ELISE - EN OVERRASKENDE LANG STRIKKEHISTORIE

Jeg synes bypåske egentlig er veldig deilig. Da vi ikke har hytte på fjellet er det heller ingenting som drar oss oppover mot mer snø og vinter, eller mer skigåing. Dessuten synes jeg det er deilig å sitte i ro og fred med et strikketøy i solveggen, og kanskje med et glass hvitvin...? Nå har det riktig nok vært uvanlig mye strikking i påsken. De siste ukene har nemlig vært preget av hurtig-strikking, noe som ikke alltid er like lurt. I forbindelse med at en av modellene mine skulle fotograferes til et ukeblad, ønsket jeg å få med så mange modeller som mulig til denne photo shooten.

Elise topp og Fie pulsvanter, - alt strikket i Tumi, en deilig og myk blanding i ull og alpakka.

Jeg hadde håpet å få hjelp til å få fotografert noen av modellene fra serien "Bakklandet" innen juni. Men da vi måtte leie studio med flere dagers påfølgende etterarbeide for fotografen, var det fornuftig å få ferdig så mange modeller som mulig til denne dagen. Det er tross alt grenser for hvor mange og hvor store tjenester man kan be om.

Sofie var den første modellen i serien/kolleksjonen Bakklandet. Sofie kommer forøvrig ut i ukebladet Familien til 17. mai.

Jeg forsto tidlig at jeg måtte ha hjelp om jeg skulle nå mine ambisjoner om å få ferdig ønsket antall med plagg. Litt av utfordringen med at det bobler over med ideer i hodet er at man må begrense hva man faktisk setter ut i live. For ikke bare skulle det strikkes, det skulle jo også lages litt tilbehør når vi først var i gang. Designerspiren og en av mine tidligere kursdeltagere, stilte sporty opp som test- og modellstrikkere. Ideen til toppen Elise hadde jeg gått med i hodet en stund, og fikk designerspiren til å hjelpe med å sam- og teststrikke en tilsvarende modell for meg.

Det ble laget flere belter, hårbånd, pulsvanter, smykker etc som accesories til fotograferingen. 

Når jeg lager en modell tar jeg alltid utgangpunkt i snittet. Hvor lang, innsvinget, krave etc er alltid på plass før jeg begynner å plassere mønsteret. Noen ganger kommer ønske om farge som nummer to, men ofte gis det av seg selv basert på mønsteret. Plassering av mønsteret er også ofte noe som gir seg selv, da snittet ofte gir noen føringer på hvor det er naturlig å legge linjer. I dette tilfellet ønsket jeg å lage en effekt som et belte under bysten. For selve modellen er helt enkel. Mønsterborden hentet jeg fra luen Sofie, som jeg justerte noe og tilpasset til toppen.

Elise, første utgave. Litt trang i ermehullene. Fungerte greit med en genser under, men bunadsskjorte var helt uaktuelt. 

Hastverk er lastverk
Så burde det jo ha gått greit, eller? Vel, har du dårlig tid, så er risikoen stor for at du støter på noen humper underveis. For mens jeg normalt regner ut mønsteret i Excel, kontroll-regner og lager et skjema, brukte jeg denne gangen kun penn, papir og kalkulator før jeg raste avgårde. Å ikke gjøre den ekstra kontrollen skulle vise seg som en dårlig idé. For målene mellom byste og ermehull hadde jeg regnet feil på. Med den følge av ermehullet ble litt for trangt. Det vil si, det kunne fungert med litt godvilje. Utfordringen var at jeg hadde ønske om å putte en bunadsskjorte inni, noe som krever litt vidde i ermehullet. Ikke mer enn normalt, men et litt trangt ermehull ble helt feil. Og dette oppdaget jeg først når toppen var ferdig strikket med kanter og alt.. Heldigvis fikk jeg advart designerspiren som ikke hadde kommet like langt i strikkingen.

Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å begynne å grine da jeg oppdaget fargeforskjellen. Men det hadde jeg jo ikke tid til! Her gjaldt det kun å finne løsninger fremfor å se problemer. 

Det var bare å rekke opp. Neste feil var at jeg satt og strikket sent om kvelden, og tydeligvis ikke var helt på nett. For mens jeg strålende fornøyd strikket opp for- og bakstykke igjen på en kveld oppdaget jeg påfølgende morgen at jeg hadde brukt et nøste med en annen innfarging. – Det var i og for seg bare halve problemet, for det var så godt som tomt for garn i den opprinnelige innfargingen. Selv om jeg kjente at jeg begynte å få lyst til å gi opp hele prosjektet, hadde jeg fortsatt så stor tro på ideen at jeg nektet å gi opp. Det ble en ny runde med opprekking, og etter noen nervepirrende timer kunne jeg konstatere at det holdt akkurat med garn, med kun med noen få gram til overs.

Det var ikke mange hverken metre eller gram igjen når toppen var ferdig strikket. Men det holdt!

Dekor
Da mønsterborden under bysten hele tiden hadde vært tenkt som et belte, var det om å gjøre å forsterke det inntrykket. Brodering med maskesting i mønsteret ga en dybdeeffekt, som jeg syntes fungerte godt. Selvfølgelig måtte jeg også gjøre et aldri så lite dykk i perleboksen når jeg først var i gang. Da jeg fant frem paljettene skjønte jeg imidlertid at det var på tide å sette strek for ytterligere dekorering. Pulsvantene syntes jeg ble en fin ekstra detalj til toppen, som godt kunne lages av det garnet fra den forkjærte innfargingen. Garn må som kjent ikke gå til spille..

Ikke så rart jeg ser fornøyd ut, etter flere runder med opprekkinger og akkurat nok garn?

Resultatet
Jeg tror fortsatt på ideen, liker både mønsteret og fargen godt. Og for en fryse-pinn som er lei av å fryse på 17. mai er det slettes ikke utenkelig at jeg bytter ut det vanlige bunadslivet med topp og strikkejakke i ull og alpakka i år. – Men som designerspiren kommenterte: i år får vi sikkert den varmeste 17. mai på det vi kan huske…. Om så skjer skal jeg leve godt med det. Om ikke annet er jeg i alle fall godt forberedt til neste år.

Godt forberedt på en kaldt 17. mai. Eller rett og slett bare en kald vår?

Fotografering
Selv om vi hadde brukt uker på forberedelsene, var selve fotograferingen unnagjort på noen få timer. Designerspiren stilte sporty opp som modell i sin mors design. – Noe hun også gjorde med glans. (Ingen tvil om at det meste ser bedre ut på en 20-åring enn en "litt voksen dame"). Min bror, Are Knudsen, som også er en svært dyktig fotograf sto for fotograferingen. Studio hadde vi leid på Torshov i Oslo, og til en barnekjole hadde vi fått låne en liten pike som stilte opp som modell for anledningen.

Nå gjenstår det å renskrive og skalere opp alle modellene som vi har strikket de siste ukene. Travelt, men gøy har det vært!

Både venner, bekjente og familie har blitt involvert i dette prosjektet, enten som strikkere eller som modeller. Det er godt å kjenne på at andre tror på en, og er villige til å stille opp uten å få annet igjen for det enn takknemlighet, (- og kanskje noen fine bilder). - I hvilken grad jeg klarer å gjøre hobbyen min til noe mer enn en hobby, eller liten bigeskjeft, får tiden vise. Men bare det å bruke tid og energi på noe som oppleves meningsfylt, kombinert med å ha mennesker rundt en som heier på og vil en vel, - vel, da kan faktisk det meste kjennes mulig! Jeg gleder meg uansett til å kunne presentere bildene når de er klare. Men en ørliten smakebit kan vi vel alltids klare...

Foto: Are Knudsen 

Modell og matereialer

Design:
Elise topp, ligger Ravelry på norsk. Kommer på engelsk før sommeren.

Fie pulsvanter, ligger også på Ravelry på norsk. Kommer også på engelsk før sommeren.

Materialer til Elise: 300 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: tomatrød, natur, oker

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: 36

Ps. Du kan følge med for flere oppdateringer på Helles Syskrin på Facebook. 

Togstrikk med forviklinger

Når man bruker en betydelig del av dagen på å pendle er det hyggelig å fylle tiden med noe meningsfullt. Jeg drasser tross alt på en dameveske av dimensjoner som er fylt med alskens nødvendigheter; PC, strikketøy, bøker, ekstra sko, håndkrem, mobil…. og nøkler for å nevne noe. Det er imidlertid visse begrensninger ved å bedrive togstrikk. Man sitter gjerne inneklemt mellom 2 andre ikke-strikkende passasjerer, hvor plassen til å utfolde seg er relativt begrenset. Det innebærer at store mønsterhefter er utelukket, og det er en klar fordel å ikke håndtere veldig mange farger og nøster på en gang. Med mindre man har veldig forståelsesfulle medpassasjerer? Løsningen er derfor ensfarget strikk uten altfor mye mønster.

Et ekte togstrikke-prosjekt 

I et Rowan hefte fant jeg et mønster jeg syntes virket både spennende og overkommelig. Det var basert på en litt annen garnkvalitet enn det garnet jeg hadde sett meg ut for anledningen, men et enkelt ark med notater og omregning av maskeantall ble løsningen på det. Av andre endringer la jeg inn en innsving i sidene på genseren, da denne var strikket helt rett. Mønsteret viste seg relativt enkelt å strikke, når man først hadde strikket en mønsteromgang. I tillegg var Rowans feltet tweed et veldig behagelig garn å strikke med, så alt var tilsynelatende i skjønneste orden.

Ryggen er strikket uten mønster

Inntil armene skulle strikkes! Her var det tydeligvis ikke like enkelt å omregne fra en garnkvalitet til en annen, og den første armen ble altfor trang. Opprekk måtte til, før ny omregning av masketall måtte igjen til. Resultatet ble også denne gangen trangt, og ny opprekk, omstrikk og omregning sto for tur. Denne omregningen ga endelig resultater og den første armen kunne godkjennes. Mon tro hva mine faste med-pendlere på toget må ha tenkt når jeg tilsynelatende begynte på min 4.de arm?

Fargen går fint til skjørtet i silkechiffon

Den andre, (eller fjerde), armen ble ferdigstrikket i løpet av romjulen. Stor var forbauselsen da jeg oppdaget at jeg hadde strikket arm nr 2 med to mindre masker hele veien i forhold til den godkjente arm nr 1 (3). Akkurat da orket jeg ikke starte med arm nr 5 på samme genser, og tenkte skitt au, og sydde den på. Jo da, jeg ser forskjellen, men satser i dette tilfellet på at jeg er den eneste som gjør akkurat det. Fargen er utrolig lekker og jeg liker mønsteret, det får være tilstrekkelig i dette tilfellet!

Innhold er mangelvare...

Shopping 

Full av inspirasjon har jeg i god stil shoppet i garn- og stoffbutikker, uten tilsvarende fritid i løpet av høsten, som gjør at det berømte lageret er fullere enn noen sinne. Det er på ett vis godt nytt for akkurat nå MÅ jeg stramme inn på shopping (+ litt annet).

Terra fra Fibre Company, farlig myk...

Mitt siste store innkjøp i romjulen var fra HappyKnits.com, Terra fra Fibre Company, et rådyrt og luksuriøst innkjøp. Jeg fikk tak i noen nøster av denne herligheten i NY, hvor jeg ergret meg over at de ikke hadde mer av fargen Chestnut hos Purl når vi var der. Innfargningen på det nye garnet avviker ganske mye fra det først innkjøpte, men håper og tror jeg har bestilt akkurat tilstrekkelig for mitt formål.  

Jeg hadde ikke mønster så jeg klippet ut portemoneen med låsen som mal

Kurs- og reiseplaner

Overfylt lager er bare litt av årsaken til kraftige innstramninger i forbruket. Den største grunnen henger sammen med at det har kommet deisende inn noen utgifter som får sparekontoen til å fremstå som om den har gått på lavkarbo-diett. Designerspiren begynner i januar på et 3 måneders tegne- og malekurs, på privatskole, og slikt er selvsagt ikke gratis.

En tynn vatt ble benyttet for å gi hold til portemoneen

I tillegg har designerspiren og jeg planlagt årets at jentetur går til London i mars. Kanskje ikke så rart sparekontoen har problemer med å legge på seg? Akkurat nå sitter vi og merker av på kartet ved hjelp av knitmap.com over stoff- og garnbutikker vi skal besøke … Billetter til show skal bestilles, og reisegarderobe skal planlegges og sys/ strikkes? Dette tegner til å bli styggdyrt selv om fly og hotell tilhørte kategori lavpris. At vi må vurdere å ta med matpakke får være en annen sak. Det viktigste er at vi skal ha muligheten til å kunne gå litt amok blant garn og tekstiler..... 

Klar til bruk (i mars...?)

Mitt nyttårsforsett blir derfor: ikke noe shopping frem til 22.mars.  Jeg trenger all den hjelp og støtte jeg kan få, for jeg er som kjent veldig lite motstandsdyktig mot myke garnnøster og tekstiler….. J 

Faktaboks genser
Design: basert på Affection fra Rowan hefte no 50

Materialer: Rowan felted tweed, 50 % merino ull, 25 % alpakka, 25 % viscose
Fra lager: nei
Forbruk: 300 g
Farge: gilt no 160
Kjøpt hos: Tjorven i Oslo
Tilbehør: ingen
Størrelse: small/ 36
En oppdagelse jeg gjorde under monteringen av genseren var at garnet var ganske stivt og lite fleksibelt. Det medførte at det røk lett av, og kunne fort virke litt stivt og stramt i sømmene.

Faktaboks portemoné
Design: egen
Materialer: bomull, forstoff og tynn vatt
Fra lager: ja
Forbruk: restestoffer
Farge: sort med grå katter
Kjøpt hos: bomullsstoff innkjøpt hos Panduro, veskelås innkjøpt hos Stoff og Stil
Tilbehør: veskelås
Størrelse: 0

Er smørkrisen over?

En erfaring fra 2011 må være at min tro på mine ferdigheter som husmor fikk seg en kraftig knekk før jul. Jeg sto i kø i en kaffebar da en eldre dame plutselig og konspiratorisk lente seg mot meg, tok meg i armen, før hun sa: ”Nå tror jeg landet virkelig har gått av hektene. Vi har gått tom for smør.” Fullstendig intetanende om den store krisen som hadde rammet vårt land, smilte jeg høflig før jeg antok at damen ikke var helt vel bevart. Først flere dager senere nådde nyheten meg, pga svært lange arbeidsdager før jul gikk jeg i lange perioder glipp av alt som foregikk utenfor kontoret med mindre jeg fikk det på mail. Jeg kunne dermed konstantere at det ikke var damen i kaffebaren som var utafor, men undertegnede.

Verd sin vekt i gull i disse førjulstider?

Julebaksten sto i fare forkynte Nina Orving på NRK nyhetene. Folk jamret og forbannet Tine Meierier som hadde prioritert helt feil. Hadde ikke Tine fått med seg at halve befolkningen nå gikk på Lavkarbo dietter? Vel, at store deler av befolkningen gikk på lavkarbo hadde jeg fått med meg da det tilsynelatende alltid var tomt for kremfløte hver gang jeg skulle bake bløtkake. Folk på lavkarbo spiser tilsynelatende ikke kaker, men drikker kremfløte? Problemet mitt var heller at det gikk opp for meg at jeg aldri har bakt en kake med smør. Jeg som hadde gått rundt og trodd at man kunne bruke Melange eller Soft Soya til alt mulig. Til steking, baking, smøring av former..... Så feil kunne jeg altså ta. 

Berlinerkranser bakt med SMØR

At jeg ville fått en heller tvilsom karakter dersom jeg hadde sluppet inn på husmorskolen har jeg aldri tvilt på. Som min mann sier: ”Hadde du enda vært like flink til å rydde som til å lage mat”. Som en kreativ sjel ligger det ikke for meg å katalogisere eller rydde. På den annen side har jeg syntes at denne arbeidsfordelingen har vært helt glimrende. Jeg lager maten og han rydder, kan det gjøres enklere? På syrommet er rydding underveis i prosjekter en helligbrøde. La gå at det må ryddes mellom prosjekter så jeg får nok gulvplass til å klippe til neste prosjekt, men der går grensen....

Eget forkle til matlaging må til.

I og med at jeg mangler en del husmorgener har matlaging derfor vært mitt eneste husmortrumfkort. Så kom smørkrisen og ødela alt. Her var det svart på hvitt: julekaker måtte bakes med smør! Det var da noe enhver husmor visste? Så jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg kjøpte en rasjonert pakke med smør, (kun 2 pakker per kunde), og bakte Berlinerkranser med smør for første gang i mitt liv. Juryens dom? Vel, familien syntes Berlinerkransene var bedre forrige jul. Jeg fortsetter med andre ord min vranglære og føyer familien fremfor å prøve og bestå husmoreksamen. Den tror jeg kan skyte en hvit pil etter uansett. Ps. er det kommet smør i hyllene igjen?

Faktaboks (forkle)

Design: egen
Materialer: bomull
Fra lager: nei
Forbruk: 1,2 m bomullsstoff, 2, 2 m skråbånd
Farge: naturhvit med grått og sort mønster 
Kjøpt hos: Panduro
Tilbehør: ingen
Størrelse: small?