Den bør i alle fall være varm

Dette er egentlig historien om kåpen som ikke ble ferdig. Jeg har tidligere sydd 2 kåper til meg selv, en i fjor, og en for mange år siden. De hadde begge det til felles at til tross for at de var laget i et "godt" ullstoff, så var de lite tess når gradestokken krøp langt nedover de blå tallene. Jeg kunne egentlig ikke forstå hvorfor ferdigkjøpte kåper skulle være så mye varmere enn mine, men kom til at det var de jo egentlig ikke. Jeg bare hadde antageligvis bare mer klær under dem?

Ullkåpe også til kalde dager.

Under et besøk i København for mange år siden, mens City sysenter faktisk lå i København sentrum, kjøpte jeg med meg et par meter med en tykt og godt beige ullstoff. Kvaliteten kunne minne litt om en tovet ullkvalitet, og kunne være løsningen på mitt kåpeproblem. Det vil si at jeg hadde glemt at det lå i lageret, og overså det glatt i fjor når jeg laget en mørkebrun (og litt for tynn) ullkåpe. Godt i gang med å sy meg inn- og nedover i lageret, som et av målene for 2013, kom ullstoffet frem i lyset igjen. Alt lå dermed godt til rette for at det endelig skulle bli til selve "ullkåpen".

Lommeforet er det samme som i jakken. Mulig at det bakerste foret burde vært laget  i kåpestoffet. 

Problemet var fargen! Det ble ganske tydelig at lyset i butikken må ha vært mildt sagt villedende, for det Cognac-fargede foret jeg hadde kjøpt til passet overhodet ikke sammen med kåpestoffet. En tur til Lillestrøm sysenter for å finne et nytt forstoff virket uunngåelig, til tross for at jeg helst ikke bør nærme meg slike butikker, da viljestyrken er svak i møte med fristelser i form av tekstiler. Vi lette etter beste evne etter noe som kunne matche det beige ullstoffet, før ekspeditøren utbrøt: "Fargen er jo helt gråbeige! Er du sikker på at dette er noe du har kjøpt med vilje?" Jo da, det stemte. Fargen var så grå og kald at den egentlig ikke var fin sammen med brunt en gang. Vi la den bortover stoffrullene og kom til en petrolfarget ullkvalitet som kunne fungere. Kunne jeg kanskje finne på en smart kombinasjon?

Foret er av typen "jålefor", flott til kåper og jakker. 

Kortversjonen er et jeg kom hjem med 2 meter petrolfarget ullstoff, og la det beige ullstoffet tilbake i glemselens hyller. Herfra kunne det gått som smurt om jeg ikke hadde valgt å vaske stoffet før jeg satte saksen i det. Stoffet krympet med 11-12%, som medførte at alle planene jeg hadde hatt om en dobbeltspent kåpe med mye vidde måtte legges på is. Etter å ha bestukket designerspiren og fått forsikret meg om at det fortsatt fantes en liten rest i butikken, fikk jeg denne gangen sikret meg tilstrekkelig med materialer til å sette de opprinnelige planene ut i live.

Knappene var en utfordring når stoffet var såpass tykt. 

Problemet med å kun ha mønsteret i hodet, og samtidig ikke være utdannet innen søm og mønstertegning er at det medfører en del prøving og feiling før man finner fasongen. I utgangspunktet kan jeg synes at det kan være en spennende utfordring. Som Siv kommenterte, så må det innrømmes at jeg ofte synes at utfordringen i seg selv er halve moroa. Denne gangen ble det mye jobb rett og slett fordi arbeidet ble så stort, tungt og til tider uhåndterlig.

Tungt og uhåndterlig under symaskinen ble det etterhvert som kåpen ble satt sammen. 

Mye håndsøm
Husbonden har lovet meg en ny arbeidsbenk, men (med all sporten på TV er) det lite som tyder på at den kommer til å se dagens lys før påsketider. Så uhåndterlig og trangt ble det under og rundt symaskinen at jeg overveide flere ganger å sy knapphullene for hånd. Symaskinfoten gravde seg bakover og ned i stoffet, og dro stoffet rundt knapphullene. Heldigvis fikk jeg det til på et vis, blant annet ved å stramme over- og undertråd og samtidig øke trykket på stoffmateren. Men omfanget på kåpen gjorde at det ble langt mer håndsøm enn jeg vanligvis ville ha gjort på en jakke eller kåpe i en tynnere kvalitet.

En litt god krage er godt i en vinterkåpe.

Stoffet var også såpass tykt at det var vanskelig å lage de trukne knappene. Press med full kroppsvekt var nødvendig for å få satt dem sammen. Med andre ord ingen oppgave for pingler. Kraven hadde jeg egentlig bare tenkt at skulle være litt god og høy, slik at jeg kunne lukke den litt i halsen når det er kaldt. Bortsett fra et par feil ved første måling, ble den egentlig akkurat slik jeg hadde håpet den skulle bli.

Enkel i snittet,feminin og med mye vidde. 

Resultatet
I utgangspunktet har kåpen blitt mer eller mindre slik jeg hadde forestilt meg den, om man ser bort fra den lille detaljen om at den egentlig var planlagt i beige. Armene er litt videre enn jeg hadde tenkt, men valgte å beholde dem slik, da det gir mulighet for en tykk genser eller jakke når gradestokken beveger seg mye under 10 kuldegrader. Sånn sett har jeg sydd kåpen såpass "romslig" nettopp for å kunne ha plass til ekstra polstring når selv tovet ull ikke makter å holde kulden ute.

Den holdt varmen i test-runden. 

Nye prosjekter
Selv om en viss form for shoppingstopp er innført, er det ingen mangel på nye prosjekter som ligger klare til klipping. Akkurat nå så er jeg inne i en petrol/ turkis periode ene og alene fordi jeg ikke orker å bruke tid på å tre om overlock-maskinen. Selv om man egentlig bare skal kunne knyte fast tråden med neste farge og "dra til", så synes jeg det i 8 av 10 ganger ender med et eller annet krøll som gjør at jeg bruker "halve" kvelden på å finne ut av problemene. At også det pågående strikketøyet går i den samme fargen skyldes mer en tilfeldighet, men dere er altså herved "advart" om at det blir lite variasjon i fargene de neste ukene.

Vidde i kåpen gjør den litt mer feminin og passer godt til bruk sammen med skjørt. 

Morsdag og sånt
Vi pleier egentlig ikke å gjøre så mye ut av morsdagen, bortsett fra at vi ser det som en god anledning til å spise kake. Uansett hva man måtte mene om handelsstandens materialistiske tilnærming til dagen, så synes jeg det er hyggelig å få hilsen fra barna i form av selvlagde gavekort på alt fra vask av kjøkken til fot-massasje. Må innrømme at det er et par av gavekortene jeg gleder meg til å løse inn...

Hjemmelagde gavekort, fra de som vet hva mor egentlig ønsker seg. 

Boller med krem når Fastelaven havner på samme dag som morsdagen er heller ingen dårlig løsning. Kvelden kommer etter alle solemerker til å bli en fest for alle med et snev av søthunger. Ønsker dere alle en fortsatt god Fastelaven og morsdag.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % ull og kåpe-forstoff
Fra lager: ja (dette prosjektet holdt jeg på med så lenge at det ble en lagervare)
Forbruk: ca 2,5 m ullstoff og 2 m forstoff
Farge: Petrol
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

Er smørkrisen over?

En erfaring fra 2011 må være at min tro på mine ferdigheter som husmor fikk seg en kraftig knekk før jul. Jeg sto i kø i en kaffebar da en eldre dame plutselig og konspiratorisk lente seg mot meg, tok meg i armen, før hun sa: ”Nå tror jeg landet virkelig har gått av hektene. Vi har gått tom for smør.” Fullstendig intetanende om den store krisen som hadde rammet vårt land, smilte jeg høflig før jeg antok at damen ikke var helt vel bevart. Først flere dager senere nådde nyheten meg, pga svært lange arbeidsdager før jul gikk jeg i lange perioder glipp av alt som foregikk utenfor kontoret med mindre jeg fikk det på mail. Jeg kunne dermed konstantere at det ikke var damen i kaffebaren som var utafor, men undertegnede.

Verd sin vekt i gull i disse førjulstider?

Julebaksten sto i fare forkynte Nina Orving på NRK nyhetene. Folk jamret og forbannet Tine Meierier som hadde prioritert helt feil. Hadde ikke Tine fått med seg at halve befolkningen nå gikk på Lavkarbo dietter? Vel, at store deler av befolkningen gikk på lavkarbo hadde jeg fått med meg da det tilsynelatende alltid var tomt for kremfløte hver gang jeg skulle bake bløtkake. Folk på lavkarbo spiser tilsynelatende ikke kaker, men drikker kremfløte? Problemet mitt var heller at det gikk opp for meg at jeg aldri har bakt en kake med smør. Jeg som hadde gått rundt og trodd at man kunne bruke Melange eller Soft Soya til alt mulig. Til steking, baking, smøring av former..... Så feil kunne jeg altså ta. 

Berlinerkranser bakt med SMØR

At jeg ville fått en heller tvilsom karakter dersom jeg hadde sluppet inn på husmorskolen har jeg aldri tvilt på. Som min mann sier: ”Hadde du enda vært like flink til å rydde som til å lage mat”. Som en kreativ sjel ligger det ikke for meg å katalogisere eller rydde. På den annen side har jeg syntes at denne arbeidsfordelingen har vært helt glimrende. Jeg lager maten og han rydder, kan det gjøres enklere? På syrommet er rydding underveis i prosjekter en helligbrøde. La gå at det må ryddes mellom prosjekter så jeg får nok gulvplass til å klippe til neste prosjekt, men der går grensen....

Eget forkle til matlaging må til.

I og med at jeg mangler en del husmorgener har matlaging derfor vært mitt eneste husmortrumfkort. Så kom smørkrisen og ødela alt. Her var det svart på hvitt: julekaker måtte bakes med smør! Det var da noe enhver husmor visste? Så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg kjøpte en rasjonert pakke med smør, (kun 2 pakker per kunde), og bakte Berlinerkranser med smør for første gang i mitt liv. Juryens dom? Vel, familien syntes Berlinerkransene var bedre forrige jul. Jeg fortsetter med andre ord min vranglære og føyer familien fremfor å prøve og bestå husmoreksamen. Den tror jeg kan skyte en hvit pil etter uansett. Ps. er det kommet smør i hyllene igjen?

Faktaboks (forkle)

Design: egen
Materialer: bomull
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m bomullsstoff, 2, 2 m skråbånd
Farge: naturhvit med grått og sort mønster 
Kjøpt hos: Panduro
Tilbehør: ingen
Størrelse: small?

Kanelsnurrer en mandag ettermiddag

Etter en deilig søndag med glimt av sol og sommer (Juhu, endelig!) fikk jeg ånden over meg til å "slenge sammen" noen kanelsnurrer til kaffen på terrassen. Jeg var mye flinkere når barna var små til å ha noe godt liggende i fryseren, enn det jeg er nå. Nå er jeg heldig om jeg har en halv pakke kjeks i skapet om det skulle dukke opp noen til kaffe. Kanelsnurrene hadde jeg ikke laget på lang tid, og rett og slett (heldigvis?) glemt hvor gode de var. Det kommer derfor ikke til å finnes noen i fryseren om det skulle dukke opp en uanmeldt kaffegjest denne gangen heller. Siste rest forsvant visst i dag tidlig til morgenkaffen..... Håpet om en kanelsnurre til ettermiddagskaffen en mandags ettermiddag kan jeg med andre ord se langt etter. Oppskriften er enkel om noen skulle ha lyst til å teste den ut.

Farlig godt til kaffen.:)

På pinnene
Strever jeg fortsatt med sjalet jeg startet på etter strikkefestivalen i Lillestrøm. Det har blitt litt omstrikk, da jeg først syntes den ble for løs, og måtte ens ærend ut for innkjøp av nye pinner. - Trodde jeg hadde alle størrelser og varianter i mitt rikholdige lager, men den gang ei. Synes det fungerte bedre med litt tynnere pinner, selv om jeg fortsatt synes det er i overkant hullete. Nå har jeg imidlertid forstått at det skal strikkes med tykke pinner og tynt garn for effekten og mønsterets skyld. Det er bare veldig uvant. Jeg har også fått tips fra Vibeke om at det blir penere etter vask og blokking, så jeg får bare stole på det mens jeg strikker videre. Har nemlig klødd meg mye i hodet for å forstå strikkeoppskriften, tror nesten jeg heller foretrekker strikkeoppskrifter på engelsk fremfor svensk. Resultatet, vel vi får se, jeg har ikke tenkt å gi opp helt enda.

Underveis, og fortsatt ikke gitt opp.