Valgets kvaler og ulike behov

Fra tid til annen får jeg forespørsler om råd ved valg av symaskin. Og i disse førjulstider deler jeg gjerne noen få tips i den anledning. For noen har kanskje allerede ytret et ønske om en stor og hard pakke under treet i år? Noen omtale og preferanser basert på enkelte merker har jeg dog ikke tenkt å gi. Jeg opplever at symaskiner i dag er relativt like, og at valg av merke til syvende og sist handler om personlig smak. Det blir nesten litt som valg av bil, noen liker tyske biler, mens andre sverger til franske. Valg av symaskin bør først og fremst baseres på behov!

Min 20 år gamle symaskin begynner å bære umiskjennelige preg av sin alder, og er snart klar for en rolig pensjonisttilværelse.

Det har aldri vært solgt så mange symaskiner, (og strikkepinner) som i dag. Den første symaskinen ble patentert i 1846, hvorpå symaskiner ble utviklet for salg til husholdningene på slutten av 1800-tallet. På begynnelsen av 1900- tallet var symaskinen blitt vanlig i de fleste hjem. Fra å ha vært et av husholdningens viktigste hjelpemidler, har salget av symaskiner dalt jevnt de siste 10-årene. Før vi nå opplever en boom og økt interesse for søm igjen. Facebook formelig flommer over av sygrupper, hvor det deles tips, råd og ferdige prosjekter. Bare det at det teller omlag 100 (skandinaviske) nettbutikker som leverer tekstiler sier noe om interessen for søm. I dag har man også gjerne mer enn en symaskin, samtidig som vi bytter ut og oppgraderer oftere enn før.

Mye har skjedd siden den første symaskinen ble patentert av Elias Howe.

Hva er behovet?
Om du vurderer å kjøpe en ny symaskin er det første du bør finne ut av hvilket behov du har. Skal du sy gardiner en gang i året, syr du en gang i uken, eller hver dag? Skal du sy klær, lappeteknikk, eller elsker du å brodere? Selv så bruker jeg nesten bare rettsøm, sikk-sakk og knapphullssøm på min symaskin.

Knapphullsfot finnes i mange varianter. Denne typen gjør det enkelt å få lik lengde på knapphullene. Min "gamle"- knapphulsfot var av en ganske manuell type. Mye har også skjedd i utviklingen av symaskiner i løpet av de siste 20 år. 

De billigste symaskinene har det til felles at de har litt færre funksjoner, og en litt mindre robust motor. En del støyer også litt mer. Har du planer om å sy litt mer enn gardiner en gang i året ville jeg styrt unna de aller billigste variantene, og heller valgt en som lå i et midt på treet prisskikte. Jeg pleier å si at du trenger ikke å ha det mest fancy utstyret for å lage fantastiske ting, (- det hjelper ikke med den dyreste symaskinen om du i utgangspunktet ikke kan sy), men det hjelper å ha godt verktøy! Det er ikke gøy å sy på noe som bråker og krangler!

En integrert nålitreder er svært praktisk. Selv kommer jeg neppe til å velge en symaskin uten denne funksjonaliteten.

På markedet i dag finnes det symaskiner som er spesielt godt egnet for quilting, eller broderi. Om du aldri kommer til å brodere har det heller ingen hensikt å kjøpe en symaskin med denne funksjonen. Mange symaskiner har i dag også gode alternativer for deg som gjerne vil slippe å bruke fot-pedalen. Integrert nålitreder finnes også som standardtilbehør på mange symaskiner. Da jeg syr klær vurderer jeg nå en symaskin hvor over- og underspenningen reguleres automatisk etter hvor tykt stoffet er. På de fleste symaskiner er dette en manuell innstilling.

Valg av rett når er svært viktig for et godt resultat. Nålen blir fort slitt og man kan nesten ikke bytte nål ofte nok.
En grei tommelfingerregle kan være å bytte etter ca 10 -timers effektiv sytid. 

Jersey
Syr du derimot nesten utelukkende i jerseystoffer kan en overlock-maskin være en god inverstering, selv om de fleste symaskiner har en elastisk søm. Også her ville jeg ha valgt en symaskin som ligger i et mellom-prisskikte. Og heller valgt en enkel vanlig symaskin ved siden av. Noe rettsøm har du som regel alltid behov for.  Men fortsatt innenfor et midtre prisskikte. - Da har du også muligheten til å gå over til å sy i vevde stoffer og målsøm dersom det skulle være et ønske om det på et senere tidspunkt. Også for overlock gjelder det at den billigste varianten har en mindre robust motor. Om du først virkelig planlegger storproduksjon av klær for salg, kan det hende du heller skulle vurdere å gå til innkjøp av en industrimaskin? Igjen er det behovet ditt som bør avgjøre valget.

En overlock-symaskin kaster over og renskjærer kantente på samme tid.  Bildet er kun til illustrasjon. Jeg har forøvrig ikke testet ut overlockmaskiner i høst, kun vanlige symaskiner. Du må teste ut ulike typer og selv finne din favoritt. 

Prøv symaskinen
Om du har mulighet til å prøve ut et par symaskiner før du kjøper bør du gjøre det. Om du er for eksempel veldig glad i å sy med silke eller chiffon, ta gjerne med deg et par stoff-prøver på det stoffet du gjerne vil sy mye i. Sy litt med dem på symaskinen, og prøv ut hvordan du liker farten, lyden, og hvordan knapper og innstillinger er plassert. Det som fungerer for din venninne behøver ikke være den optimale løsningen for deg.

Om du er glad i å sy i litt krevende stoffer kan det være greit å sjekke at symaskinen håndterer dem før du bestemmer deg.

Forhandler
Til sist vil jeg anbefale å  kjøpe symaskinen hos en symaskinforhandler. Det handler om mulighet for god oppfølging og service dersom det skulle oppstå problemer i etterkant. Dessuten er det alltid en fordel at de som selger deg symaskinen har god kompetanse på hva de selger. Så gjenstår det egentlig bare å ønske deg lykke til med valg av ny symaskin. Eller så kan du alltids vise dette innlegget til "Julenissen".

Selv har jeg "jukset" og holder på å hjelpe Julenissen med utvelgelsen. 

Og snart er det jul igjen
De siste dagene har jeg malt, malt og malt. Til kl. 3 i natt faktisk. Takk til Lone som minnet meg på hvorfor jeg burde stille ut bildene mine. I skrivende stund venter jeg bokstavelig talt på at malingen skal tørke før de skal innleveres for registrering i kveld. Litt skummelt er det selvfølgelig, men jeg fant ut at jeg kunne leve greit med om ingen  likevel skulle like bildene mine. Uansett hvordan mottagelsen på bildene skulle bli, nå er det tid for en pause og noen dager i København, med fredags-hygge i restauranten til brødrene Price. - Julepresanger? Det er da fortsatt lenge til jul er det ikke? Men en liten tur innom Sommerfuglen, (Københavns beste garnbutikk om noen lurte), det rekker vi sikker.

I denne episoden tar de hyggelige brødrene for seg ingrediensen sjokolade. De mener sogar at sjokolade (mørk) er så sunt at det burde kvalifisere til å være en grønnsak. Det er bare å glede seg.

En symaskin til begjær

Jeg blir av og til spurt til råds om hvilke symaskiner jeg vil anbefale. Til tross for at jeg tilbringer en del tid sammen med symaskinene mine, er mine erfaringer med symaskiner veldig begrenset. Jeg har heldigvis (bank i bordet) ikke måttet skifte ut mange av symaskinene mine. De har vært både av det trofaste og slitesterke slaget, som har gjort nytten sin i forhold til mine behov. Akkurat det med hvilke behov man har, tror jeg er nøkkelordet i forhold til hvor mye man bør investere og hvor avansert utstyret bør være. Per i dag syr jeg selv på en 15 år gammel Husqvarna som jeg håper holder i 10 år til (minst).

En singer som i sin til gjorde nytten for min mormor

Det skal ikke stikkes under en stol at godt utstyr spiller en stor rolle, men hvor nytt og avansert det behøver å være tror jeg derimot kan diskuteres. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste en artikkel i Aftenposten om menn og deres hang til både mye og dyrt sportsutstyr. En av de som ble intervjuet var svært fornøyd med sin  nye og rådyre sykkel, som var både lettere og råere enn hans forrige 2 år gamle (rådyre) sykkel. Han innrømmet likevel at til sist så kommer alt an på mannen oppå sykkelen. Han hadde blitt knust av sin kamerat som hadde en både eldre og mye tyngre modell. At syklisten Dag Otto Lauritzen vant sitt første Norgesmesterskap på en damesykkel han fant i veikanten, fordi hans egen konkurransesykkel ble ødelagt, burde vel si det meste. Avansert utstyr gir deg med andre ord ingen nye evner, men de kan forenkle og forbedre det som allerede er der.

Min første symaskin, innkjøpt for 23 år siden. Den gang allerede 20-30 år gammel

Min første symaskin ble innkjøpt for 23 år siden for 800 kr. Det var en allerede den gang 20-30 år gammel Elna Supermatic, men en sviev som man dyttet på med låret for å få den til å gå, som jeg sydde mine første kjoler og tøy til barna på. Min mor hadde en akkurat maken, og jeg kan uten tvil si at det ikke var rent få og imponerende kreasjoner som ble laget på hennes symaskin. Nå ble jeg aldri helt venner med min mors symaskin, og ble nok heller aldri helt dus med min tilsvarende Elna, som etter hvert utmerket seg mer med å tygge stoff enn å sy pent.

Den gamle symaskinen produserte til tross for både alder og mangler mange kjoler til en liten prinsesse. 

For 15 -16 år siden gikk jeg til innkjøp av min Husqvarna 400, som innebar et enormt innhugg i familieøkonomien. Symaskinen ble likevel raskt nedbetalt i forhold til hva som ble produsert på den, og siden har den vært en trofast følgesvenn. Det eneste problemet nå er at den begynner å bli såpass gammel at det er vanskelig å finne deler til den. Det er få forhandlere av Husqvarna symaskiner i Oslo-området, noe som ikke gjør den saken enklere. Det eneste jeg har å utsette på symaskinens funksjoner er knapphullssømmen, som jeg ikke er 100 % fornøyd med.

Min trofaste følgesvenn gjennom de siste 15-16 årene. 

Mange hadde anbefalt meg å kjøpe en overlock maskin, men syntes jeg de var altfor dyre og så heller ikke den helt store merverdien. Det er imidlertid det samme med all elektronikk; det blir billigere etterhvert. Når designerspiren begynte på sømlinjen og kom hjem med nydelige arbeider som hun ikke kunne gjøre hjemmelekser på, så vi at det var på tide å investere i litt mer avansert utstyr. Med en god studentrabatt på Lillestrøm sysenter ble en Janome overlock vår til odel og eie. Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å investere i en slik maskin, da den forenkler kanting og renskjæring, i tillegg til at sømarbeidet får et langt proffere look.

Janome overlock, medførte stor arbeidsbesparelse. 

Min neste symaskin kommer nok neppe til å være særlig avansert, rett og slett fordi jeg ikke har behov for en veldig avansert symaskin. Jeg bruker stort sett kun rettsøm, knapphull, og litt siksak-søm.  Rådet vi fikk når vi kjøpte symaskin til designerspiren var å velge en symaskin i mellomklassen med hensyn til pris. For selv om de billigste symaskinene dekker behovet i forhold til utvalg av ulike sømmer, så har de ofte ikke en spesielt sterk motor. For min del er en driftsikker og solid motor et must. Vi endte opp med en Singer, et valg den unge damen har vært godt fornøyd med. Til tross for at hennes nye symaskin er langt mer avansert enn min gamle, er min mer stillegående noe jeg setter stor pris på. 

Datteren er godt fornøyd med sin Singer 7470 N

For de av dere som hadde håpet at dette var ett innlegg som oppfordret til anskaffelse av nytt og avansert utstyr, er jeg redd jeg har skuffet. På den annen side så skal det ikke undervurderes hvor mye en ny og fancy symaskin kan gjøre for inspirasjonen. For min egen del lander jeg nok på en Janome symaskin neste gang, simpelthen fordi jeg er godt fornøyd med min Janome overlockmaskin. Jeg synes de virker mer stillegående enn Singer og Bernina – det kan selvfølgelig være noe jeg innbiller meg, men vi har alle våre preferanser. At den neste symaskinen min kommer til å være litt mer "fancy" enn min nåværende er heller ikke utenkelig. Jeg håper imidlertid som tidligere sagt; at det blir lenge til jeg skal ta stilling til dette.