveldene. Store scener på større plasser og små ved restauranter og barer. 

3 dager i Firenze
Om det ikke hadde vært for at vi hadde forhåndsbestilt hotell i Firenze hadde vi droppet hele besøket. For temperaturene lå stabilt rundt 35-40c gjennom hele ferieturen. Firenze er en flott by, men bør nok helst besøkes tidlig vår eller sen høst. Nå var det fullt kaos, og altfor varmt.

Mathallen kan være verdt et besøk i Firenze. Her kan du smake deg gjennom skinke, oster, og biffer vi bare kan drømme om her hjemme.

To severdigheter hadde jeg på forhånd plottet inn, Valli Tessuti og Campolmi, henholdsvis tekstiler og garn. På Valli Tessuti ble vi møtt av en hyggelig mann som også snakket godt engelsk. Det gjorde hele handelen mye lettere, og antageligvis betydelig mye dyrere. Jeg bet meg merke i at han diskret forsøkte å anbefale en farge fremfor en annen i en av de tekstilene jeg vurderte. Det er godt mulig den mørke turkise han anbefalte hadde vært et bedre valg enn den jordbærrøde jeg valgte, men jeg fulgte magefølelsen som ønsket noe friskere og morsommere. Og han var grei nok til å la meg kjøpe den fargen jeg ville ha...

Valli Tessuti ble en hyggelig, men også kostbar erfaring. Jeg kom ut med 2,5 m med silke fra Ungaro og 1,5 m silkejersey.
Stoffet han anbefalte kan så vidt skimtes bak ham. Turkist med lyse blå blomster. Jeg valgte det som sees nærmest på bordet.

På Campolmi snakket de også litt engelsk. Det var en stor butikk med godt utvalg. Jeg oppdaget en hylle hvor alle kvalitetene sto utstilt, men måtte så be om å få se fargekart før de gikk ut på lageret og hentet frem mer garn. Jeg kom ut av butikken med åtte nøster ren kasjmir, og et stort smil.

Mørkebrunt har jeg lært er en av de fargene jeg får kjøpe uten protester i Italia. Rustrødt kan jeg bare glemme...

Neste stopp var ved kysten. Vi hadde planlagt å stoppe et par dager i Portofino, men oppdaget at hotellprisene lå langt utenfor vårt reisebudsjett. Vi endte isteden opp i Santa Margherita Ligure, 3-4 km unna Portofino, hvor vi bodde i en suite for en fjerdedel av hva et hotellrom i Portofino i følge hotels.com hadde kostet. Byen var liten, koselig og hadde etter det jeg kunne se kun en garnbutikk. I og for seg et greit utvalg, men det meste var pakket ned i esker, og her måtte man frem med italienske gloser om man skulle få gjort noen handel.

Kvalitets-tid, lett solbrent etter en lat dag på stranden, bobler i glasset og aldri en dag uten strikketøy. Det er ferie. 

Garn og tekstiler i Como
Siste kveld i Italia ble tilbragt ved Como-sjøen. Byen Como var veldig annerledes enn hva jeg hadde forventet. Det var ingen bading i sjøen etter som vi kunne se, heller ingen strandpromenader eller lignende. Selve sjøen er omringet av fjell, og kan virke litt mørk. Como ble derfor mer en by som tilfeldigvis lå inntil en sjø. Her fant jeg dog en veldig bra tekstil-forretning, men klarte å beherske meg da resten av shoppingbudsjettet allerede var øremerket tekstilhandel i Hamburg.

Como var koselig nok, men frister likevel  ikke til gjentagelse. Den ble litt mørk?

En garn- og sytilbehørsforretning lå bare 30 meter unna hotellet vi bodde på, - helt tilfeldig! De hadde et knappeutvalg jeg sjelden har sett make til. Betjeningen var tydelig skeptiske til meg inntil de forsto at jeg kunne noen italienske ord, da ble de behjelpeligheten selv. Om jeg hadde hatt mer tid, vi var på vei til Hamburg og hadde en kjøreetappe på 1063 km foran oss den dagen - en god strikkeetappe, kunne store mengder med øremerkede midler ha forsvunnet på mystisk vis i denne butikken. Et stort smil, 30 knapper og et par nøster med garn må likevel sies å være et brukbart utbytte av besøket.

Tekstiler fra Firenze,friske sommerfarger. Garn innkjøpt i Como, Zurich og Mantova.

Siste innspurt
Denne gangen hadde også husbonden som tidligere nevnt med seg sin egen liste over severdigheter. I Hamburg skilte vi lag, mens vi dro avgårde med hvert vårt "hemmelige" budsjett. For min del tilbragte jeg formiddagen på Mahler Stoffe, og kjøpte inn stoffer til en ny vinterkåpe, ullbukser, en bluse og sommerkjole. Sommerkjolen var ikke planlagt, men var av den typen jeg hadde angret på å ikke ha tatt med meg. Om jeg ser bort fra kåpestoffet som var fra Max Mara, ble det til tross for høy Euro ingen dyr handel.

Kåpestoff fra Max Mara, ullstoff til bukser og skjørt, silkestoff til en liten bluse, alt fra Mahler Stoffe. 

Neste gang?
Til tross for tidvis nesten utholdelig varme, noen i overkant lange kjøreetapper og et litt uforutsigbart reisebyrå er vi allerede enige om at neste sommerferie kommer til å gjøres via samme reisebyrå, med en praktisk hotell-app på mobilen, GPS, liste(r) over severdigheter og strikketøy som gode hjelpemidler. "Touren" blir riktig nok ikke på sykkel, men fortsatt i en liten rød bil.

Andre forsøker å forsikre seg om at de får være med neste gang, og har sikret seg det hun vet matmor aldri reiser langt uten: strikketøyet.

Ps. Listen over garn- og tekstilbutikker oppdateres utover sommeren. Jeg har forstått at jeg er langt fra den eneste som Googler "yarn shop" før jeg reiser på ferie.

Legg eller var det rysjer?

"Det neste jeg skal sy skal være noe enkelt". - Det skulle det også ha vært, men jeg har som vanlig klart å gjøre ting litt mer komplisert enn planlagt. Ikke fordi jeg synes det er så himlades gøy å bruke sprettekniven, men fordi det man har tenkt ikke alltid lar seg gjennomføre - eller blir helt som man hadde tenkt. Dette prosjektet ble på ingen måte det jeg hadde tenkt: For det som skulle være et lite kvelds-prosjekt ble et flere kvelders prosjekt. Jeg vet ikke om jeg kan skylde på dårlig planlegging, men et mønster hadde sikkert ikke vært en ulempe.

Et enkelt skjørt, men likevel mer tidkrevende prosjekt enn jeg hadde planlagt.

Jeg er kanskje ikke den eneste som følger med på den engelske versjonen av symesterskapet, "The British Sewing Bee"? En av deltagerne der imponerer meg til stadighet ved at hun nesten konsekvent ikke bruker mønster, men måler og tegner direkte opp på stoffene. - Og hun får det til å passe! I den anledning føler jeg meg som en skikkelig amatør, for den metoden er for min del ensbetydende med mye justering og tilpasning underveis. Noe dette prosjektet er et godt eksempel på.

Bak har jeg laget innsnitt for at det skal sitte pent over baken. Det er nok stretch i stoffet til at det ikke er behov for en splitt/gåfold.

Modellen
Utgangspunktet for prosjektet var ønske om å sy et skjørt med legg eller rynker i siden. Jeg hadde sett et slikt skjørt på en dame (på en jobbtur til Sverige), som jeg hadde bestemt meg for å kopiere. I fjor sommer kom jeg over et brunt stoff i en mikrostretch som jeg tenkte ville bli perfekt til et slikt skjørt. Men som en følge av høstens sytørke har de fleste av stoffene jeg kjøpte i fjor sommer blitt liggende, før jeg omsider begynte å kjenne på at det var på tide å sette i gang med årets sommergarderobe - om den skulle fornyes. Nå skal jeg ikke påstå at jeg mangler sommerklær, men noe nytt er det alltid hyggelig å putte i kofferten. Selv om det også kan sies at de temperaturene vi har hatt denne våren har inspirert mer til å strikke ullgensere enn til å sy sommerkjoler.

Både rynker og legg ble forsøkt i flere omganger. Forfra så det faktisk ganske bra ut, fra siden var historien en annen. 

Jeg vet ikke om det var stoffet som var problemet eller om det var modellen som ble feil på undertegnede, men noe ble feil. Både rynker og legg ble forsøkt i flere varianter: mange rynker på et lite felt, færre rynker på et større felt, store legg på et mindre felt, mindre legg på et større felt - alt uten hell. Det vil si, forfra så det ganske bra ut, men fra siden så det ut som jeg allerede hadde vært på ferie og kost meg med litt mye kake. Jeg forsøkte å stramme sidesømmene, med det resultat at det så ut som skjørtet var blitt for trangt over baken kombinert med en "mage full av kake" på forsiden. Alt i alt tegn på en vellykket ferie, men helst ikke før ferien har begynt.

Rynkekappen syntes jeg ble litt voldsom, før jeg så laget en rundklippet volang. 

Kapper og volanger
Jeg var nær ved å gi opp hele prosjektet og legge det i "tabbe-kurven", men hadde ikke lyst til å gi det opp heller. Litt av utfordringen lå nemlig i at stoffet i seg selv er gørr-kjedelig, så det måtte noe pynt til. En volangkappe nederst ble vurdert men forkastet da jeg ikke hadde helt tro på den ideen. Men så kom ideen om å heller sette rysjekappen nedover siden, som jeg fikk lyst til å test ut. Det krevde imidlertid at jeg måte gjøre om på modellen og ta frem både saks og sprettekniv.

En rundklippet volangkappe blir litt mindre voldsom enn en rynkekappe. 

Det første jeg gjorde var å klippe skjørtet likt på begge sider før jeg la inn innsnitt foran, mens jeg klippet helt ned der hvor innsnittet skulle være på venstre side for å ha en søm å feste rysjekappen i. Rysjekappen ble laget av en lengre remse, som jeg la opp med en fald og rynket ved hjelp av to rynketråder. Jeg så at jeg var inne på noe som kunne fungere, men uten å være helt i mål. Dermed var det frem med sprettekniven igjen. Jeg klippet en rundklippet volangkappe som jeg la opp i yttersiden av sirkelen før jeg sydde den fast i skjørtet.

Strikken er først sydd fast med overlock før jeg bretter ned kanten og syr den fast med en tvillingnål. Dette sikrer en elastisk søm.

Linningen
Selv om stoffet ikke var elastisk nok til å kun ha strikk i livet satte jeg en strikk i linningen som jeg brettet ned før jeg festet den med å sy en dobbeltsøm med en tvillingnål fra forsiden. Dette ga en stødig og pen linning, samtidig som en glidelås i siden sørget for nok åpning til at jeg fikk dratt skjørtet over baken.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg har endt opp med et resultat som var ganske annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Kanskje litt mindre elegant, men litt morsommere enn planlagt? Mest spent er jeg likevel på hvordan skjørtet vil føles i varmen, men allerede nå vet jeg at det er av typen krøll-fritt. Det er jo alltids noe.

Spørsmålet er vel også om skjørtet blir med i bagasjen i sommer. Blir det for varmt?

Tour de...?
Jeg er faktisk ikke helt klar for å ta sommerferie ennå! Mange løse tråder, designerspiren (og kanskje sønnen i huset) forlater redet til høsten, og en en kropp som fortsatt ikke spiller helt på lag har blitt litt i meste laget for undertegnede. Sommerferien i år blir forøvrig noe kortere enn normalt da både innholdet i lommeboken og tilgangen på hunde- og huspassere er begrenset. Den firbente blir særere og særere, og utviser en stadig mindre aksept for forandring. Pakking av bager og kofferter må gjøres i skjul for å ikke stresse den lille, som nok helst hadde sett at hele flokken hadde holdt seg hjemme.

Den firbente trives best hjemme i sofaen, helst med hele flokken samlet rundt seg. 

Helt galt blir det nok likevel ikke, da en miljøforandring som regel både inspiserer og gir energi. Noe som må sies å være både positivt og kjærkomment. De første hotellene er booket, og turen går som i fjor til Italia i en bitteliten rød bil. Planen er å spise og drikke godt, noe som er veldig lett når du er i Italia, (kanskje jeg burde ha beholdt rynkene over magen på skjørtet likevel?). Feriestrikken er selvsagt planlagt for lengst, men de viktigste forberedelsene gjenstår dog; å Google...ehhh severdigheter?

Portofino er lagt til på listen over årets Tour de...?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 0,8 m mikrostretch
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Oberpollinger, Munchen
Tilbehør: 3 cm bred strikk til livet, 1 25 cm usynlig glidelås
Størrelse: S

På skattejakt gjennom Europa

Det har vært en lang, men god og nødvendig pause fra både blogg og mye annet. Undertegnede og husbonden har fartet gjennom Italia og Tyskland i en liten, men likevel overraskende komfortabel bil på jakt etter "skatter", ferieminner og gode opplevelser. Faste lesere av bloggen har muligens fått med seg at "skatter" er synonymt med garn og tekstiler... Og litt skatter har unektelig kommet med i bagasjen underveis. Opplevelsene har vært mange, og alle ikke helt fordøyd ennå så jeg holder fortsatt på å pakke ut, både mentalt og fysisk. På forhånd må jeg derfor advare mot et usedvanlig langt innlegg, - uten de store kulturelle høydepunktene som man kanskje forventer av en reiseskildring. 

Garn- og tekstiljakt krever sin kvinne. Her i Verona. 

München
Ferien og turen vår startet på Kiel-ferjen, for å slippe den lange kjøreturen gjennom Sverige og Danmark. München var det første reisemålet vi hadde plottet inn på kartet. Etter at vi hadde besøkt byen i januar i fjor syntes vi München var flott, men veldig kald. (Ikke så rart med tanke på tidspunktet). Vi bestemte derfor allerede den gang at vi ønsket å se den igjen, men denne gangen om sommeren. Planen var å bruke en dag eller to på å rusle rundt på matmarkedet, en god plan dersom det ikke hadde regnet under det meste av oppholdet vårt. Løsningen ble da å trekke inn på den mathallen som lå innendørs, og samtidig besøke noen få utvalgte butikker.

Fra matmarkedet. I denne boden fant vi frukt og grønnsaker vi ikke har sett i grønnsaksdisken hjemme.. 

Oberpollinger hadde som sist et fantastisk utvalg av tekstiler, en god del sytilbehør og litt garn. Etter en times sondering, mens husbonden var blitt installert på Puben i etasjen over, (ikke så ofte jeg oppmuntrer ham til å drikke øl før kl. 11 om formiddagen, men det høljregnet.. og hva annet skulle vi finne på..?), hadde noen meter silke og stretch i rødt og brunt blitt mitt. Hele handelen ble litt dyrere enn jeg først trodde, så direkte billig kan nok ikke stoffene sies å være. Jeg gir en spesielt ugunstig valutakurs skylden for akkurat det.

Godt utvalg hos Oberpollinger. God service også, det er alltids noen som snakker engelsk som gjerne hjelper til. 

Neste stopp på listen over severdigheter var Wolle Rödel, en garnbutikk med godt utvalg, men med litt tvilsom service. De snakker lite om noe engelsk der og er tydelig ubekvemme med å ha ikke tysk-talende kunder. Etter litt strev klarte jeg å få med nok til et prosjekt i en bomull/lin kvalitet. Egentlig en litt tvilsom kvalitet, men spillet i garnet gjorde det umulig å la ligge igjen i hyllen.

Brune og rødlige kvaliteter ble med hjem fra Munchen. Noe silke, men for det meste stretch-kvaliteter. 

Verona
Etter noen regntunge dager i München satte vi kursen mot Italia over Alpene og Brenner-passer. En fantastisk flott tur, selv om vi var redd den lille bilen min ikke skulle klare alle bakkene. Det var ingen tvil om at den slet seg oppover fjellene. På motorveien syntes jeg at hele bilen ristet når jeg hadde presset den opp i 160 km/t, og foretrakk en marsj-fart på 130/140 km/t. Uansett hvor fort vi kjørte ble vi likevel forbikjørt av biler med langt større motor.

På vei over til Italia. Mektige naturopplevelser. 

For de som ikke har fått det med seg så er Italia for meg mitt favoritt-inspirasjons-det gode liv-land nr. 1. Alt smaker bedre, og livet kjennes godt når vi kommer hit. Været snudde også, selv om vi egentlig satte pris på at temperaturene ikke nådde de helt store høyder. Å traske rundt i 30 varmegrader er varmt, selv for de mest solhungrige av oss.

I bakgrunnen skimtes Arenaen som er den utendørs operaen i Verona.

Jeg hadde på forhånd Googlet meg frem til noen severdigheter, bare for å finne ut at disse lå ganske langt i utkanten av Verona, i alle fall langt utenfor gangavstand i 30 c. En ren tilfeldighet gjorde at jeg kom over en liten barnetøys-forretning som også solgte garn. Og ikke hva som helst av garn, men kasjmir. Til alt hell kunne også en av de som jobbet der litt engelsk, så det gjorde hele prosessen litt enklere.

Stort sett overalt jeg handlet måtte de ansatte opp og klatre for å få tak i akkurat den fargen....

Den samme damen kunne fortelle noe jeg fikk høre flere steder, at unge italienere i dag ikke lenger lærer å strikke. Det er heller ingen er interesse for å lære seg håndverket, så både søm og strikk er i ferd med å "dø ut" med den eldre generasjonen. Jeg opplevde ved et par anledninger hvor jeg satt på kafé og strikket at folk kom bort til meg og lurte på hva jeg holdt på med. Flere av dem sukket før de sa: Dette er det ingen som gjør lenger, det er så synd.

Vi rakk innom et Vingårdsbesøk hos Masi mens vi var  Verona. Absolutt verdt et besøk. 

Romeo og Julie
Litt kultur fikk vi da også med oss mens vi var i Verona. Dette er tross alt byen hvor historien om Romeo og Julie fant sted, så du kan beskue både Romeos og Julies hus mens du er her. Husbonden og undertegnede feiret vår 22 års bryllupsdag med å besøke den kanskje aller mest kjente attraksjonen i Verona: operaen. Hele operaen er utendørs i en eldgammel Arena. Der hvor gladiatorer tidligere kjempet mot tigere og løver, synges det i dag fantastisk Opera. Vi hadde kjøpt billetter til Carmen, selv om husbonden nok heller gjerne hadde fått med seg fotballkampen akkurat denne kvelden hvor Brasils-toppspiller brakk ryggen i et visstnok helt spektakulært oppgjør. - Jeg kan likevel underskrive på at det var en fantastisk flott oppsetning, - operaen altså.

Fra Carmen, 2 akt. 

Garda-sjøen
Etter 3 dager i Verona satte vi kursen med en knapp times kjøretur mot Garda-sjøen. Her er det mye mindre kultur, men like mange turister som i Verona. Men mye mer sol og bad, selv om vi ikke egentlig er sol- og bad typer da vi helst kryper inn i skyggen også ved bassengkanten. Vi hadde vår base i Sirmione, en bitteliten by, som er unnagjort på en dag. - Det er i grunne de fleste byene rundt Garda-sjøen. De er sjarmerende, små og koselige, men du spiser også godt her.

Italiensk is skal være verdens beste. Vi smakte oss gjennom mye av den i løpet av noen få dager. 

Også her ble vi overrasket av en skikkelig uvær, så planene om å tilbringe en dag på båt ute på Garda-sjøen ble byttet ut mot vingårdsbesøk, noe som egentlig var like hyggelig. Litt vin kjøpte vi med oss, noe som siden ble noe vi måtte bære opp på hotellet hver gang vi kom til et nytt sted på grunn av de høye temperaturene ute. Vin var i grunnen det eneste vi kjøpte med oss herfra, da jeg ikke klarte å spore opp så mye som et eneste garnnøste i noen av de små byene vi besøkte. Om jeg derimot hadde vært på jakt etter sko, - da hadde jeg virkelig kunnet fråtse.

På varme kvelder var det enten pinnene eller tegnesakene som var kilden til det gode liv. Livet er i grunnen for kort til å bruke opp tiden og energien sin på det man ikke vil. 

Bologna
Egentlig hadde vi planlagt å reise til Parma, men reaksjonen vi fikk når vi fortalte til hotellbetjeningen i Verona at vi skulle dit tilsa at det var greit å bytte destinasjon. Valget falt da på Bologna, da det ikke lå for langt unna Garda-sjøen og Venezia. Bologna er en universitetsby med få turister, i alle fall de vanlige"syden-turistene". Da vi ankom byen skjønte jeg med en gang at vi var underdressed. Litt sliten shorts med flekker og singlet var ikke noe du skled inn i bybildet med her.

Gamlebyen hadde sin sjarme. Om kvelden viste de gamle filmer på torget i sentrum.

Hotellet var så flott at husbonden lurte på om jeg hadde blingset på en null når jeg booket det. Her kom parkeringsvakten og parkerte bilen vår, og pikkoloen sørget for levering av bagasjen vår til et rom som ikke minnet mye om de andre hotellene vi bodde på under resten av turen. Med strikkebag under armen, flekket shorts og litt svett singlet kan jeg skrive under på at jeg følte meg underdressed, og må innrømme at jeg kikket på bookingen en ekstra gang til for å sjekke at slutt-summen var oppgitt i kr. og ikke Euro.

I ormådet rundt sentrum fant vi de beste mat-butikkene, hvor man kunne sette seg ned og kjøpe et glass vin og smake på litt skinke.

Bologna er en storby- uten å være stor. Vi bodde i gamlebyen hvor du mer eller mindre kan gå gjennom hele byen i skyggen/tørrskudd under arkadene som preger hele gamlebyen. Om jeg hadde reist med et annet reisefølge enn husbonden kunne jeg fort risikert at kredittkortet hadde luktet veldig svidd her. I følge husbonden måtte det minst være en skobutikk per kvinnelige innbygger bare i sentrum av byen.

Den beste garnbutikken i løpet av hele besøket fant "vi" i Bologna. Her på Casa Della lana di Samiogga Franca.

De hadde heldigvis ikke bare sko og kosmetikk i Bologna, men også en helt fantastisk garnforretning. Innehaveren snakket godt engelsk, elsket jobben sin og slo litt av på prisen når hun skjønte at jeg ikke ville nøye meg med garn til bare ett strikketøy. Det ble en både lang og veldig hyggelig prat selv om jeg på dette tidspunktet var blitt syk.

Innehaveren kunne fortelle samme historie om liten interesse for strikk blant de unge. Hun hadde forsøkt å arrangere både gratis strikke-kurs og kafeer, til liten nytte.  

Et dårlig valg av lunsj-sted resulterte i at Coca Cola var stort sett det enste jeg klarte å holde på i flere dager. Men er man standhaftig nok; for til tross for feber og mage-ondt så klarte jeg å holde meg på beina lenge nok til å besøke en garnforretning og ikke mindre enn 3 tekstilforretninger.....

Lite med vin og skinke på undertegnede under vårt besøk i Bologna, da dietten stort sett besto av Coca Cola.

2 av tekstilforretningene kom jeg over ved en ren tilfeldighet. De var av den kjente italienske typen, bare se og ikke røre med innehavere som kun snakker italiensk. I den første arbeidet en mann som så ut som han kunne ha grunnlagt den, en gang på tidlig 1900-tallet. Men han var vennligheten selv, og når jeg forsøkte å geleide ham til akkurat den røde, så holdt jeg stigen for ham mens han forsiktig hentet ut rullen. Det var kun en meter - litt i minste laget til en jakke, men jeg hadde ikke hjerte til å be ham klarte opp igjen (uten tilsyn) så jeg kjøpte den like godt.

Stort marked hver fredag i Bologna sentrum hvor mer eller mindre ALT kunne kjøpes, fra sko til stekepanner.  

Tekstil-shopping
Butikk nr. 2 hadde jeg Googlet på forhånd, og her var jeg optimistisk etter å ha sett nettsiden deres. Det vi oppdaget var at så fort du kom utenfor selve sentrum befant du deg plutselig midt i slummen. Husbonden lurte på om jeg hadde Googlet "stoff" feil når han så strøket vi var på vei inn i. Butikken var låst, så vi måtte både låses inn og ut. - det sa oss i grunnen nok om strøket. Hele butikken var et eneste stort kaos, og her kjente jeg at min begrensning lå, febersyk og uvel, og meldte pass.

Ikke mye som tyder på at det ligger en stoff-forretning her. Vi fikk mange blikk etter oss når vi vandret i dette området. 

Butikk nr. 3 lå midt i sentrum og kunne enkelt ha blitt forbigått om vi ikke hadde krysset gaten like ved. Og her traff jeg jack-pot med Valentino-ull. Innehaveren snakket heller ikke engelsk, men var behjelpeligheten selv når jeg forklarte på svært dårlig italiensk at jeg ønsket brun ull til en jakke og skjørt for bruk i Norge. Husbonden kommenterte i etterkant at det så ut som om jeg nesten var feberfri når jeg kom ut av butikken. Mulig det var kuren, for jeg klarte å holde på 3 slurker kaffe for første gang på 1,5 døgn etter det besøket.

Molla-brun Valentino ull fra Bologna. Silken kommer fra Mahler Stoffe i Hamburg og er også fra Valentino. 

Å bli syk i Bologna var intet mindre enn utrolig ergerlig. Det er dette området Parmaskinken, Parmesanen og Bolognesen kommer fra. Det var noen helt utrolige matforretninger i byen, hvor vi hamstret både ost, pølser og skinke. Alt ble vakumpakket og er i fortsatt god stand selv etter å ha vært med på en ferd gjennom halve Europa.

Fra kaien i Venezia. Vi bodde på Lido di Venezia og brukte den lokale vann-metroen mye. 

Venezia
Jeg hadde tidligere vært i Venezia som 19-åring sammen med noen venninner. Hvor mange år siden det er skal jeg ikke begynne å regne på, men jeg kunne ikke huske hvor fantastisk flott byen er. Den er annerledes, til tider hektisk, men det finnes også rolige steder hvor man trygt kan finne romantikken. Dessverre var jeg fortsatt ikke i form de første dagene vi var i byen, men vi fant roen i de trange gatene, i en gondol, på kafè, på en morsom utstilling på Peggy Guggenheim-museet og i en garnforretning.

Levende musikk var en del av bybildet nesten i alle byene vi var. Tilgjengelig for alle på åpne torg om kvelden. 

Jo da, det fantes en garnforretning, Lallabella, som hadde et både godt og spennende utvalg. Innehaveren snakket engelsk og var godt vant med turister som skulle handle kasjmir, silke og mohair. Selv kom jeg ut med en silke mohair-blanding. I kjent stil endte jeg ikke opp med den fargen jeg først hadde plukket ut, da de italienske damene har en tendens til å nedstemme mine fargevalg.(- Hvorfor hun nedstemte fargevalget mitt forsto jeg først i Hamburg.) Jeg hadde plukket ut en rustbrun, mens innehaveren insisterte på en grønn. Vi kompromisset til slutt på en petrol-blå.

På Lallabella med det rustbrune garnnøstet som ble byttet ut/kompromisset bort med et petrolblått.

Hamburg
Jeg tror jeg kan kalles minimalt sportsinteressert, men det er ikke fritt for at det å overvære finalen i fotball-VM i Tyskland var spesielt. Vi hadde en kveld i Stuttgart, på vei til Hamburg, hvor vi benket oss sammen med de andre hotellgjestene i hotellbaren foran stor-skjerm og overvar fotball-kampen. Natten igjennom var det feiring i gatene, bilene var utstyrt med flagg og stemningen utvilsomt høy.

Miniature Wonderland var absolutt verdt et besøk. Ikke bare for gutta!

Vel fremme i Hamburg hadde vi et par dager til disposisjon hvor vi egentlig kun hadde planlagt å besøke Miniature Wonderland for å få med oss verdens største modelltog-utstilling. - Den skuffet ikke! Og godt var det for tidligere på dagen hadde vi tatt turen innom Mahler Stoffe, etter et tips fra Madam Munch. På denne turen har vi ettertrykkelig konstatert at undertegnede ikke er utstyrt med en spesielt god stedsans. Etter dette besøket kunne vi konstatere at det ikke stod så godt til med tids-forståelsen heller.

På Mahler Stoffe gjaldt det å ha god tid, tålmodig ektemann og helst en del cash....

I følge husbonden hadde jeg brukt over 2 timer hos Mahler Stoffe, selv om jeg kunne ha sverget på at jeg var der inne i mindre enn en time. Som tidligere nevnt var det her jeg endelig forsto hva de italienske garn-selgerskene har forsøkt å forklare meg når de sier nei til garn med farge som de mener er for likt håret mitt. - Rustbrunt går omtrent i ett med håret mitt, og får hele meg til å forsvinne litt - gå i ett, mens f.eks grønt eller burgunder fremhever fargene mine. En aldri så liten og nyttig aha opplevelse. - Dette var rene stoff-himmelen, og det var vel her jeg gjorde de største og beste kjøpene. Og her var det billig! Eneste aberet var at de ikke tok kort, noe jeg først oppdaget når jeg sto med en ferdig klippet haug, og måtte geleide husbonden via telefon til nærmeste mini-bank. (Enda godt man er gift med en særdeles forståelsesfull mann).

Grønn-brun silke og ullstoff i hundetannsmønster i den samme grønn-brune blir en del av høstens garderobe.

Hamburg og tyskland blir nesten et lite kultursjokk etter å komme fra Italia, fra det uorganiserte til det veldig organiserte. Stor og flott by, - igjen hadde jeg vært på utkikk etter nye sko kunne jeg gjort det stort her. Butikker var det med andre ord ingen mangel på. Jeg kom dog over en stor og flott hobby-forretning midt i sentrum hvor de hadde et overraskende bra utvalg av garn. Her handlet jeg jeg imidlertid kun maling og lerret, som var kun en tredjedel av den prisen jeg betaler for det samme her hjemme. Det er ingen overdrivelse å si at den lille røde bilen min var fylt til bristepunktet når vi ankom kaien i Oslo.

Hos Mahler stoffe hadde de stoffer fra Valentino, Diro etc. Ull og silke til gode priser. 

Som niese av en tidligere sjef på kemner-kontoret sitter det i ryggraden at i vår familie betaler man sin skatt med glede, så vi kjørte inn på rødt for å fortolle 3,5 vinflasker over kvoten. Tolleren så på oss og den fullstappede bilen, (vi så antageligvis heller ikke ut som storsmuglere med strikkebag på fanget og male-lerreter i baksetet), for han ristet bare på hodet og ønsker oss god tur videre.

Brunt i kamel-ull, beige kasjmir, rødlig alpakka, oransje mohair. Litt skatter har det unektelig blitt med på veien. 

Hjemme igjen
Etter nesten 3 uker på tur er vi omsider hjemme igjen. Hus- og hundepassere har blitt avløst, bager pakkes ut, vin og skinke er prøvesmakt og godkjent etter å ha blitt fraktet gjennom halve Europa. Klærne våre har riktig nok blitt en anelse trangere siden vi dro, men det får vi bekymre oss over en annen uke. Vi har nemlig fortsatt en ferieuke igjen som skal tilbringes i syrom og hage. Og høsten- den ser faktisk ganske spennende ut, men det skal jeg fortelle mer om senere. For akkurat nå nyter vi fortsatt siste rest av Italia i kroppen og drømmer om neste tur.

For denne gang, på gjensyn til mitt kjære Italia. 

Ps. Listen over alle garn- og tekstilbutikken oppdateres under fanen "skattejakt" i løpet av noen dager.