28. august 2015

En skjørtejente i bukser

Jeg får av og til høre at jeg er heldig som kan sy selv, da kan jeg få ting akkurat som jeg vil ha det. Så enkelt er det imidlertid ikke. For stoff-forretninger lar seg også påvirke av moter og trender, i form av både farger og kvaliteter. Under mitt besøk på den legendariske Mood Designer Fabrics i New York var det ikke fritt valg på øverste hylle om du hadde spesielle ønsker, noe jeg hadde. Jeg ønsket meg et mørkebrunt ullstoff til bukser, men skjønte fort at så enkelt var det ikke. Jeg kom hjem med et gråbrunt, litt stivt ullstoff som jeg ikke uten videre ville betegne som et kupp.
Ullbukse, i en vid modell, med høyt liv. 
Etter intens leting i sommer fant jeg omsider, i Hamburg, ett ullstoff i en varm bruntone. Det var riktignok tynne beige striper i det, men det ante meg at det ville være det beste jeg ville få tak i innen varme bruntoner kom på moten igjen. Ønsket var å sy en litt 50-talls inspirert bukse med høyt liv og litt vide ben. Et høyt liv passer dessuten godt til korte jakker som jeg er svært begeistret for.
Et linnings-innlegg er praktisk. Det gir deg ferdig brettekant, og sømmon for hvor du skal sy. 
Buksesøm
Det er flere grunner til at jeg går mye i skjørt. Foruten at jeg er glad i å kunne pynte meg litt, skal det heller ikke unnslås at det å arve klær etter en eldre bror også kan ha gjort sitt. Som mange andre sliter jeg også med å finne bukser som sitter både pent og godt. Men det å sy en godt velsittende bukse krever en del arbeid. Spesielt om man gjør det alene, for dette er et plagg hvor det er godt å ha hjelp til en påsetting av linning eller til opplegg av bukseben.
Tilpasning på en bukse  til seg selv er ikke alltid like enkel å gjøre på egenhånd.
Noen ganger kan glidelås i siden være smart fremfor  da det gir litt større mulighet til å senke linningen.
Da jeg maks syr en til to bukser i året, er heller ikke dette noe jeg har utviklet noen stor spisskompetanse på. Jeg sydde sist en bukse rett før vi reiste til NYC, hvor jeg tror jeg gjorde stort sett alle feilene jeg kunne gjøre. Det positive var at jeg fant en enklere måte å sy passepoilerte lommer på. Men det er mye som må tas hensyn til ved søm av bukse:tådretning, sidesøm, tilapsning over hoftene, at lommer ikke spriker, og at den sitter generelt pent.

Tilpasning
Da jeg er svai i ryggen har jeg behov for ganske dype innsnitt bak for å få buksen til å sitte pent. Om man ikke er påpasselig og tar inn for mye, så vil dette kunne påvirke sidesømmen som da vil bli skjev. Du vil da få en balansefeil på buksen. Et tips kan være å lage en press i midtlinjen foran på forbuksen. Denne vil da gå parallelt med sidesømmen og fungere som en rettesnor/mål for sidensømmen. Om du også har en stor differanse mellom sete- og hoftevidde vil du også ha behov for en del innsnitt.
Sidesøm og press skal være trådrett på buksen. Om sidesømmen er skjev blir det en balansefeil på plagget. 
Det meste kan løses ved innsnitt, eller midtsøm bak om du ikke ønsker mer enn to innsnitt bak. Noe kan ofte løses ved å ta buksen inn i sidesømmen, med mindre du har lommer. Da vil dette fort begrenses av lommeåpningen. På denne modellen skulle forstykket ha vært glatt, men jeg måtte legge inn innsnitt foran da jeg ikke kunne justere noe særlig i sidesømmene av hensyn til lommene. Selv pleier jeg også ofte å få for mye stoff i front.
I dette tilfellet syntes jeg at lommene ble for smale dersom jeg skulle ha gjort de siste tilpasningene i sidesømmen. 
Dette kan som regel løses ved å senke linningen noe. Men også her vil en lomme kunne legge begrensninger for hvor mye du kan justere. Noe kan også justeres ved å justere sømmen i skrittbuen. Er buksen derimot litt stram i baken, vil løsningen være å heve linningen bak. Linningen pleier jeg  som oftest å nåle fast, for så å tegne påsettings-linjen forsiktig med et kritt på buksen, og så å finjustere målene rundt før jeg syr den fast.
Om buksen er trang foran kan du justere i skrittbuen. Om du har for mye stoff foran kan du sy den litt inn. 
Noe av plunderet jeg hadde med denne buksen var relatert til at jeg ikke hadde klippet den helt trådrett, kun 95%. I de fleste tilfeller en bagatell, men når det er et mønstret stoff vil dette fort bli synlig. Jeg forsøkte først å sy gylfen basert på stripene, men selv med innsnitt ble det en balansefeil, og nesten umulig å få forstykket til å sitte pent over magen. Dette påvirket også sidesømmen. Ved å rette opp gylfen, (ikke morsomt å sy to ganger), fikk jeg også rettet opp sidesømmen og kunne lage mindre innsnitt foran. Her hadde jeg mest lyst til å pakke bort hele buksen!
Dressbukser som dette pleier jeg å legge opp for hånd. Jeg foretrekker ca 3-4 cm fald. 
Resultatet
Alt i alt er jeg må jeg si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg er oppmerksom på skjønnhetsfeilene relatert til klippingen. Lommeposene syntes jeg ble litt for dype, men tok ikke bryet med å lage dem mindre. Men jeg velger å tro at det heller ikke vil være så mange andre som vil ta seg bryet med å påpeke akkurat hverken lommeposer, eller en liten skjevhet i stripene ved gylfen. I så fall, dem om det!
Villvinen har begynt å innta høstfargene. I drivhuset høster vi omsider "bøttevis" med tomater etter en kald og våt juli måned. 
Med nye øyne
Høsten er i ferd med å fylles opp med hyggelige aktiviteter. Det er faktisk lenge siden jeg har sett sånn frem til en høst som nå. Ikke at jeg higer etter mørketid eller kulde, men høsten er en favoritt blant årstidene. De fantastiske fargene, og den friske luften, - vel å merke om ikke hele høsten regner bort da. Men høsten bærer helt fra skoletiden med seg utsikter til nye muligheter, blanke ark og fargestifter. I dette tilfellet ganske bokstavelig da jeg igjen har nedtelling til et nytt kurs på kunstkolen.
Det strikkes også i høstfarger. Det er igjen tid for stearinlys på bordet, en god bok og strikketøy i sofaen. 
I anledning forestående høstkos anbefaler jeg gjerne en bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg, da jeg igjen snart kommer til å ha fagbøker på nattbordet. Khaled Hosseini, forfatteren bak Drageløperen har skrevet enn ny og gripende fortelling: Og fjellene ga gjenlyd. Den er som vanlig både vakker og grusom på samme tid.
Og fjellene ga gjenlyd, anbefalt lesning.
Endringstid
Det forundrer meg av og til hvor mye tid vi bruker på å "tenke på og ønske" fremfor å gjøre. Det kan dreie seg om alt fra ønske om å komme i bedre form til en bedre work life balance. Noen ganger kjører vi oss ordentlig fast i et spor og sliter med å se nye løsninger, selv om de ofte kan ligge rett foran nesen på oss. Jeg snakker av egen erfaring hvor jeg har sittet fullstendig fast i en situasjon, og hvor banalt enkelt løsningen kan være når den dukker opp. Evnen til å se ting med nye øyne har også vist seg nyttig i et og annet søm- eller strikkeprosjekt. Det gjelder å ikke gi opp, det går nemlig som regel bra til slutt.

"Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne". M Proust.


Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 15 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 1 knapp
Størrelse: 36

4 kommentarer:

  1. Hei Helle
    Jegvhadde aldri klart å sy en bukse. Med all den tekniske kunnskapen på forhånd, slik du forklarer det, med innsnitt, lommer, sømmer og svai rygg. Jeg kan forstå det, men hadde aldri klart å gjøre det. Heldigvis har jeg ikke dilla på å sy.....hi hi
    Den gul-grønne jakka du har på deg, er så fin. Jeg strikker nå i en lignende farge. Nå som det er høst, må jeg finne frem de gylne høstfargene. Jeg kler nemlig noen av dem, jeg også.
    Deilig med frihelg igjen. Og når formen ikke er helt 100 så er det godt å bruke tiden på det man orker/vil. Men jeg er strax på beina igjen.
    Ønsker deg en skikkelig fin helg.
    Klem

    SvarSlett
  2. Du har helt ret - det er let svært at su bukser, eftersom der er langt flere "kontaktpunkter" med kroppen end når man syer en nederdel.
    Og det er heller ikke altid let at få fat i det stof som man har et klart billede af inde i hovedet. Det bliver tit til kompromisser for mit vedkommende. Og jeg har også stof liggende , som jeg købt e istedet for det jeg havde forestillet mig, og som jeg allerede på vej hjem næsten ved er fejlkøb, og det kan jo ikke byttes...

    Du har syet et par smarte flotte bukser.

    SvarSlett
  3. Du er fantastisk til at sy, dine bukser er så flotte og sidder så pænt på dig.
    Det er svært at sy bukser, der er så mange ting, der kan gå galt og det er ikke let at få dem til at sidde pænt, men dine sidder flot, så jeg tror bestemt at bukse syning også er en af dine spidskompetencer.
    Spændende at se hvad du strikker af høstfarverne.

    Høsten er en fantastisk dejlig tid, det er også min yndlings årstid.

    SvarSlett
  4. For en kjekk blogg! Gøy å lese om prosjektene dine!

    Jeg er også skjørtedame nå. Sydde bukser da jeg var fjortis og passet i hva som helst, og har vurdert et 50-tallspar med høyt liv og sidelukning nå. Vi får se ;)

    Helt enig med deg angående stoffene - men det går dessverre lengre enn at stoffbutikkene velger ut "feil" stoffer: Jeg har hatt firma selv et par år, så da har jeg fått handle engros på samme måte som butikkene. Det består i at det kommer en hyggelig gammel selgermann med 3-4 kofferter fulle med prøver som jeg skal ta ut fra. Masse rart, men sjelden akkurat de stoffene jeg trenger.
    Jeg har selv måttet maile masse og streve for å finne spesifikke ting å bestille. Så for den jevne stoffbutikk så er det ikke så mye å velge i å ta inn, dessverre.
    Hvis du bor nært til Lillestrøm Sysenter er du heldig, da. De reiser rundtom selv og kjøper inn stoffer. De har MASSE i bekledningsstoffer. Jeg gikk langs hyllene der og glodde og glodde da jeg var der ;) Skrev om det her: https://fragaria.wordpress.com/2014/03/16/moro-hos-lillestrom-sysenter/

    SvarSlett

Tusen takk for besøket. Ekstra glad blir jeg om du legger igjen en hilsen.