28. september 2012

Moteshow i Lillestrøm

Uken har ikke vært uten forventninger til moteshow med påfølgende modelldebut. Nå vil noen hevde at det er litt i seneste laget å debutere som modell, og planen var i utgangspunktet å nyte moteshowet i kulissene slik andre designere gjør det, mens designerspiren gikk catwalken alene.
Mor og datter på catwalken i Lillestrøm i mors kreasjoner.
Etter å ha fortalt Pippi-søstrene i helgen om mine planer for uken ble jeg møtt med forbauselse over at jeg ikke grep sjansen til å ha det litt moro. Og etter å ha blitt peppet på Pippi-kurset, hvor jeg fikk påfyll av både mot og inspirasjon i kjent Pippi-stil, var jeg ikke lenger like vanskelig å be når jeg igjen ble spurt om hvorfor jeg i all verden ikke gikk selv.
Kategori ullkjoler/ hverdagsklær
Spørsmålet kom sent søndag kveld, som ble brukt til å finne frem mulige antrekk for visningen. Etter litt leting hadde vi funnet frem til 6 antrekk som kunne passe til kategoriene hverdag og selskap. Så når spørsmålet kom om hvorfor jeg selv ikke kunne gå: Det hadde da vært morsomt med en mor og datter visning? 
Siste kategori i selskapstøy
Vel, så tenkte jeg s.. heller, de skal jo ha andre voksne modeller, så hvorfor skulle ikke jeg også kunne gå på catwalken? Vi snakker tross alt om å gå modell på Sømsentret i Lillestrøm, ikke på catwalken i Milano! Onsdag kveld ble følgelig benyttet for en siste sjekk av antrekk, praktiske detaljer og gjennomgang av rekkefølge for hvordan vi skulle gå. Pippi-påfyll eller ikke, en viss spenning var knyttet til både modelldebut og visning av egne klær i full offentlighet.
For de som fortsatt lurer på hvorfor jeg tilbringer mye tid der, så kan jeg fortelle at dette er bare et lite utvalg..
Alle modellene var en samling med lykkelige amatører, så det hadde neppe gått like glatt uten en liten test-runde for flere enn meg. For torsdag kveld braket det løs! I heseblesende tempo fra jobb, med innstillinger av tog fra NSB som forsmak på kvelden, ble vi sminket og stylet klare for showet.
For de som fortsatt ikke har fått med seg at de har garn. Med 30% rabatt ble det helt umulig å opptre rajonelt.
Ventetiden benyttet designerspiren og jeg klokelig til å sanke garn og stoffer med 30 % rabatt. En skikkelig godtekurv om jeg skal si det selv. (Nå skal det sies at selv med rabatt ble sluttregningen ganske heftig).
En egen avdeling for kostymer. 
Overraskende mange hadde møtt opp til moteshowet, noe som var hyggelig. Det hadde tross alt vært ganske trist å debutere både med egen design og på catwalken til tomme stolrader. Litt fomling ble det, men antageligvis så la vi mer merke til det enn tilskuerne, som var fantastiske og møtte oss med begeistring. Jenny Jensen og Geir Ove Bredesen sto for underholdningen i pausene, mens Jenny gikk catwalk sammen med oss.
En siste runde med alle modellene til slutt, slik seg hør og bør. 
Alt i alt en utrolig morsom erfaring, noe også designerspiren kunne samtykke i. Likevel må jeg si at det jeg kanskje satte mest pris på var at vi var de eneste kundene som viste frem vårt tøy. Resten var i utgangspunktet produsert av de som arbeider på sømsenteret. Det tok jeg som et kompliment, og en inspirasjon til å fortsette med min kreative prosess. Det er tross alt større sjanse for at jeg ender opp med å ha et kreativt yrke på mine eldre dager, enn som modell.

22. september 2012

Helt enkelt

Jeg har egentlig ikke sydd så mye i jersey, som jeg tror handler mer om stoffutvalget enn at jeg ikke liker kvaliteten. Spesielt etter at jeg anskaffet en overlock-maskin hadde jeg nesten en forventning om at jeg kom til å sy mye mer i jerseystoffer. Så har ikke skjedd, men du verden så raskt og enkelt det er i forhold til søm i ikke elastiske kvaliteter. Som gjerne også rakner lett…
Helt enkel er også modellen. 
Denne kjolen er som de fleste nå har gjettet sydd i en jersey kvalitet. Det overraskende er at den er sydd i en viskose og polyester blanding. Må innrømme at jeg var mer enn bare litt i tvil før jeg la den med i bunken av brune stoffer fra Oslo sømsenter, som besto av høyst uvanlige materialvalg for undertegnede. Materialene har til tross for dette fått ligge langt fra urørt, hvor det meste allerede er tatt i bruk.
Garnet har blitt til Searing, de rutete stoffene til skjørt og kjole, og nå en ny kjole..
Kjolemønsteret hadde jeg sett på lenge, men ikke funnet stoffet jeg hadde lyst til å sy den i. Mønsteret er laget for et ikke elastisk stoff, men det var relativt enkelt å tilpasse med tanke på passform. Jeg sydde den litt mer inn i livet og midt i ryggen enn det det var lagt opp til. Ermene smalnet jeg også en del, da man ikke trenger like mye stoff til bevegelse i et elastisk stoff.
I følge mønsteret skulle sårkantene være utvendige, mens jeg  syntes rynkene i siden var nok detaljer. 
I følge mønsteret skulle også den ene siden sys slik at sårkantene var utvendige, noe jeg ikke likte og valgte å legge dem inn på vanlig måte. Kjolen er ikke foret, da det i så fall måtte gjøres med et elastisk forstoff noe jeg ikke hadde for hånden. En underkjole vil imidlertid sørge for komfort og at den sitter pent, på samme vis som et innsydd for. Tyngden i stoffet gjør at kjolen faller godt, i tillegg til at stoffet virker stødig i med tanke på at det ikke kommer til å miste fasongen, noe som kan være en utfordring ved billig jersey. Denne var ikke av det rimelige slaget.
Puff på ermene er med på å gjøre modellen litt mer feminin.
Resultatet
Kan jeg si meg fornøyd med. Selv om modellen er kroppsnær så sørger rynkene eller foldene i siden for å kamuflere evtuelle bulker rundt mageområdet. Det må understrekes at jeg ikke har rukket å ta den i bruk ennå, og vet jo egentlig ikke om den holder fasongen, om den føles tett etc. Den rutete kjolen som er i den samme kvaliteten har heldigvis vist seg å være en positiv overraskelse i så måte, så jeg er fortsatt optimistisk.
Innsnitt på tvers i ryggen var en ny teknikk for min del, men syntes å fungere godt til denne modellen.
Pippi-helg
Dette er en helg som virkelig står i Pippis tegn. I kveld møtes de fleste av Pippi-søstrene igjen til middag, etter at det er over et halvt år siden vårt forrige møte. Det er ikke fritt for at jeg er spent på hvordan det har gått med oss siden sist. Flere gjorde nemlig noen ganske radikale valg i løpet av fjoråret etter å ha blitt bevisstgjort en del ting. Det er noe med å bli bevisst på, og dermed tvunget til å forholde seg til det som måtte skurre. Søndag er det endelig tid for kurs og samling igjen, noe jeg har gledet meg til siden i fjor…
Mer å glede seg til
Planleggingen til husbondens og min tur til Roma begynner også å ta form. Hotell er bestilt bare 3 minutter unna Fantana de Trevi, midt i gamlebyen. For i følge en venninne med italiensk samboer er det nettopp i gamlebyen at lokalbefolkningen spiser, så da følger vi nok det rådet. Spesielt siden mat og drikke er en viktig del av det å dra på tur for oss. Nå har jeg (kremt), også lokalisert 2 garnbutikker i nærheten av hotellet, henholdsvis 300 og 900 m unna. Det var selvfølgelig helt tilfeldig at det kom med i reiseplanleggingen, (håper ingen trodde på det), da jeg egentlig ikke har shoppingbudsjett for denne turen.
Fontana de Trevi, en av verdens vakreste fontener. 
Husbonden holder nemlig på med å pusse opp bad nr 2, hvor sparekontoen nå er tommere enn kjøleskapet i slutten av uken. Oppussingen av badet er derimot skikkelig på overtid. Muligheten for et nr 2 bad var en av årsakene til at vi valgte dette huset, med 2 unge voksne som krever mye tid på badet. De dagene hvor alle trenger badet på omtrent samme tid om morgenen er det fortsatt husbonden og jeg som trekker det kortesete strået, og jeg begynner å bli lei av å sminke meg i halvmørket i gangen, når baderomsinnredning til et helt bad står i garasjen på 3 året… Men, i mangel av annen fødselspresang til undertegnede blir det nå altså endelig fart på sakene, med den følge at et eventuelt reise- og shoppingbudsjett har forsvunnet i ”dingser”, fliser og varmekabler til badet. Godt at garn ikke er så dyrt da…


Faktaboks
Design: Burda 7183
Materialer: viskose og polyester-blanding
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,2 m jersey
Tilbehør: vliselin til halsåpningen
Farge: Gråbrunt melert
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36

19. september 2012

Noe ble det da likevel

Noe ble det likevel ut av det ekstra skjørtestoffet som ble innkjøpt for å redde skjørtet, som likevel ikke trengte å reddes. For det brune og rutete stoffet fristet fortsatt å arbeide med til tross for at det både dro seg og virket seigt i symaskinen. Liker man brunt så liker man brunt... Også er det noe med at når først overlockmaskinen er tredd i en farge så kan det være litt tiltak å tre den om i andre farger.
Stoffet fikk ikke ligge lenge i fred, og slapp heldigvis å bli gammel lagervare. 
Da jeg allerede hadde sydd et skjørt i stoffet var neste prosjekt ganske selvsagt å bli en kjole. Nå vil de faste lesere av bloggen antageligvis kjenne igjen både snitt og modell, da det er hyppig brukt. Det er et mønster jeg har utarbeidet selv, som jeg vet sitter godt, hvor jeg stort sett kun varierer halsåpning. Stoffene er det som utgjør den største forskjellen. Når man har sydd en modell flere ganger er det heller ikke duket for de største overraskelsene da man har gjort de nødvendige tilpasninger på forhånd. Den eneste utfordringen var at jeg bommet i klippingen når jeg skulle få rutene til å stemme på forstykkene. heldigvis hadde jeg nok stoff denne gangen til å kunne få rettet det opp, så det var ingen dramatikk som krevde nyinnkjøp eller andre smarte løsninger.
Sløyfen, en detalj som etter planen kommer til å gå igjen flere ganger denne våren. 
Kjolen er denne gangen ikke foret, da stoffet er såpass elastisk at jeg ikke ville miste fordelen av dette ved å fore kjolen med et ikke-elastisk for. Stoffet er tungt nok i seg selv for å sikre et godt fall, og en underkjole kan sikre komfort og sørge for at stoffet ikke henger seg opp i strømpebuksene. For å gjøre kjolen litt mørkere brun satte jeg på kanter i et mørkebrunt stoff: nederst på kjolen, på ermene og i halsåpningen i en tilsvarende kvalitet som kjolestoffet. Sløyfen kom med som prikken over i-en akkurat som på den røde kjolen. Den ble foret med vatt for å få litt fylde før den ble sydd fast i kjolen. Å sy den fast var kanskje ikke det beste valget, da jeg ser fordelen ved å enkelt kunne ta den av og på. Men ingen krise da det fortsatt er mulig å gjøre endringer. Det er ikke hugget i stein, som jeg pleier å si.
Glidelåsen er sydd i for hånd for å sikre at rutene skulle stemme. 
Resultatet
Resultatet må jeg si meg fornøyd med. Passformen er god, og jeg liker både mønster og farge. Det eneste jeg er spent på er hvordan den er i bruk i forhold til at det er en syntetisk-blanding. Som Linda påpekte er viskose et natur/ plantefiber, men hovedinnholdet er fortsatt polyester som jeg fortsatt er mer enn litt skeptisk til. Glidelåsen ble som på skjørtet sydd i for hånd for å sikre at rutene skulle stemme. Akkurat den delen med å få rutene til å stemme er det jeg kanskje er mest fornøyd med. Det krevde en del planlegging i klippingen, men er en av de detaljene som jeg irriterer meg veldig over ved fabrikksydde klær, hvor rutene som oftest ikke stemmer. Jeg har tidligere fortalt om hvor skuffet jeg ble etter et vindushopping-besøk hos Burberry, hvor rutene på en frakk til 10 000 DKK  ikke stemte. Mulig jeg er pirkete, men  akkurat det så jeg som et minimum fra et anerkjent motehus som hevder å levere kvalitet.
Snittet i kjolen er brukt flere ganger, men når noe fungerer så er det vel ingen grunn til å endre på det?
Tilbakeblikk
Det var både hyggelig og rart å møte så mange fra fortiden denne helgen i gjenforeningsfesten fra barne- og ungdomsskolen. - Og som en del av dere gjettet så sto det ikke på antrekket. De fleste var seg selv like, mens andre må jeg innrømme at jeg ikke hadde kjent igjen selv om jeg hadde sittet rett foran dem på bussen. Det rareste var vel egentlig hvordan vi straks gikk inn i de rollene vi hadde i klassen når vi forlot den. De som hadde vært litt stille var fortsatt lavmelte, klassen vitsemakere var fremdeles like taletrengte osv, hvor det slo meg hvor vanskelig det kan være å bryte ut av den rollen vi får tildelt i en gitt gruppe.
Tilbake kom plutselig den lille piken.
Tegnekurs
Jeg er kommet godt i gang med tegnekurset noe som har vært en positiv opplevelse. Må innrømme at jeg var litt engstelig for at det skulle være et sånt kurs fylt med bare kvinner 40 +. Jeg skal være litt forsiktig med å si for mye om denne gruppen i og med at jeg selv er den del av den, men jeg har vært på malekurs som har fortonet seg mer som koseklubb, enn kurs med godt faglig utbytte. Kursdeltagerne er denne gangen fra 19 - 60, noe som skaper et spennende spenn i både mentatliet og erfaring.
Et nytt miljø kan gi rom for blomstring og inspirasjon. 
Det er morsomt, skummelt, utfordrende og samtidig veldig givende å ta tilbake noe jeg en gang syntes var nesten umulig å tenke seg at jeg ikke skulle holde på med. At jeg likevel la tegnesakene på hylla i 21 år oppleves nå derfor nesten som et mysterium. Jeg er av den samme grunn ikke desto mindre glad for å ha funnet dem frem igjen fra glemselen.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: viskose og polyester-blanding
Fra lager: Nei
Forbruk: 1,4 m kjolestoff , 0,5 m stoff til kanter, 1 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 55 cm, vlieselin til innforing i halsen
Farge: Grå-brunt rutet
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36

15. september 2012

Searing for andre gang

Searing var en av mine favoritter fra Indogo, hvor jeg både likte modell, mønsteret og fasong. Når modellen i tillegg var enkel å strikke, selv på toget, var det ganske naturlig at det kunne bli mer enn en Searing. Dette til tross for at jeg egentlig ikke pleier å strikke samme modell flere ganger. Fra heftet Indigo har jeg imidlertid gjort unntak fra dette ved å både nå strikke Searing og Plenty flere ganger. Og det er absolutt ikke sikkert at det er siste gang at jeg har noen av dem på pinnene.
Searing, denne gang strikket i cashsoft.dk.
Nå skal det sies at jeg egentlig hadde planer om å strikke Eirin (for andre gang), men oppdaget at jeg ikke hadde nok garn til denne modellen. Jeg hadde tatt med meg det meste av det de hadde i denne fargen, når jeg gikk til innkjøp av dette sammen med de brune og rutede stoffene. Da hadde jeg allerede blandet 2 innfargninger i håp om å få nok til et prosjekt. Likevel så var det altså ikke nok. Ønsket om en naturhvit/ kremfarget cardigan var imidlertid fortsatt like sterkt, hvor Searing var det neste naturlige alternativet, (selv om jeg hadde innkjøpt et annet garn til Searing i Amsterdam, som fortsatt står på ventelisten).
Siste hånd på verket. I bakgrunnen skimtes et pågående prosjekt. 
Jeg strikket først de nederste stykkene på bolen i den andre innfargnigen, men forsto ganske raskt at her var det bare å krysse fingrene for liten fargeforskjell om jeg ikke skulle gå tom for garn. Den største utfordringene var egentlig å holde styr på at jeg måtte gå opp en størrele i maskeantall når jeg strikket modellen, samtidig som jeg skulle forholde meg til målene til en annen størrelse. Denne gangen var det ikke togstrikk som sto for forviklingene, men heller feberen jeg slet med som forårsaket forvirringen og resulterte i noen opprekk.
Mønsteret er både enkelt og dekorativt .
Resultatet
Alt i alt har det egentlig vært et prosjekt uten de store komplikasjonene, og mer preget av kos da mønsteret er både enkelt og morsomt å strikke. Sånn sett en grei tidtrøyte når jeg først hadde et ufrivillig opphold på sofaen. Jeg er mer spent på hvordan garnet kommer til å holde seg da det er en blandingskvalitet. Sånn sett har jeg satt min lit til at siden det er Rowan garn så kommer jeg ikke til å bli skuffet. Jakken er forøvrig allerede tatt i bruk, så fornøyd med resultatet må jeg jo være.
Skjørtet har nå fått selskap av jakken. Begge er allerede tatt i bruk. 
Tid for mimring
Det er det virkelig tid for i kveld når jeg skal på gjenforenings-fest med de jeg gikk sammen med fra 1-9 ende klasse. Ut fra det lille jeg har fått sjekket ut virker det som om det har gått bra med de aller fleste av oss. 19 av 24 har meldt sin ankomst i kveld, og det er ikke fritt for at jeg er litt spent med tanke på at det er 30 år siden sist. Noe av det jeg kanskje synes er "interessant" er at mange av oss, som alle er født og oppvokst i Oslo, har valgt å bosette oss rett utenfor Oslo. For min/vår del var det boligprisene som var det avgjørende når vi valgte bosted for 22 år siden, hvor planen (min) var at vi skulle flytte tilbake til Oslo bare jeg ble ferdig med studiene.
Røtter har også drueplantene slått. knappe 50 cm før sommeren begynte. Nå rekker den like opp til taket.
Istedet for studier ble det 2 barn i rask rekkefølge, og hvor vi likevel endte med å bli boende 2 km fra Oslo-grensen. Studiene kom senere, men selv om jeg føler tilknytning til området vi nå har bodd i 22 år må jeg innrømme at jeg fortsatt kommer hjem hver gang jeg reiser inn til Oslo. Det kalles vel røtter.  
Her skal man holde hodet kaldt om man lider av garnavhengighet.
Ny-åpning og utallige fristelser
Det kan det trygt kalles hos Lillestrøm sysenter om dagen. De har i løpet av de siste månedene utvidet og mer enn fordoblet butikkens arealer. Mens butikken tidligere var preget av mye stabling og trange passasjer er det nå blitt lyst, luftig og mye bedre oversikt. De har i tillegg utvidet både sortimentet av stoffer innen quilting, gardiner og litt bekledning. Når det gjelder bekledning var de veldig gode fra før, men det kunne være vanskelig å finne frem på grunn av den begrensede plassen. Utvalget av garn er blant annet utvidet med nesten hele sortiment fra Rowan, noe som betyr mindre netthandel for min del. Selv om Rowan-garnet er billigere i USA blir ikke differansen så stor når man legger til porto og toll.
Det ryddes og fylles fortsatt på etter beste evne om dagen. Den 27 september skal det være klart.
Det kommer til å holdes sykurs og mulighet for servering av kaffe i de samme lokalene, noe jeg ser frem til. Kanskje mest muligheten til å ta meg en kaffe mens jeg forsøker å få inspirasjonen ned på papiret. Jeg har tegnet mer enn en modell her hvor jeg har fått hjelp til både stoffberegning og forslag til materialer.
Et lite utsnitt fra bekledningsdelen. 
Torsdag 27. september, kl 9.00 -21.00 braker det altså løs med ny-åpning av butikken. Faste kunder er blitt spurt om de kan bistå med plagg de har sydd med materialer fra butikken til moteshowet som skal gå fra kl 19.00. Butikken stiller med modeller, eller så er vi blitt forespurt om vi kanskje har lyst til å forsøke oss som modeller selv. Vi får nå se på akkurat det, men kvelden og anledningen er allerede plottet inn i kalenderen. Og ett og annet plagg skal jeg vel kunne klare lete frem for også denne anledningen.


Faktaboks
Design: Searing fra Indigo
Materialer: Cashsoft.dk fra Rowan | 57 % merino | 33 % akryl | 10 % kasjmir
Fra lager: nei
Mengde: 450 g/ 1035 m
Farge: kremhvit | 500
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 7 knapper
Størrelse: S
Pinner: 3,5 mm og 4 mm

12. september 2012

Ruter uten ull

Jeg får kanskje advare leserne av bloggen om at det kommer en liten brun-bølge de neste ukene. Stoffene jeg kjøpte på Oslo sømsenter har ikke fått ligge i fred, noe derimot en god del planlagte prosjekter har fått gjøre. Det er vanskelig for "gammel" inspirasjon og planlagte prosjekter å konkurrere med ny inspirasjon, som nettopp er ankommet syrommet. Som en del av min Retail therapy kom det en ny ladning med både stoffer og garn inn på syrommet for kort tid siden, som har stått for denne nye inspirasjonen. Det mest overraskende over terapi-innkjøpet var at det ikke var ull-kvaliteter jeg kom hjem med.
Ikke ull, men brunt og ruter.
For en som kan bli litt "høy" på fiber som ull, silke og kasjmir, så er det nesten selvmotsigende å komme hjem med tekstiler i viskose og polyester. Det avgjørende for innkjøpet var derfor fargene, mønsteret og tyngden i stoffet. For i likhet med å være svak for naturfiber, er jeg også svak for brunt og ruter og da gjerne i en kombinasjon av disse.
Foret gjør at skjørtet ikke henger seg opp i strømpebuksene som vi er avhengig av utover. 
Tyngden og fallet i stoffene sto helt til forventningene, hvor skjørtet strengt tatt ikke trengte å fores for å sikre et godt fall. Da jeg likevel valgte å gjøre dette, var det med tanke på komfort og at høst = strømpebuksetid. For i et skjørt forhindrer at stoffet i skjørtet fester seg til nettopp strømpebuksene. Stoffet viste seg å være ganske elastisk og var ikke uten videre greit å sy i da det dro seg og kunne virke nesten litt seigt i symaskinen. Dette ga noen utfordringer i forhold til å få alle rutene til å stemme, og som gjorde at jeg blant annet valgte å sy inn glidelåsen for hånd først.
Båndet fremhevet magen, og virket alt annet enn slankende. 
Den største utfordringen var likevel valget av mønster. Burda  har kommet med ny høst-kolleksjon, hvor jeg  hadde plukket meg ut et par modeller jeg syntes virket spennende. Utfordringen med slike mønstre er at de er avbildet på unge, høye og sylslanke modeller, og kan se helt annerledes ut på ikke fullt så unge, høye eller slanke personer. For når jeg prøvde skjørtet oppdaget jeg at snittet mer enn noe annet fremhevet og gjorde magen større.
Kjempefint snitt når man er høy og syltynn...
Ikke en spesielt slankende modell altså. Jeg forsøkte å gjøre linningen smalere, men oppdaget da at skjørtet ble for kort. Skikkelig frustrert over fadesen, men like fast bestemt på at jeg skulle sy et brunt rutete skjørt dro jeg tilbake til Oslo Sømsenter og kjøpte med meg en drøy meter til. Det vil si det ble litt over 2 meter, for jeg tok med meg en liten bit i det samme stoffet i grått og sort til designerspiren i samme slengen. Heldigvis delte hun min begeistring for stoffet og hadde straks planer for hva hun ønsket å sy av stoffet.
Mer av herligheten i 2 fargevarianter. 
Vel tilbake i syrommet dukket det opp en ny idé: hva om jeg droppet båndet og la inn glidelåser i sømmen istedet for. Små glidelåser hadde jeg heldigvis noen av i lageret og kunne konstatere at det fungerte bedre enn jeg hadde trodd. Litt oppgitt over at jeg nå hadde kjøpt inn en drøy meter med skjørtestoff som viste seg å være helt unødvendig, men noe sier meg at noe skal jeg klare å få ut av det. Så helt bortkastet blir det nok ikke.
Glidelåser som jukselommer fungerte mye bedre enn et bånd som markerte og fremhevet magen, 
Resultatet
Alt i alt får jeg si meg fornøyd med resultatet. Jeg er litt spent på om linningen kommer til å vide seg ut, da stoffet som tidligere nevnt er ganske elastisk. Jeg har stivet linningen med vliselin og lagt inn noen ekstra sømmer i håp om at det skal holde. Om det likevel ikke skulle være tilstrekkelig, kan det være en løsning å sy inn et bånd i linningen slik jeg gjorde på skinnskjørtet. Linningen har jeg også lagt litt høyere opp i livet enn på modellen, da det virket mer slankende, enn å ha det hengende litt ned på hoftene. Magen ble da mindre markert på det viset, i tillegg til at det ga meg litt mer høyde.
Mye jobb for å få rutene til å stemme. Glidelåsen bak ble sydd inn for hånd først.
Høst og innetid
Høst kan nok med rette kalle sykdoms-tid. Akkurat som om våren hvor vi starter med å prise sommeren lenge før den kommer, fortsetter vi utover høsten med å holde på sommeren selv om den for lengst er forbi. I alle fall ble først husbonden syk, så jeg og så designerspiren. Det har ført til at jeg har tilbragt noen dager i sofaen med Paracet, ullpledd og strikketøy, mens jeg har forsøkt å ikke synes altfor synd på meg selv når jeg nyser så det kjennes langt ut i ryggen. Man må jo nesten se det komiske i at man får gangsperre hver gang man nyser.

Uansett så gleder jeg meg over høsten; over naturen som snart eksploderer i all sin fargeprakt, over kosen med fyr i peisen og stearinlys, over at det er fårikål-tid, over gode forsetter som skal gi mer tid i syrommet og over nye muligheter som jeg enda ikke vet om. Hva er vel da noen dager med feber i den sammenheng.

Faktaboks
Design: Burda 7185
Materialer: viskose og polyester-blanding
Fra lager: Nei
Forbruk: 1 m skjørtestoff , 0,5 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 20 cm, 2 stk glidelåser10 cm, vlieselin,
Farge: Gråbrunt rutet
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Størrelse: 36

7. september 2012

Høstkåpe til en liten prinsesse

Plutselig var høsten her. Etter noen deilige dager med forsinket sommer, så viste gradestokken om morgenen knappe 4c, hvor planer om skjørt og bare legger hurtig ble skrinlagt. Bare dagen før hadde husbonden kommentert at det var rart at bladene på trærne fortsatt var helt grønne, og at høsten så ut til å komme sent i år. Ren ønsketenkning viste det seg å være. Bunkene av vintertøy som aldri nådde kjelleren er nå tilbake i hyllene, og skjerf og vanter må letes frem og bli en del av den daglige påkledningen om dette fortsetter. Og det gjør det vel med tanke på at vi skriver september.
Høstkåpe i ull til en liten frøken (prinsesse).
Sånn sett var timingen for dette prosjektet bedre enn jeg hadde regnet med. Årsaken til pausen i søm av egen høstgarderobe skyldtes designerspirens behov for fornøyelse i garderoben til skolestart. Da lommeboken hennes var mer enn slunken etter sommerferien, hadde hun ikke annet valg enn å finne frem materialer fra av stoff- og garnlageret sitt, (tidlig krøkes og alt det der). Nå går fargeskalaen til designerspiren ikke i brunt, med den følge at symaskinene ble tredd om til sort, før jeg tidvis ble kastet ut av min eget syrom. I pausene hennes var det da om å gjøre å benytte tiden godt, hvor det gjaldt å finne frem til prosjekter som kunne syes med sort tråd.

Potene ble klippet ut og limt på før de ble sydd fast.
Valget falt på et tykt ullstoff med hundetannsmønster innkjøpt i fjor, hvor planen var at det skulle bli et omslagsskjørt. I mellomtiden hadde jeg kommet over et koselig kåpemønster til barn som jeg hadde lyst til å sy. Selv om det hadde vært mer passende å sy kåpen i en mer jentefarge, som rødt eller rosa, så var det smått med andre stoffer i lageret som egnet seg til å bli kåpe. Noen rosa stoffer fantes heller ikke i lageret.
En liten hilsen fra Maja, familiens dachs?
Nå syntes jeg at mønsternavnet også passet godt til mottageren, da dette er en spesielt hundekjær person. For å forsterke hundetemaet la jeg inn et lite poteavtrykk på innsiden av innforingen på kåpen. Mønsteret til avtrykket fant jeg via min venn Google, hvor det var enkelt å kopiere dette over før jeg først limte det fast, og så til slutt sydde siksak over kantene.
Litt vatt ble lagt inni for at sløyfen skulle få litt mer fylde.
Da stoffet kunne virke litt voksent, syntes jeg at kåpen kunne trenge noen litt flere ungpike-detaljer utover poteavtrykket, som kun synes når du åpner kåpen. Opprinnelig var det foreslått et spensel i ryggen, som jeg syntes gjorde kåpen mindre feminin.
Små sløyfer på lommene for å gjøre kåpen litt mer jentete.
Dette ble da enkelt byttet ut med en sløyfe, en detalj jeg gjentok på lommene som er foret og vrangsydd før de ble sydd fast for hånd. Jeg vurderte å lage sløyfene i rødt, men syntes det ble for dominerende, og valgte derfor sort som harmonerte med mønsteret. Farge på lue og votter får bli fargeklattene til denne kåpen.
Det nærmeste jeg kom jentefarge var den rosa hempen.
Det ble en høstkåpe, da jeg ikke har foret den med noe mer enn et vanlig for. I mitt rikholdige lager fantes det kun brunt kåpefor, så valget falt på et sort vanlig forstoff. Jeg regner uansett ikke med at kåpen blir det den unge frøkenen kommer til å bruke i barnehagen, men til og fra bursdager i bil. Og da bør den holde i massevis.
Sløyfe istedet for spensel, syntes jeg gjorde seg godt.
Mer inspirasjon
Har jeg fått fra Kim Hargreaves siste hefte Quirky. Problemet er at jeg ikke strikker like fort som inspirasjonen melder seg, så jeg sitter og strikker og strikker mens jeg nesten gleder meg mer til å starte på neste prosjekt, enn jeg er til å bli ferdig med det pågående. Dette til tross for at det nå ser ut til at alle gode ting er 3, hvor Searing nr 2 kommer til å forløpe uten de store utfordringer. Kun ermene mangler i skrivende stund.
En del gamle favoritter med små forandringer. 
Det ordner seg for kjekke jenter
Nå vet jeg godt at om jeg vil at noe skal skje så må jeg selv ta styring og initiativ så langt det går. Jeg arbeider derfor målrettet med å ta tilbake mer av tiden min. For det er ganske paradoksalt at jeg bruker det meste av tiden min der hvor jeg opplever å få minst igjen for det. For selv om enkelte har skuffet, så har jeg selv bidratt ved å sette andres behov foran mine egne behov, i tillegg til at jeg har vært litt for naiv. Oppskriften videre blir derfor at både flink pike og storesøster-takter som driver en til å ønske å ordne opp og ta ansvar i enhver situasjon må holdes tilbake, og Pippi må dyttes lenger frem.
Kanskje Maja har skjønt det? Hun gjør nemlig nesten kun det hun vil, når hun vil....
En kollega minnet meg på hva jeg burde spørre meg selv om når den flinke piken blir for påtrengende: hva er det verste som kan skje om jeg ikke gjør dette? Dør noen av det?. Svaret på det siste spørsmålet er heldigvis svært sjelden ja. Med dette i bakhodet ser jeg frem til å spise middag med familien min før kl 20.00 denne høsten, i tillegg til mulighet for tid til både trening og kreative sysler. For hvem vet hva som kan dukke opp av spennende muligheter utover høsten. Jeg har nemlig hørt at det ordner seg for kjekke jenter, de flinke pikene derimot er jeg redd kan gå en tung høst i møte.

Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 1m 100% ullstoff, 0,8m forstoff
Fra lager: ja
Farge: naturhvit og sort hundetannsmønser, sort forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 6 knapper
Størrelse: 6 år

2. september 2012

Litt mye på en gang

En litt uoversiktlig start på høsten på alle områder, har også spredd seg til syrommet, med den følge av at det er lite som blir ferdigstilt i disse dager. Til tross for, eller kanskje nettopp fordi en god del av aktivitetene foregår på toget har det ene prosjektet etter det andre endt i "håpløshet". Serien med uferdige prosjekter startet med at jeg fant frem noen herlige nøster av Rowan Lima, som ble innkjøpt på jenteturen til London i vår, som det perfekte tog-strikkeprosjekt. Vel, det viktigste var at det kunne strikkes på relativt tykke pinner og ville dermed ikke være altfor tidkrevende.
Ikke alle modeller passer like godt i alle farger. 
Et par mønstre ble funnet frem via Ravelry, hvor det til alt hell viste seg at jeg var innehaver at de Kim Hargreaves heftene som var aktuelle. Modellen Saffron ble valgt ut, etter å ha stått på listen over mulige prosjekter i lengre tid. Selvfølgelig burde jeg ha strikket en prøvelapp, for etter å ha strikket en stund oppdaget jeg at strikkefastheten ikke stemte, med påfølgende opprekk. Større pinner ble valgt og alt så ut til å fungere, inntil jeg fant ut at modellen tilsynelatende likevel ikke kom til å fungere slik jeg hadde håpet i mørkebrunt. Prosjektet havnet dermed i den berømte kurven.
Strikket i en størrelse for stor. Hva gjør man da? Putter den i en kurv, eller rekker opp?
Etter litt fundering kom jeg til at jeg ikke hadde lyst til å gi opp modellen, den hadde tross alt stått på ønskelisten over mulige prosjekter en god stund. Modellen med det så treffende navnet Saffron (safran) var strikket i en safran lignende farge, som jeg syntes fungerte godt. I alle fall mye bedre enn mørkebrunt. Noen nøster med Cascade 220 ble funnet frem fra lageret i en passende gulgrønn-farge. Etter å ha strikket prøvelapper denne gangen var jeg rimelig trygg på pinnevalg, før jeg dro med meg mønster, pinner og garn på toget. Å strikke på pinne 5 er rene drømmen for en som vanligvis ender opp med prosjekter på pinne 2 1/2 og 3, så dette gikk i rakettfart på vei inn til jobb.
Alle gode ting er 3 heter det,  for jeg håper inderlig at jeg slipper mer opprekk på en stund. 
Det er mulig jeg skulle strikket flere prøvelapper, for når jeg begynte å sy sammen arbeidet foresvevet det meg at det var noe som ikke stemte. Og ganske riktig så stemte ikke lenger strikkefastheten, med den konsekvens at genseren var strikket en hel størrelse for stor. Med kun en arm unna ferdigstillelse skal jeg ikke late som om jeg ikke var frustrert. Både modell og garn ble vraket (lagt i den store kurven), og nytt garn ble funnet frem. Denne gangen falt valget på en modell jeg har strikket tidligere; Searing. Garnet Cashsoft dk, fra Rowan, er jeg litt ambivalent til da det inneholder 33 % akryl. Heldigvis er majoriteten av fibrene naturfibrer som ull og kashmir, noe som gjør garnet usedvanlig mykt, og som gjør at jeg gir det en sjanse.

Hverdag og fest
Også symaskinen har nesten fått stått helt urørt de siste ukene, noe som dessverre betyr mer enn ett halvferdig sømprosjekt. Jeg skal la være å lage en kavalkade over samtlige, men det kan synes som om ting går i feil retning i forhold til både ambisjoner om mer egentid, og tid til kreative sysler.


Ett av flere prosjekter som ligger halvferdig på syrommet i disse dager. 
Hverdagen har nemlig igjen vært preget av mange deadlines, lange arbeidsdager, og der igjen lite fritid. Noe som egentlig ikke er så rart når man blant mye annet skal arrangere fest for 8-900 personer, selv om det er tilfredsstillende når alt går som planlagt og gjestene er fornøyde. Med de største leveranse i havn, krysser jeg fingrene for noen roligere uker, så jeg får tid til å både puste og samle tankene. Men det skal også bli tid for litt fest. Opptakten var at det for kort tid siden kom det noen "merkelige" venneforespørsler på facebook, hvor jeg ikke kunne forstå hvorfor noen tilsynelatende middelaldrende damer ville legge meg til som venn. Hva i all verden ville de med meg? Etter å ha sjekket litt nærmere oppdaget jeg at vi hadde gått på samme ungdomsskole, med samme avgangs-år... Like etter dumpet det ned en invitasjon til samling med gjengen fra 1-9 klasse i mailboksen min.
Overraskende oppdagelser. 
Det skal bli ganske rart å møte igjen klassen, da det er 30 år siden jeg traff de fleste sist. Spesielt morsomt skal det bli å treffe igjen de jeg hadde mest kontakt med den gangen. Valg av ulike videregående skoler ga oss nye vennekretser, og så gikk livet som kjent videre. Fest skal det også bli når Pippi-søstrene møtes om 3 uker, hvor vi nå for alvor har startet nedtelling til samlingen vår.
Litt for spennende for toglesning, men ypperlig til en kveld i sofaen. 
Mellom strikkefadeser, forventninger til festlige anledninger og tegnekurs kan det være greit å finne frem til litt lektyre som drar en ut av en hektisk hverdag. Noen bøker er dessverre såpass spennende at de medfører både avgang på feil stasjoner og tørrkokte poteter til middagen. Det jeg imidlertid synes er mest leit ved slike bøker, er at de alltid tar slutt. Heldigvis er jeg forutseende nok til å alltid ha en ny bok klar for å slippe "ubehagelige" lese-pauser. Men i morgen har jeg tatt meg fri kun for å senke skuldrene, lese, strikke og igjen kjenne gresset under føttene.