Bloggpause

Det er med tungt hjerte jeg må konstatere at bloggen dessverre har blitt en byrde fremfor hygge. Det blir derfor stille på bloggen inntil videre. Jeg takker for følget og hyggelige kommentarer så langt, og håper på å komme sterkere tilbake. 

Gråværsjakken

Ikke det at jakken gir meg assosiasjoner til gråvær, den gir meg derimot assosiasjoner til et mykt ullpledd som jeg gjerne kryper under på en gråværsdag. Ellers er det mye grått i butikkene om dagen, og mer tror jeg kommer om jeg skal tolke moteekspertene rett; Grey is the new black. Noen hint av mørk burgunder og grønt kan skimtes enkelte steder, men det ser likefullt ut til å bli en grå høst i butikkene. Også hos min favorittdesigner, Mette Møller, ser det grå ut til å ha fått hovedrollen. En aldri så liten skuffelse må jeg innrømme.

Gråværsjakke, så nærme du kan komme et ullpledd på gråværsdager.

En av grunnene til at Mette Møller er en norsk designer jeg gjerne følger, er hennes rene og feminine linjer. Selv om jeg kan synes at plaggene hennes kan bli litt for sporty, bruker jeg ofte modellene hennes som inspirasjonskilde. Ett og annet plagg fra henne har jeg unnet meg, men jeg har dessverre ikke lommebok til å være fast kunde hos henne. Og innimellom faller heller ikke fargene i smak, slik som nå.

Jakken er strikket ovenfra og ned med rillestrikk i hals og kanter. 

Som vanlig en litt lang introduksjon for å komme til poenget, for saken er at modellen til gråværsjakken den fant jeg hos Mette Møller. Foruten at prisen var en showstopper, var fargene det samme. Hverken naturhvit eller grå fant den helt store gjenklangen hos meg. - Men som innehaver av et anseelig garnlager og strikkepinner var det egentlig ikke så mye om å gjøre før jeg kunne ta saken i egne hender og lage min egen variant.

En liten hekte gjør at den også kan få høy hals dersom det skulle være behov for det.

Modellen
Jeg antok at modellen er strikket ovenifra og ned, og valgte å gjøre det samme. Litt plunder for å regne strikkefasthet fordelt på rygg og tilstrekkelig økning til ermer var det. Jeg skal heller ikke påstå at det gikk på første forsøk. Jeg valgte også å gjøre litt om på modellen, da jeg ønsket den litt kortere, droppet også hullmønster ved ermene og strikket inn knapphull fremfor å lukke jakken med en nål.

Garnforsøk nr 1. Grå/brun, dessverre litt for stivt. 

Garnet
Ironisk nok startet jeg med å strikke jakken i grå/brun. Ikke akkurat en fargeklatt, men jeg synes Owl-garnet fra Quince & Co har fine meleringer og er samtidig godt å strikke med. Til denne modellen ble likevel det altfor stivt, noe jeg måtte innse etter å ha jobbet med strikkefasthet og fordeling av masker i flere omganger (les flere opprekkinger).

Forsøk nr. 2, et rustfarget ull-garn.

For å få en løsere og mykere strikk fant jeg frem til ytterligere et garn jeg hadde med fra Amsterdam, Gotlands Pelsuld. Litt stivt det også, men med noen herlige meleringer i garnet, og nesten litt mohair-følelse når du strikker med det. Men det ble for løst når jeg strikket det på tykke pinner, og skiftet jeg til tynnere pinner ble noe av den effekten jeg var ute etter borte.

Jakken kan også brukes åpen. Den store kraven kommer da godt til sin rett.

Jeg var egentlig i ferd med å gi opp før jeg bestemte meg for å gi jakken et siste forsøk med et garn jeg hadde med fra Italia i sommer, en blanding av alpakka, ull og litt nylon. Mykt, tykt og en nydelig dyp rød farge. Etter nye utregninger av maskeantall kunne jeg sette i gang. Og denne gang gikk det ganske radig på pinne 7.

Det er mulig jeg må sette en hekte på den andre siden også, ellers kan det være at den er litt skjev var ment som et designelement?

Da jeg kjøpte garnet i sommer mente hun i butikken at jeg trengte 16 nøster til en jakke. Hun hadde kun 12 nøster inne, men vi fant ut at jeg sikkert kunne strikke en litt kortere modell en jeg først hadde tenkt. Å strikke ovenifra og ned når man er litt usikker på om man har nok garn er i grunnen ganske praktisk. Jeg må likevel lure på hva hun hadde tenkt jeg skulle strikke, for jeg hadde fortsatt et nøste igjen når jeg sa meg fornøyd med lengden, da attpåtil med ekstra store forstykker?

Resultatet
Det er nesten så jeg venter på at kulde og regn skal sette inn, for jakken er i varmeste laget ennå. Den kommer nok til å sige litt ved bruk, egentlig ikke annet å forvente med et garnforbruk på 550 g. Alt i alt er jeg godt fornøyd med både modell, garn (til tross for innhold av nylon), og de endringene jeg gjorde i forhold til inspirasjonskilden.

Høsten har ikke kommet til hagen vår ennå, selv om vi merker at det ugjenkallelig er slutt på sommeren for denne gang,

Påfyll og ro
Jeg snakker heldigvis ikke om påfyll i garn- eller stofflageret da det nesten er fylt opp til bristepunktet. For selv om jeg samvittighetsfullt mer eller mindre utelukkende har brukt garn og tekstiler fra lageret, ser jeg at jeg ikke behøver å engste meg for å gå tom for garn med det første. Påfyllet jeg sikter til er behovet for kreativt påfyll, og har tatt frem lerret og pensler igjen. For til tross for rot og antydning til kaos i stuen gir det meg ro. Og akkurat det tror jeg er den beste gaven jeg kan gi meg selv nå.

Faktaboks
Design: Tja hva skal jeg si?
Materialer: 550 g Pampas, alpakka, ull og nylon, 50 g = 55 m (605 m)
Fra lager: ja
Farge: Vinrød, 12
Kjøpt hos: Casa Della lana di Samiogga Franca, Bologna
Pinner: 7 mm
Strikkefasthet: 14 m = 10 cm på p 7 mm
Tilbehør: 2 knapper
Størrelse: S

Et blomsterhav

Jeg hadde opprinnelig plukket ut et annet blomstret stoff, i rust-brun/rødt, og var rimelig fornøyd med det valget. Det brune stoffet med litt større blomster lå i kanskje-bunken, inntil jeg tok hintet fra tre hode-ristende damer på Mahler Stoffe i Hamburg. Men i dette tilfellet måtte jeg også gi dem rett. For det brune stoffet var langt mer interessant enn det jeg først hadde plukket ut med små prikker vevet inn i stoffet som en flott detalj. Det viste seg å være 100 % silke fra italienske Valentino, - det hørtes heldigvis mye dyrere ut enn det var.

100 % silke, i et aldri så lite blomsterhav. 

Jeg hadde sett for meg modellen allerede i butikken. En helt enkel modell, da jeg ønsket at stoffet skulle ha den fremtredende "rollen". V-skjæring, lett A-fasong i skjørtet, høy skjæring under bysten og korte ermer. Jeg syntes stoffet var såpass mørkt at det fint kunne fungere både som sommer og vinter-bekledning, men en liten erm ville gjøre den litt mindre fest og sommer. Men så er vel - 100 % silke egentlig fest uansett lengde på ermene?

Ermene ble klippet vide nok til å lage en god fold på ermene. På den måten ble det volum i ermene uten puff-ermer.

Ermene
Jeg tok først utgangspunkt i en modell jeg har laget mange ganger før men endte opp med å lage en helt ny og litt lengre overdel. Etter å ha satt sammen kjolen så jeg at ermene jeg hadde valgt, helt enkle og relativt korte ermer, ble for enkle til kjolen og stoffet. Denne gangen hadde jeg heldigvis vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg nok stoff til at jeg kunne feile litt. Nye ermer med nok vidde til å kunne lage en fold kunne dermed klippes, uten at det gikk på bekostning av noe annet. En nesten litt uvant opplevelse? En kant ble til slutt satt på for å "samle" stoffet i ermene i tillegg til å gi dem en pen avslutning.

Et lyst for ble valgt (med litt hjelp) for å sikre at de lyse partiene i stoffet ikke ville bli mørkere og uklare.

Det er nesten litt synd å fore en silkekjole, spesielt i en så eksklusiv kvalitet som denne, men kjolen ble likevel helforet. For selv om kjolen ikke hadde trengt for med hensyn til gjennomskinn, manglet stoffet litt tyngde for å falle pent. Selv hadde jeg nok automatisk valgt et mørkere forstoff på grunn av bunnfargen, men ble heldigvis minnet om at et mørkere forstoff ville kunne gjøre også de lyse områdene mørkere. Et lyst antistatisk viskosefor ble derfor valgt. Et for vil også bidra til at kjolen sitter penere på, og det vil hjelpe til med å skjule eventuelle bulker på den som måtte bære kjolen.

Modellen er kjent, høyt liv og A-fasong i skjørtet. Gir en fin optisk effekt av å forlenge bena,
samt fokusere på det punktet de fleste av oss er smalest - under bysten. 

Enkelte ganger gripes jeg i å undres over hvor forskjellig det samme stoffet kan fortone seg; om det ligger utbredt på et bord eller når det samme stoffet er satt sammen til et plagg. Tross for at stoffet var relativt mønsteret syntes jeg det virket mye roligere i hele metere enn når det kom i kjoleform. Da minnet det meg mer om lite blomsterhav. Jeg vurderte flere ganger å sette på et bånd eller lignende for å dempe mønsteret i kjolen. Men brunt forsvant og oransje-toner hadde den motsatte effekten. Jeg har derfor foreløpig valgt å la kjolen være som den er, og heller satse på tilbehøret.

Kjolen er sydd med skjørt i 4 deler. For og bakstykket er laget med innsnitt både foran og bak.

ResultatetJeg må innrømme at jeg likte stoffet bedre i meterform enn i kjoleform. Ikke at jeg på noen måte misliker stoffet, men kjolen ble litt mer "støyende" enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg er likevel fornøyd med modellen, stoffet krøller lite, og var overraskende godt å arbeide med. - Og det er alltid et pluss! Dessuten tror jeg den kommer til å fungere til høsten sammen med tykke strømper og sko, kombinert med litt god og varm ull over skuldrene. Det gjelder antageligvis bare å ha det rette tilbehøret, for italiensk silke kan da aldri bli helt feil...?

Strikkejakken "Faye" passet godt til kjolen, og vil bli et godt tilbehør utover høsten. 

Det strikkes kofter...
Strikkefeberen ser ut til å nå helt nye høyder. Unge som gamle kaster seg med en imponerende iver over strikkepinner og intrikate mønstre. Designerspiren strikket nylig ferdig sin første kofte, og er nå helt "in" da gamle koftemønstre er i vinden som aldri før. Mulig er det innsamlingen av gamle koftemønstre til den store Kofteboken som kommer ut før jul, som er opphavet til mye av galskapen. - For min egen del har jeg allerede startet jobben med å hinte til dem der hjemme om hva (hvilken bok) som kunne være kjekt å legge under juletreet i år. Og ønsker noen å ta koftestrikken et skritt videre så er det nå planlagt kofte-treff  i Trondheim, med opptog i gatene, for de mest ihuga koftestrikkerne. (april 2015)

Fortsatt ikke høst i hagen, september begynner godt. 

Det er ingen tvil om at det skapes mye engasjement over og med pinnene om dagen. En norsk strikkeforening ser også straks dagens lys. Mens våre naboer i Sverige og Danmark lenge har hatt sine strikke-foreninger har vi vært uten, noe overraskende i et land med lange strikketradisjoner. Norsk Strikkeforening skal etter planen stiftes 1. november i år i Drammen. Det blir faktisk ganske historisk. Og for de som måtte lure, der kommer det ikke til å være noen som kommer til å klage på at folk sitter og strikker i timene.

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36