Lag skråbånd selv

Hvordan skjuler vi sårkantene på en oppklippet jakke? De fleste av oss strikker som regel jakker i to eller flere farger rett opp og klipper opp til slutt. Hvordan vi velger å skjule sårkanter er det ulike metoder for. Du kan enten plukke opp masker langs kanten på innsiden av knappestolpen, og strikke en kant som du bretter over oppklippskanten. Om du har en  knappestolpe som går oppover langs jakkekanten kan du legge opp noen ekstra masker til knappestolpen. De ekstra maskene blir da et belegg som du syr på til slutt. En annen metode er å strikke doble knappestolper, hvor oppklippskanten blir liggende inni selve knappestolpen. Eller så kan du sy på et bånd på innsiden av jakken. Mange velger da et dekorativt ullbånd, fløyelsbånd eller lignende. Jeg bruker selv disse båndene, da de ofte kan ta opp igjen fargene i jakken og bli en lekker dekor når du har jakken åpen. Den eneste utfordringen med det er at disse båndene ikke er elastiske. Jeg har sett mer enn en jakke som har fått satt på litt for korte bånd, og hvor kanten foran føles stram. 

På Reveenkas jakke har jeg latt skråbåndet gå rundt hele kanten. Det er ikke nødvendig, men jeg syntes det ble penere enn å avslutte ved skuldrene som jeg ofte gjør ved bruk av stivere bånd. 

Et skråbånd er elastisk, det er som navnet sier klippet skrått. Gjerne laget av et bomullsstoff. Jeg bruker innimellom heller skråbånd enn ullbånd, nettopp for å unngå at jakken føles litt stiv og stram i fronten. Her viser jeg hvordan du kan lage ditt eget skråbånd av et bomullsstoff. 

Jeg bruker et vevet stoff, ikke et strikket. Et strikket stoff er allerede elastisk. Det finnes også vevede stoffer med elastikk, da inneholder de gjerne elastan som gjør dem elastiske. Det er en fordel å bruke et stoff som ikke er for tykt, vanlige bomullsstoffer, quiltestoffer og lignende er fine å bruke. 

I dette tilfellet hadde jeg et tekstil som var ca 50 cm langt og 110 cm bredt. Klipp remser på skrå av tekstilet, ca 3-4 cm brede.  Til min skråbåndsbretter er 3,5 cm akkurat passe.  - Jeg klippet dem 4 cm, og det var akkurat litt for bredt, men det gikk likevel fint. 

For å få lang nok remse kan det godt hende at du må lage noen skjøter. Når du skjøter et skråbånd må skjøten gjøres på skrå. Dette gjør du før du begynner å brette og stryke. 

Strykejern er et must! Bruk gjerne også en skråbåndsbretter. Den gjør jobben mye enklere for deg. Da putter du tekstilet inn på baksiden og drar det ut på andre siden. Bruk et strykejern til å presse brettene ned. Om du ikke har en skråbåndsbretter kan du lage det kun ved hjelp av å brette kantene og stryke dem ned. 

Når båndet er langt nok og ferdig brette setter jeg det fast med knappenåler over sårkantene. Et skråbånd kan fortsatt stramme opp en litt slapp kant, og du kan fortsatt sy det så det strammer. Men om du legger arbeidet flatt og passer på at det ikke drar seg så skal det gå fint. Jeg syr fast båndet med sytråd. 

Om du har lyst til å gå tilbake til dette innlegget ved en senere anledning så finner du det også under tutorials. Eller så kan du bruke søkefunksjonen på bloggen og søke etter skråbånd. 

SETTE NØKKEL PÅ EN KATT

Er du et hundemenneske eller kattemenneske? Det er ikke helt uvanlig at man enten foretrekker hund eller katt, - eller for den saks skyld ingen av delene. Selv vokste jeg opp med katter, og næret en viss skepsis til hunder frem til jeg var rundt 8 år. Da ble jeg bitt av naboens schæfer og skepsisen ble forvandlet til ren hundeskrekk. Fra det tidspunktet unngikk jeg alle situasjoner som innebar nærkontakt med hund. Noe som fungerte som  en slags strategi, dvs inntil jeg fikk barn. For det var en svært dårlig strategi når jeg skulle lære dem hvordan man oppførte seg i møte med hunder.

Om ikke bakgårdskatter, så i vesken- eller nøkkelkatter?

Løsningen ble at familien selv anskaffet hund. Historien endte såpass lykkelig at familien nylig anskaffet sin tredje hund i rekken. Jeg kan nå vanskelig forestille meg livet uten en liten pelskledd venn som alltid er henrykt over å se meg igjen, om jeg så bare har være borte i 5 minutter. Ellers er det vel ikke så stor forskjell på hunde- og katteeiere, vi blir uendelig glade i våre følgesvenner.

Albert har inntatt sin plass i familien, som det naturlige midtpunkt. 

Men en liten forskjell er det dog. I det som må være Amsterdams største quilte-butikk, Birdlocks, lette designerspiren og jeg etter tekstiler med hundemønster. Men alt vi fant var et med en fox-terrier eller en dalmatiner. Noe som selvfølgelig helt feil når man er matmor til en liten dachs.

Fremfor å kjøpe feil hundestoff, kom jeg heller ut av butikken med noen biter med kattestoffer. Å komme tomhendt ut av butikken var aldri et alternativ!  For det er jo ikke slik at jeg ikke lenger liker katter, selv om jeg nå er hundeeier. 

Hun som hjalp oss sukket litt oppgitt, "Ja hundestoffer har vi nesten gitt opp da hundeiere er veldig nøye på at det må være riktig rase. Katteeiere derimot, de bryr seg ikke noe om farger eller form på kattene. Det viktigste er at det er katter." Så er det kanskje sant at i mørket er alle katter grå? Grå er ikke katte-nøkkelring-anhengene jeg har laget.

Har du lyst til å lage din egen nøkkelringkatt?
Inspirasjonen til nøkkelring-anhengene kommer fra et bilde jeg fant på Pintrest, og som jeg videre har forsøkt å finne fremgangsmåten ut i fra bildet. Jeg viser ikke det opprinnelige bildet, pga rettigheter mm.

Dette trenger du: 
Diverse restegarn
Strømpinner, ringer til å lage et kjede, en ring som du kan tre kjedet inn på, nål, saks, tang, og evt en glassperle eller annen pynt?
Vatt til fyll

Jeg har brukt Tumi og strømpepinner nr 2.5 mm i mitt eksempel. Hvor lang eller kort du vil ha katten bestemmer du selv. Den første katten strikket jeg noen omganger kortere enn den andre. Selv så likte jeg den lengste katten best. - Nå har jeg også en håndveske som gjør at det er en fordel med et litt stort nøkkelanheng. - Har ikke tall på hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter nøklene i vesken.

Slik gjør du: 
Legg opp 18 masker på pinne 2.5 mm, strikk 14 omganger i striper, (eller i et annet mønster),  strikk videre 8 omganger til ansikt. Fell av.

Strikk snor til hale (icord).
Legg opp 4 masker på p 2.5 mm. strikk 4 rett, skyv maskene tilbake til venstre side av pinnen, dra tråden litt stramt på baksiden og begynn fra venstre (rettsiden) i arbeidet igjen. På denne måten strammer tråden på baksiden slik at maskene trekker seg sammen, og det blir en snor. Strikk tilsammen 18 omganger, og fell av. Dra gjerne litt i snoren, og fest tråden nederst i halen. Den andre tråden bruker du til å sy fast halen fast til kroppen på katten.

Snurp sammen kroppen i bunnen. Fest trådene på innsiden av arbeidet. Fyll kroppen med vatt og sy sammen kanten i toppen. Lag noen sting på hver side av toppen til ører. Broder øyne, nese, munn og værhår på ansiktet. Legg en snor, silkebånd eller lignende rundt halsen på katten. Fest denne på baksiden.

Sett sammen ringene til et kjede, og tre på nøkkelringen. Sy fast kjedet til toppen av hodet til katten. Og så er du ferdig! - Valg av farger, mønster, osv er det bare din fantasi og restegarnslager som setter begrensninger for. Morsomme var de i alle fall å lage. Da gjenstår det vel egentlig  bare for undertegnede å finne ut fortere enn svint hvordan jeg lager et dachsformet nøkkelanheng, eller?

40-talls inspirerte bukser med knapper og frontpanel

Jeg ble så fornøyd med passformen på de forrige buksene jeg sydde at jeg likegodt bestemte meg for å teste ut modellen en gang til. Jeg hadde fortsatt det gråbrune buksestoffet fra Mood liggende, godt passende for et "test and learn"- prosjekt. Denne gangen hadde jeg lyst til å sy en 40-tallsinspirert bukse med knapper og frontpanel. En sånn som Kristin sydde i det store symesterskapet. Den største utfordringen var egentlig å tilpasse en linning som besto av tre deler.

Nye ullbukser. Ikke verst for en innbitt skjørtejente å sy to bukser på en måned! 

Fremgangsmåten var egentlig veldig enkel. Du kan klippe opp mønsteret på forbuksen langs midtlinjen. Jeg valgte å heller tegne opp forstykket til buksen på ny. Da kunne jeg legge inn belegget som en del av det nye mønsteret. Ellers må du lime dette på mønsterdelene. På buksemønstre er det som regel tegnet inn en midtlinje, som du kan lage en press i før du begynner å sy. På den måten får du en fin mal som du kan bruke for å få sidesømmen rett.

Belegget lager du så langt som du vil la frontpanlet gå ned. Bredden avgjøres av størrelse på knapper og knapphull.

I midtlinjen legger du til det  du trenger for å få belegg til knapping foran på buksen. Jeg laget belegget ca 16 cm langt, som tilsvarer åpningen på frontpanelet. Etter at buksedelene er klippet ut stryker du på vliselin bak på belegg, og evt der hvor du skal ha lommer. Kast over alle delene. Om du ikke har overlock kan du bruke vanlig sikksakk-søm.

Jeg valgte trukne knapper. Selv om knappene og frontpanlet er buksens blikkfang, ønsket jeg ikke å la dem stikke seg for mye ut.

Du syr så midtsømmen sammen opp til der hvor frontpanelet skal være. Du syr buksen videre sammen i innersømmer, skrittbue og sidesømmer. Sett på linning, og evt en glidelås i siden dersom du ikke ønsker å bruke knappeåpningen. Nål fast frontpanlet mens du justerer passform over hofte, mage etc. Knpphullene i klaffen laget jeg helt til slutt.

Det krevde litt justering å få linningens tre deler til å passe akkurat med hverandre i overgangene.

Jeg valgte å sette inn en glidelås i siden for å slippe å skulle måtte kneppe opp og igjen hver gang jeg skal ta av og på buksen. Dette medførte at jeg måtte lage linningen i tre deler, istedet for to. Jeg hadde først klippet en smalere linning, men syntes at buksen ble finere med en litt bred linning. I linningen bruker jeg ofte et linningsbånd da det angir både brette- og sømlinjer.

Enkle lommer, men en fin liten detalj. 

Bak på buksen laget jeg passepoilerte lommer, da jeg syntes det ble en fin detalj på buksen. En veiliedning på hvordan du kan lage passepoilerte lommer kan du finne på siden tutorials.

En glidelås i siden gjør det enklere å ta av og på buksen. Bak skimtes lommeposene til baklommene.
En hempe på toppen er også praktisk, da holder buksen seg oppe mens du trekker opp glidelåsen i siden. 

Resultatet
Overraskende fornøyd! Jeg ser jo også at fargen ikke er fult så grå som jeg kanskje syntes den virket først, selv om den er langt fra sjokoladebrun. - Den er heller nesten mokkabrun? Da det ikke er noe elastisitet i stoffet har jeg laget den litt mindre ettersittende i lårene enn hva jeg ville gjort med et stoff med litt elastisitet. Om jeg skulle ha noe å utsette på prosjektet måtte det være at stoffet kunne strekke seg litt når jeg sydde, noe som medførte behov for ekstra nøyaktighet ved f.eks. isetting av glidelås. Alt i alt er jeg likevel fornøyd, og tror at buksen faktisk kan ende opp som en liten favoritt blant årets ull- og vinterbukser.

Ikke utenkelig at "test and learn" buksen kommer til å bli godt brukt i løpet av høsten. 

Den kvelden vi alle var rosa pønkere
Det var ingen liten begivenhet da Kathrine Aspaas skulle lansere sin nye bok: Rosa er den nye pønken. Den kan sies å være en fortsettelse av Raushetens tid, hvor hun denne gangen blant annet utfordrer feminint som et synonym for svakt eller mindreverdig. Under det som ble en heidundrende boklansering i en fullpakket sal på Universitetet i Oslo, med rosa champagne og rosa-kledde gjester, hadde seks personer fått i oppgave å gi sin tolkning av rosa. En av de seks, Linda Lai (makt-forsker på BI), bekjente at hun egentlig elsket fargen! Men hun ville likevel aldri ville bli sett død eller levende i den fargen på jobben. Hun ville jo straks miste all autoritet dersom hun var kledd i rosa!

Kristin Halvorsen (tidligere partileder SV), Sunniva Rose (Kjernefysiker og Rosa-blogger), Linda Lai, (Makt-forsker på BI) var blant dem som ga sin tolkning av hvilke erfaringer eller hva de la i "Rosa".  Kathrine Aspaas briljerte med både pianospill og sang. 

Boken er tankevekkende. Kathrine Apsaas tar blant annet opp hvordan vi fortsatt i stor grad styres av maskuline verdier og språk, kanskje spesielt i næringslivet. Selv minnet den meg om hvordan jeg har følt at jeg har måttet skjule mine myke hobbyer. Å være flink til å strikke og sy gir nemlig ingen bonuspoeng i næringslivet. Stort sett har jeg derfor holdt tett om hobbyen min inntil jeg har bevist at jeg er faglig kompetent. Å bli møtt med latter/latterliggjøring av hobbyen min har ikke vært uvanlig. En tidligere sjef sa rett ut at det var først når et ukeblad fattet interesse for hva jeg holdt på med, og laget en sak på det, at han ikke så på hobbyene mine som et drawback. Jeg drev jo ikke bare på med unyttig og kjedelig tidsfordriv. Jeg var jo faktisk flink! Jeg tviler sterkt på at han hadde sagt det samme om jeg hadde hatt klatring eller golf som hobby.

En gutt i strutteskjørt?
Nå skal det også sies at rommet for menn ikke alltid er like stort og romslig det heller. For mens vi jenter har lært oss å "bli en av gutta", er det fortsatt lite aksept for at små gutter kler seg ut som prinsesser, Tingeling eller gå i strutteskjørt! Mens en liten pike fint kan være pirat, cowboy...?  Jeg gjør derfor som Kathrine Aspass, og slår et slag for den rosa pønken, og insistere på at feminin på ingen måte er synonymt med svak eller mindreverdig, men fyller det isteden for med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig. - Det kunne vel nesten ikke passet bedre at det endelig er tid for et nytt Pippi-treff.

Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 10 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, New York
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 8 knapper
Størrelse: 36

Tips og triks

Jeg blogger på nettstedet Tusenideer.no, hvor jeg bidrar med blant annet sømtips. Innleggene på Tusen ideer finner du under "Tutorials". Kort fortalt lager jeg arbeidsbeskrivelser for å sy f.eks passpoilerte lommer, gylf i en bukse, stikklommer og lignende. En fullstendig arbeidsbeskrivelse på hvordan jeg laget jeansskjørtet i forrige innlegg ligger også der. Et tips jeg har delt for bruk av restegarn er hekling av noen søte armbånd. Hyggelig småpusling som oppfordrer til å leke med perler og annen pynt.

Heklede armbånd av restegarn. En fin mulighet til å slå seg litt løs med perler og paljetter, og fine som små gaver.

Jeg synes det er hyggelig å dele interessen for håndarbeid med likesinnede, og setter stor pris på å møte møte andre med samme interesse, om enn bare digitalt. Dette er også litt av motivasjonen bak bloggingen; å dele gleden over håndarbeid i håp om å kunne inspirere andre til å finne frem garn og pinner, eller nål og tråd? Desto flere som syr og strikker - desto større sjanse for bedre utvalg i butikkene. Større interesse for håndarbeid må det ha blitt da det meldes om rekordsalg av symaskiner. Stoff og Stil åpnet en ny butikk midt i Oslo sentrum 3. september - for å avlaste den andre Oslo-butikken.  Og Lillestrøm Sysenter utvider med nettbutikk.

Kakekøen var lang under åpningsfesten hos Stoff og Stil. Walter fra det store symesterskapet bød som alltid på sin tid og inspirasjon.

I håp om å kunne inspirere til at flere børster støv av symaskinen spør jeg: Er det ting du lurer på om søm som du gjerne kunne tenkt deg en veiviser på, (spør meg gjerne om strikking også)? Legg igjen en kommentar, eller send meg en mail, så kan vi se om jeg kan klare utfordringen. 

To gamle bukser i ett skjørt

Som regel foretrekker jeg å starte med blanke ark, eller nærmere bestemt tekstiler i metervare. På det viset har jeg kun metervarens kvalitet og mengde å forholde meg til som begrensede faktorer. Men av og til kan redesign vise seg å være minst like morsomt. Jeg henter stadig mer inspirasjon til både strikk og søm på Pintrest. Her finner jeg både linker til strikke- og heklemønstre, samt tutorials til mønsterutforming for nevne noe. Andre bruker Pintrest til antageligvis helt andre formål. Uansett, dette ble en lang introduksjon til hvor jeg fant inspirasjonen til ukens sømprosjekt.

Legg til bildetekst

To avlagte, gamle og velbrukte jeans ble funnet frem til dette formålet. Jeg hadde på sjekket forhånd at jeansene lignet ganske greit på hverandre i fargen før jeg startet. Jeg kunne ha valgt et kontraststoff, men ideen var å sy hele skjørtet  i jeans. En blonde ble også vurdert, men vraket da jeg antok at den ville bli grå etter noen få vask. For selv om de gamle jeansene ikke lenger slipper farge, så ville jeg ikke lagt dem i hvitvasken, men fortsatt vasket dem samen med andre fargede plagg.

Buksen ble sprettet opp i sømmen i midten. Resten av buksen ble brukt til å tette hullet, så det ble et skjørt.

En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved redesign er oppspretting av sømmer. Og sømmer i jeansbukser er ikke av de letteste å sprette opp. Selve metoden for å forvandle en bukse til et skjørt er egentlig ganske enkel. Du spretter opp sømmen mellom bena, klipper to trekanter av resten av buksebena som du setter inn som en slisse. Om du ønsker et enkelt skjørt kan du egentlig si deg ferdig nå. - Eller så kan du applikere, eller sette på kapper, lage blomster?

Skjørtet kan godt legges opp nå, og ansees som ferdig. Eller du kan applikere på blomster, sy på en heklet kant?

Jobben med kappene var nesten den mest tidkrevende av alt. På grunn av jeansstoffets tykkelse og stivhet ble det en ganske tung jobb å både lage og fordele rynkene jevnt. Da stoffet er såpass tykt er det også greit å huske at det fort kan bli for mye rynker, og veldig tykt for symaskinen å kjempe seg igjennom. Deler av blomsten måtte jeg sy fast for hånd da det ble for kronglete og tykt for symaskinen å både komme til eller igjennom stadig flere lag med stoff.

Jeg lot kappene gå helt rundt på skjørtet da jeg syntes det fungerte bedre enn å kun legge dem foran. 

Resultatet
Godt fornøyd faktisk, kombinert med god samvittighet over at to avlagte jeans har fått nytt liv. De gamle jeansene var lagt bort på grunn av slitasje (en åtte år gammel favoritt) og en med feil passform. Jeg opplever at jeg har fått det godt til i forhold til inspirasjonskilden, med noen unntak som jeg velger å se på som forbedringer.

Maja er aldri langt unna når vi skal ha Photo session. Hun er dog ikke alltid den enkleste å gi instruksjoner: i eller utenfor bildet. 

Originalen hadde kun kapper foran, og hadde en lengde til omtrent midt på leggen. Jeg har laget mitt skjørt litt kortere, omtrent midt på kneet, og dermed også litt nettere. Jeg synes også at det sto seg bra å legge kappen rundt hele skjørtet. Jobben var stort sett enklere enn jeg hadde forutsett, bortsett fra rynkingen av kappene. - Men for min del var kappene og blomsten selve motivasjonen for å sy skjørtet.

Jeg elsker jeansplagg, de tåler å bli brukt og kan enkelt pyntes opp og ned, og dermed romme både hverdag og fest. 

Inspirasjon og fristelser
Sidsel J. Høivik har kommet ut med en ny inspirasjonskilde av en bok: Vakker strikk til alle årstider. Den er som vanlig fylt med fargegleder og mange flotte design. Den åpner dog for et luksusproblem, hvor skal man begynne? Fristelsene er rett og slett for mange. - Og som om listen over planlagte prosjekter ikke var lang nok fra før. Boken er i alle fall en mer enn god nok som høstkos- og lektyre for en selverklært strikkenerd.

Modell og materialer
Design: Inspirert av skjørt funnet på Pintrest. En fullstendig veiledning på hvordan jeg har gått frem for å sy skjørtet kan du finne her.
Materialer: 2 gamle jeans
Fra lager: ja
Farge: jeansblå
Kjøpt hos: -
Tilbehør: brukt ekstra sterk sytråd i alle sømmer
Størrelse: 36

En skjørtejente i bukser

Jeg får av og til høre at jeg er heldig som kan sy selv, da kan jeg få ting akkurat som jeg vil ha det. Så enkelt er det imidlertid ikke. For stoff-forretninger lar seg også påvirke av moter og trender, i form av både farger og kvaliteter. Under mitt besøk på den legendariske Mood Designer Fabrics i New York var det ikke fritt valg på øverste hylle om du hadde spesielle ønsker, noe jeg hadde. Jeg ønsket meg et mørkebrunt ullstoff til bukser, men skjønte fort at så enkelt var det ikke. Jeg kom hjem med et gråbrunt, litt stivt ullstoff som jeg ikke uten videre ville betegne som et kupp.

Ullbukse, i en vid modell, med høyt liv. 

Etter intens leting i sommer fant jeg omsider, i Hamburg, ett ullstoff i en varm bruntone. Det var riktignok tynne beige striper i det, men det ante meg at det ville være det beste jeg ville få tak i innen varme bruntoner kom på moten igjen. Ønsket var å sy en litt 50-talls inspirert bukse med høyt liv og litt vide ben. Et høyt liv passer dessuten godt til korte jakker som jeg er svært begeistret for.

Et linnings-innlegg er praktisk. Det gir deg ferdig brettekant, og sømmon for hvor du skal sy. 

Buksesøm
Det er flere grunner til at jeg går mye i skjørt. Foruten at jeg er glad i å kunne pynte meg litt, skal det heller ikke unnslås at det å arve klær etter en eldre bror også kan ha gjort sitt. Som mange andre sliter jeg også med å finne bukser som sitter både pent og godt. Men det å sy en godt velsittende bukse krever en del arbeid. Spesielt om man gjør det alene, for dette er et plagg hvor det er godt å ha hjelp til en påsetting av linning eller til opplegg av bukseben.

Tilpasning på en bukse  til seg selv er ikke alltid like enkel å gjøre på egenhånd.
Noen ganger kan glidelås i siden være smart fremfor  da det gir litt større mulighet til å senke linningen.

Da jeg maks syr en til to bukser i året, er heller ikke dette noe jeg har utviklet noen stor spisskompetanse på. Jeg sydde sist en bukse rett før vi reiste til NYC, hvor jeg tror jeg gjorde stort sett alle feilene jeg kunne gjøre. Det positive var at jeg fant en enklere måte å sy passepoilerte lommer på. Men det er mye som må tas hensyn til ved søm av bukse:tådretning, sidesøm, tilapsning over hoftene, at lommer ikke spriker, og at den sitter generelt pent.

Tilpasning
Da jeg er svai i ryggen har jeg behov for ganske dype innsnitt bak for å få buksen til å sitte pent. Om man ikke er påpasselig og tar inn for mye, så vil dette kunne påvirke sidesømmen som da vil bli skjev. Du vil da få en balansefeil på buksen. Et tips kan være å lage en press i midtlinjen foran på forbuksen. Denne vil da gå parallelt med sidesømmen og fungere som en rettesnor/mål for sidensømmen. Om du også har en stor differanse mellom sete- og hoftevidde vil du også ha behov for en del innsnitt.

Sidesøm og press skal være trådrett på buksen. Om sidesømmen er skjev blir det en balansefeil på plagget. 

Det meste kan løses ved innsnitt, eller midtsøm bak om du ikke ønsker mer enn to innsnitt bak. Noe kan ofte løses ved å ta buksen inn i sidesømmen, med mindre du har lommer. Da vil dette fort begrenses av lommeåpningen. På denne modellen skulle forstykket ha vært glatt, men jeg måtte legge inn innsnitt foran da jeg ikke kunne justere noe særlig i sidesømmene av hensyn til lommene. Selv pleier jeg også ofte å få for mye stoff i front.

I dette tilfellet syntes jeg at lommene ble for smale dersom jeg skulle ha gjort de siste tilpasningene i sidesømmen. 

Dette kan som regel løses ved å senke linningen noe. Men også her vil en lomme kunne legge begrensninger for hvor mye du kan justere. Noe kan også justeres ved å justere sømmen i skrittbuen. Er buksen derimot litt stram i baken, vil løsningen være å heve linningen bak. Linningen pleier jeg  som oftest å nåle fast, for så å tegne påsettings-linjen forsiktig med et kritt på buksen, og så å finjustere målene rundt før jeg syr den fast.

Om buksen er trang foran kan du justere i skrittbuen. Om du har for mye stoff foran kan du sy den litt inn. 

Noe av plunderet jeg hadde med denne buksen var relatert til at jeg ikke hadde klippet den helt trådrett, kun 95%. I de fleste tilfeller en bagatell, men når det er et mønstret stoff vil dette fort bli synlig. Jeg forsøkte først å sy gylfen basert på stripene, men selv med innsnitt ble det en balansefeil, og nesten umulig å få forstykket til å sitte pent over magen. Dette påvirket også sidesømmen. Ved å rette opp gylfen, (ikke morsomt å sy to ganger), fikk jeg også rettet opp sidesømmen og kunne lage mindre innsnitt foran. Her hadde jeg mest lyst til å pakke bort hele buksen!

Dressbukser som dette pleier jeg å legge opp for hånd. Jeg foretrekker ca 3-4 cm fald. 

Resultatet
Alt i alt er jeg må jeg si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg er oppmerksom på skjønnhetsfeilene relatert til klippingen. Lommeposene syntes jeg ble litt for dype, men tok ikke bryet med å lage dem mindre. Men jeg velger å tro at det heller ikke vil være så mange andre som vil ta seg bryet med å påpeke akkurat hverken lommeposer, eller en liten skjevhet i stripene ved gylfen. I så fall, dem om det!

Villvinen har begynt å innta høstfargene. I drivhuset høster vi omsider "bøttevis" med tomater etter en kald og våt juli måned. 

Med nye øyne
Høsten er i ferd med å fylles opp med hyggelige aktiviteter. Det er faktisk lenge siden jeg har sett sånn frem til en høst som nå. Ikke at jeg higer etter mørketid eller kulde, men høsten er en favoritt blant årstidene. De fantastiske fargene, og den friske luften, - vel å merke om ikke hele høsten regner bort da. Men høsten bærer helt fra skoletiden med seg utsikter til nye muligheter, blanke ark og fargestifter. I dette tilfellet ganske bokstavelig da jeg igjen har nedtelling til et nytt kurs på kunstkolen.

Det strikkes også i høstfarger. Det er igjen tid for stearinlys på bordet, en god bok og strikketøy i sofaen. 

I anledning forestående høstkos anbefaler jeg gjerne en bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg, da jeg igjen snart kommer til å ha fagbøker på nattbordet. Khaled Hosseini, forfatteren bak Drageløperen har skrevet enn ny og gripende fortelling: Og fjellene ga gjenlyd. Den er som vanlig både vakker og grusom på samme tid.

Og fjellene ga gjenlyd, anbefalt lesning.

Endringstid
Det forundrer meg av og til hvor mye tid vi bruker på å "tenke på og ønske" fremfor å gjøre. Det kan dreie seg om alt fra ønske om å komme i bedre form til en bedre work life balance. Noen ganger kjører vi oss ordentlig fast i et spor og sliter med å se nye løsninger, selv om de ofte kan ligge rett foran nesen på oss. Jeg snakker av egen erfaring hvor jeg har sittet fullstendig fast i en situasjon, og hvor banalt enkelt løsningen kan være når den dukker opp. Evnen til å se ting med nye øyne har også vist seg nyttig i et og annet søm- eller strikkeprosjekt. Det gjelder å ikke gi opp, det går nemlig som regel bra til slutt.

"Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne". M Proust.


Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 15 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 1 knapp
Størrelse: 36

Heklede hjerter

Hjerter slutter aldri å være populært. Her er en enkel oppskrift på hvordan du kan hekle dine egne. Jeg foretrekker å lage dem i bomullsgarn, men her er smaken og erfaringene ulike.

Oppskriften: 
Legg opp 4 lm, fest med en kjm i ringen. Hekle 8 fm i ringen, feste med en kjm i første fm. Hekle videre 1 lm, så 5 st i første m, 1 st i neste m, 1 fm i neste m. I neste m hekles det 1 st 2 lm 1 st. (Dette danner tuppen på hjertet).

Fortsett med 1 fm i neste m, 1 st i neste m, 5 st i neste m. Avslutt med en kjm i siste m. Fell av og fest trådene. - Hva sier du: Ganske så enkelt?

Jeg synes resultatet ble penest med ullgarn, men har brukt bomullsgarn til disse. For å få den størrelsen jeg ønsket har jeg brukt dobbelt garn med mandarin petit. Det fungerer også med enkelt garn, men hjertene ble veldig små. 

Praktisk informasjon: 
Pinner: Heklenål
Kvalitet: Rester av ull eller bomullsgarn