"Du får ikke god kondisjon av....."

En del av dere tippet ganske riktig at jeg sto bak illustrasjonene i forbindelse med oppussingen på bloggen. - Jeg skulle jo hatt mer enn litt flaks for å finne andre som tegner rødhårede damer og litt runde dachser. Med litt rund refererer jeg til midjen til den firebente, som godt kunne ha vært noen cm smalere. Dessverre har hun aldri vært spesielt glad i å gå tur, om det regner kryper hun under sofaen - men hun er imponerende raskt ute igjen om noen skulle åpne en boks med leverpostei på kjøkkenet.

Litt rund på midten, men uten tvil: familiens ubestridte midtpunkt. 

Jeg oppdaget i ferien at tegnelysten fortsatt var sterk, noe jeg også satte av tid til. Tegning er en av de aktivitetene hvor jeg går inn i flyt-sonen, - tid og sted forsvinner. Jeg var god til å tegne som ungdom, egentlig helt frem til i begynnelsen av 20- årene. Forskjellen var at den gangen tegnet jeg hver dag. Og som min tegnelærer på kunstskolen sa, "Du får ikke god kondisjon av å ha løpt en gang i fjor. Skal du bli god til noe enten det er å gå på ski eller tegne må du øve, øve og atter øve." Og hun har selvfølgelig helt rett. Å tegne en kveld i uken i fire måneder, for å så legge det på hylla i flere måneder, gir ikke god "kondisjon".

App-en Scetch Book Pro gir mulighet for å finne frem tegnesakene uten for mye bry også vel installert i sofaen

For å få teknikken tilbake i hendene forsøker jeg nå å tegne når jeg har ledige stunder. iPaden som tidligere kun ble brukt til email og nettavis-lesning har nå også blitt et verktøy for tegning ved hjelp av en kjekk liten app, Scetch Book Pro. Den kan på ingen måte sammenlignes med å bruke blyant eller penn, men nå er jeg kun på dag 2 og har tilegnet meg kunnskap om ca 5 % av funksjonalitetene. Men jeg har tro på at den kommer til å bli hyppig brukt når jeg likevel sitter i sofaen og multitasker, mellom nyheter på TV, strikketøy og nå litt tegning.

Inspirasjon var et bilde min bror tok av en skuespiller, Hannah som jeg har forsøkt å gjengi med blyant.

Bilde i bevegelse
På tegne- og malekursene jeg gikk i vår, (dessverre blir det ingen kurs i høst, men mulighet for å male en kveld i uken hos en lokal kunstforening), arbeidet vi en del med hvordan man tar en inspirasjon som man utvikler videre, også kalt bilde i bevegelse. Det vil si at ut fra ett bilde kunne vi lage videre 5-6 nye bilder hvor det var en eller flere fellesnevnere som gikk igjen, men resultatet ble likevel helt ulike bilder. Dette som en følge av f.eks. fargebruk, eller ulike tegneteknikker. Se bare hvor forskjellig en og samme genser kan bli om den er strikket i rosa eller sort, med tykt eller tynt garn?

Her er har hun blitt til en figur tegnet med penn.

Selv om jeg vil forsøke å prioritere tid til å tegne utover høsten, er jeg rimelig trygg på at jeg kan garantere at det ikke kommer til å være mangel på innlegg som handler om plagg laget i de mykeste og herligste fibre. Jeg har på ingen måte lagt bort pinnene eller ryddet bort symaskinen ennå. - En ambisjon om å bruke tiden på det som gir energi kan jo ikke bli feil...?

"Ring the bell that still can ring, forget your perfect offering, there is a crack in everything, that is how the light gets in." L. Cohen. 

Litt hjemmepusling faktisk

Jeg tilhører ikke dem som ominnreder til stadighet, eller som løper ned interiørbutikker på jakt etter nye puter og pyntesaker. Fraværet av interiørtips på denne bloggen har vel i grunnen avslørt det for lengst. Jeg tilhører nok heller gruppen som oppdager at vinduene burde vært vasket når jeg har en langhelg eller ferie, eller at teppet i sofaen kanskje er modent for utskifting - men løser det helst ved å male en vegg... Jeg er jo tross alt glad i farger.

Å strikke puter har vært hyggelig pausestrikk når tellingen går over styr i koftestrikken. En knapp i midten ble eneste pynt.

Min manglende interesse for interiør henger nok sammen med at jeg ikke uten videre klarer å se hva et rom trenger. Heldigvis har jeg en svigermor som er flink til disse tingene, og som av og til kommer med noen smarte tips. Vi har dermed endt opp med å innrede med en kombinasjon av min forkjærlighet for praktiske løsninger fra IKEA, og husbondens interesse for loppefunn. I tillegg har vi vært heldige og arvet et og annet møbel etter en besteforelder som vi etter beste evne har forsøkt å finne en plass til.

Den første puten jeg strikket i dobbelt alpakka-garn. Strukturen for å få litt variasjon. Lukket på toppen med 8 knapper.

Da vi flyttet for ca 5 år siden hadde jeg bestemt meg for at nå skulle vi endelig ha et litt stilig hjem. Huset vil flyttet til var mye større enn leiligheten vi flyttet fra, så det var et naturlig behov for å fylle på med litt møbler. - Jeg kan si med en gang at det fungerte ikke. Vi mistrivdes alle mann, og det var nok flere enn meg som savnet den lille koselige (og varme) leiligheten vår.

Stolen er et av husbondens loppefunn. (I bakgrunnen skimtes Ivar fra IKEA). Stolen ble pusset ned og trukket om. Datteren syntes stolen var så stygg at hun nektet å bli sett med den i bilen  - og gikk heller hjem!

Huset vi hadde kjøpt var et oppussingsobjekt hvor det sto dårlig til med isolasjon i veggene, samtidig som det blåste friskt inn fra de gamle vinduene. Varmeannlegget fungerte ikke, og strøm-tilgangen var ikke dimensjonert for elektrisk oppvarming. Sikringen gikk hver gang vi satte på komfyren den første vinteren, - og vottene mine frøs fast i veggen i gangen.... Ikke hadde vi lys på soverommet heller. Da hjalp det lite med stilige puter og design-lysestaker i stuen.

Restegarn skal brukes i disse dager. Hule dekorpinner fra IKEA skapte litt ekstra hodebry når de skulle spisses. 

Siden da er vinduer byttet ut og vedovner installert. De lekre turkise putene er byttet ut med noen røde, bestefars gamle ulltepper hentet frem fra garasjen, tøfler blitt obligatorisk, og kjøkkenveggen malt oransje. Men nå har jeg altså overgått meg selv og strikket puter. - Fantastisk pausestrikk, inspirert av Sylvia som både ominnreder, strikker puter og mye annet.

Etter inspirasjon fra Dorrit som lagde disse i gult. Perfekt for de av oss som ikke har grønne fingre, eller som bare glemmer å vanne.

Nesten så jeg begynner å lure på hva som blir det neste? Husbonden blir alltid engstelig for at jeg (les han) skal male en vegg når jeg begynner å få øynene opp for "rikets tilstand" i heimen. Men ingen fare, denne gangen er det bare bloggen som har fått en liten make-over, - vet ikke om jeg er helt i mål ennå? Men, jeg er nok tilbake til koftestrikking før jeg vet ordet av det.


Faktaboks
Design: Eget
Materialer:
Burgunder pute: 150 g Rowan Lima, 50 g = 110 m/330 m
Oransje pute: 250 g Mirasol fra Du Store Alpakka, 50 g = 125 m/625 m
Blomster: 50 g Mirasol, Du Store Alpakka, 50g = 125 m
Fra lager: ja
Kjøpt hos: Rowan Lima /John Lewis i London og Mirasol/ Oslo Sømsenter
Pinner: 5 mm
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 40 x 40 cm

Pusterom

Jeg forsøker etter beste evne å lage små pusterom eller pauser der det passer seg. Du vet, små øyeblikk av hverdags-lykke bestående av: nybakte kanelboller og nytrukket kaffe, lyden av regn på taket, en varm og kosete hund, eller tid med tegnesakene?

Ikke så lett å strikke når bikkja gjør krav på strikketøyet som seng. 

Tid hvor det er om å gjøre å være tilstede, uten å være flink til å minne seg selv om alt som burde vært gjort. Akkurat den listen kan som kjent være både lang og tung lesning, og bør vel egentlig unngås så langt det kan la seg gjøre.

Smakebiter fra Kim Hargreaves siste strikkebok. Noen favoritter har vi allerede funnet og krysset av på listen...

Hva kan vel være en bedre pauseaktivitet enn å sette seg ned med Kim Hargreaves nyeste hefte North, planlegge høstens og vinterens søm-prosjekter, eller rett og slett glede seg over at det er kommet nye Burda-mønstre i handelen?

Planlegging av høsten foran symaskinen, i første omgang med penn og papir.

Jeg har også introdusert pause-strikk. I utgangspunktet er jeg forsiktig med å ha for mange prosjekter på pinnene på en gang, da det har en lei tendens til å resultere i en opphopning av uferdige prosjekter. Men så har koftestrikk vist seg overraskende vanskelig å kombinere med TV-kikking.( Spesielt når bikkja bruker strikketøyet som seng).

Pausestrikk. Uovertruffent sammen med TV-kikking. Fredagskrimmen er dermed reddet.

For å ikke snakke om at man skal være både våken og motivert for å holde styr på masker, økninger og 5 pinner. Da er det godt å ha enkel pausestrikk på pinnene. Noen som klarer å gjette hva det skal bli?

Kanskje litt 50-talls?

En fristende rest, jeg ikke klarte å la ligge igjen hos Siden Carlsson i Stockholm, var begynnelsen på dette skjørtet. Ut fra stoffmengden kunne det nesten ikke bli noe annet, - med mindre jeg var ute etter en vest? Vest er nå ikke noe jeg pleier å sy så mange av, så da var valget enkelt. Fargen var litt mer rosa enn jeg pleier å bruke, men de spettede elementene i stoffet var rett og slett for spennende til å la det bli igjen i butikken. For selv om det var en rest, var det nemlig lite som minnet om en restepris på den biten jeg fant.

Litt 50-talls i stilen?

Stoffet lå på sybordet i hele november, uten at jeg kom frem til noen løsning på hvilken modell jeg skulle lage. Utgangspunktet når jeg kjøpte stoffet var et blyantskjørt. Smalt, klassisk og enkelt. Designerspirens hoderisting når hun så draperingene på «dukken», fikk meg imidlertid til å skrinlegge ideen. Dermed var jeg tilbake på scratch. En film fra 50-tallet i julen vekket inspirasjonen til å lage noe ultrafeminint. Med tanke på at fargen er litt rosa/vinrød så er fargen egentlig mer enn feminin nok i seg selv.

Den smale silhuetten ble beholdt.

Den smale fasongen jeg opprinnelig hadde tenkt ble delvis beholdt, men i tillegg valgte jeg å sette på en kappe nederst som jeg rundklippet etter beste evne. Det vil si, her burde jeg ha laget en modell før jeg begynte å kritte og tegne på stoffet. – Det hadde gjort jobben mye enklere. Likevel syntes jeg det ble penere med en rundklippet, fremfor rynkekappe på grunn av stoffets tykkelse. Jeg var redd en rynkekappe ville bli litt tykk og klumpete.

Falden på skjørtet ble tegnet direkte på stoffet. Et mønster hadde antageligvis gjort resultatet  litt bedre.

Etter å ha montert en nesten vellykket kappe, valgte jeg å lage en linning på skjørtet, fremfor bare et belegg. Det forsterket den feminine formen på skjørtet. Men designerspiren var fortsatt ikke helt fornøyd. "Litt kjedelig", var hennes dom når jeg dro henne ned i syrommet for å vise henne kreasjonen. Litt skuffet måtte jeg medgi at den kanskje ikke var sånn 100%, men hadde ikke tenkt at den var direkte kjedelig.

Linning ble sydd fast for hånd. Desto mer jeg syr, desto mer setter jeg pris på håndsøm...

Lommer er egentlig ikke noe jeg er sånn veldig begeistret for på klær. Jeg synes de har en tendens til å ta for mye oppmerksomhet fra plagget, med mindre de er passepolierte. Denne gangen valgte jeg lommer nettopp fordi de skulle ta litt oppmerksomhet fra det kjedelige skjørtet. Når jeg først var i gang satte jeg likeså godt noen sløyfer på lommene også. Og fikk endelig «godkjent» fra kunststudenten (designerspiren). «Det ser ut som et 50-talls skjørt. Du vet sånn som sekretærene hadde den gangen, (ikke så glad for akkurat den kommentaren), men lommene gir det et moderne preg». – Så vet jeg det.

Lommene ble det lille ekstra denne gangen. I alle fall det som reddet skjørtet fra "kjedelig". 

Resultatet
Skjørtet ble både feminint og litt morsomt, noe jeg kan si meg fornøyd med. Fargen er litt mer rosa enn en de fleste vinrøde plaggene jeg har fra før, så det sklir dessverre ikke like godt inn i garderoben som jeg hadde håpet på. Kappen nederst på skjørtet er ikke 100 %, da jeg ikke har vært nøyaktig nok i buen når jeg klippet den. Et mønster til dette bruk vil derfor bli tegnet opp for fremtidige kapper. – Alt i alt – så er det likevel godkjent. Det er nemlig allerede tatt i bruk som kontorskjørt, - selv uten sekretæroppdrag.

Tegningen har jeg kalt "big cat love".

Prosjekt 2014: ta bedre vare på...
Takk for mange hyggelige hilsener. Det er tydelig at flere kjente seg igjen i beskrivelsen av tidsskvis og omfattende planlegging ved selv de minste besøk. Da kjennes det godt at etter den første uken tilbakelagt i 2014, er erfaringen at det faktisk er mulig å være litt mindre flink uten å forgå av dårlig samvittighet. Selv om det ikke har vært bare enkelt. For det å være mindre tilgjengelig ser ut til å være en øvelse i seg selv. Med iPhone, iPad, Pc m.m. er vi PÅ mer eller mindre hele tiden. Med dette følger både våre egne og omgivelsenes forventninger til en responstid, - som egentlig er helt urimelig!

Bildetittel: Også monstre liker sjokolade.

Hva ville Pippi gjort?
Hos undertegnede er det (dessverre/heldigvis?) ikke alltid like langt mellom tanke og handling. Juleferien ble benyttet til å tenke igjennom hva jeg savner, og hvor eller hva vil jeg egentlig? Det naturlige ble å stille spørsmålene: (Om du var verdens sterkeste og hadde en kiste full av gull - altså ingen hindringer) - Hvordan ville den ideelle hverdagen sett ut, og hva må til for å komme dit? – Og hva er det minste skrittet du kan ta for å få det til? Et av svarene på de spørsmålene er et nytt semester på Kunstskole, med oppstart allerede om en uke. I tillegg har jeg tatt kontakt med designeren Tine Solheim og avtalt kurs i modellering, (søm og mønstertegning), på høsten. – Det var noe med å ikke bare ønske det, men også å gjøre det. Det føles faktisk veldig befriende.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 0,8 m 100 % ull (det er mulig det kan være en ull og silkeblanding), 0,6 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås, 1 knapp
Størrelse: S

Opprydning

Vi har fått noen helt fantastiske sommerdager til del. Dessverre har vi ikke startet ferien ennå, men nyter ettermiddagene på terrassen etter beste evne. Værvarslet har vært så lovende at både designerspiren og undertegnede kostet på oss både ny bikini og shorts, før vi dristet oss til å prøve badevannet på hjemlige breddegrader. Det fine været legger derimot en demper på både blogging, tid i cyber space og ikke minst tid i syrommet. Det jeg derimot har brukt tid på, foruten å stikke nesen i en bok, er å rydde! Ja du leste rett: rydde...

Varme og late dager på Ingierstrand minner om at sommer i Norge kan være det beste som er. 

Vi har et par oppussings-prosjekter planlagt for den første ferieuken vår, som krever at vi rydder plass. Det fine været ga meg omsider også den nødvendige motivasjonen til å hente frem sommerklærne og pakke ned vintergarderoben.

I den prosessen sorteres det, kastes og gis bort. Mens noe legges til side for omsøm. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men selv så opplever jeg at rydding av denne sorten nærmest har noe terapeutisk over seg. For mens jeg rydder og sorterer i skuffer og skap, opplever jeg at det samme skjer til en viss grad mentalt. Bort med gammelt gruff og rot, inn med ny inspirasjon!

Sommerkolleksjonen er nesten ferdig, men så har høsten alltid vært favoritt årstiden. 

Syrommet er nemlig ett av de rommene jeg må rydde for å få ominnredet litt. Husbonden har lovet meg ny arbeidsbenk, noe jeg ser frem til. At jeg har mye stoffer og garn liggende må være hevet over enhver tvil. Utfordringen er at jeg ikke klarer å sy og strikke like fort som ideene og inspirasjonen melder seg. Selv om jeg hadde sluttet i jobben skulle jeg hatt problemer med å holde tritt med en til tider overaktiv kreativ side. En ting jeg har lært kan hjelpe meg å huske hva jeg har tenkt i kjøpsøyeblikket og som hjelper meg å fullføre prosjektene er inspirasjonskart eller mood boards. Her setter jeg modeller og farger ned på papir, som hjelper meg å strukturere og avstemme farger og uttrykk jeg har lyst til å arbeide med.

Høsten er preget av både farger som finnes i lageret og som inspirerer til arbeidslyst!

Jeg gru-gleder meg til høsten, for jeg vet det kommer mye fint i både garn og stoffer. Dvs, farger jeg liker, som burgunder, mørk petrol, mørk brent oransje for å nevne noe... Da skal det holde hardt å se en helt annen vei når man tilfeldigvis har forvillet seg inn hos den lokale garn- og tekstil-pusheren.

Litt småpussel som armbånd klarer jeg å få tid til i varmen. 

Innkjøpsstopp?
Kanskje et totalforbud mot å nærme meg butikker en god stund fremover kombinert med en plan for å sette av tid for hobby er løsningen. At de jeg deler hus med ikke har den helt store troen på min gjennomføringsevne som
ikke-shopper kom frem under en (frem til da) hyggelig lunsj, hvor designerspiren og husbonden fleipet med at ferien i år antageligvis var lagt opp etter hvor jeg hadde funnet garnbutikker i Italia. De var således skråsikre på at jeg fant hoteller først etter at jeg hadde funnet garnbutikkene..  Litt fortørnet bedyret jeg at jeg da virkelig ikke hadde Googlet frem en eneste garnbutikk for denne turen. Et par burgunderrøde sko sto derimot gjerne på ønskelisten.. Husbonden kommenterte da tørt at det måtte vel være den eneste fargen igjen som jeg ikke hadde sko i allerede.

Fra Piemonte..

Nå ja, sannheten kan virkelig svi. Imens forsetter vi å rydde, gjøre klar for litt oppussing, nyter en og annen dag på stranden med medbragt niste og strikketøy, og i kveld tar husbonden og undertegnede en altfor sjelden tur på kino for å se World War Z. Sommerferien er heldigvis ikke langt unna, for sommerfølelsen har allerede kommet med eller uten sko- eller garnkjøp i nærmeste tid. Om jeg kommer til å Google frem en garnbutikk i Piemonte...?
Vi få nå se. :)

Semesteravslutning

Mandagskveldene har vært "hellige" det siste året. De er blitt tilbragt på tegnekurs, som har vært intet mindre enn en ren vitamininnsprøytning. Selv om mandagene har blitt lange med jobb og kurs har disse kveldene vært høyt skattet. Det å møte andre likesinnede kombinert med faglig tilnærming har merkelig nok resultert i ytterligere inspirasjon på syrommet! Klassen har bestått av en gruppe på kun 8 personer. Dette har vært en både god størrelse på gruppen og sammensetning av menn og kvinner fra 20-65 år. Dermed har forholdene ligget til rette for å både bli godt kjent og for individuell veiledning av kursleder.

Pennetegning, inspirert av minner fra Amsterdam. 

Semesteret ble avsluttet på passende vis for en kunstskole med en uhøytidelig vernissage: utstilling av "studentenes" arbeider, Champagne og jordbær. Etter 2 semestre er det dessverre slutt, så utfordringen blir nå å finne ett nytt kreativt rom utover høsten, uten at det blir altfor seriøst. - Kurset har vært en god påminnelse om hvor viktig det er å tørre å leke litt og bevege seg ut av komfortsonen om man skal utvikle seg videre. Dessuten er det veldig morsomt og kan absolutt anbefales. :)

Inspirert? Sjekk ut sidene til Nydalen kunstskole.

Fra en geit faktisk

Min erfaring med kasjmirgarn har vært begrenset til at jeg har forstått at det er en svært eksklusiv kvalitet. Nå har jeg vært godt fornøyd med å ha god tilgang til mohair- og alpakkagarn, og regnet det som mer enn eksklusivt nok for undertegnede. Et butikkbesøk i Italia snudde opp ned på det. Ut kom jeg med de mykeste garnnøster jeg noensinne hadde hatt i mine hender. Den største overraskelsen var likevel at noe så mykt kunne komme fra en geit. Jeg som alltid har sett på geiter som litt strie, både med hensyn til personlighet og pels. Kasjmirgarnet kommer som navnet antyder fra geiter som lever i området Kasjmir mellom India og Pakistan, hvor denne ulla er med på å holde geitene varme i et spesielt værhardt område.

Endelig ble den ferdig, kasjmirgenseren med garn innkjøpt i Roma.

Jeg var rett og slett helt frelst over kvaliteten, og forsto godt at dette måtte være en kvalitet midt i blinken for de aller minste! For ikke klør det, og ja det er virkelig så mykt som jeg påstår. Når jeg kjøpte garnet hadde jeg sett for meg en genser med lange ermer, høy hals og flettemønster. Vel hjemme klarte jeg heldigvis ikke å legge det nye garnet inn i lageret, men startet umiddelbart letingen etter det perfekte mønsteret. Det fant jeg ikke, men et flettemønster jeg likte fant jeg på garnstudio.com. Ved å legge til en ekstra flette på hver side syntes jeg flettemønsteret ble bredt nok, da jeg ønsket kun et flettemønster midt foran på genseren.

Mønsteret ble kun satt midt på foran. 

Utregning til maskeantall etc. ble til ved hjelp av en strikket prøvelapp og kalkulator. Det jeg synes er vanskeligst ved å regne ut maskeantall på egenhånd er å strikke ermene, og beregne fellingen på ermekuppelen. For lang, for kort, når skal jeg begynne å runde av etc. I dette tilfellet hadde jeg nok strikket ermekuppelen litt lang, noe som resulterte i noen rynker øverst på ermene. Jeg synes likevel at resultatet ble såpass bra, (til tross for at jeg ikke hadde planlagt rynker på skuldrene), at jeg ikke brydde meg om å rekke opp ermene.

Små rynker på toppen av ermene var ikke planlagt, men jeg synes det fungerer fint  likevel.

En annen utfordring var også å regne ut forskjellen i maskeantall på for- og bakstykke da bakstykket ble strikket uten mønster. Løsningen ble å strikke ryggstykket først og bruke det som mal for forstykket. Jeg regnet ut et ca-mål på hvor mange ekstra masker flettemønsteret ville kreve, og må innrømme at jeg er fornøyd med å treffe bra på første forsøk.

Genseren er helt enkel bak, med glattstrikk og innsving i sidene. 

De største hindrene for å få ferdig denne genseren har vært mangel på tid og en vond musearm. Resepten besto av nesten 2,5 uker uten strikketøy, en uke på betennelsesdempende medisiner og smertestillende. En forsiktig, etterlengtet og behersket omgang med strikkepinnene den siste uken har dermed båret frukter, ingen forverring av den vonde armen og genseren ble endelig ferdig.

Ikke så god sammen i fargene som jeg hadde håpet,
men sånn er det når man kjøper stoff og garn hver for seg.

Resultatet
Resultatet er jeg godt fornøyd med. Nå skal det sies at garnet er lite robust, noe som gjør at det ryker lett. Det vil si at man må være forsiktig med å ikke sy sidesømmer etc. for stramt, da det fort kan ryke. Det er heller ikke allverden med hold i garnet, så jeg er ganske spent på hvordan det vil te se ved bruk. Genseren er forøvrig allerede tatt i bruk, og jeg kan skrive under på at den er både myk og varm. Nesten for varm... (noe jeg ikke trodde var mulig).

Godt i gang med julepresangene, mens Maja håper på noe spiselig i sine pakker. 

Det har vært litt av en uke
Det har virkelig vært litt av en uke for både den ene og den andre. Tøffest har det nok vært for Maja som har hatt klippekort hos dyrlegen denne uken. Først forsto vi at noe var galt da hun tydelig hadde problemer med en del ting hun normalt mestrer helt fint. Det skal innrømmes at vi først mistrodde bikkja til å ha blitt enda latere enn hun allerede var. Men, først når den firbente ikke orket å hoppe opp til oppvaskmaskinen for å slikke sausen av vispen, forsto vi at det virkelig var noe galt med henne. Hos dyrlegen ble det konstatert feber og uvanlige blodverdier, hvor livmorbetennelse kom opp som et alternativ, før vi ble sendt hjem med smertestillende til den lille med beskjed om å komme tilbake dagen etter.

Både små dachshunder og Amsterdam er gode inspirasjonskilder .

Livmorbetennelse kan utvikle seg til å bli akutt, i verste fall med dødelig utgang, så det skal sies at vi sov ikke så godt den natten. Stor var lettelsen når ultralyden dagen derpå kunne vise at det var falsk alarm. Antageligvis hadde hun da bare slått seg stygt i et fall, og hadde muligens en liten prolaps. Kuren videre var noen dager på smertestillende for å se utviklingen. Det slutter dessverre ikke der. For en kveld jeg var på jobb hadde barna fått oppdraget med medisineringen, uten veiledning, noe som resulterte i at den lille fikk en dose beregnet for 90 kg og ikke 9 kg som hun skulle hatt!

Litt god og rund, men fortsatt langt unna 90  kg!

Heldigvis ble feilen oppdaget innen det var gått en time, hvor den lille fortsatt kunne pumpes for å unngå magesår og skader på tarmene. Telefonsamtalen til Husbonden som også fortsatt var på jobb forløp seg omtrent slik: "Du må hive deg i bilen! Bikkja må pumpes!". "Hva f..". "Ikke tid til å forklare, og ikke bry deg om fartsgrensene, bare kjør...". Barna hadde selvfølgelig forsøkt å ringe mor for råd, som akkurat da var lite tilgjengelig for medisinråd. Enden på den historien var at den lille ble pumpet og måtte ha ny behandling i 3 dager, nå med en ny medisin for å skåne slimhinner og magesekk. Hun ser dog ut til å ha tatt hele historien med større ro enn hva vi andre har.

En ny hylle har gitt meg oversikt og innsikt i at det ikke er behov for nyinnkjøp på en stund.

Ferie og fritid
Vi inne i den absolutt travleste perioden på jobb, ikke at det er noe hvilehjem resten av året heller, men oppløpet mot jul slår alle rekorder. Juleferien kan knapt komme fort nok, for når man våkner hver dag i helgen med dundrende hodepine, så sier kroppen i fra at nå må noe endres ganske snart. Heldigvis så ser det (bank i bordet) ut til at jeg kan innvilge meg en litt lengre juleferie enn først planlagt. Hva skal du gjøre med all den tiden?, lurte Husbonden på. Jeg lurer ikke, jeg har nemlig nok garn og stoffer til å holde meg sysselsatt i antageligvis store deler av 2013. Bring it on, sier jeg bare, - til ekstra feriedager altså.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: Grignasco Cashmere
Fra lager: Nei
Forbruk: 225 g / 110 m pr 25 g
Strikket på p: 3
Strikkefasthet: 26 m og 36 omg = 10 cm
Tilbehør: 0
Farge: varm rød/ 1292
Kjøpt hos: Lana della Vecchia i Roma
Størrelse: 36

Det gjelder å ikke gi opp

For å gjenta meg selv fra forrige innlegg så holdt det hardt å ikke gi opp hele prosjektet. Etter å ha kommet hjem fredag kveld etter en lærerik, spennende men veldig travel uke, så satt det langt inne å skulle gyve løs på noe jeg var høyst usikker på om jeg kom til å bli fornøyd med. Samtidig hadde jeg i løpet av uken fått en påminnelse om at noen ganger må man feile flere ganger før man lykkes, og at det man får med seg på veien av ny kunnskap på ingen måte er bortkastet.

Ulljakken, endelig ferdig. Hvem hadde trodd det?

Jeg kunne derfor i morges ganske fornøyd konstatere at regnet høljet ned, noe som kvalifiserte til inneaktiviteter med god samvittighet. Så mellom økter av klesvask, kakebaking (det er visst farsdag) og forberedelse til middag, har timene blitt tilbragt i syrommet i så dyp konsentrasjon det er mulig å få til når man multitasker.

Det samme lyse foret ble valgt i jakken som i skjørtet.

Etter å ha satt inn foret begynte jeg å se hvor problemet til kragen lå. Jeg ville nesten sagt at det var en feil på en av delene i mønsteret, selv om jeg heller ikke får det til å stemme. Løsningen lå i pressing av kragen om og om igjen, helt til jeg syntes at den lå som den skulle.

Mye tilpasning måtte til før den satt pent i ryggen. 

Det største problemet var likevel passformen i jakken. I følge bildet skulle det være en kroppsnær modell, men den var alt annet enn kroppsnær når jeg hadde satt den sammen første gangen. Heller vid vil jeg nå hevde, noe som jeg hverken syntes passet til skjørtet, eller til meg. Får jeg for vide overdeler ser jeg rett og slett firkantet ut! Løsningen ble å sy inn jakken i stort sett alle sømmene.

Et belte i livet fikk også frem fargen i stripene. 

Om jeg hadde hatt mye stoff å "leke med" hadde jeg muligens selv trodd at jeg hadde klippet et for generøst sommonn, men saken var den at jeg hadde knapt med stoff, noe som medførte at jeg blant annet hadde måttet korte ned modellen med 5 cm for å få nok stoff til jakken. Så generøs klipp til sommonn var altså ikke forklaringen på den tilsynelatende romslige modellen. Den andre endringen jeg gjorde på modellen i forhold til mønsteret var å gjøre ermene litt videre på toppen for å få en litt rundere topp på ermene. Dette synes egentlig best ved at det er noen få rynker på toppen, en liten feminin detalj når jakken ble såpass kort som den ble.

En liten rynk øverst på ermet for å gjøre ermekuppelen litt rundere. 

Resultatet
Jeg skal kanskje ikke klage så altfor mye, men tror ikke at jeg kommer til å bruke dette jakkemønsteret flere ganger. Det var behov for litt for mange justeringer før jeg fikk den til å sitte bra, til at jeg ønsker å gå på den jobben en gang til. Jeg synes jeg fikk til kragen til slutt, og er egentlig mest fornøyd med at jeg ikke ga opp underveis, selv om det til tider holdt hardt.

En drakt i 100 % ull til 40 kr pr m, er i alle fall  ikke den verste investeringen man kan gjøre.

Et brunt skinnbelte i livet syntes jeg fikk tatt opp den mørkebrune stripen i stoffet på en fin måte, samtidig som det var med på å forsterke det feminine snittet i drakten. Så gjenstår det egentlig bare å se om drakten blir hengende i skapet, eller om det blir en av høstens favoritter.

Sem-vannet i Asker

Resten av uken
Et lett dekke av snø kom og overrasket oss i løpet av uken, noe som var en hyggelig opplevelse da jeg tilbragte den sammen med kolleger som aldri hadde opplevd snø før, som straks benyttet anledningen til å kaste sitt livs første snøball. For selv om uken besto av tett program fra tidlig morgen til sent på kvelden, og hvor timene i mellom ble benyttet til jobbing, så har det også vært en uke preget av positivt påfyll.

Jeg følger med, det er bare sånn mine notisbøker alltid har pleid å se ut tidligere. 

Nå kan man kanskje lure på hva temaet var når man kikker i notisboken min etter notatene fra kurset. Tegnegleden er heldigvis på vei tilbake, så mellom leksjoner i budsjettering og likviditet ble det også noen andre skriblerier. Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg er en av dem som lærer best når jeg har noe i hendene. Jeg tegnet og strikket meg gjennom både ungdomskole og videregående-skole med gode resultater. Det har noe med at når hendene arbeider så jobber underbevisstheten desto bedre.

Ingen tid til strikking når man mister den faste strikke-tiden på toget. 

Tid til strikking kan det knapt sies å ha vært. Opp tidlig og sent i seng, så strikketøyet fikk som jeg "fryktet" ligge helt i fred, og først tatt frem lørdag kveld. Erfaringene fra kasjmirgarnet er fortsatt positive, garnet er så mykt at man nesten blir sittende å stryke over garnnøstene, selv om det er en utfordring at det ryker lett. Som når for eksempel bikkja ligger på garnet ditt og du drar til, så tåler det altså ikke mer før det ryker. Ingen kommentarer om at bikkja er en smule rund ....

Tid for meditasjon i naturskjønne omgivelser?

Jeg holder fast ved at innstilling gjør det meste enten man ønsker å oppnå noe, eller at det handler om å ha det bra i hverdagen. (Nesten) daglige øvelser på yogamatten ser ut til å ta bort de mest akutte smertene fra ryggen, noe som gjør meg optimistisk i forhold til at dette kommer til å ordne seg. God planlegging og (beinhard) prioritering frigjør tid til de aktivitetene som gir energi, samtidig som jeg er blitt mer bevisst på hva som tapper energi eller gir glede. Først og fremst så handler det vel om å være kaptein i eget liv og bestemme seg for at sånn ønsker jeg å ha det, og sette kursen mot det. For alt ordner seg for kjekke jenter har jeg hørt, og det er jeg jo. :)

Faktaboks
Design: Burda 7135
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: Skjørt og jakke 1,85 m ullstoff, ca 1,5 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper, skulderputer, vliselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

Inspirasjon og gjennomføring, (eller mangel på sådan)

Tusen takk for de mange hyggelige kommentarer som dere legger igjen her, de er en inspirasjon for meg til å fortsette å blogge om det som blir produsert på syrommet. Jeg finner både inspirasjon og ideer fra andre blogger, og håper at dere som er faste besøkende, eller som bare kikker innom her tilfeldig, også kan finne noe her som kan inspirere dere til kreativ utfoldelse.

Brun sen-vintergarderobe satt ned på papiret

Den siste tids arbeider med sen-vinter kolleksjonen har vært og er morsom, noe som har overrasket meg da jeg kjeder meg lett. Det er ikke uten grunn at jeg er i besittelse av et stort lager og mange UFO-er. Så fort jeg er innom en stoff- eller garnbutikk melder inspirasjonen seg, og ethvert pågående prosjektet blir nesten uten unntak veldig fort kjedelig. Øvelsen med å innføre kjøpestopp samtidig som jeg tegnet ned de ideene jeg hadde i hodet har vist seg som en god kombinasjon. En liten ekspedisjon i lageret avslørte mange prosjekter jeg har glemt opprinnelsen til, mens en del er kommet frem fra glemselen med ny inspirasjon. For å ikke glemme disse igjen har jeg nå forsøkt å sette en del av dem ned på papiret.

Rød, grå og sort ble egentlig påbegynt 2010/ 2011..

Noe av det som kanskje overrasket meg mest var at jeg har tenkt "kolleksjoner" mange ganger når jeg har handlet inn stoffer, hvor jeg har forsøkt å mixe og matche stoffer om hverandre. Jeg har bare aldri fått satt det ned på papiret og dermed glemt tråden. Litt av problemet har vært at det plutselig har falt ned en ”gjøkunge/ nye materialer.. ” i syrommet, som da følgelig har forstyrret rekkefølgen. Ikke minst har også tiden mellom syøktene spilt en rolle. Innimellom når det går flere uker mellom hver gang jeg får stoffer mellom hendene, påvirker det både inspirasjon, konsentrasjon og ikke minst gjennomføring.  

Gyllen og grønn inspirasjon ble påbegynt i 2011

Det som kanskje overrasket meg mindre er hvor fullt lageret er av ull- og vinterstoffer, i forhold til typiske sommerstoffer. Det skal sies at somrene de siste årene ikke akkurat har fordret til de helt store behov for sommerkjoler, men likevel er lageret forbausende dårlig stelt på dette området. Stoffene jeg kjøpte i NY har også fått ligge ganske urørt siden i fjor. Litt garn, bånd og knapper er blitt brukt, mens stoffene har nærmest fått en litt ”ikke rør i tilfellet du ødelegger”- status. Årsaken til stillstanden kan likevel være at jeg ikke hadde noen ideer i hodet når jeg kjøpte dem, de ble kun innkjøpt på impuls fordi jeg syntes stoffene var fine! Noe som egentlig er ulikt meg, da jeg stort sett alltid har en opprinnelig plan med det jeg fyller lageret med. Nå henger skissene på syrommet til inspirasjon, så får vi se om det fungerer videre, eller om det bare var et forbigående blaff av gjennomføringsvilje?

Inspirasjonen står fortsatt bom fast når det gjelder innkjøpene fra NY.

Vernissage

Designerspiren hadde meldt seg på Ungdommens kultur mønstring, så vi har vært på vernissage og feiret med Mosell i glassene i helgen, og krysser fingrene for at hun kommer videre med bildene sine. Hun har tidligere kommet langt med bildene sine i konkurranser. En gang i regi av FN hvor hun først vant lokalt, så i fylket og så i Norge. Av ca 152? deltagende land var hun i puljen blant de 50 beste. Hun har hatt et fri-år fra skolen hvor hun nå går på tegne- og malerkurs, men har nå bestemt seg for å utdanne seg videre innen kunst og håndverk på Høg-skolen i Oslo, for å ta videre fatt på en lærerutdannelse. Det betyr at hun likevel begynner på det siste året på videregående fra høsten for å komme inn på den skolen hun ønsker neste år. Behøver jeg å si at mor er glad for at hun har funnet ut hva hun vil bli når hun blir stor?

Stolt utstiller.

Når jeg blir stor?

Statistisk sett skal jeg arbeide i 20 år til før jeg pensjoneres. Som tidligere nevnt er jeg en person som kjeder meg lett, noe som allerede har innebåret et par -3 karrierebytter. Å ha det morsomt på jobben er blitt viktigere for meg desto eldre jeg blir. Et karrierebytte er imidlertid både slitsomt og spennende, og det er ikke noe som blir enklere desto eldre man blir fordi man blir mindre villig til å rykke tilbake til start. Det skal heller ikke stikkes under en stol at arbeidstagere har en holdbarhetsdato, uansett hva regjeringen sier om å holde eldre i arbeid: 30 åringene er langt oftere mer attraktive enn 50-60 åringene i arbeidslivet.

Men hva har jeg lyst til da? Jeg har fått en utfordring som har rykket en del ved det jeg trodde var sikkert. En utfordring jeg uten å blunke hadde hoppet i og tatt i mot med begge hender for bare 2 år siden. Så hva har skjedd i mellomtiden? Jeg har gått på Pippi-kurs og fått anledningen til å spørre meg selv om hva jeg har lyst til, og satt meg personlige mål! Slutte å være flink pike er en av dem, hvor jeg utfordrer meg selv på hva jeg har lyst til, og ikke det jeg tror andre forventer at jeg skal/ bør gjøre. Ta bort begrensningene jeg setter for meg selv og spør meg selv: hva hadde jeg gjort om jeg var Pippi i dag? Overhodet ingen hindringer, ingen begrensninger, sterk, uredd, rik…..

Min gode hjelper og inspirator.:)

Siv forkynte nylig at hun nå endelig har bestemt seg for videreutdanning, noe jeg også har gått og grunnet på og hatt som et ønske eller mål for 2012. Jeg trodde jeg hadde bestemt meg for hva jeg ønsket å studere videre, men har kommet i tvil som en følge av den utfordringen jeg nå går og grunner på. En av de tingene jeg har lært er at magen har en bedre forbindelse til hjertet enn hva hodet har. I dette tilfellet tror jeg må lytte til magen når jeg spør Pippi hva hun egentlig vil bli når hun blir stor. For hva er det hun synes er virkelig viktig i livet? Hva er det som gir henne glede og energi? Spent på svarene er jeg i alle fall.

Fortsatt god morsdag til de av dere som feirer det. J