"Tour de garn", - riktig nok ikke på sykkel

Det har vært sommerferie på bloggen, og sommerens ferietur er på samme tid vel overstått. Sakte men sikkert begynner man å vende tilbake til normalen, hvor den gode energien og inntrykk fra ferien skal fordøyes og ivaretas. For husbonden og undertegnede har reist med det litt ustabile reisebyrået "high risk travel", hvor det meste av reiseplanene synes å ha vært en smule uforutsigbare. En knøttliten rød bil (perfekt for bykjøring og parkering i trange parkeringshus!) har utgjort transportmiddelet for hele turen. Noe den har klart med glans, selv om noen syntes den var kanskje i overkant liten og praktisk i møte med de Tyske motorveiene. Som reiseleder har jeg bidratt med langt flere strikke-etapper enn kjøreetapper på denne turen.

Som deltager på "Tour de garn" var selvfølgelig strikketøyet alltid med i håndvesken uansett aktivitet. 

Som vanlig byr jeg ikke på en beskrivelse av de ordinære turistattraksjonene fra denne turen, noe overskriften antyder, vel vitende om at lesere av denne bloggen hverken forventer anbefaling av katedraler eller restaurant-tips. Antageligvis burde jeg hatt en del av sistnevnte, for enten har det regnet så mye at det forklarer hvorfor alle klærne mine har krympet mens vi var borte, eller så har vi rett og slett spist både mye og godt de siste ukene.

Ok, en restaurantanbefaling: 4 Leoni i Firenze. Her spiste vi middag to ganger, - og trillet ut etterpå begge gangene.
Super mat og service, men obs. denne er så populær at det kan lønne seg å forhåndsbestille bord. 

Denne gangen hadde reisebyrået gjort litt mer research om kjøring i utlandet enn før forrige tur. I fjor hadde jeg (reisbyrået) glemt den delen og fant ut i ettertid at vi hadde manglet både oblater og avgifter i både byer og land vi hadde vært igjennom. I flere Tyske byer kreves det miljøoblater, - og i Sveits må du betale en veiavgift for å kunne kjøre på motorveien. Utfordringen var at når vi kom til Tyskland var alle butikkene som solgte miljøoblater stengt.

I Frankfurt var det 37 c og 80 % luftfuktighet. Selv for undertegnede ble strikking (med ull) litt i meste laget da.

Vår første stopp var Frankfurt. Dette er en by jeg egentlig ikke et ville anbefalt et besøk, selv uten å ha brukt nevneverdig med tid der. Jeg hadde heller ikke Googlet frem noen garnbutikker der, men husbonden hadde denne gangen med seg en egen liste med "severdigheter" (ikke garn, men spesialverktøy) på denne turen som hadde bragt oss til Frankfurt. Men selve byen fremsto som forsøplet, i tillegg til at det var flere områder i sentrum jeg ikke hadde vært bekvem med å gå alene - selv på dagtid!  

Gamlebyen i Zurich utgjør også sentrum av byen, bare delt av elven. 

Garnshopping i Zurich
Sveits og Zurich var en opptur om du ser bort fra at kostnadsnivået er på norsk nivå, om ikke høyere. Byen er relativt kompakt, og enkel å komme seg rundt i. Byen deles av en elv, som lokalbefolkningen flittig benytter til bading. Noe mange også gjorde mens vi var der, da gradestokken lå stabilt rundt 35c under hele oppholdet. Vi bodde midt i gamlebyen, og jeg hadde på forhånd sjekket at det var to garnbutikker i gangavstand fra hotellet. - selvfølgelig helt tilfeldig .. Jeg hadde på forhånd hele fire garnbutikker på listen, men hadde etter anbefaling fra andre bloggere plukket ut Vilfil som den jeg måtte få med meg. Den var også en av de som lå i gangavstand fra hotellet.

Zurich var en veldig hyggelig by, dyr, men frister til gjentagelse.

Og den skuffet ikke. Med garn fra gulv til tak og en veldig behjelpelig betjening, på godt engelsk, ble dette et både hyggelig og kostbart møte. Mye Rowan garn, men også mange andre kvaliteter. De hadde også strikkeprøver av de fleste kvalitetene de solgte, noe jeg syntes var et stort pluss da de hadde mye flerfarget garn. Selv kom jeg ut med noe rødlig og melert alpakka. 35c er tydeligvis ingen hindring for garnkjøp.

Knapper, bånd og garn på garn. Mye på tilbud, samt mange ferdige garnpakker.

Et lite Fun fact om Zurich. I alle byens fontener er det kildevann. Dette vannet er faktisk ofte bedre enn det vannet mange har i kranen hjemme. Dette henger sammen med en gammel sveitsisk lov som sier at alle innbyggere har krav på tilgang til rent drikkevann. På Vilfil fikk vi med oss hver vår kopp til bruk for nettopp fontenevann.

På Vilfil manglet det hverken på utvalg eller god service. Det ble et dyrt, men også veldig hyggelig bekjentskap. 

Mangelfull parlør
Neste stopp var Mantova i Italia, en liten by som omringes av tre elver, og som står på Unescos verdensarv-liste. Her fikk vi erfare at reisebyrået ikke hadde lest hotellbeskrivelsen spesielt grundig, for når vi kom frem kunne vi ikke finne hotellet. Etter mye leting fant jeg etterhvert en turistinformasjon med et lignende navn som hotellet vi skulle bo på. Det viste seg at vi hadde leid en leilighet i kjelleren på et museum! I kjelleren på et palass faktisk. Selv om husbonden ymtet frempå at det kunne være på sin plass med spøkelsesvakt eller en telefon til Lilli Bendris fra Åndenes makt, har jeg sjelden sovet så godt som jeg gjorde her.

I bakgrunnen kan skimtes trapper som går opp til gatenivå. Dette var fluktveien dersom noen oppdaget de hemmelige møtene som ble avholdt her. Vi fikk omvisning i resten av palasset den påfølgende dagen, kombinert med litt historieundervisning. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke regnet med å finne hverken garn eller tekstiler i Mantova, som skulle være vårt kulturelle alibi for turen, men har man teft så har man teft. Om formiddagen ble deler av byen omgjort til markeder, hvor du kunne kjøpe alt fra sjampo til tekstiler. Mye var syntetisk, men også mye morsomt å kikke på uten at det ble noen handel. To garnbutikker fant vi også.

Vi fikk låne sykler og syklet rundt byen som ligger som en halvøy omringet av tre elver. Flotte sykkelstier og frodig natur rundt byen. 

Denne gangen hadde jeg utstyrt meg med en illustrert parlør på italiensk, men fikk raskt erfare at ord som nøster, antall masker og strikkefasthet av en eller annen grunn ikke var tatt med i kapittelet om shopping. Igjen ble jeg reddet av velvillig innstilte butikkansatte kombinert med kjennskap til noen få ord som farger, ulike kvaliteter som ull, silke, bomull og tall. Farger kunne jeg jo egentlig droppe for de plukker uansett frem de fargene de mener jeg skal ha. Jeg fikk generøst velge mellom fersken, varm-rød og gul. Jeg valgte gul.

Garnbutikker i Italia inneholder ofte mye på veldig liten plass. På BonTon var det også hobbyartikler, knapper, perler m.m.

Et lite fun fact om Mantova. Byen og palasset vi bodde i spilte en viktig rolle i at Italia skulle bli til ett rike. De avholdt hemmelige møter (i leiligheten som vi bodde i) hvor de konspirerte mot de regjerende makthaverne. De ble etterhvert oppdaget og de fleste måtte bøte med livet for å ha konspirert mot det sittende regimet. Men dette medførte at Italia gikk fra å være delt i Nord og Sør, til å bli ett rike i 1861. Italia som vi kjenner det i dag er fra 1919!

I Italienske byer er det ofte gratiskonserter om kveldene. Store scener på større plasser og små ved restauranter og barer. 

3 dager i Firenze
Om det ikke hadde vært for at vi hadde forhåndsbestilt hotell i Firenze hadde vi droppet hele besøket. For temperaturene lå stabilt rundt 35-40c gjennom hele ferieturen. Firenze er en flott by, men bør nok helst besøkes tidlig vår eller sen høst. Nå var det fullt kaos, og altfor varmt.

Mathallen kan være verdt et besøk i Firenze. Her kan du smake deg gjennom skinke, oster, og biffer vi bare kan drømme om her hjemme.

To severdigheter hadde jeg på forhånd plottet inn, Valli Tessuti og Campolmi, henholdsvis tekstiler og garn. På Valli Tessuti ble vi møtt av en hyggelig mann som også snakket godt engelsk. Det gjorde hele handelen mye lettere, og antageligvis betydelig mye dyrere. Jeg bet meg merke i at han diskret forsøkte å anbefale en farge fremfor en annen i en av de tekstilene jeg vurderte. Det er godt mulig den mørke turkise han anbefalte hadde vært et bedre valg enn den jordbærrøde jeg valgte, men jeg fulgte magefølelsen som ønsket noe friskere og morsommere. Og han var grei nok til å la meg kjøpe den fargen jeg ville ha...

Valli Tessuti ble en hyggelig, men også kostbar erfaring. Jeg kom ut med 2,5 m med silke fra Ungaro og 1,5 m silkejersey.
Stoffet han anbefalte kan så vidt skimtes bak ham. Turkist med lyse blå blomster. Jeg valgte det som sees nærmest på bordet.

På Campolmi snakket de også litt engelsk. Det var en stor butikk med godt utvalg. Jeg oppdaget en hylle hvor alle kvalitetene sto utstilt, men måtte så be om å få se fargekart før de gikk ut på lageret og hentet frem mer garn. Jeg kom ut av butikken med åtte nøster ren kasjmir, og et stort smil.

Mørkebrunt har jeg lært er en av de fargene jeg får kjøpe uten protester i Italia. Rustrødt kan jeg bare glemme...

Neste stopp var ved kysten. Vi hadde planlagt å stoppe et par dager i Portofino, men oppdaget at hotellprisene lå langt utenfor vårt reisebudsjett. Vi endte isteden opp i Santa Margherita Ligure, 3-4 km unna Portofino, hvor vi bodde i en suite for en fjerdedel av hva et hotellrom i Portofino i følge hotels.com hadde kostet. Byen var liten, koselig og hadde etter det jeg kunne se kun en garnbutikk. I og for seg et greit utvalg, men det meste var pakket ned i esker, og her måtte man frem med italienske gloser om man skulle få gjort noen handel.

Kvalitets-tid, lett solbrent etter en lat dag på stranden, bobler i glasset og aldri en dag uten strikketøy. Det er ferie. 

Garn og tekstiler i Como
Siste kveld i Italia ble tilbragt ved Como-sjøen. Byen Como var veldig annerledes enn hva jeg hadde forventet. Det var ingen bading i sjøen etter som vi kunne se, heller ingen strandpromenader eller lignende. Selve sjøen er omringet av fjell, og kan virke litt mørk. Como ble derfor mer en by som tilfeldigvis lå inntil en sjø. Her fant jeg dog en veldig bra tekstil-forretning, men klarte å beherske meg da resten av shoppingbudsjettet allerede var øremerket tekstilhandel i Hamburg.

Como var koselig nok, men frister likevel  ikke til gjentagelse. Den ble litt mørk?

En garn- og sytilbehørsforretning lå bare 30 meter unna hotellet vi bodde på, - helt tilfeldig! De hadde et knappeutvalg jeg sjelden har sett make til. Betjeningen var tydelig skeptiske til meg inntil de forsto at jeg kunne noen italienske ord, da ble de behjelpeligheten selv. Om jeg hadde hatt mer tid, vi var på vei til Hamburg og hadde en kjøreetappe på 1063 km foran oss den dagen - en god strikkeetappe, kunne store mengder med øremerkede midler ha forsvunnet på mystisk vis i denne butikken. Et stort smil, 30 knapper og et par nøster med garn må likevel sies å være et brukbart utbytte av besøket.

Tekstiler fra Firenze,friske sommerfarger. Garn innkjøpt i Como, Zurich og Mantova.

Siste innspurt
Denne gangen hadde også husbonden som tidligere nevnt med seg sin egen liste over severdigheter. I Hamburg skilte vi lag, mens vi dro avgårde med hvert vårt "hemmelige" budsjett. For min del tilbragte jeg formiddagen på Mahler Stoffe, og kjøpte inn stoffer til en ny vinterkåpe, ullbukser, en bluse og sommerkjole. Sommerkjolen var ikke planlagt, men var av den typen jeg hadde angret på å ikke ha tatt med meg. Om jeg ser bort fra kåpestoffet som var fra Max Mara, ble det til tross for høy Euro ingen dyr handel.

Kåpestoff fra Max Mara, ullstoff til bukser og skjørt, silkestoff til en liten bluse, alt fra Mahler Stoffe. 

Neste gang?
Til tross for tidvis nesten utholdelig varme, noen i overkant lange kjøreetapper og et litt uforutsigbart reisebyrå er vi allerede enige om at neste sommerferie kommer til å gjøres via samme reisebyrå, med en praktisk hotell-app på mobilen, GPS, liste(r) over severdigheter og strikketøy som gode hjelpemidler. "Touren" blir riktig nok ikke på sykkel, men fortsatt i en liten rød bil.

Andre forsøker å forsikre seg om at de får være med neste gang, og har sikret seg det hun vet matmor aldri reiser langt uten: strikketøyet.

Ps. Listen over garn- og tekstilbutikker oppdateres utover sommeren. Jeg har forstått at jeg er langt fra den eneste som Googler "yarn shop" før jeg reiser på ferie.