Med nesen i en klut

Det er egentlig utrolig ergerlig hele greiene. Egentlig skulle min mann og jeg ha tilbrakt helgen i Amsterdam. Planen var 3 rolige dager vandrende sammen bare vi to, langs kanalene med tallrike og spennende restaurantbesøk. Håpet var også stort at vi skulle få tid til litt shopping, mellom de mange museums og restaurantbesøk, og kanskje lokalisere en garnbutikk eller to… (kanskje ikke min mann, men jeg håpet på å finne en garn- eller stoffbutikk eller to)

Istedenfor endte det med full retrett av den enkle årsak at jeg er satt ute av spill av et lite virus eller bakterie. Hørt noe så dumt! Istedenfor har helgen, som var planlagt med shopping og mye god mat og drikke, blitt byttet ut med Kleenex, Paracet og halstabletter. Så i ren feberrus har jeg altså ligget hostende på sofaen med strikketøy og såpeoperaer på TV. En riktig dårlig deal spør du meg. Vi håper å få pengene igjen på reiseforsikringen, i håp om at vi skal få til en ny helgetur i tosomhet en eller annen gang i overkommelig fremtid. – Det blir bare så altfor lite av den slags.

Når paraceten har fått gjort sin virkning med feberen har jeg, kanskje ikke helt overraskende, dukket noen timer ned i hobbyrommet. Noen lyspunkter trenger man når legemet svikter en så brutalt.

 


3-4 cm tyll titter frem under skjørtekanten for å gi  kjolen et preg av fest.

 

Det har resultert i at jeg har fått ferdig julefestkjolen, så nå det kun tilbehøret som gjenstår. Jakken er underveis i modellen Beatrix fra Kim Hargreaves, strikket i Baby Silk fra Du store Alpakka. Modellen er krevende med mye telling, og perlestrikk på p 3 er ikke akkurat det som bare flyr unna. Så her gjelder det å holde fokus om denne ikke skal havne ned i den beryktede kurven.. Vi vet av erfaring at veien opp fra kurven kan være lang.

Noe av det jeg liker ved å arbeide med hendene er å se hvordan noe utvikler seg fra en idé til et ferdig produkt. For julefestkjolen dreide det seg om en ”skisse” jeg hadde i hodet som jeg satte ned på papir. Ut fra denne konstruerte jeg et mønster, som jeg har justert på flere ganger. Underveis planla jeg å gjøre kjolen fotsid, men kom frem til at de eneste anledningene man har til å benytte fotside festkjoler er enten A. ved bryllup eller B. ved middag på Slottet.



Et godt for gjør underverker for passform og
komfort.

Nå er saken den at så godt som hele bekjentskapskretsen er allerede godt gift. Middag på Slottet har jeg ennå til gode å bli invitert på, og skulle jeg bli det skal jeg alltids klare å trylle frem noe til en slik anledning :).

Så, det var bakgrunnen for at 50 cm stoff forsvant med saksen og fotsid festkjole ble til en knekort festkjole istedenfor. For å gjøre kjolen til litt mer fest, selv om stoffet er både blankt og lekket, har jeg laget et underskjørt med tyll som stikker ca 3-4 cm nedenfor kanten. Det får samtidig kappen nederst på kjolen til å stå litt ut og gir et inntrykk av volum. Glidelåsen, av typen usynlig, har jeg satt i siden, da jeg synes det kan være enklere å få den gjemt bort i en sidesøm enn midt bak, hvor det ofte kan være behov for en del tilpasning for å få den til å sitte pent i ryggen.

Kjolen er svært fasongsydd for å fremheve og gi illusjonen av et smalere liv, enn det kvinnen som skal bære den egentlig har. – Det å kunne jukse og tilpasse ting er vel en av fordelene ved å være hendig med symaskinen.

Praktisk info om kjolen.

Kjolen er et resultat av en idé satt ned på papir en eller annen gang i løpet av høsten 2010. Stoffet ble innkjøpt på impuls uten at jeg erindrer hverken tid eller sted for innkjøpet.

Av materialer har det gått med:

2 m bronsefarget taft

1,2 m brunt forstoff
2 m brun tyll
1 stk 30 cm brun usynlig glidelås
Vlieselin
Bronsefarget Tråd
ca 6 - 8 kopper mango-te under tilvirkning

Under produksjon er jakken som blir produsert i strikk fremfor ullstoff som først tenkt. Vesken er planlagt heklet etter en modell fra Tine Solheim s nydelig bok Maskepi, men her er det tiden som er den kritiske faktoren. - Og det faktum at mine heklekunnskaper er noe mangelfulle.

Skulle gjerne hatt et ordentlig kamera!

Kort høst?
Sånn på tampen bringer jeg et bilde av vinteren som har kommet på en liten snarvisitt til oss. Snøen ligger faktisk nå på 4 de. dagen, men vi håper på at det er akkurat det: En liten snarvisitt. Vi hadde tidenes kaldeste og mest snørike vinter i fjor, og klarer oss fint uten det hvite vakre pudderet en stund til. Det får være måte på hvor glad man skal være i å gå på ski.

Husets selvsagte midtpunkt, Maja, frydet seg som vanlig over det første snøfallet og ser ikke ut til å bekymre seg nevneverdig over høye strømpriser i vinter.