Rett kvalitet og modell = sant

Det har vært stille på bloggen en stund, andre ting har måttet prioriteres. Ikke at det har vært all verden med søm-tid heller. Så det har i bunn og grunn vært lite å blogge om også. Nå skal det sies at jeg har fått sydd litt i forbindelse med et sømkurs jeg skulle holde på Lillestrøm Sysenter. Et mini-kurs om innsetting av glidelåser. Midtstilt, skjult, usynlig, gylf, falsk gylf,m.m. Det mangler med andre ord ikke på metoder for innsetting av glidelåser. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene og lage nok eksempler til kurset. Min lærer i pedagogikk har innprentet oss at vi heller bør beregne for mye "stoff" for en time, - vi må aldri slippe opp for oppgaver! Det var det ingen fare for at jeg skulle gjøre. Jeg hadde forberedt meg godt. Neste gang forlenger vi nok kurset med en time. Men jeg tror det var både morsomt og lærerikt for alle parter.

Jeg har igjen sydd i skinn. Denne gangen i en modell som nok hadde egnet seg bedre for tekstil.

I forbindelse med at jeg tester ut en ny symaskin, (skal skrive mer om tips ved valg av symaskin litt senere), fant jeg ut at jeg ville sy noe i skinn. Jeg har hamstret et lite lager av skinn som jeg ikke har turt å sy i, da min symaskin bærer økende preg av å være "sliten". Enkelte stoffer som skinn, chiffon, og tynn silke har nesten bokstavelig talt blitt tygget opp av en stadig mer glupsk symaskin.

Den hvite "Teflonfoten" kan skimtes i bakgrunnen. Den praktiske magnetnål-skålen er det mannen i huset som står for. 

Teflon
Jeg hadde av en skinnforhandler blitt anbefalt en overtransportør, men hos Lillestrøm Sysenter utfordret de meg også til å teste ut en teflonfot, evt en rullefot. Jeg kom aldri lenger enn til teflonfoten. Den fungerte! Den skled over skinnet som om den aldri skulle ha gjort annet. Mens jeg tidligere har brukt tynt mønsterpapir for at symaskinfoten ikke skulle suge seg fast i skinnet, for så å tygge det opp, var det et helt ukjent problem med denne symaskinfoten.

Mochi-skirt fra Mette Møller. Utgangspunktet for mitt skjørt.

Modellen 
Jeg har en norsk yndlingsdesigner, Mette Møller. Hun har en kombinasjon av sporty stil, kombinert med feminine linjer som jeg liker godt. Av og til blir hun litt for sporty for meg, men når hun treffer, så treffer hun. Er det et sted jeg kan gå på en smell så er det i butikken hennes. Fra første gang jeg så "Mochi skirt" visste jeg at det måtte bli mitt. Det vil si, jeg dro til butikken bare for å sjekke om det kanskje kunne passe, noe det selvfølgelig gjorde. Det var ikke annet å gjøre enn å lukke øynene og dra kortet. Men så har jeg også så godt som bodd i skjørtet etterpå. Så godt har jeg likt det at jeg fant ut at jeg ville sy meg et tilsvarende.

Man skal være forsiktig med å sette nåler i skinn. Store binders gjøre nytten for å holde ting på plass uten å lage merker i skinnet.

Jeg hadde lyst til å teste ut modellen i skinn, da jeg vurderte at det feminine designet ville bli morsomt i et røft materiale. Og hva er vel røffere enn skinn? Noen endringer tenkte jeg likevel å gjøre. Splitten foran på originalen er helt åpen. Det vil si at litt av skjørtestoffet er sydd fast i foret under. Antageligvis for å skape litt mer dybde i folden? Men, når jeg sitter blir foret synlig på hver side, noe som hadde irritert meg litt. Jeg bestemte meg derfor heller for å lage en vanlig gå-fold. Dessuten var jeg usikker på om denne åpningen ville fungere i skinn.

Alle sømmer blir forsterket med et innleggsstoff. Dette gjør sømmene mer robuste.

Splitten ble også laget litt mindre dyp. Dette hadde en praktisk årsak, som handler om tilgjengelig materialer. Nå skal det sies at jeg først startet med et annet skinn. Designerspiren hadde tatt med fra København et skinnstykke som var på størrelse med noe jeg nesten ikke kunne tro var fra en sau. Nydelig, sjokoladebrunt og egentlig her perfekt for dette formålet. Men etter å ha jobbet litt med det syntes jeg skinnet virket litt for tynt, og fikk det ikke til å henge slik jeg ville. Ut fra skinnlageret kunne jeg heldigvis hente ut et mokka-brunt litt tykkere skinnstykke. Riktig nok mye mindre, men tilstrekkelig for dette formålet.

Vil splitten falle på plass, eller vil den insistere på å gjøre som den selv vil?

Selve sømmen av skjørtet gikk uten problemer, mye takket være teflonfoten. Alle sømmer ble på forhånd forsterket med et innleggs-stoff, som jeg strøk forsiktig på på baksiden av skinnet. Skinn kan nemlig strykes, forsiktig uten damp, hvor selv de mest standhaftige bretter kan forsvinne med litt tålmodighet. Da jeg ikke hadde nok skinn til å lage et belegg fant jeg frem et stødig ullstoff i nesten identisk farge. Da skinn vider seg ut ved bruk er det greit å ta noen forehåndsregler for at det ikke skal bli for stort i livet. I tillegg til at jeg bruker et innleggs-stoff på belegget, pleier jeg å sy inn en snor eller et bånd i linningen for å holde den på plass.

Jeg vurderte lenge for og mot å sy fast falden nede, og ikke bare lime som jeg ofte har gjort. Men kom til at en kun limt fald av og til kan løsne litt. Ved å sy falden kunne jeg også bruke litt mindre lim og gjøre kanten litt mykere. 

Blomsten, som jeg synes var prikken over i-en på skjørtet virket av en eller annen grunn litt større på mitt skjørt, selv om målene skal være mer eller mindre identiske. Enn så lenge velger jeg å beholde blomsten da jeg synes skjørtet var litt kjedelig uten. 

Enkel å lage, men litt knotete i skinn på grunn av tykkelsen. Bladene er laget i et lag skinn og forstoff på baksiden.

Resultatet
Jeg vet det jo så godt. Velg kvalitet etter modell, (eller motsatt). Men nå hadde jeg lyst til å prøve ut symaskinen på et skinnprosjekt samtidig som jeg ønsket en kopi av mitt nye favorittskjørt. Gåfolden ville fungert i en tekstil. Men i skinn får jeg ikke presset gåfolden slik at den holder seg på plass. Skinn er derimot et "levende" materiale som opptrer litt uberegnelig. Jeg antar at jeg må bruke skjørtet litt for å se hvordan skinnet etterhvert vil opptre. Om jeg ikke får "temmet" det inn i en gåfold har jeg alltids to muligheter: enten åpne folden helt og sy fast litt skinn på foret under, eller sy igjen deler av, eller hele gåfolden. Men, jeg må nok innse først som sist at modell og kvalitet i dette tilfellet = ikke sant.

Fargen er så mørk at den ser nesten sort ut. Mokkabrun er dog fint til høstfarger. Og blomsten? Den får enn så lenge bli.

Julestrømpe?
Vi nærmer oss jul med stormskritt, og i motsetning til samme tid i fjor har jeg ikke en gang begynt på julehandelen. Jeg skulle gjerne hatt noe hjemmelaget å gi bort, men denne høsten har stort sett det mest av det jeg har strikket blitt til nye mønstre som skal inn i ukeblader på nyåret. - Jeg har blitt bedt pent om å vente litt med å blogge om modellene, da trykketiden er lang. Men, de kommer - og jeg gleder meg til å vise dem frem. Design er gøy, og på en måte veldig personlig. På Husfliden fikk jeg en kommentar om at modellene mine var veldig meg. Det samme ser jeg hos andre som designer, at de ofte designer med seg selv som utgangspunkt. For design handler mye om, når det kommer til stykket: om personlig smak.

Jeg tror det er få som IKKE strikker som forstår hvor mye matte og tall som ligger bak utregningen av et strikkemønster. 

Vise frem arbeider har jeg også fått muligheten til via kunstskolen jeg går på i høst. Elever på "erfarent-nivå" har fått invitasjon til å stille ut et par bilder i en juleutstilling. Jeg sitter foreløpig litt på gjerdet, for om design er personlig, så er maleri veldig personlig. Hva magefølelsen til slutt sier er foreløpig helt åpent. Uansett, så tror jeg at jeg snart må få samlet meg om å fylle et par julestrømper, hjemmestrikkede eller ikke.

Materialer og design
Design: Mette Møller
Materialer: 9 fot lammenappa, 0,5m forstoff, 0,15 cm ullstoff til belegg i linningen
Fra lager: ja
Farge: Mokkabrun
Kjøpt hos: Jørn Jensen Lærhandel, Lillestrøm
Tilbehør: 1 glidelås 25 cm, vliselin
Størrelse: 36

Er "Tunis" en sau?

Det blir lite tid til blogging i disse dager. Mye av ukens ledige tid har gått med til å gjøre klart et nytt koftedesign til fotografering hos ukebladet Familien. Jeg må innse at jeg noen ganger rett og slett har lyst til å gjøre litt for mye. Med de samme 24 timer i døgnet tilgjengelig som de fleste andre, (selv om jeg ofte hører at søvn er oppskrytt), må jeg dessverre tidvis også velge bort noe morsomt. Den første Strikkefestivalen i Oslo sto derimot høyt oppe på prioriteringslisten. Ettersom jeg forsto ble dette arrangementet startet med ren entusiasme for strikking, hvor arrangørene håpet på 200 besøkende. Etter kort tid var det 1500 påmeldte!

Oslo strikkefestival. Et fantastisk bra initiativ som jeg håper gjentas til neste år, og blir et årlig arrangement.
Vi har ikke vært bortskjemt med strikkefestivaler i hovedstaden. 

Arrangementet ble avholdt på det gamle og ærverdige Deichmanske bibliotek i Oslo. Selv kom jeg litt sent da jeg ikke hadde rukket å melde meg på noen av de oppsatte workshopene, samtidig som det var meldt om fare for kø. En konsekvens av at arrangementet viste seg å være over all forventning populært, men besøkstall som skapte noen uforutsette logistikkproblemer. Lokalene hadde en begrensing på kapasitet i henhold til brannforskrifter, og man ble nødt til å begrense antall besøkende i de travleste periodene midt på dagen. 

På Telespinns stand manglet det ikke på fristelser. Nydelig garn som mange garnbutikker ennå ikke har fått øynene opp for ennå.  

Markedsplassen

Om jeg skulle plukke på noe ved arrangementet, så var det markedsplassen. Den var plassert i kjelleren med lite lys, noe som ikke er helt heldig ved garnkjøp. De som kom tidligere enn meg, meldte at de opplevde den litt trang og uoversiktlig under de travleste periodene. Selv så kom jeg såpass sent (i 15.30-tiden), at de på dette tidspunktet hadde begynt å pakke litt sammen. Egentlig et par timer før jeg hadde forventet at de skulle pakke sammen, da strikkefestivalen skulle ha åpent i mange timer til. Det er mulig dette sto i programmet og at det var noe jeg burde ha visst. Men jeg hadde om ikke annet god oversikt, og slapp unna trengsel og kø.

Hifa har norskprodusert garn i nydelige farger. To ildsjeler og svært strikkeinteresserte damer sto bak Hifas stand. 

Garn fikk jeg likevel kjøpt. To norske garnleverandører, Hifa og Telespinn hadde stands. Da jeg hadde sikret meg noen herlige bunter med Ask og norsk pelsuldsgarn fra Hifa forrige lørdag var det standen til Telespinn som lokket. Valget falt igjen på Symre, selv om jeg synes det kan være litt stivt å strikke med blir det mykt og godt ved bruk. Mohairen i garnet gir dessuten garnet en egen glans. Men jeg kunne ikke annet enn å smile da jeg kom opp i dagslys og oppdaget at garnet hadde nøyaktig samme farge som strikketøyet jeg allerede hadde i vesken. Fargen hadde sett ganske så annerledes ut i kjelleren. Men bevares, fargen var fin den.

Bildet er litt uklart, men jeg tror fargene kom godt frem. En tomatrød, som jeg trodde var rust/rød/oransje, rosa (som jeg trodde var fersken), naturhvit og mørkebrun danner paletten og grunnlaget for et nytt design. Foreløpig kun som en vag skisse. 

Lytt og strikk 

Deichmanske bibliotek er ikke ukjent med strikking. De innførte for en del måneder siden "lytt og strikk", hvor det inviteres til strikking mens det er høytlesning fra en forhåndsannonsert bok. Nesten som en lydbok, bare at det skjer "live" sammen med andre. Denne gangen hadde de også "syng og strikk". Heldigvis var det andre som sto for underholdningen, som sang strikke-sanger laget for anledningen. På ettermiddagen ble vi invitert til å delta på og overvære en live-innspilling av en podcast om strikking med Marte og Marte, denne gangen med luer som tema. 

God stemning på biblioteket. Strikkesanger ar en del av underholdningen. Senere var det innspilling av podcast, og strikke-quiz.  

Strikke-Quiz

Akkurat i det jeg hadde tenkt å pakke sammen sakene mine ble det annonsert en strikke-Quiz. To hyggelige damer inviterte meg over til bordet deres, slik at vi sammen kunne danne et lag. Biblioteket hadde ordnet med en liten bar for anledningen, så vi var flere som hadde sørget for å ha vin i glasset, strikketøy i hendene og konkurranseinstinktet i orden. Her gjaldt det nemlig å ha flest riktige svar på strikketyper, farger på ukjente garn, mønstertolkning og saueraser. 

Ull er sannelig ikke bare ull. Sauerase, lengde på fibre, etc, alt er med å påvirke ullens kvalitet og dermed bruksområde.

Jeg opplever ofte at desto mer jeg lærer om et emne, desto mer forstår jeg hvor lite jeg egentlig kan om det. Jeg begynner så vidt å få en forståelse av hvor omfattende emnet strikking egentlig er, med materialkunnskap, teknikker, historikk, trender m.m. Saueraser hadde jeg ingen anelse om, men det jeg vet etter kveldens quiz er at Tunis faktisk er en sauerase. Det er da alltids noe. 

"Tunis - sau

Navnet Tunis beskriver den Amerikanske rasens kobling til den opprinnelige sauerasen fra Tunisia i Nord Afrika. En Nord Afrikansk sau, beskrevet som "fet hale" eller "bred hale" og Barbary sau. Den ble importert til USA som en gave fra Monarken i Tunis til George Washington på 1700-tallet. "  kilde: http://www.livestockconservancy.org/index.php/heritage/internal/tunis 

Lørdag morgen i Nydalen

 - Minnet lite om TV- programmet "Torsdag kveld i Nydalen".  Litt over 200, over gjennomsnittet strikkeinteresserte, hadde tatt turen til Egmont House og Håndarbeidstreff i Oslo denne helgen. Catwalk, strikkekino, markedshall med mer sto på programmet denne lørdagen. Håndarbeidstreffet, som ble arrangert av ukebladet Familien og nettstedet tusenideer.no, hadde så stor pågang at de måtte operere med ventelister. Og vurderer på bakgrunn av dette å utvide arrangementet neste år. Selv var jeg invitert inn som gjest da jeg blogger for Tusen ideer.

Alle deltagere fikk utlevert sin "goodie bag" med oppfordring til å strikke en klut til Amanda-prosjektet, til bruk ved alle landets prematuravdelinger. Dagen innbrakte over 400 kluter. En heldig vinner vant strikke-criuse med Hurtigruta. Foto: Familien.

Foruten å se frem til å møte kjente, så jeg også frem ti å "få et ansikt" på andre bloggere og kontaktpersoner som jeg kun kjenner via mail eller har sett på nettstedet. Og det blir jo alltid hyggelig når du treffer andre som kan bli litt blanke i øynene av møtet med myke kvaliteter, nye farger eller utsikten til et nytt prosjekt. Og her var mulighetene gode for alt dette, og litt til.

I markedshallen ble det både kjøpt og  garn i tillegg til at det ble mange gode samtaler og bekjentskaper samlet om garn og strikking. 

Jeg tror det aldri før har vært utgitt så mange strikkebøker som i dag. At en strikkebok ligger øverst på bestselgerlisten til norske bokhandlere sier sitt. For fem år siden ga Gyldendal forlag ut 1 strikkebok i året. I år gir de ut 7! Sidsel J Høivik og Kristin Viola Ødegårds strikkebøker er to av dem. Nydelige bøker begge to som jeg har sikret meg som fantastiske inspirasjonskilder.

Lek med tradisjoner og Lekker strikk til alle årstider er to bøker det er vanskelig å la ligge igjen i bokhandelen.

Det er forøvrig også begge damene, som gjerne øser ut og deler med sin skaperglede om du spør. Kristin Viola var jeg så heldig å ble kjent med under koftefesten, og hun har vært en god inspirator til å ta meg selv på alvor som designer. - Noen ganger trenger man bare et lite puff.

Kristin fra Makeløs hadde også Catwalk oppvisning med sine modeller. Her er redesign og folklore stikkord.

For selv om det tidvis har vært litt tynt med ny produksjon på bloggen har det ikke vært synonymt med for travelt til å strikke. Travelt har det uten tvil vært, men stikke har jeg gjort! Jeg har denne gang dokumentert ned hva jeg har designet, og laget maler for skalering av mønstre.

Snik-titt på koftedesign underveis i prosessen. Den nesten mest spennende delen, hvor mye fortsatt står åpent.
Men denne gang dokumentert i minste detalj, - i en og samme bok!

Mitt første dokumenterte design blir utgitt i ukebladet Familien i desember, og det neste kommer antageligvis i januar. Det kommer antageligvis også noe i februar. Noen eldre design har jeg fått lagt ut på Ravelry, og mer kommer. - Jeg har nå virkelig fått erfare hvor lite smart det er å dokumentere en hel designprosess på post-it lapper! Så dette har vist seg å være et tidkrevende puslespill.

Tine Solheim med noen av sine design. Hun er kjent for både søm og strikk, men har bakgrunn fra Haute Couture og kostymedesign. 

Men design er mer enn bare mønster. Jeg har erfart at god forståelse av kropp og form er en forutsetning for gode modeller, samtidig som det gir større frihet i designprosssenen. Etter tre dager med blyant, linjal, passer og en god del hoderegning kunne jeg ta hjem et kompetansebevis i mønsterkontruksjon. Det er mitt andre kompetansebevis innen søm. Det første fikk jeg etter 3 dager hos designeren Tine Solheim hvor jeg lærte om modellering, prøving og tilpasning på kunde innen skredderfaget.

Tine Solheim har også vært blant dem som har gitt meg et "dytt" og inspirert meg til å arbeide videre med egne strikkedesign.
Og til å fortsette med å sy, søke, lære, være nysgjerrig, leke...

Tine Solheim var en av designerne som var invitert til å vise frem kolleksjonen sin på catwalk i Nydalen denne helgen. Hun er inspirerende, (mange kjenner henne som dommer i det store symesterskapet), og viser hvordan man ved bruk av tekstiler og tilbehør kan gjøre 10 varianter av den nesten samme grunnmodellen til å se ut som 10 fullstendig ulike design. Man må med andre ord ikke finne opp hjulet helt på nytt hver gang, men derimot ha evnen til å se noe med nye øyne hver gang.

Kombinasjon av Tone Loengs koftedesign og Makeløs redesign. Bruken av gamle klokkestrenger som belter var nytt for flere.

Tone Loeng og Vanja Blix Langsrud, damene bak blant annet koftefesten 2015, er i gang med ny bok, ikke helt overraskende om kofter. Boken har den passende tittelen: Koftefest. Det er lite som tyder på at feberen, eller interessen for norsk tradisjons-strikk er over med det første. I følge Tone Loeng er det omlag 10 000 ulike kofter i Norge. Koftegruppen på Facebook har alene arkivert 3000 av dem. Det er med andre ord nok å velge i. Og skulle du likevel ikke klare å finne en favoritt blant dem trenger du ikke fortvile. Det kommer til å komme mange nye koftedesign i 2016. Og hvem vet, noen av dem kommer kanskje til å være mine?