EN FORHEKSET SKOG I ET SY- OG STRIKKESHOW

Jeg kan uten store problemer se meg selv i en tilværelse som reisende på besøk fra det ene håndarbeidsarrangement til det andre. Ikke hadde jeg blitt "arbeidsledig" med det første heller, for det arrangeres noe nesten hver uke nå. Fra å ha vært en sjelden begivenhet arrangeres det nå strikkekafeer, strikkefestivaler og samlinger, messer, strikke-cruise etc. på strak arm over det ganske land. Selv de minste lokasjoner ser ut til å ha sine egne festivaler som trekker til seg folk langveisfra. Men denne gangen var det en håndarbeidsrelatert messe i utlandet som lokket. Det vil si, ikke bare en messe.

Den forheksede skogen i strikket og heklet versjon. Det er ikke bare i Norge vi har tradisjon for troll. 

Det hele startet med at noen strikke-"kolleger" lanserte ideen om å dra sammen til Edinburgh på The Yarn Festival. Spørsmålet handlet for de fleste av oss ikke om vi hadde lyst, men om vi hadde anledning. Husbonden som hadde vært det naturlige reisefølget viste en heller lunken interesse for en helg i Skottland med strikkemesse som helgens happening. Designerspiren ble så forespurt, men nå hadde jeg lagt til et ekstra alternativ, - som husbonden fremdeles ikke virker spesielt interessert i, The Knitting and Stitching Show i London. Og selv om designerspiren nok gjerne hadde besøkt The Yarn Festival hadde hun allerede en lang liste over steder (butikker) hun gjerne ville besøke i London. Og slik ble reisemål og valg av messe avgjort.

Min første utenlandstur med håndarbeidsmesse som hovedattraksjon. Det frister til gjentagelse. 

Nå har designerspiren og undertegnede hatt en jente-tur i året de siste 8 årene, hvor vi har besøkt det meste av garn og tekstilforretninger på ethvert reisemål vi har besøkt. Så en messe var bare en naturlig utvidelse av en allerede vel etablert tradisjon. Billetter ble booket, og handlelister ble skrevet. Med den følge at jeg forsto at jeg måtte ut og kjøpe ny koffert, - med utvidelsesmuligheter. Designerspiren sukket over fargevalget på kofferten, og antydet at opphavet holder på å bli helt fjortis.

Knall rosa koffert fikk designerspiren til å lure på om modern holdt på å gå i barndommen. Albert ville dog gjerne blitt med. Legg merke til at bare halve kofferten var i bruk. Det vil si, kun ved utreise.

The Knitting & Stitching Show arrangeres årlig både vår og høst i flere byer. Messen er stor og variert. Selv syntes jeg noe av det bedre var at de hadde vært flinke til å ha mange sitte- og kaféområder. Selv om det var ganske fullt rundt lunsj-tid, var det gode muligheter til å hvile ben og rygg underveis. For messen er stor, og gode sko er et must. Ikke uventet er 98 prosent av de besøkende kvinner, som gjerne bar tungt utover dagen.

En av de tingene jeg angrer på at jeg ikke tok med meg er en garnpakke fra toft. Heklede fantasidyr og vanlige dyr. 

Noe av det som slo meg under messen er noen kulturforskjeller i hvilke typer håndarbeid som er mest populære. Hekling er mye større i England enn her i Norge. Det samme er lappeteknikk. Noe også messen bar preg av. For en som er spesielt interessert i lappeteknikk må denne messen være veldig interessant. Det var også utstillinger, og selvfølgelig er rikt utvalg av foredrag og worshops man kunne melde seg på. Tidligere deltagere fra den britiske utgaven av "Det store symesterskapet", holdt flere innlegg og workshops. Vi fikk kjøpt med oss en del fine vintage kjolemønstre, billige strikkepinner og tråd, ellers syntes jeg utvalget av tekstiler var så som så. Faktisk var det eneste tekstilet jeg kjøpte med meg en liten bit fuskepels, som jeg har tenkt å lage en krage av.

Bidrag til den forheksede skogen. I bakgrunnen skimtes et av områdene hvor det ble holdt foredrag og kurs. 

Utvalget av garn var noe variabelt. Noen hadde nydelige håndfargede og lokale kvaliteter, andre solgte garn fra Drops! At jeg kom tomhendt ut fra garnutsalgene skyldtes nok mer at de ikke hadde de fargene jeg var ute etter, selv om det absolutt var skatter som jeg gjerne skulle testet ut. Jeg har dessverre litt for god erfaring med at uten en klar formening om hva garn skal brukes til, ender det fort opp som hyllevarmere.

Engelsk hage. Alt er heklet. Jeg kan ikke bli annet enn imponert over alt arbeidet som må ligge bak. 

Den forheksende skogen
I forkant av messen hadde man oppfordret alle til å delta med bidrag til en strikket versjon av den forheksede skogen. Alle bidragene skulle være strikket eller heklet. Ut i fra det jeg kunne se, var stort sett alt heklet. - ikke mindre morsomt av den grunn. De hadde fått satt opp en full hage, med blomster og andre vekster, - alt heklet. Kunstneren som sto bak prosjektet skulle nå lage heklede kulisser til alle bidragene som var kommet inn i forbindelse med messen.

Loop Knitting. Etter å ha vært innom både Liberty og John Lewis var Loop Knitting en herlig overraskelse . 

Loop Knitting
Nå var handle-utbyttet fra messen så magert at designerspiren og undertegnede bestemte oss for å heller besøke butikkene i Soho og Camden, fremfor å bruke en dag til på messen. Tekstilbutikkene ligger som perler på en snor i Berwick Street i Soho.  - Men jeg tror jeg har sagt det før, London er selv med grei valutakurs ikke et spesielt billig sted å handle tekstiler. I alle fall ikke om du har preferanser for naturmaterialer som ull og silke. Eller ull og kasjmir som jeg endte opp med. Selv på halv pris var det i overkant dyrt. - Men fargen var dertil fin!

Camden er stedet å dra om man er ute etter noe spesielt. Endeløse markeder, hvor man kan spise seg mett på bare smaksprøver. Her finner du det meste. Eller så kan man  rusle langs kanalen, sette seg på en kafé og bare nyte livet

Endelig fikk vi også lagt turen til Loop Knitting i Camden Passage. Butikken ligger litt syd for den livlige bydelen Camden. Midt i et trangt smug, full av spennende små butikker ligger det som må være Londons koseligste garnbutikk.

Lett å bli overveldet av utvalget, hvor beslutningsvegring egentlig hadde vært å foretrekke fremfor: Åhh, jeg klarer ikke velge så jeg tar med alt! Det ble "litt" dyrt, men lykkefølelsen ut av butikken var dertil svært høy! 

Vi hadde besøkt markedene i Camden rett før vi reiste videre til Loop hvor jeg hadde kjøpt et par Dr.Martens, som hadde gjort et seriøst innhugg i reisebudsjettet. Sammenlignet med hva jeg handlet garn for på Loop, viste det seg å likevel ikke være så ille. En liten stund ventet jeg nesten på telefon fra MasterCard som ville forsikre seg om at det ikke var misbruk på kortet. - Jeg fikk i alle fall god bruk for den nye kofferten.

Skoene som jeg først trodde kom til å velte shoppinbudsjettet. Garnet ved siden av matchet, og måtte selvsagt med hjem. 

Time out
En smak av vår i London, og en veldig etterlengtet time out var mer enn verdt turen, selv om jeg nok heller vil vurdere The Yarn Festival i Edinburgh om jeg skal på en håndarbeidsmesse igjen. Rett og slett fordi jeg tror den vil være mer relevant for egen del. Men ellers er London en by jeg tilsynelatende aldri blir lei av, og gjerne vender tilbake til. - Sy- og strikkemesse eller ikke.

Vår i Hyde Park. Perfekte omgivelser for en Time Out. 

Snart kommer Spirit....

Det er igjen noe å glede seg til for alle Kim Hargreaves fans. En hyggelig email varslet om at det igjen var på tide å oppdatere en etterhvert anseelig samling med bøker fra Hargreaves. For selv om jeg forsøker å holde igjen på innkjøp av mer garn, (før vi reiser til NY), har jeg ikke pålagt meg de samme begrensningene for innkjøp av nye strikkehefter.

Som vanlig er de fulle av fristelser for en strikker. 

Modellene er for det meste laget i lyse og sommerlige farger, med noen nye elementer i designet. Jeg har allerede plukket meg ut noen favoritter som jeg håper å få på pinnene i løpet av våren. Jeg bør i alle fall ikke mangle garn til prosjektene. Utfordringen ligger da heller i at 90 % av lageret består av ull- eller alpakkablandinger. Kanskje ikke det beste utgangspunktet for sommerklær?

Poise, en av favorittene fra Spirit.

Jeg ser nå en konsekvens av at pendlingen holder på å ta slutt, nemlig mindre fast strikketid. Jeg har kjørt de siste ukene til og fra jobb, og selv om jeg fortsatt bruker godt over timen på reiseveien så har jeg ikke lenger den samme timen til å strikke. Det er tross alt et stykke igjen til jeg er komfortabel med å strikke og kjøre bil på samme tid, selv om jeg skulle sitte fast i bortimot stillestående bilkø. Jeg registrerer dog at enkelte gjør det utroligste ting mens de kjører bil. Sminker seg eller leser avisen for å nevne noe.

Sunny, passer godt til navnet sitt i denne okergule fargen. Strikket i Panama fra Rowan.

Med ny jobb og kortere reisevei rett om hjørnet håper jeg dog på mer strikketid på terrassen i sommer. Den nye lille røde bilen ankom for et par dager siden, og det er liten tvil om at et nytt vennskapsbånd er knyttet. Lånebilen hadde mye mer fancy utstyr, men den lille røde er bare så mye morsommere å kjøre. Så liten og nett at lukeparkering i Oslo gikk som en lek, selv uten ryggekamera. GPS-en skulle jeg dog gjerne ha beholdt når jeg forviller meg rundt i Oslos gater, uten å være utstyrt med all verdens av retningssans.

Shatter, står også på listen over mulige prosjekter for sommeren. 

Gode nyheter kan vel ikke deles for ofte? Nyheten om boken ga i alle fall meg en veldig god start på dagen. Boken Spirit kan kjøpes direkte fra siden til Kim Kargreaves. God inspirasjon. :)

122 knapper og nesten 54 meter med tekstil...

Sånn på tampen av året er det vanlig å gjøre opp status eller en varetelling om man heller vil kalle det det. I det jeg går gjennom listen over hva jeg faktisk har forbrukt av materialer og produsert gjennom et helt år, ser jeg at det har blitt en god del til tross for perioder med liten tid til kreative aktiviteter. En påminnelse om hvor viktig det er å prioritere tiden godt, når tid er en knapphetsfaktor. Likevel, til tross for at tid har vært en knapphetsfaktor i 2012, så gir en foreløpig varetelling følgende resultat:

Materialforbruk 2012	Dette har resulteret i:
4 625 g garn/ 12 335 m 53,85 m tekstil 17,9 fot skinn  Div. sytilbehør: 1 stk veskelås 23 stk glidelåser 1 stk lærsnor 2 stk pelsdusker 122 stk knapper 6 stk skulderputer 7,05 m silke/ skråbånd/ blonde 1,3 m strikk	Strikk 5 gensere 9 jakker Søm 13 kjoler 7 skjørt 1 bukse 1 vest 3 jakker 1 kåpe 2 kjoler til barn 1 kåpe til barn

Eller fremstil slik med et utvalg fra 2012 produksjonen:

Favoritter i 2012
Når jeg skulle plukke ut noe som har fått et favorittstempel blant noe av det jeg har laget i 2012, så var valget egentlig overraskende enkelt. Strikkejakken Searing har blitt brukt mer enn sin andel i forhold til de andre 8 strikkejakkene som er blitt produsert i løpet av året. Litt vanskeligere var det å plukke ut favorittkjolen, (blant 13), for det er flere som har blitt gjenstand for gjenbruk. Likevel var det kanskje kjolen med 60-talls snittet som jeg følte meg finest i? Kanskje ikke helt overraskende at nettopp disse to ble flittig brukt sammen.

2012 favorittene.

Flere har kommentert at jeg antageligvis har et mer enn velfylt klesskap, noe jeg må gi dem rett i.  - Spesielt når jeg ser denne listen. Jeg kan samtidig berolige de samme med at min hang til å kjøpe ferdig konfeksjons-sydde klær er så godt som nesten ikke eksisterende. (Sko medregnes ikke i dette regnskapet). Jeg går derimot gjerne i butikker og kikker, henter inspirasjon og ideer til egne kreasjoner. Som regel så ender jeg opp med å studere sømmer og stoffkvaliteter, før jeg bestemmer meg for at jeg kan gjøre det like bra/ bedre og billigere selv. Det er likevel 2 kjøp i 2012 som jeg har lyst til å dele med dere som de beste investeringene jeg har gjort på lenge:

Bildet er lånt fra ilse jacobsen.dk

• En regnkåpe (softshell) fra Ilse Jacobsen. Norsk sommer og høst er preget av mye nedbør, og ugjestmilde temperaturer. En fleece på innsiden av kåpen gjør at jeg holder meg varm selv om det er ruskete på utsiden. Med 2 km gangvei til toget om morgenen kan det holde hardt å holde seg tørr hele veien frem. Dette ser ut til å være løsningen på det problemet. Kåpen ble brukt mer eller mindre non-stop fra august til november i 2012. 

Bildet er lånt fra: madeinnorwaynow.no

• Nordic grip, brodder. Ok, jeg vet at jeg har hevdet frem til nå at brodder er for gamlinger. Mulig det er det siste året som har gjort at jeg tippet over på "feil side", ellers så holder jeg en knapp på at det er den vonde ryggen som gjør at jeg har blitt ekstra redd for å falle. Små, smarte, lette å ta av og på, og alltid på plass i vesken i en liten boks. 

Ønsker for det nye året
En av de tingene jeg har fått med meg på veien de siste årene, er hvor viktig det er å ha en klar formening om hva man egentlig ønsker å bruke tiden sin på, og prioritere deretter. Det er mye lettere å takke nei eller velge bort ting når man vet hvilken vei man ønsker  å gå.

Jeg fikk en aha-opplevelse for et par år siden, hvor jeg viste husbonden en liste over ting jeg hadde lyst til å gjøre, men ikke fikk til. Hans svar på listen var: "hvorfor i all verden gjør du ikke dette, hva stopper deg?" Svaret var like enkelt som ubehagelig; det var kun jeg selv som satte begrensninger for meg selv.

Skulle jeg likevel gå inn i 2013 med noen ønsker for året måtte det være mer fritid. Og skulle jeg få lov til å ønske meg noe mer, som matmor til en liten stakkar som gjemmer seg under sofaen store deler av romjulen, så måtte det være et forbud oppskytning av rakettene før nyttårsaften kl 24.00!

Jeg ønsker alle mine lesere i Bloggland et riktig godt nytt og kreativt år, og takker dere for hyggelig følge i 2012 og for alle de hyggelige hilsenene dere har lagt igjen hos meg. Så håper jeg vi høres veldig snart igjen.

På garn- og tekstiljakt i Romas gater

"Omsider hjemme igjen"er sjelden eller aldri noe jeg sier etter å ha vært i Italia. Oppholdet føles av en eller annen grunn alltid litt for kort. En etterlengtet smak av sommer sitter fortsatt i kroppen, etter en utvidet langhelg i Roma. Med 23c i skyggen, kunne vi knapt klage, selv om de innfødte kunne opplyse om at disse temperaturene ikke nødvendigvis var vanlige så sent i oktober. Det kan så være, vi bare nøt det! Da fikk det bare være det samme at fargen på mine legger så ut som en gradering av snø, i forhold til lokalbefolkningen.

Litt kultur fikk vi tid til, mellom shopping og hyppige måltider/ pit-stops. 

Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal besøke en by som Roma. Andre vil heldigvis innta en mer forståelsefull holdning til valg av aktiviteter og severdigheter. Jeg regner nemlig også med at de fleste av de som leser denne bloggen tilhører den siste kategorien, og anser meg sånn sett å være i godt selskap. Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra Roma, kan de klikke seg videre med en gang.

Isola Tiberina, på vei over til Trastevere.

Forberedelser
Denne gangen hadde jeg også forberedt meg litt bedre enn på tidligere reiser. Knitmap.com er et godt utgangspunkt for å lokalisere garnbutikker, men ikke alltid like pålitelig med hensyn til service og utvalg. Det var en erfaring jeg gjorde meg fra både Amsterdam og London. Jeg gjorde derfor denne gangen et kjapt søk på nettet, basert på de garnbutikkene jeg hadde plukket ut fra knitmap.com, etter erfaringer fra andre strikkebloggere.

Supert utvalg i ull, silke, kasjmir...... værsågod å bli arm og fattig

Jeg endte da opp med garnbutikken som Lana della Vecchia som det klart beste alternativet. Utfordringen når man skal handle i litt mindre turistinfiserte butikker er språkbarrièren. Enkelte kvier seg tydelig for å hjelpe deg, mens andre hiver seg heldigvis sporty ut i det. Her gjelder det med andre ord å ha en positiv holdning og tydelig kroppsspråk. Etter å ha tilbragt en del tid i Italia i ungdommen, (som begynner å bli fryktelig lenge siden), husker jeg fortsatt enkelte ord som kan være til god hjelp i slike situasjoner.

Dette var et skattekammer kom jeg over på vei til en annen stoff-forretning.

Språkutfordringer
Nå skal det sies at jeg hadde planer om å ta med meg en liten Italiensk parlør, noe som garantert hadde vært veldig smart, men som jeg altså ikke gjorde. For mens jeg sto i garnbutikken med kroppsspråk og positiv holdning som det beste hjelpemiddel, kunne jeg ikke for mitt bare liv huske hva blått heter på Italiensk.

I både garn og stoffbutikker gjelder regelen om å bare se, men ikke røre. 

Jeg husket farger som rødt og brunt, men blått var som hvisket ut av hukommelsen. Nå fungerer også garnshopping i Italia en smule annerledes enn her hjemme. NB! Bare se men ikke røre! Du må be om å få se på, før du kan røre. Dette er veldig viktig om du ikke ønsker å bli forvist fra området. Garnet som hadde fanget min interesse befant seg bak disken i 2 rader med like esker.

Litt språkferdigheter hjelper sikkert, når man skal peke ut akkurat det stoffet man ønsker å kikke nærmere på. 

Å be om å få se på kasjmirgarnet gikk greit, men så var det fargene da. Selvfølgelig var jeg også kledd i rødt  og brunt, og hadde ikke noe blått å henvise til når jeg skulle forsøke å forklare fargen: blått. Hvordan forklarer man en farge på et språk man ikke behersker? For å gjøre en lang og en smule svett historie kort, så kom jeg ut av butikken med rødt og brunt garn.

Rødt og gylden-brunt garn, passet godt til kvaliteter i ull.

Rødfargen var heller ikke den jeg hadde sett på først, men der var damen veldig tydelig på hvilken rødfarge jeg burde velge. Jeg hadde etter å ha gitt opp blått, blinket meg ut et nøste av kasjmirgarnet i vinrødt, men damen bak disken var ganske klar på at det var rustrødt jeg burde/ skulle velge. Akkurat da orket jeg ikke ta diskusjonen, eller sagt på en annen måte: forsto at dette var en diskusjon jeg ikke kunne vinne. Jeg ser at garnet jeg endte opp med vil passe perfekt til skjørtet jeg sydde i høstfarger, så hun hadde antageligvis rett.

Det rustrøde garnet vil bli en god match til høst-skjørtet.

På jakt etter tekstiler
Jeg hadde også plukket ut en stoff-forretning på forhånd som jeg syntes virket spennende basert på nettsidene deres. På vei dit datt jeg over forretningen Azzienda Tessile. Jeg oppdaget en forretning til litt lenger ned i samme gate som solgte for og knapper, i tillegg til en tredje stoff-forretning i samme kvartal, så det er mulig at dette var et område for tekstil? Azzienda Tessile var en forretning som var 2 etasjer fullpakket med stoffer. Og når jeg sier fullpakket, så mener jeg fullpakket.

Området med garnbutikker og stoff-forretninger. B-en tilsvarer distriktet for stoff-forretninger, som lå veldig tett. 

Utfordringen var at det fantes ikke en person i hele forretningen som kunne engelsk. Heldigvis kan jeg tall, og kvaliteter som silke og ull på italiensk, og i kombinasjon med  kroppsspråk og positiv holdning fikk jeg med meg noen godbiter. Et par av damene der var tydelig ubekvemme med en kunde som ikke kunne italiensk, og hadde nok gjerne klart seg uten mitt besøk. Heldigvis var den mannlige delen av ekspeditørene langt vennligere innstilt. For å se det positive i det, så er det liten tvil at om jeg hadde vært bedre i italiensk kunne dette blitt en riktig styggdyr affære.

Fransesco Longi, dette ble favorittforretningen!

Silke og ull, made in Italy
Forretningen jeg hadde plukket meg ut på forhånd, Fransesco Longi & figli, lå like ved i samme gate. Her traff jeg på en fyr som kunne engelsk og var serviceinnstilt så det holdt. Han dro ned den ene rullen etter den andre og kom gjerne med egne forslag. Han Kunne fortelle at Fransesco og sønner hadde holdt på i 70 år, og spesialiserte seg i ull og silke produsert i Italia. Trenger jeg å si at det var et hyggelig besøk? Heller ikke spesielt dyrt. Faktisk så hyggelig at det ble et besøk nr 2 også....(Jeg håper ingen ble veldig overrasket over den opplysningen).

Hos Fransesco Longi Tessuti

Azzurro
Etter å ha utstyrt meg med en blå genser, og etter litt fundering kommet frem til at jeg antageligvis ville gjøre meg forstått med azzurro, som svar på blått, var jeg på vei til Lana della Vecchia for andre gang for å gjøre det jeg skulle gjort første gang; kjøpt blått kasjmirgarn. At stoffbutikken lå på vei til garnbutikken må vel nærmest sees som en heldig "tilfeldighet". Det vil si, husbonden så det kanskje ikke helt sånn, selv om han ble bedt pent om å finne seg en hyggelig bar.. Denne gangen var det far og ikke sønn som ekspederte. Hans engelskkunnskaper var ikke like gode, men servicen var upåklagelig.

Det ble litt blått til slutt likevel. Kodeord: azzurro

Når han forsto at jeg kunne noen ord på italiensk ble han overstrømmende av begeistring, og kunne forsikre meg om at norske kvinner var det vakreste han visste, mens han klatret opp og ned stigen med en imponerende energi. For selv om jeg vil tippe at det må ha vært far til far som startet butikken for 70 år siden, så er jeg nemlig ikke helt sikker..

Det øverste stoffet er en silke georgette, til en god pris. Made in italy.

Stoffer ble funnet frem, mens superlativene over vakre blå øyne haglet, sammen med lovnader om gode rabatter. I følge prislappene fikk jeg også en god pris på silkestoffene jeg fikk med meg, mens han galant tok meg i hånden, bukket og takket for en hyggelig handel med en vakker kvinne. Det er sjelden jeg går leende ut av butikker, men det gjorde jeg her.

Kun salg av forstoffer, bånd  og knapper. 2 litt biske damer som kun snakket italiensk
 gjorde dette til en litt svett opplevelse, men tråd og forstoffer fikk jeg likevel med meg.  

Kort fortalt så gjorde det også susen med kombinasjonen av blå genser og kodeord: azzurro. Tilbake til garnforretningen ble jeg igjen litt fattigere, kasjmirgarn er ikke billig selv om det er billigere i Italia. Dette har også sammenheng med en fordelaktig valutakurs ut fra NOK. En ganske morsom detalj ved garnbutikker i Italia er at de ofte er i kombinasjon med undertøy. De er ofte små og trange, hvor man må navigere seg mellom BH-er og garnnøster, og ikke alltid like lette å oppdage fra utsiden. En garnforretning like ved hotellet vårt hadde således undertittelen: lavoro femminili, som betyr noe sånn som kvinnelig arbeid, (ref Google).

Når man er i Italia må man også kjøpe sko. Disse må trygt kunne defineres som gode shoppingsko! 

Farlig redskap?
Litt dårlig pakking hadde jeg altså utført, for selv med gode hensikter hadde jeg ikke pakket ned strikketøy! Jeg hadde samtidig glemt at man ikke strikker med rundpinne i Italia, som også må kalles dårlig planlegging. Her benytter de nemlig en teknikk hvor de putter en pinne under venstre arm, mens de arbeider med den høyre.

Ikke til å ta med hvor som helst.

Nye strikkepinner ble innkjøpt, da tanken på å skulle vente med å strikke med det nyanskaffede garnet helt til jeg kom hjem med virket umulig. Lange pinner kom altså med i posen på vei til en og annen severdighet. Denne dagen var det Vatikanet som sto for tur. For de som har vært der før, (ikke for 25 år siden som jeg), vet at man nå må fremvise vesker og bager før man slipper inn på St. Peters plassen. Bare så det er klart: strikkepinner er diskutabelt om man får med seg inn eller ikke!

Ja, bildet er tatt fra Spanske trappene. Vatikanet var en heller masete opplevelse.  

Etter å ha blitt stoppet og utsatt for mer enn litt spørrende kommentarer om hva i all verden man trenger strikkepinner til når man skal besøke Pavens hjem, avstedkom det en ganske interessant diskusjon. Jeg fikk beholde dem under tvil. Jeg var nok litt lattermild over oppstandelsen et par strikkepinner kunne forårsake, mens husbonden ikke helt så humoren. Jeg visste tross alt hvor jeg kunne få kjøpt nye strikkepinner..

Middagen ble ofte inntatt i både historiske og romantiske omgivelser. 

På gjensyn

Jeg hadde mitt første møte med Italia allerede som 5-åring, noe som satte varige spor. I ungdomstiden søkte jeg tilbake, hvor jeg reiste gjennom landet på kryss og tvers, stadig like betatt. Jeg har antageligvis det samme forholdet til Italia som man har til et landsted; det er nesten som å komme hjem. Derfor sier jeg alltid: på gjensyn, for jeg vet at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med med både egne strikkepinner og parlør...

23c og middag ute i oktober, det hadde jeg ikke trodd vi skulle få oppleve i år.

Reisefakta:

Reiste: med SAS

Flybilletter: ca 1 500 NOK t/r per person

Bodde på: Hotel Cosmopolita, i gamlebyen. Da bodde vi i gangavstand til Colosseum, Fontana de Trevi, De Spanske trappene, Forum Romanum, Pantheon,Vatikanet m.m.

Hotellet kostet ca 1000 NOK per rom per døgn inkl frokost. (NB! byskatt kom i tillegg, denne måtte betales kontant!)

Fast følge

Fast følge har da ofte en sommerkjole av en kardigan? Den opprinnelige tanken var å strikke Plenty, fra Kim Hargreaves siste bok: Indigo. Det vil si, opprinnelig skulle jeg sjekke ut hvilke rødfarger som fantes i Fine Lace i håp om at det var noe jeg kunne kombinere med det rødlige Kidsilk Haze, som jeg hadde kjøpt i Amsterdam. Fargekartet viste imidlertid at noen opplagt kombinasjon innen de valgte rødtoner ikke var innen rekkevidde. Derimot hadde de 2 andre rødfarger som fint lot seg kombinere, og vips hadde jeg ett nytt strikketøy på pinnene. Så enkelt og så greit kan det altså gjøres enkelte ganger.

En lun kardigan blir ikke feil i disse sommertemperaturene vi har om dagen. 

Tilbake til Oslo sømsenter bar det for å finne et skjørtestoff som skulle passe til Plenty. Når valget falt på et blomstret stoff i en tung viskose kvalitet, som ble til en kjole, ble planene om en kort genser med raglanfelling omgjort til en kardigan med isydde ermer. Jeg var heldigvis ikke kommet så lagt at det fordret den store opprekk, da Mohairgarn ikke er det enkleste å rekke opp.

Stort enklere kan det vel neppe gjøres?

Jeg tror jeg begynner å få teken på tog/ pendlerstrikk, da jeg nå kan notere meg 2 fullførte prosjekter uten større problemer. Jakken er strikket rett opp, uten hverken innsvingninger eller andre tilpasninger. Den er strikket med dobbelt garn med en tråd Fine Lace og 1 tråd Kidsilk Haze på p 3, en kombinasjon jeg syntes fungerte godt.

Enkel rettstrikk i mohair og silkegarn. 

Ferie og dårlig planlegging

Neste sommerstrikkprosjekter er allerede godt i gang, denne gangen med større utfordringer, merkverdig nok da man burde forvente bedre oppmerksomhet når man har ferie enn ved togstrikk. Nå skal det sies at hodet ikke har vært helt på plass i det siste, hvor jobb har tatt med meste av oppmerksomheten, og hvor forberedelser til ferie og fri har kommet langt i bakgrunnen. Pakkingen ble gjort natten før vi skulle sette av sted, for første gang uten en nøye gjennomarbeidet liste, og resultatet ble der etter. For ikke bare glemte jeg badetøy, strandteppe og allergitabletter, men også andre nødvendige ting som: saks, målebånd og nål til montering ble igjen hjemme.

Selv ikke bikkja beveger seg utendørs, og kjemper om både pleddet og plassen i sofaen. 

Nå kan man saktens si at det er ganske optimistisk å ta med seg badetøy når man reiser på ferie til Danmark, men likevel tok vi turen inn til nærmeste by for bikini-shopping så fort vi hadde muligheten. Designerspiren og jeg fant et par modeller som kunne passe til litt voksne damer. Vi "ojet" og moret oss stort over de store bikini-buksene, som vi faktisk trodde var feilmerket, hvor designerspiren kjapt fant frem en litt mer ”ungdommelig” variant. Vel inne i prøverommet var det bare å innse at tiden for ungdommelig badetøy er over, og måtte be om en av de ”feilmerkede” buksene, som satt som støpt. Designerspiren konkluderte tørt med at vi hadde glemt hvilken rumpe den skulle passe til.

Koselige knapper er alltid greit å ha liggende til et passende prosjekt. 

Badetøyet har hittil fått ligge urørt, da været veksler mellom sol og regn i et meget hurtig tempo. Ullsokker hadde antageligvis vært mer nyttig. Dette er 4.de gangen vi låner dette sommerhuset, og noen må tydeligvis ha fortalt eieren at dagens gjester trenger mer enn bare en kortstokk og Monopol for å få dagene til å gå når det bøtter ned utenfor. Så lykken var stor for både tenåring og mor når vi fant en trådløs router som gjorde nettsufring og blogging til en mulig feriesyssel mellom regn- og tordenbyger. Husbonden har benket seg ned foran TV-en og Tour de France og synes ganske ubesværet av alt pratet om været.

Stof og garn i Gileleje innbyr til både kjøp og inspirasjon. 

Tour de Nord-Sjelland 

Når jeg i full fart skulle pakke feriestrikketøy oppdaget jeg at det manglet et garnnøste. Ikke hadde jeg tid til å sette i gang den store lete-ekspedisjonen hjemme heller, så vi har hatt et uvisst antall ekspedisjoner rundt om på Nord-Sjelland i håp om å kunne supplere det manglende garnnøstet. Når jeg endelig fant butikken som hadde det utvalget jeg søkte hadde den feriestengt, du snakker om nedtur!

Stoffkvaliteter i viskose, og bomullsgarn til neste sommerstrikk?

Annet garn og stoffer har derimot funnet plass i handlenettet og fått bli med meg hjem. Vår faste garn- og stoffleverandør i Gilieleje skuffet heller ikke denne gang med sitt utvalg. En rask tur innom Sommerfuglen, i forbindelse med en dag på SPA i København innbrakte denne gang kun noen få knapper. Det spørs nå om det ikke kan bli mer når vi skal tilbake til København (og Sommerfuglen) noen dager i neste uke.

Stoffgaarden i Hillerød innbragte sommerfuglstoffet i silke.

Turen gikk videre til Hillerød hvor både Stofgaarden og Stof og garn innbrakte silkestoffer som var en fryd for øynene, men litt hardere kost for lommeboken. Det jeg derimot virkelig har fått erfare på disse utfluktene er at jeg ikke har stedsans. Med en defekt GPS har vi fått med oss mye mer av Nord-Sjelland enn det som var planlagt. Designerspiren har forberedt seg på å sove på et lugubert vertshus mer enn en gang, mens vi har fartet rundt på vår lille Tour de Nord-Sjelland, om enn noe ufrivillig. En stor takk til Google maps på mobilen, som har sørget for at vi har kommet oss hjem mer enn en gang denne uken.

100 % silke gjør innhugg i feriebudsjettet, men for en fryd å skulle arbeide med. 

21 år 

I morgen fyller eldstemann 21 år, og det er første gang vi ikke feirer dagen sammen med ham. Jeg tilbød ham å utsette ferien vår så vi kunne feire dagen sammen, noe han fnøs av. Mulig gutten er mer enn klar, men mor er ikke helt klar for denne løsrivelsen ennå. Så når den samme gutten i dag ringte sin mor, syk og lei, og lurte på hvordan han kunne bake en kake til morgendagen så må jeg innrømme at jeg ble ganske så lettet. Jeg er ikke overflødig helt ennå, for mamma slutter man visst aldri å være, og takk for det. 

Mors bursdagskake er fortsatt på topp for en ung mann. 

Faktaboks
Design: eget
Materialer:  Alt fra Rowan

• Kidsilk Haze: super kid mohair 70% og silk 30%. 210 m/ 50g 
• Fine Lace: baby suri alpaca 80% og merino wool fine 20%. 400 m/ 50g

Fra lager: nei
Forbruk: 100 g Fine Lace/ 800 m og 150 g Kidsilk Haze 630 m
Farge: Rosso 661 (Kidsilk Haze) og Vamp 935 (Lace)
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 36

Your husband called, you can buy whatever you Like..

Endelig var det klart for en etterlengtet langweekend i Amsterdam for husbonden og undertegnede. Pakkingen måtte unnagjøres i en fei, da avreisen skulle foregå rett etter jobb på torsdag. Pakkingen viste seg imidlertid å gå langt fra så knirkefritt som jeg hadde håpet, da den planlagte reisegarderoben viste seg å ha "krympet". En seig og smertefull Lumbago har gjort ryggen min både stiv og vond over lengre tid, og satt en stopper for alt som kan minne om fysisk aktivitet. Dessverre har jeg vært desto flinkere til å bøte på elendigheten med godsaker av det spiselige slaget.

Fantastisk skilt utenfor en klesbutikk i Amsterdam. 

Men etter litt frenetisk leting etter alternativer hvor glidelåsen fortsatt gikk igjen, kom vi oss avgårde til Amsterdam torsdag ettermiddag. Vel fremme i Amsterdam forsto vi ganske kjapt at vi hadde havnet midt i smørøyet med gangavstand til ALT. Hotellet lå ut mot Rembrandtplein, en liten plass hvor det sydet av liv hele døgnet. Noe som ble veldig klart for oss når vi oppdaget at det var ørepropper og ikke sjokolade som lå på hodeputen på rommet "med utsikt" vi ble tilbudt. Vi ba da pent om et nytt rom som vendte ut mot bakgården istedet for. Verdens tristeste utsikt, men stille og rolig.

Her var det markeder på søndagene, og konserter om kvelden

Selv om selve målet med ferie for undertegnede er å koble fullstendig ut fra jobb og hverdagsmas og bare slappe av, skal det ikke stikkes under en stol at planleggingen av turen nesten er halve moroa. Plotting av severdigheter på bykartet var dermed allerede unnagjort når vi satte oss på flyet. Nettstedet knitmap.com hadde vært flittig brukt for å merke av potensielle garnbutikker og via Kaoz hadde jeg fått tips om en stoff-forretning midt i sentrum som også selvfølgelig var plottet inn på kartet. Et par skobutikker kan også fått status som severdigheter...

Alle de oransje gatene er gågater med tilhørende shopping...

La meg gjøre det helt klart med en gang: Amsterdam er en utrolig shoppingby. Begrensningene ligger i tid og budsjett for de fleste, - og gode sko! En av de tingene som overrasket var likevel hvor nært alt lå i forhold til hverandre. Kvartalene er smale, og selv om det ser ut som lange avstander på kartet så kommer man langt med bare beina.

Bånd, knapper og stoffer

Stoffbutikken ABoeken jeg hadde fått tips om var først ikke så lett å oppdage da vindusutsillingen minnet mer om utkledning og fest, enn et utsalg av konfeksjonsstoffer. Vel inne var det bare å overgi seg til fristelsene. Butikken besto av 3 deler - husene i Amsterdam er veldig smale og her hadde man butikken i 3 leiligheter i 3 hus som man hadde slått sammen.

Avdelingen for dongeri-stoffer og jersey

Hver del hadde sine type stoffer; ull, jersey, silke, sateng osv fullstappet til taket. Etterhvert forsto jeg at det var vanlig at kundene selv gjorde nytte av gardintrappene som sto tilgjengelige og hentet frem stoffrullene som gikk helt opp til taket. Selv om det var trangt var det både hyggelig og spennende å gå på oppdagelsesferd mellom hyllene, og jeg kunne sikkert ha brukt en hel dag på å bare gå gjennom båndene. Selv kom jeg ut med et skinnstykke, sateng og en viskoseblanding, til en rimelig pris. Alt i en fargeskala som er litt uvant, men som jeg gleder meg til å arbeide med utover sommer og høst.

Litt uvant fargeskala, men ikke desto mindre morsomt å skulle arbeide med utover sommer/ høst.

I stoffbutikken fikk jeg tips om en garnbutikk jeg ikke hadde fanget opp via knitmap; De Afstap. Den var som alt annet i gangavstand fra både hotell og stoffbutikken og jeg må innrømme at det ble mer enn ett besøk.

Fortsatt i lykkerus etter gode kjøp. :) Både hyggelig og hjelpsom betjening i butikken.

Et full-sortiment av Rowan garn er ikke dagligdags for undertegnede. I tillegg til at prisene var hyggeligere enn hjemme på det garnet jeg visste prisene på, så det var igjen egentlig bare å overgi seg til fristelsen. Stort sett handler jeg det meste av Rowan garnet på nett, og når jeg endelig kunne se fargene live var jeg hinsides både fornuft og tanker om feriebudsjett.

Deilige sommerfarger i turkis og petrol. 

Været viste seg fra sin beste side denne helgen, hvor hele oppholdet ble preget av det var en jevn og behagelig temperatur på 22-25c. Vi fikk høre av barna at de hadde temperaturer oppe i 30 c hjemme, noe vi ikke kan si at vi misunte dem. Husbonden har sjelden klaget over at han blir plassert på en Pub (i skyggen) mens jeg raser rundt og sonderer "severdighetene" på egenhånd, men her hadde han fort kunnet risikere å måtte sitte alene det meste av oppholdet om feriebudsjettet hadde vært større.

Amsterdamerne benytter kanalene flittig, og søndagstur fikk en ny betydning. 

Det ble derfor (heldigvis) tid til litt andre severdigheter også. Vi rakk både Blomstermarkedet, kanalturer og andre markeder. Vi ble imidlertid advart mot lokale bruktmarkeder, da det kunne være en del tyvegods som skiftet eiere på slike steder. På søndager (i tillegg til at butikkene var åpne) så var det markeder på forskjellige steder i byen, hvor lokale kunstnere solgte sine varer. Vi endte opp med et bilde av en lokal kunstner som fikk bli med som håndbagasje på vei hjem.

"De syngende husene". Husene er skjeve på grunn av sviktende fundament. 

Amsterdam er en koselig by med mye spennende arkitektur. Husene er både lave og smale og gir oss en innsikt i trangboddhet. Husbåtene kom som en nødvendighet på grunn av akutt boligmangel. I dag har mange dette som fast bosted, med både postkasse, innlagt vann og gass.

Gode mat-opplevelser er en viktig del av ferien.
Indonesisk ristaffel; 15 ulike retter med alt hva ganen/ magen måtte begjære.

Byen har mange spennende "kjøkken" å by på hvor, hvor det Indonesiske-kjøkken er godt utbredt antageligvis som en arv fra da Indonesia var en Nederlandsk koloni. En fantastisk ristaffel på Indiapura var en opplevelse for ganen. Selv hadde jeg spist ristaffel en gang tidligere for 30 år siden og husket det fremdeles som en opplevelse. Den har ikke blitt mindre etter å ha spist det igjen.

Strikketøy er et selvfølgelig reisefølge: Det nyeste hefte fra Kim Hargreaves ble mitt
på De Afstap, og dermed ble det klart hva det oransje garnet endelig skulle bli til. 

Søndag kveld var det dessverre på tide å sette nesen hjemover igjen, da vi begge var fullstendig sjarmert av byen som nok har blitt vårt nye København. Vi skal med andre ord tilbake igjen og sier enn så lenge: På gjensyn til Amsterdam.

Reisefakta:
Reiste: med SAS
Flybilletter: ca 900 NOK t/r per person
Bodde på: NH Shiller på Rembrandtplein,
Ca 1000 NOK per rom per døgn (NB! byskatt kommer i tillegg på hotellpriser)
Frokost var ikke inkludert, men kunne gjøres både billigere og bedre på frokost-barer ved Blomstermarkedet.