Et blomsterhav

Jeg hadde opprinnelig plukket ut et annet blomstret stoff, i rust-brun/rødt, og var rimelig fornøyd med det valget. Det brune stoffet med litt større blomster lå i kanskje-bunken, inntil jeg tok hintet fra tre hode-ristende damer på Mahler Stoffe i Hamburg. Men i dette tilfellet måtte jeg også gi dem rett. For det brune stoffet var langt mer interessant enn det jeg først hadde plukket ut med små prikker vevet inn i stoffet som en flott detalj. Det viste seg å være 100 % silke fra italienske Valentino, - det hørtes heldigvis mye dyrere ut enn det var.

100 % silke, i et aldri så lite blomsterhav. 

Jeg hadde sett for meg modellen allerede i butikken. En helt enkel modell, da jeg ønsket at stoffet skulle ha den fremtredende "rollen". V-skjæring, lett A-fasong i skjørtet, høy skjæring under bysten og korte ermer. Jeg syntes stoffet var såpass mørkt at det fint kunne fungere både som sommer og vinter-bekledning, men en liten erm ville gjøre den litt mindre fest og sommer. Men så er vel - 100 % silke egentlig fest uansett lengde på ermene?

Ermene ble klippet vide nok til å lage en god fold på ermene. På den måten ble det volum i ermene uten puff-ermer.

Ermene
Jeg tok først utgangspunkt i en modell jeg har laget mange ganger før men endte opp med å lage en helt ny og litt lengre overdel. Etter å ha satt sammen kjolen så jeg at ermene jeg hadde valgt, helt enkle og relativt korte ermer, ble for enkle til kjolen og stoffet. Denne gangen hadde jeg heldigvis vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg nok stoff til at jeg kunne feile litt. Nye ermer med nok vidde til å kunne lage en fold kunne dermed klippes, uten at det gikk på bekostning av noe annet. En nesten litt uvant opplevelse? En kant ble til slutt satt på for å "samle" stoffet i ermene i tillegg til å gi dem en pen avslutning.

Et lyst for ble valgt (med litt hjelp) for å sikre at de lyse partiene i stoffet ikke ville bli mørkere og uklare.

Det er nesten litt synd å fore en silkekjole, spesielt i en så eksklusiv kvalitet som denne, men kjolen ble likevel helforet. For selv om kjolen ikke hadde trengt for med hensyn til gjennomskinn, manglet stoffet litt tyngde for å falle pent. Selv hadde jeg nok automatisk valgt et mørkere forstoff på grunn av bunnfargen, men ble heldigvis minnet om at et mørkere forstoff ville kunne gjøre også de lyse områdene mørkere. Et lyst antistatisk viskosefor ble derfor valgt. Et for vil også bidra til at kjolen sitter penere på, og det vil hjelpe til med å skjule eventuelle bulker på den som måtte bære kjolen.

Modellen er kjent, høyt liv og A-fasong i skjørtet. Gir en fin optisk effekt av å forlenge bena,
samt fokusere på det punktet de fleste av oss er smalest - under bysten. 

Enkelte ganger gripes jeg i å undres over hvor forskjellig det samme stoffet kan fortone seg; om det ligger utbredt på et bord eller når det samme stoffet er satt sammen til et plagg. Tross for at stoffet var relativt mønsteret syntes jeg det virket mye roligere i hele metere enn når det kom i kjoleform. Da minnet det meg mer om lite blomsterhav. Jeg vurderte flere ganger å sette på et bånd eller lignende for å dempe mønsteret i kjolen. Men brunt forsvant og oransje-toner hadde den motsatte effekten. Jeg har derfor foreløpig valgt å la kjolen være som den er, og heller satse på tilbehøret.

Kjolen er sydd med skjørt i 4 deler. For og bakstykket er laget med innsnitt både foran og bak.

ResultatetJeg må innrømme at jeg likte stoffet bedre i meterform enn i kjoleform. Ikke at jeg på noen måte misliker stoffet, men kjolen ble litt mer "støyende" enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg er likevel fornøyd med modellen, stoffet krøller lite, og var overraskende godt å arbeide med. - Og det er alltid et pluss! Dessuten tror jeg den kommer til å fungere til høsten sammen med tykke strømper og sko, kombinert med litt god og varm ull over skuldrene. Det gjelder antageligvis bare å ha det rette tilbehøret, for italiensk silke kan da aldri bli helt feil...?

Strikkejakken "Faye" passet godt til kjolen, og vil bli et godt tilbehør utover høsten. 

Det strikkes kofter...
Strikkefeberen ser ut til å nå helt nye høyder. Unge som gamle kaster seg med en imponerende iver over strikkepinner og intrikate mønstre. Designerspiren strikket nylig ferdig sin første kofte, og er nå helt "in" da gamle koftemønstre er i vinden som aldri før. Mulig er det innsamlingen av gamle koftemønstre til den store Kofteboken som kommer ut før jul, som er opphavet til mye av galskapen. - For min egen del har jeg allerede startet jobben med å hinte til dem der hjemme om hva (hvilken bok) som kunne være kjekt å legge under juletreet i år. Og ønsker noen å ta koftestrikken et skritt videre så er det nå planlagt kofte-treff  i Trondheim, med opptog i gatene, for de mest ihuga koftestrikkerne. (april 2015)

Fortsatt ikke høst i hagen, september begynner godt. 

Det er ingen tvil om at det skapes mye engasjement over og med pinnene om dagen. En norsk strikkeforening ser også straks dagens lys. Mens våre naboer i Sverige og Danmark lenge har hatt sine strikke-foreninger har vi vært uten, noe overraskende i et land med lange strikketradisjoner. Norsk Strikkeforening skal etter planen stiftes 1. november i år i Drammen. Det blir faktisk ganske historisk. Og for de som måtte lure, der kommer det ikke til å være noen som kommer til å klage på at folk sitter og strikker i timene.

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1,3 m 100 % silke, 1, 2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Brun, beige, oransje
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 1 glidelås 55 cm
Størrelse: 36

Med et lite "hint" av blått

Jeg får av og til høre fra venninner som ikke syr selv at det må være fint å kunne duplisere de favorittene man har i klesskapet. Det høres fint ut, men det er sjelden noe jeg gjør. Skal jeg duplisere er ferdig kjøpt plagg ligger det som regel en del arbeid i å kopiere og tegne ned mønsteret som er nøkkelen til passformen. Ofte henger også valg av materiale sammen med hvor vellykket et plagg er. Men så er det de favorittene som man er redd for å slite ut. Et par av disse favorittene har jeg forsøkt å erstatte eller kopiere, som for eksempel jeansskjørtet jeg sydde for en tid tilbake. Denne gang var det en omslagskjole jeg ønsket å kopiere.

Silkekjole og omslag, med et "hint" av blått. 

En av de absolutte favorittene i klesskapet er en mokkabrun omslagskjole laget i brun ull-jersey. Den er en ubestridt favoritt, som kan pyntes opp og ned. Et sånt plagg hvor jeg stort sett alltid føler meg velkledd og presentabel. I utgangspunktet er den jo til og med laget i favorittmaterialet mitt, (ull), så ting kunne knapt vært bedre? Bortsett fra at den er for varm til å brukes om sommeren.

Det tradisjonelle omslaget med båndet helt rundt, ble erstattet med kun knyting i siden for å få frem de nye rynkene.

Fra innkjøpsrunden vår i NYC på Moods i fjor fikk jeg med meg en del silkestoffer, deriblant et par yard med brun silke. Silke seiler opp som en god nummer to når vi først er inne på favorittmaterialer. Denne silken har fått ligge uventet lenge i lageret, for kvaliteten er helt fantastisk! - Men, som tidligere nevnt har det sittet langt inne å sette saksen eller pinnene i skattene fra NYC,

Ulike bånd ble forsøkt, - innsnittene ble også gjort lengre og dypere. 

Ull-modellen er knelang, med 3/4 lange ermer og en liten krage. Jeg planla egentlig kun å kopiere omslaget, for jeg forsto at selv om silken var i en god og tung kvalitet, kunne den likevel ikke kopiere en ulljersey når det gjelder passform. For mens jerseyen former seg etter det som er under, gjør ikke silken det i like stor grad. Det var med andre ord behov for innsnitt om passformen skulle gjenskapes.

Det oransje båndet var lenge en favoritt. 

Jeg hadde heldigvis funnet et Burda-mønster som et greit utgangspunkt, hvor jeg kunne legge inn en form for innsnitt. Det ble ganske raskt klart at innsnittene måtte gjøres både dypere og lengre. Men så var det fronten og omslaget som ikke fungerte. Jeg syntes det så dørgende kjedelig ut, samtidig som jeg ikke var fornøyd med passformen, til tross for videreutviklede innsnitt. 

Rynker vs, folder.

Ideen om å lage rynker i siden kom etter et behov for å skape litt mer liv i stoffet. De ble først lagt i legg, men jeg kom frem til at det ble penest over magen ved å kun rynke stoffet i siden. - Men jeg syntes fortsatt at den var litt kjedelig! Ulike bånd ble forsøkt som dekor, både i halsåpningen og kun i siden. Jeg landet til sist på kun et bånd i siden til knyting. Favoritten var først et oransje bånd, før jeg plutselig befant meg i den blå-perioden, og hadde lyst på noe som kunne gjøre den litt friskere! Og løsningen på det friske ble altså en liten rest med blå silke. En hempe ble satt på i venstre side for å holde alt oppe i den høyden jeg ønsket.

Båndet festet i begge ender,  tres i gjennom et hull i høyre side i kjolen.  

Ermer, - med eller uten?

Jeg vurderte en stund om jeg skulle ha ermer i kjolen eller ikke, men landet til slutt på å ha korte ermer i den, da den ble litt mindre fest. Jeg ønsker å kunne bruke den også til litt mindre festlige anledninger. Det er nå en gang flere hverdager enn fest-dager. 

Enkel i snittet, med enkle detaljer. 

Resultatet

Resultatet minner egentlig veldig lite på utgangspunktet som skulle kopieres, med unntak av at de begge er brune omslagskjoler. Det behøver i seg selv ikke være negativt, da det blå båndet er det jeg er mest fornøyd med. Jeg synes det ble en morsom detalj på en veldig enkel kjole. Kvaliteten er jeg dog spent på. Silken er tung og behagelig, så komforten er det med andre ord ingenting å utsette på. Jeg er mer bekymret for at den kommer til å krølle ved bruk. Akkurat det gjenstår ennå å se.  

Maja er sjeldent langt unna når vi finner frem kameraet.

Følelse av sommer

Vi nyter nå noen varme og gode dager med sol og ute-temperaturer som kan minne om sommer. Godt i gang med prosjekt: mindre flink pike og  mindre dårlig samvittighet, har jeg rukket å både trene og strikke etter jobb i uken som var. Om dette kan bli normen fremover skal jeg ikke klage! - Nå skal det sies at de lange og lyse kveldene antageligvis også gjør sitt til at overskuddet også begynner å komme tilbake. 

For de som måtte lure; bunaden er en damask-kjole fra Gudbrandsdalen. 

Gratulerer med dagen som var 

Å feire 17. mai uten barn er en ny epoke i livet. I fjor var vår yngste russ, og dermed var det også slutten på en periode hvor barne/russe-tog, dugnad og pølse- kakesalg på 17. mai er forbi for en god stund fremover. Bunaden ble likevel funnet frem, og sølv ble pusset for feire dagen det skulle vi. For det er få dager i året jeg er så stolt over å være norsk som akkurat på 17. mai. Gratulerer med dagen som var. 

Faktaboks 

Design: kombinasjon av kopi av kjole, Burda 7187

Materialer: 1,8 m  brun silke, 0,2 m blå silke

Fra lager: ja

Farge: Brun 

Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC

Tilbehør: vliselin

Størrelse: 36