30. april 2012

Ettermiddag i drivhuset

Så er tiden endelig inne for bruk av hagen igjen. En søndag som ga oss en smakebit på hvor flott det kan være, inspirerte til en utflukt til Plantasjen hvor stauder og Rhododendron sto på handlelisten. Når vi flyttet inn i huset vårt for ca 2 ½ år siden var det meste nedslitt og nedgrodd. Lite var gjort med hverken hus eller hage siden 1969, og renoveringsbehovet var prekært. Stort sett er det kun grunnmur og tak som har fått stått urørt siden vi tok over, da det elektriske, rør, gulv, isolering i vegger, utskifting av vinduer og dører har blitt skiftet ut for å nevne noe.
Akkurat nok plass til 2 etter en dag i hagen. 
Hagen var en jungel, og vi hadde egentlig ingen aning om hvordan tomten vi hadde kjøprt så ut. Ripsbusker så store som trær, og brennesle på 1,5m gjorde opprydningsarbeidet omfattende. Det første som måtte vike var 10 stk  25m høye bjørketrær, (undertegnede er pollenallergiker), fulgt av noen like høye grantrær. Da både husbonden og undertegnede hadde tilbragt hele vår voksentilværelse frem til da i blokk, med kun et par verandakasser og krukker med tomatplanter, var vår hageerfaring noe begrenset.

Reddiker, gressløk, basilikum....
En hagearkitekt fra Landbrukshøyskolen på Ås ble løsningen. Hun forsto problemet og laget en 5 års hageplan for hagen vår. Med løsninger for alt fra bil-oppstillingsplass til hvilke planter man burde plante hvor, har hageplanen antageligvis vært, en av de smarteste investeringene vi har gjort. Vi har et begrenset budsjett og så at for at vi skulle komme i mål måtte vi fordele kostnadene over 5 år. Planen er forsøkt fulgt så godt det lar seg gjøre, med klare prioriteringer for de ulike årene.
Ingen beplantning, men derimot ferdig pergola og platting
Første året ble det prioritert ny brosteinbelagt bil-oppstillingsplass og støttemur da eksisterende parkeringsplass var både trang og full av gjørme. I fjor ble det investert i drivhus, hekk mot den ene naboen, pergola med platting, nye hagemøbler og trapp med innebygget redskapsbod. I år er det beplanting som står for tur, mens det neste år blir storinnkjøp av skiferheller. I år 5 er det igjen beplantning som står for tur.

Agurker og tomater er i full spiring. 
At planter skal være så kostbart ante vi ikke før vi startet på dette prosjektet. 2 verandakasser ble aldri den helt store ruin for lommeboken. En god investering nr 2 er derfor utvilsomt drivhuset, som sørget for at vi var selvforsynt med blant annet tomater i hele fjor sommer. Både tomater, agurk, basilikum, chili og jordbær er for lengst i jorden.
Stemorsblomster i hagen.
I tillegg dyrker vi frem våre egne blomster til bedene, som valmuer og stemorsblomster da de er ganske takknemlige i det klimaet vi har. Inspirert av det flotte været er vi nå på vei til å legge til ett ekstra element for listen i år, en hammock hvor vi (jeg) kan lese bøker og strikke. Med pågående sommerkjoleproduksjon og hammock i sikte satser jeg med andre ord på at det blir en varm og solrik sommer i år.

27. april 2012

Maggie

Togstrikk innebærer dessverre litt for ofte komplikasjoner, men er likevel nødvendig tidtrøyte for en pendler. Enkelte dager er hodet rett og slett for fullt til å kunne samle seg om en bok, og må stilles inn på autopilot, hvor strikketøy er løsningen. Modellen; Maggie, er fra Kim Hargreaves og strikket i originalgarnet, Rowan felted tweed dk. Det er ikke en komplisert modell å strikke, litt telling er det alltid, men ingenting som skulle tilsi at man ender opp med å strikke et forstykke 4 ganger, noe jeg har gjort.

Rust-oransje jakke i ullkvalitet, bare synd passformen likevel ble så som så.
I tillegg til stadig opprekk og omstrikk som kom som en følge av en tellefeil som jeg oppdaget lovlig sent, klarte jeg ikke å holde strikkefastheten til tross for at jeg strikket på 3,5 mot 3,75 som var anbefalt i oppskriften. For å kompensere strikket jeg en størrelse mindre enn jeg normalt ville gjort, men synes den likevel ble litt i overkant stor. Mulig det er modellen som er litt videre enn en de fleste andre av Hargreaves modeller, som pleier å være ganske figurnære.
Enkel og feminin i snittet
Jeg har imidlertid en litt blandet erfaring i forhold til det å holde fasongen, med Rowan feltet tweed garnet. Jeg spurte derfor om råd i en garnbutikk når Designerspiren og jeg var i London. Jeg fikk da til svar at: dette var det garnet fra Rowan ”ingen” hadde problemer med. Problemet kunne med andre ord ligge hos strikkeren? Selvfølgelig en ikke utenkelig teori. En annen teori kan være at det er bambuspinnene som får meg til å strikke litt løsere, som er årsak til manglende hold i strikketøyet. For å sjekke dette ut, har jeg tenkt å strikke mitt neste Rowan-prosjekt på vanlige metallpinner
Knappene er nesten det fineste ved jakken.
Knappene som er brukt i jakken ble innkjøpt for en tid tilbake på Husfliden på Strømmen ganske enkelt fordi jeg syntes de var fine. Det aner meg at årsaken til at jeg kun kjøpte 4 knapper er at de var litt dyre. Det ble derfor kun 4 i stedet for 5 knapper i jakken, som beskrevet i mønsteret. De er ikke helt optimale i forhold til fargen, men det beste jeg hadde liggende i knappeskrinet, dessuten var jeg ikke innstilt på å kjøpe nye knapper. Fargen på garnet er en favoritt, kanskje ingen overraskelse? Litt synd derfor at jeg bare er halvfornøyd med jakken, selv om jeg håper den ikke ender innerst i en skuff av ren skuffelse over prosjektet.
Nesten umulig å ha en fotoseanse uten å ha med "linselusen".

Shopping og Pippi
Litt småhandling har det blitt. Det har nemlig vært salg på yarn.com, som har resultert i noen hyggelige pakker. Dessverre gjør tollgrensen på NOK 200 netthandelen til en ikke alltid like billig opplevelse, selv om garnet er på tilbud. Elsker likevel å få pakker i posten, spesielt når de er fulle av garn. Jeg satser på å sette i gang med ”sommerstrikk” som neste togstrikk prosjekt. Nå gjelder det bare å finne en overkommelig, enkel og ensfarget modell som ikke vil avstedkomme stadige omstrikk.

Ull og bomull i fargene:peacock, cinnamon og coffe rich.
Ikke bare garn har fått bli med meg hjem i det siste. På ønskelisten for vår og sommer har det stått et par nøytrale lysebrune/ beige pumps som skal passe til ”alt”. Dette er visstnok årets must, som skal få bena til å se lenger ut.  Noe som absolutt høres forlokkende ut for undertegnede som verken kan beskrives som høy eller langbent. På utkikk i en av de større skobutikkene i området skannet jeg hyllene for nøytralt fargede pumps, og siktet meg målrettet inn mot et par, før jeg ble distrahert av noe rødt i sidesynet. Et par røde sko med sløyfe og en hæl passende til jobb-bruk sto og flørtet skamløst, og dermed var jeg solgt. Så med mindre rødt er det nye nøytrale, så er jeg en av tidenes dårligste shoppere.


Er rødt det nye beige?
Noe av det som inspirerte meg til denne fornuftige / følg hjertet avgjørelsen var en venninne av meg. Min venninne som er av den ordentlige, fornuftige og veldig pliktoppfyllende typen skulle ut for å kjøpe seg et par  fornuftige ballerinasko. Og der, på hyllen bortenfor sto et par semskede røde sko med stiletthæler og ”bling”, også var de til og med på salg....”
Som skapt for støvsuging.
Også jeg som aldri handler slikt på impuls, jeg bruker aldri slike sko eller hæler, jeg har ingenting som passer til, og det verste er at jeg har ingen anledning til å bruke dem”, betrodde hun meg. For saken er at de fleste av oss har langt flere hverdager enn festdager. Hva hun gjorde? Hun skapte seg en anledning! Hun setter dem på seg når hun støvsuger og føler seg som en dronning: som en Queen of her castle. For min del høres det ut som om noe Pippi kunne ha gjort. Mine nye røde sko er kanskje ikke de nøytrale skoene som alle må ha denne sesongen. Det spiller i grunnen ingen rolle, for disse er så mye mye finere, (selv uten stiletthæler). 

Faktaboks
Design: Maggie, fra Kim Hargreaves.
Materialer: Rowan felted tweed dk; ull, alpaca og viskose
Fra lager: ja
Forbruk: 300g / 1050m
Farge: Ginger 154
Kjøpt hos: yarn.com
Tilbehør: 4 knapper
Størrelse: 36

20. april 2012

Inspirert av 60-tallet

Denne kjolen hadde jeg egentlig ikke på skisseblokken for sommeren, men den kom med som et resultat av en "forelskelse" og påfølgende impulshandel. Egentlig skulle jeg kun kjøpe forstoff til stoffene fra London, men falt i staver når jeg så dette stoffet utstilt i vinduet hos Oslo Sømsenter. Oransje blomster med mørkebrune grener, det var knapt noe å lure på!
Sommerkjole inspirert av 60-tallet
Stoffet er en relativt kraftig bomullssateng og kan virke litt stiv, noe som gjorde at jeg var litt usikker på fall og dermed valg av snitt. På Sømsenteret hadde de laget et skjørt med mye vidde av stoffet, som inspirerte meg til å tenke på 60-tallet som kilde til valg av snitt. På leting etter etter et barnemønster til Mini Mus-kjolen, den påfølgende helgen, kom jeg over et mønster fra Stil som ble utgangspunktet for kjolen. Jeg syntes snittet i kjolemønsteret hadde akkurat passe med elementer fra 60-tallet og Mad men til at det fungerte i forhold til det jeg hadde sett for meg. Var også takknemlig for at jeg slapp å tegne hele mønsteret.
Mange deler selv om den ikke ble foret.
Sømbeskrivelsen
Denne gangen vet jeg nesten ikke hvor jeg skal starte for det har vært et usedvanlig enkelt prosjekt. Stoffet viste seg å være stabilt å arbeide med til tross for at det var en del stretch i det. Mønsteret som ble benyttet som utgangspunkt viste seg å være godt, noe som gjorde at det var få ekstra tilpasninger. I og med at kjolestoffet var både kraftig og litt stivt valgte jeg å ikke fore kjolen da den satt pent selv uten for, dessuten var jeg redd det skulle bli veldig tykt.

Ingen foring, men belegg som sørger for stødighet til plagget

Det å ikke fore et plagg bortimot halverer produksjonstiden, men er absolutt verdt det når det trengs. For å sikre bedre fall valgte jeg å skråklippe skjørtene. Jeg var litt usikker på om det var smart med hensyn til mønsteret, men fant at så lenge skjørtene likevel ble klippet skrått spilte det ingen rolle. Mønstret stemte ikke uansett. Av andre endringer valgte jeg å korte ned modellen i forhold til det opprinnelige mønsteret. Jeg satte også glidelås i ryggen istedet for under armen, da jeg ønsket å fasongsy ryggen litt mer enn det mønsteret la opp til.
Prøving og feiling før man finner det som "fungerer". 
Den første utfordringen var egentlig å finne den fargen jeg skulle trekke ut av stoffet. Når jeg kjøpte stoffet hadde jeg bestemt meg for å fremheve det oransje i stoffet, men fant til min store overraskelse at det ikke fungerte. Det fikk stoffet til å virke mer urolig, isteden for å virke varmere som jeg hadde tenkt. Igjen ble det brunt som ble redningen. Ingen dårlig løsning for undertegnede med tanke på at det meste allerede er i den fargeskalaen, men det hadde også vært kjekt med noe nytt.
Ferdig, men mangler noe?
Den opprinnelige planen om å kante i utringningen syntes jeg stjal for mye oppmerksomhet fra snittet på kjolen. Jeg ønsket et enkelt og klassisk snitt på kjolen, men ønsket samtidig å hente frem en av fargene i stoffet, da jeg syntes den var litt tam uten noe ekstra.

Ripsbåndet er løst, og festet med en trykknapp under sløyfen.
Et brunt belte av ripsbånd viste seg å bli løsningen, da et belte i livet var det som også fungerte best i forhold til inspirasjonskilden. Jeg vurderte å sy det fast i kjolen, men husket at det ofte kunne bli litt stivt og trangt. Jeg ville da også miste fordelen ved den ekstra komforten som stretchen i stoffet gir. Løsningen ble da å lage et løst belte som ville gi meg mulighet til å utvide det dersom jeg igjen skulle oppleve, av ulike årsaker, at livvidden endres.
Et utvalg av farger, i tillegg kommer overlocktrådene..
Det sier vel sitt når den største utfordringen ved dette prosjektet var at jeg holdt på å slippe opp for tråd. Noe som er ganske imponerende med det tådlagret jeg sitter på. Likevel var det trådmangel som holdt på å sette en stopper for hele kjolen. Til alt hell kom jeg på at jeg hadde en snelle med hvit sytråd liggende i et reisesyskrin. Kjolesømmen var dermed reddet den helgen.
Perfekt til sandalene fra London. :)

Jeg er godt fornøyd med resultatet og tenker at valg av mønster og stoff var en god kombinasjon. Til tross for at Stil gikk konkurs for noen år siden, og ikke har ikke fornyet sin kolleksjon siden 2007, er mange av kjolene deres fortsatt høyaktuelle med hensyn design. De var også min favoritt av mønsterleverandører, da jeg synes de er best på passform. De fleste av de mønstrene jeg benytter til mine egne design er opprinnelig basert på tidligere Stilmønstre som jeg har justert og tilpasset. Nå er det imidlertid bare å krysse fingrene for at denne sommeren slår alle varmerekorder, da videre fornøyelse av sommergarderoben trenger den motivasjonen.

Faktaboks 
Design: Stil 23124
Materialer: Bomullsateng
Fra lager: nei
Forbruk: 1,5 m bomullsateng
Farge: hvitt med oransje og brunt
Kjøpt hos: Oslo Sømsenter
Tilbehør: 1 usylig glidelås 55 cm, 1 m ripsbånd
Størrelse: 36

15. april 2012

Minni Mus-kjole

Tiden var moden for et lite avbrekk i sommerkjole-produksjonen til meg selv. Sannheten er at med den produktiviteten jeg har hatt hittil i år kreves det en aldri så liten opprydning i eget klesskap, hvor ubrukte klær kasseres eller ryddes i Frelsesarmeen- haugen. Jeg har egentlig kommet frem til at en stor andel av garderoben min stammer fra 2000-2001, noe som tilsier at jeg egentlig ikke kaster så mye. En annen ting er at moten da passet meg godt med hensyn til både passform og farger, hvor de siste års innhold i butikkene derimot har vært en spore til å sette meg ned foran symaskinen og heller sy selv. En endring i kroppsfasong har dessverre medført at en del av godbitene fra 2001 ikke lenger passer, og tid foran symaskinen blitt en nødvendighet.
Minni Mus-kjole (ikke til meg)
En pause fra sommergarderobe-planlegging var likevel velkommen, hvor en plakat med bilde av Minni Mus utenfor en lekebutikk ble den utløsende faktoren. Jeg hadde et rødt prikkete stoff i lageret innkjøpt på Stoff og Stil fra i fjor som jeg endelig hadde funnet bruk for. Det røde og prikkete stoffet kom med i handlekurven, på en tur hvor jeg sikkert var ute etter noe helt annet, og hvor den klassiske feilen ble begått ved at jeg ikke hadde noen idé om hva det skulle bli i kjøps-øyeblikket. Jeg har nå lært at det ikke alltid er helt heldig da disse stoffene jeg faller for og bare må ha, men ikke har noen planer for, har en lei tendens til å bli lagervare.
Inspirasjonskilden
I utgangspunktet regnet jeg dette som et rask og enkel "pause-prosjekt", mens jeg arbeidet videre med tanker for resten av sommergarderoben. Det viste seg å ikke være fullt så raskt og enkelt som jeg hadde trodd. Jeg har et ambivalent forhold til Stoff og Stil, og forholdet har ikke bedret seg etter dette prosjektet. Det er billig å handle der, men kvaliteten er ofte ikke den helt store.

Feil i stoffet. 

Man får med andre ord det man betaler for. Stoffet, en bomullskvalitet, manglet både stødighet og tyngde i tillegg til at det krøllet lett. Jeg oppdaget også feil i stoffet etter at jeg hadde klippet og begynt å sy. I og med at stoffet var innkjøpt i fjor anså jeg det som nytteløst å klage. Utrolig ergerlig, men jeg valgte likevel å sy ferdig kjolen selv om jeg vurderte å kassere hele prosjektet når jeg oppdaget det. Jeg får forklare mottageren (mammaen) at kjolen er ment til bruk i barnehagen.

Hvitt for og glidelås ble valgt da det var tilgjengelig i lageret.
Da stoffet ikke oppførte seg slik jeg hadde håpet tok jeg jobben med å fore kjolen for å få litt mer tyngde i plagget. I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om dette, da jeg mener at sommerkjoler til småpiker strengt tatt ikke behøver å fores. For gir en bedre tyngde til et plagg, i tillegg til at det er behagelig (vel og merke om man ikke velger et rent polyesterfor), og det får plagget til å sitte penere på den som bærer det. Små barn har få kroppslige bulker og trenger ikke så mye hjelp på akkurat dette området.

Sløyfe på armen som en liten detalj, 
Jeg har gjort noen små endringer fra inspirasjonskilden. Istedet for hvitt belte valgte jeg et sort, da jeg syntes det ble litt morsommere. I tillegg valgte jeg å sette på noen sorte sløyfer på armene som pynt. Den hvite kanten øverst kom også med da jeg syntes det manglet noe i halsen. I mangel av et hvitt bomullsstoff som kunne fungere som en krave ble en tynn bomullsblonde løsningen. Jeg har stort sett klart meg med materialer fra lageret. Det har gjort at jeg har valgt noen litt andre løsninger enn jeg ellers ville gjort, som hvit glidelås og hvitt for. Det var imidlertid det jeg hadde tilgjengelig i lageret, og fungerte likevel greit nok.

Greit nok til bruk i barnehagen?
Shopping og inspirasjon
Det har heldigvis ikke vært så altfor mye tilskudd til lageret denne uken. Den eneste lille "glippen" var når jeg skulle ut og kjøpe sort silkebånd til Minni Mus-kjolen, hvor det umerkelig kom med noen rester og godbiter fra salget på Lillestrøm Sysenter. I handleposen kom det med stoff til 2 skjørt og en prinsessekjole til den nette sum av 105 kr. En ganske god fangst om jeg skal si det selv.

Ikke alle fristelser skal motstås.
Nye prosjekter
Ellers har jeg et par prosjekter til sommergarderoben på gang. Det vil si, det er 2 sommerkjoler som er underveis. Den ene av dem i det samme stoffet som Minni Mus-kjolen, noe som bekymrer meg etter erfaringene med denne. Designerspiren har også ymtet frempå om ikke Moder'n kunne sy en sommerkjole til henne i en tilsvarende kvalitet, noe jeg nå begynner å lure på om kommer til å være bortkastet tid. Finner jeg flere feil i stoffene har jeg en følelse av at stoffene sendes til de evige jaktmarker, sammen med mitt forhold til Stoff og Stil.
Ferdig eller evige jaktmarker?
Et blomstret stoff, i en derimot nydelig bomullsateng kvalitet, kom med på en handletur til Oslo Sømsenter hvor jeg egentlig bare skulle kjøpe for til stoffene fra London. Jeg ble så opptatt av dette stoffet at jeg glemte det ene forstoffet, og måtte følgelig tilbake dagen derpå for å fullføre det uferdig oppdraget. Denne kjolen er så godt som ferdig, og kommer om ikke lenge her på bloggen. Inspirasjonen til denne er 60-tallet.

Oransje blomster med brune grener; kunne det blitt bedre?
Strikkeprosjektene mine går det dessverre ganske tregt med om dagen. Synes jeg strikker i hver ledige stund, men når man strikker samme del 4 ganger så sier det seg selv at fremdriften ikke blir den helt store. Synd, for jeg har så mange ideer til prosjekter for sommeren som jeg klør i fingrene etter å ta fatt på, men mister litt motet når jeg er midt oppe i det jeg opplever som et evighetsprosjekt. 

Søndag ettermiddag
Ellers har jeg planer om å nyte den lille solen vi har fått til del i dag, etter et forferdelig regnvær hvor lynet tok Get-boksen til TV'en vår. Stakkars Maja ble hysterisk når lynet slo ned og det tordnet rett utenfor stueveggen. Ikke så greit når man ikke forstår hva som skjer og må lokkes frem fra under sofaen i ettertid. Det blir ikke det helt store utvalget på TV'en i kveld med andre ord, men så har vi heldigvis fortsatt fungerende Pc og strikketøy istedet. :)

Faktaboks
Design: Burda 9545
Materialer: Bomull
Fra lager: ja
Forbruk: 0,8 m bomull, 0,5 m forstoff
Farge: rødt med hvite prikker
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 usylig glidelås 35 cm, 0,4 m blonde, 1,3 m silkebånd
Størrelse: 5 år

9. april 2012

Blomstene kommer

Vel i alle fall ser det slik ut når jeg tar meg en tur på kjøpesentrene og kikker inn i kjedebutikkene. Ute sludder det nemlig i dag! Det er de blomstrete stoffene som er en gjenganger i tekstilene denne våren, noe jeg i og for seg ikke har noe problem med, så lenge de kommer i ”mine” farger. Et slikt blomstret stoff i ”mine” farger fikk jeg med meg fra London, og som jeg tror kan bli en av sommerens favoritter.

Copyright. H.siggerud
Med håp om sommer? Klokkeformet skjørt i bomull-sateng. 
Det vil si, jeg er spent både på hvordan stoffet kommer til å te seg, og om jeg har fått til passformen så godt som jeg ønsket. Denne gangen har resultatet endt opp omtrent slik jeg planla når jeg så stoffet; et skjørt i klokkefasong med bred linning, noe som altså ikke skjer så ofte. Jeg spurte en gang den norske designeren Mette Møller om hvordan hun planlegger sine kolleksjoner: før eller etter å ha funnet stoffene? Det viste seg at hun tegnet kolleksjonene sine først etter at hun hadde plukket ut de stoffene hun ønsket å arbeide med. Inspirasjonen kom med andre ord sammen med stoffene.
Tomt for ideer, forslag mottas med takk. :)
Jeg tror det ofte er derfor jeg sliter litt med å finne rett modell i de tilfellene hvor jeg faller for et stoff uten å ha noen plan når jeg kjøper et stoff. Jeg har det slik nå med det brune silkestoffet jeg kjøpte i London, nydelig stoff, men aner ikke hva jeg skal gjøre med det…? Ideer mottas med takk. :)

Når delene er nesten like må det merkes for å unngå feilsøm. 
Nå ja, det var en liten avsporing fra det som i utgangspunktet har vært et relativt uproblematisk prosjekt. Noen utfordringer har det likevel vært. Skjørtet er basert på et Simplicity mønster som krever mye tilpasning. Mønsteret er lagt opp med like for -og bakstykker noe som ikke fungerer spesielt godt. De fleste innsnitt bak er både dypere og lengre enn innsnitt på et forstykke. I tillegg er ofte er et bakstykke noe smalere enn et forstykke. I og med at jeg allerede hadde sydd et skjørt med dette mønsteret en gang tidligere, kunne jeg gjøre en del tilpasninger før jeg begynte å sy. Jeg laget alle bakstykkene noe smalere enn forstykkene. I tillegg buet jeg linningen foran noe mer enn bak. Noen få ytterligere justeringer ble det likevel, men de kan det være vanskelig å komme helt utenom.

Tror det kun er jeg som ser hvor uhellet med silkebåndet er?
Jeg hadde også et lite uhell med strykejernet når jeg skulle stryke silkebåndet, ved at jeg uforvarende hadde satt temperaturen på fullt og dermed klarte å smelte litt av båndet. Dette klarte jeg likevel heldigvis å skjule i bretten på båndet. Når man syr i vinterhvitt eller naturhvitt blir man klar over hvor mange nyanser av hvitt det er. 
Valget falt på kritthvitt forstoff. Bedre enn beige? (I alle fall på bildet :))
Forstoff er nemlig enten kritthvitt eller ordentlig kremhvitt, nesten mot beige eller litt gult. I valget mellom et forstoff som virket helt beige eller ett som fikk stoffet til å se litt skittent ut, valgte jeg likevel det siste. Kanten nederst sydde jeg først på maskin i et håp om å gjøre det litt enkelt, men syntes det ikke fungerte og la den opp for hånd som jeg pleier.
Klar for sommeren med nye sandaler, og topp fra 1997...
Skjørtet er såpass fargerikt at jeg synes, til tross for de friske fargene, at det godt kan brukes til mørkebrunt og gjerne med støvletter til mens vi venter på sommeren. Jeg er som sagt litt usikker på om passformen er helt 100 %, da jeg er litt usikker på om mine justeringer er så gode som jeg ønsker. Kvaliteten i stoffet er jeg ikke sikker på, det var vanskelig å stryke, tilløp til å være ganske elastisk, virket faktisk nesten ”seigt” i overlock maskinen, men kan likevel ha tendens til å krølle. I butikken kom vi frem til at det er en sateng i bomull og muligens viskose uten at det er noen fasit.

Rowan, Wool cotton, så mykt at den umulig kunne bli i butikken.
Fristelser og nye planer
Etter jenteturen er lommeboken slunken og en ny shoppingstopp og påfølgende spareplan burde vel egentlig  vært igangsatt umiddelbart. Litt økning i lageret har det jo blitt av både tekstiler og garn siden vi kom hjem. Utrolig hva man rekker når man er effektiv... I forbindelse med at jeg skulle kjøpe forstoff til skjørtet kom jeg over Wool Cotton fra Rowan, som var så mykt at umulig å motstå. Måtte hatt et hjerte av stein om jeg ikke ville latt noen av dem fått et nytt hjem? Det blir likevel en kort spareplan da Husbonden og jeg har planlagt 4 dager i Amsterdam allerede i mai. Vi hadde planlagt denne turen for 1 ½ år siden, noe en kraftig bihulebetennelse satte en stopper for. Egentlig burde jeg ha bestilt billetter til Roma, mitt elskede Italia, men flybillettene til Amsterdam var under halve prisen. Lommeboken er dessverre ikke uten begrensninger. Så var det jo også det at ingen av oss egentlig har vært i Amsterdam før, en overnatting for snart 30 år siden teller vel ikke? 
Tidvis både morsom og hyggelig lesning. 
Hverdagen er tilbake for fullt igjen allerede i morgen, noe som gjør at timer i syrommet blir byttet ut med strikketøy eller bøker på toget. Togstrikk er dessverre ikke helt uten fare for komplikasjoner, noe jeg nå har erfart for andre gang. Første gang var når jeg strikket en genser i Rowan, hvor jeg klarte kunststykket å strikke samme arm 4 ganger, og endte likevel opp med 2 forskjellige armer. Jeg har gjentatt den "suksessen" med et forstykke jeg har strikket (hittil) 4 ganger, og har dermed funnet det tryggest å finne frem til en feel good –bok som er akkurat passe underholdene. Det vil si at den ikke er mer spennende enn at jeg skal klare å komme meg av på rett stasjon. Herlighet at det skal være så komplisert å reise kollektivt.

Fortsatt god 2. påskedag :)

Faktaboks 
Design:  Simplicity 4273
Materialer: sateng, ukjent kvalitet bomull, viskose?
Fra lager: nei (har satt grensen på 1 mnd etter innkjøp)
Forbruk: 0,8 m sateng, 0,5 m forstoff
Farge: blomstret i naturhvitt, gult, rust og brunt
Kjøpt hos: Misan i Soho, London
Tilbehør: 1 usylig glidelås 25 cm, 1m silkebånd ca 2,5 cm bredt
Størrelse: 36

6. april 2012

Jeanskjoler kan vel brukes til alt?

Etter å ha sovnet fra påskekrimmen akkurat like før de avslører plottet og morderen 3 dager på rad, gav jeg opp. For selv om jeg hadde utstyrt meg med strikketøy, blodig underholdning og nesten ubegrenset tilgang på sukker (påskegodteri), så måtte jeg melde pass. Jeg kunne ha skyldt på at NRK har vært litt uheldige med valg av krimserier i år, men jeg tror problemet er at undertegnede er såpass sliten at jeg ikke kan sitte lenge stille før jeg sovner. Løsningen ble å droppe strikketøyet og krype ned på syrommet hvor jeg holder meg i aktivitet. Ellers er jeg redd jeg kan komme til sove bort hele påsken....
Kjole i jeans/ dongeri-kvalitet.
Nå skal det sies at jeg også hadde noen forhåpninger om sol og varme i solkroken med strikketøyet i løpet av påsken, men overskyet og kaldt vær har hittil satt en effektiv stopper for de planene. Hele dager i syrommet er likevel ingen dårlig erstatning for strikking på terrassen. Det har gitt rom for en liten ekspedisjon i lageret, og ferdigstillelse av en kjole som det ble innkjøpt stoff til og planlagt i fjor sommer. Nå er saken den at sommeren i fjor var ganske begredelig for de av oss som hadde håpet på sol og varme. Motivasjonen til å sette seg ned og lage sommerkjoler/ tøy satt langt inne når regnet rant i strie strømmer. Så reiste vi på impuls til Sardinia,og med ny jobb uken derpå, ble kjolestoffet lagervare som så mye annet den sommeren.

Valget av halsåpning var avgjørende for resten av snittet på kjolen. 
Kjolen 
Inspirasjonen til kjolen er et jeanskjørt fra Sophie Faroh jeg kjøpte for sikkert 10-12 år siden. Det er såpass godt brukt at jeg nå ”sparer” det til spesielle anledninger. Nederst på skjørtet er det 5 rysjekapper, en detalj som jeg synes er spennende på et såpass røft materiale som jeans er. Denne detaljen ønsket jeg å kopiere til kjolen. Selv om jeg hadde kjolen i hodet hadde jeg ikke mønsteret på papir, og brukte en god del tid på å finne ut hvordan jeg skulle klippe til kjolen. 
Copyright by H.siggerud
Igjen er rysjene en viktig detalj i det jeg lager. 
Det eneste jeg var sikker på var at jeg måtte ha en midtsøm midt foran på forstykket som en følge av løsningen i halsen. Jeg ønsket noe vidde i skjørtet, men fant at jeg kunne få nok vidde ved å ha 2 for- og bakstykker. Skjørtene ble skråklippet for å få mer tyngde og fall, og for å kompensere for en eventuell manglende vidde. Løsningen med 2 for- og bakdeler fungerte også godt med sømmen midt foran. Glidelåsen kunne da settes midt bak, i stedet for under armen som jeg først hadde tenkt.

Bredden på linjalen var førende for hvor brede remsene ble i mangel av skjærebrett.
Jeg hadde ikke kjøpt nok stoff til å lage alle de 5 radene med rysjekappene jeg hadde tenkt, og måtte finne alternativer ut fra tilgjengelig materiale. Det er mulig stoffet hadde krympet en del i vask, i tillegg til at det også var veldig skjevt klippet, noe som tok 10-15 cm av lengden. I stedet for mange små tynne rysjekapper satt rett etter hverandre som på skjørtet, valgte jeg å lage litt bredere rysjer som jeg satte med et lite mellomrom for å ”strekke” området med kapper.
Hempen er laget av ekstra sterk sytråd.
Sømdetaljer
Jeg har ikke foret kjolen, da det ikke er vanlig å fore jeans,- i tillegg er stoffet veldig elastisk. Det setter litt andre krav til innersømmer etc, da jeg gjerne vil at det skal se gjennomført ut også med råsømmene synlige. Glidelåsen jeg hadde liggende var litt kort da den egentlig var innkjøpt med tanke på at den skulle settes under armen. Løsningen ble å sy den midt i ryggen, men ikke helt opp til nakken. Halsåpningen er såpass vid at det ikke er noe problem å få hodet igjennom åpningen, det viktigste var å ha en åpning rundt byste og midje.

Skråbånd rundt ermene og glidelås i ryggen. Owerlock renskjærer gjør sømmene penere.
I ermegapene gjorde jeg det enkelt ved å kante med skråbånd, en løsning jeg syntes fungerte greit da fargen er så godt som identisk med jeansstoffet. Stikningene rundt ermer, hals og på rynkekappene er sydd med ekstra sterk sytråd, en tykkere tråd, som gir mer en mer markert søm som er vanlig på klær laget i jeanskvalitet. I halsåpningen laget jeg en hempe med den samme tykke tråden og satte på en knapp med ”krystaller” for å heve kjolen litt ekstra, uten at den ble noen party–kjole av den grunn. 

Knapp med "krystaller" i halsåpningen.
Avfarging
I utgangspunktet er jeg fornøyd med sluttresultatet, selv om det igjen ikke ble helt som jeg først hadde tenkt. Jeg har imidlertid ett stort men: Selv om jeg hadde vasket stoffet og det har ligget 1 år i hyllene mine så ble jeg blå på hendene når jeg arbeidet med stoffet. Jeg er dermed veldig spent på hvor mye farge stoffet kommer til å slippe, før fargen setter seg.
Copyright H.siggerud
Glidelåsen kan skimtes på ryggen, uten at det likevel ødelegger helhetsinntrykket

Sommergarderoben
Det er et par ting som slår meg når jeg nå så vidt har begynt og skisse på sommergarderoben 2012:
  1. Planene om å sy i mix og match som i vintergarderoben må skrinlegges. Planen om brunt, beige og blått har fått selskap av: mørk-turkis, rødt og oransje. Her må det inngås kompromisser med flere farger og dermed flere plagg som må planlegges. Mulig det er enkelte snitt som kommer til å være gjennomgangstemaet denne sommeren. 
  2. Antagelsen om at jeg hadde lite sommerstoffer er feil. Jeg har nok sommerstoffer til å sy flere sommergarderober.


Det ser med andre ord ut til at en del av sommerstoffene jeg har liggende står i fare for å bli liggende enda en sesong eller 2 til. Må smile litt av meg selv, da jeg nå har skrevet 2 innlegg om farger, og hvor jeg nå kommer med en kjole i mørkeblått! Wow, for en frisk sommerfarge… Til mitt forsvar kan jeg si at jeanskjoler er et av mine favorittplagg gjennom hele året. Synes de kan brukes til alt. Mørkeblått er også en av de fargene jeg kler godt, men har hatt et litt anstrengt forhold til etter å ha arvet klær fra storebroren min i barneårene hvor alt var: mørkeblått. Jeg har som voksen tatt fargen tilbake og blitt svært glad i den. Ellers kan jeg love at neste plagg ut på bloggen kommer til å være litt mer fargerikt.

Copyright H.siggerud
Noen små blomster i håret mens vi venter på at det skal spire for fullt i drivhus og hage.
Faktaboks:
Design: egen
Materialer: Bomull med noe elastan
Fra lager: ja
Forbruk: 2 m jeansstoff
Farge: mørkeblått
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 45 cm, 0,15 cm vliselin, 1 knapp, ekstra sterk sytråd, 1 m skråbånd (bomull)
Størrelse: small/ 36

4. april 2012

Uniformerte eller individualister?

Mitt forrige innlegg om farger engasjerte flere, ikke helt overraskende med tanke på hvem majoriteten av mine lesere er; kvinner med mer enn gjennomsnittlig interesse for farger, form og fiber. Jeg tror jeg er langt fra alene om å ha overvekt av enkelte farger i klesskapet, eller som har en mann som stadig lurer på hvordan det er mulig å ha så mange kjoler i akkurat den fargen? I likhet med Lene så har jeg undret meg over alle de som likevel kler seg i farger som tilsynelatende suger energi ut av dem. En venninne av meg som var billedkunstner elsket blått, men kunne ikke fordra gult. Nå er det slik at blått og gult forsterker hverandre godt, og de bildene hvor hun vant over sin aversjon for gult, var også de absolutt sterkeste og beste hun laget. Det handler kanskje også om å konfrontere og ta kontroll over det vi ikke liker eller føler ubehag ved, i stedet for å bare unngå det.

Uniformen
Påkledning varierer mye fra arbeidssted til arbeidssted, hvor ulike mennesketyper og bransjer har sin egen uniform. Selv om vi ofte liker å tro at vi er individualister med egen stil, så ifører vi oss ofte en uniform som gjør at vi passer inn i den gruppen vi tilhører. De engelske moteguruene Trinny og Susannah, som har kledd opp damer uten sans for stil gjennom flere år, er nå på besøk i Norge for å hjelpe norske kvinner. En av deres kommentarer var at vi kledde oss veldig likt, og at det var lite paljetter og ”show” i hverdagen her. Akkurat her kommer nok det kulturelle aspektet inn, for stiller du opp med paljettkjole vil de færreste tippe at du er på vei til kontoret, men heller til en nattklubb. Jeg synes likevel dette med uniformering er interessant.

Vakker, men ikke nødvendigvis et kompliment.
Påfuglen
Selv har jeg arbeidet i bransjer som liker 2 streker under svaret i flere år, hvor dresskoden kan være ganske formell. På enkelte steder jeg har arbeidet har det knapt vært mulighet til å se forskjell på menns og kvinner klesdrakter, da alle går i de ”samme” mørke dressene. Jeg har da priset meg lykkelig for at jeg er kvinne og kan boltre meg i skjørt og kjoler og fremdeles være velkledd. De usagte dresskodene finner man overalt, enten du arbeider på en skole eller i finans. Behovet for gruppetilhørighet skal ikke undervurderes, vi har alle et behov for tilhørighet, for det er ikke helt uproblematisk å være for annerledes i vårt samfunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjøpt et plagg på ferie i f.eks. Italia, og følt meg kjempefin, mens når jeg kommer hjem har forstått at det samme plagget ikke fungerer. Jeg har rett og slett følt meg som en påfugl! Selv om vi forbinder påfuglen med skjønnhet, så er det å bli beskrevet som en, ikke nødvendigvis ett kompliment på våre breddegrader. For selv om påfuglen er både vakker og synes godt, så er fuglen en del av en gruppe med likesinnede, og har dermed sin gruppetilhørighet inntakt. Den menneskelige varianten har ikke nødvendigvis det.

For mye farger for enkelte?
Jeg overvar for en ukes tid siden en interessant observasjon på en restaurant på Oslos vestkant, hvor deler av Oslos finansmiljø hadde en samling. Min kollega og jeg konstaterte lettere forbauset at det tilsynelatende kom inn enn mengde mennesker som vi knapt kunne se forskjell på, og lurte nesten på om det var en ”look a like- konkurranse” vi var vitne til. Gutta, alle med samme hår-sveis, kom i dyr blazer og skjerf (med Mette-Marit knuten). Jentene som alle var veldig slanke, hadde: trange bukser, dyr blazer, høyhælte sko, spray-tan, blekede tenner og bleket langt hår (med hair ekstentions ifølge min kollega som hadde innsideinformasjon). Det var med andre ord ingen tvil om at de alle tilhørte samme gruppe. Hvordan denne gruppen ville reagert på en yppig brunette i en knallrød kjole kunne vært interessant..?

Strikket for mange år siden og vært skuff-fyll i de siste 7-8 årene.
Janteloven 
Etter å ha kikket i gamle fotoalbum, har jeg måttet konstantere at også jeg har blitt både mer konform og konservativ med hensyn til både snitt og fargebruk. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker, som; alder, type stilling, trygg på hva jeg kler osv. Men med tanke på at jeg som en kvinne på 40+ er langt tryggere på meg selv enn jeg var som 30+/-, så synes det ikke på klærne. Så hva er da forklaringen på at svært mange kvinner ifører seg sort, en farge de færreste egentlig kler, både til hverdag og fest? Forstå det den som kan, men må umiddelbart innrømme at det også finnes varianter av den ”lille sorte” i mitt klesskap, selv om min favoritt-festfarge er rødt. Er det fordi vi er redde for å synes at vi velger den letteste veien, og at det rett og slett er janteloven som slår inn? Noen er "halvt fargeblinde" og helt uinteresserte i form og farge, og vil oppleve problemstillingen lite relevant. Ser vi derimot på kvinner på andre kontinenter eller på sørlige breddegrader på vårt eget kontinent, uten jantelov, så er det plutselig lov til å være: yppig, feminin, sensuell og hvilken fargebruk!
Jeg vet ikke om mine sommer-kreasjoner blir like fargerike, men utgangspunktet er et feminint snitt. 
Ukebladene varsler om en fargesterk kolleksjon denne sesongen. Etter flere år med sort og pasteller ønsker jeg den hjertelig velkommen. Jeg gleder meg til en sommer hvor norske kvinner skal få lov til å både synes og stråle. Jeg håper bare de griper muligheten og velger de fargene som gir dem mest energi og glede, og ikke de som ”alle” de andre bruker.