En ren erstatning

Dette skjørtet er en ren erstatning for et 10-12 år? gammelt jeansskjørt. Skjørtet var selvfølgelig en favoritt, og har de siste årene blitt brukt til "spesielle" anledninger. Jeg har med andre ord måtte spare på det, som jeg også gjør med andre favorittplagg i garderoben. Originalen er av merket Katrine Uri. Jeg husker jeg måtte overtales til å kjøpe det, for det var ikke spesielt billig, og for min del veldig uvant i stilen. Frem til da hadde det vært lite rysjer, og en litt strammere stil som preget min garderobe.

jeansskjørt med rysjer, - det passer jo til alt!

Så skulle det altså vise seg at akkurat dette skjørtet ble begynnelsen på en ny og viktig inspirasjonskilde når jeg mange år senere for alvor dro frem symaskinene igjen. - Jeg sydde og strikket mye til barna når de var små, men hadde et lengre opphold fra både symaskin og strikkepinner mens jeg studerte ved siden av full jobb.

Et belegg er satt i linningen. Stretch gjør skjørtet behagelig ved bruk. 

Originalskjørtet var i utgangspunktet sydd for en (mye) høyere person enn mine høydecentimetere. Jeg hadde for å bøte på det lagt opp skjørtet så godt jeg kunne via linningen for å slippe å sprette opp alle rysjene.Det var en nesten vellykket operasjon. Vellykket i det henseende at resultatet så bra ut, men det kunne godt ha vært lagt opp noen ytterligere cm. Noe som ikke lot seg gjøre uten å smalne inn hele skjørtet, med påfølgende oppspretting av rysjekantene. Skjørtet forble derfor 3-4 cm for langt. Det hindret likevel ikke at det fikk sin ubestridte plass blant favorittene i klesskapet.

Merking på kanten før jeg setter på rysjene.

Stoffet ble innkjøpt på Stoff og Stil i Oslo. Jeg har blandede erfaringer fra stoffkvalitetene herfra, men jeansstoffene har jeg veldig god erfaring med. Flere farger, stretch i de fleste kvaliteter og fargen holder godt!

Rysjene rynkes før de settes på skjørtet. Syes på med ekstra sterk tråd for effektens skyld.

Det er egentlig ikke så mye å si om selve tilvirkningen av skjørtet, da det er en enkel modell å sy. Skjørtet er klippet i 2 deler med innsnitt både foran og bak. I linningen er det lagt et belegg hvor jeg satte på en ekstra knapp på innsiden. - Det gjør det enklere å dra opp glidelåsen når skjørtet allerede sitter fast oppe i livet. Skjørtet er ikke foret, da det syntes unødvendig på et jeansskjørt.

En knapp og hempe på innsiden er praktisk.

Resultatet
Det blir forhåpentligvis etterhvert en god, om ikke fullverdig erstatning for det gamle. Det hører nemlig med til historien at originalskjørtet ble kjøpt i butikken til en venninne som gikk bort for noen år siden. Skjørtet forbindes dermed med henne, og blir neppe kastet selv om det ikke lenger er til bruk. - Det nye er allerede testet, og er godkjent for både komfort og passform. Det er i alle fall et skritt i riktig retning.

Skjørtet er mer eller mindre likt foran og bak. Kun lengde og dybde på innsnittene angir for- og bakside.

OL-strikk
Midt i disse OL-tider har jeg nesten pådratt meg senebetennelse pga strikking. Ikke at jeg følger så mye med på hva som skjer, jeg er godt tilfreds med en oppdatering om kvelden. - Dessuten har jeg dårlig erfaring med kombinasjonen av spennende innspurter og strikking! Under VM i Oslo måtte jeg strikke det samme ermet 4 ganger.... Men så har dagene på jobb vært uventet travle og lange i vinterferieuken. Alt jeg har hatt noe ork til mens et eller annet "OL-kveld" på har summet i bakgrunnen, har vært å gjøre noen beroligende øvelser med å flytte masker fra en pinne til en annen. Spesielt fort går det ikke, når man sovner på sofaen hver kveld, men i går kunne jeg legge opp masker til det siste erme på Fana-boleroen.

Det går ikke så fort, men det går i alle fall fremover.

Om silkekjolen ble brukt forrige helg?
Ja den gjorde det. Mens jeg dro frem flere alternativer fra klesskapet kommenterte husbonden at den jeg hadde på meg var veldig fin.... - Nå kan hans anbefaling om valg av kjole henge sammen med at vi på dette tidspunktet burde ha sittet i bilen for 15 minutter siden. - Det var forøvrig boleroen som høstet flest kommentarer den kvelden -  fra andre strikkeinteresserte. Og hyggelig ble det jo. Hyggelig selskap har en tendens til å bli det, silkekjole eller ikke.

Faktaboks 
Design: kopi av favorittskjørt
Materialer: 1 m elastisk jeansstoff
Fra lager: ja
Farge: blå
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås
Størrelse: S

Litt usikker......

På male- og tegnekurset for et par uker siden skulle vi lære å gi slipp, å begynne arbeidet uten en konkret plan. En strategi som kan være vanskelig å overføre til å arbeide med tekstil, selv om det sikkert kan være en fordel å ha et åpent sinn for nye muligheter som kan dukke opp underveis i prosessen. Noe annet er det når du har vært så fri at du føler at du har ødelagt hele arbeidet. Det fantastiske med maling er at man da kan male over og begynne helt på nytt! Ved tekstil derimot, om saksen har fått gjort sitt, er valgmulighetene færre.

Selskapskjole i 100 % dupionsilke.

Skissene for kjolen ble unnagjort sent en kveld. Tanken bak skissene var at kjolen skulle være morsom, og fungere som godt følge til Fana-boleroen. Så langt så godt. Det jeg ikke hadde tenkt på når jeg laget skissene var at stoffet kun var 110 cm bredt. – Det medførte begrensinger som jeg ikke hadde tatt høyde for i skissene mine. Med andre ord et overdrevent stoff-forbruk. Plan B måtte dermed raskt iverksettes.

Skissene som var utgangspunktet for kjolen nr. 3 fra venstre var utgangspunktet, men endte opp med nr 1 fra høyre pga tilgjengelig stoffmengde. 

Heldigvis hadde jeg vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg 2 meter, eller 2 høyder av silken, så utsiktene til en løsning var ikke helt håpløse! I stedet for å klippe skjørtet i 6 deler som planlagt ble det nå klippet i 4 deler. Det betød litt mindre vidde i skjørtet, men tilstrekkelig i forhold til det jeg hadde tenkt.

Tilpasning av overdelen
Overdelen ble et eget case. Mønsteret ble i likhet med skissene tegnet sent en kveld, tydeligvis med litt lite planlegging. Uansett hvor høy eller dyp jeg gjorde utringningen ble den for løs. Jeg forsøkte å justere i side-sømmene ved brystet, men det er bare så mye man kan justere før plagget blir skjevt. Ermehulene måtte også justeres som følge av at sømmen ved brystet ble justert 2-3 ganger. Jeg vurderte å legge kanten rundt med legg eller rynke den, men syntes ikke at det ble pent. Spesielt ikke inne i boleroen…

Hals-utringningen bød på en del utfordringer. Det samme gjorde ermene,

Stoffet var en del av utfordringen. For selv om det var nydelig, brunt med skimmer av sort, så var det tynt og sart og lett å lage merker i. I tillegg var det litt stivt, det vil si, det fantes overhodet ingen elastisitet i stoffet. Det var nesten som å jobbe med stivt papir i forhold til mangel på fall eller bevegelighet. Det ga noen utfordringer i forhold til at ting måtte være sydd og klippet helt rett i forhold til fasong. Nok bevgelsesvidde samtidig som det skulle være kroppsnært nok! For på samme tid  var det så tynt at det ikke kunne være for perfekt tilpasset heller, da stoffet ville kunne rakne ved bruk.

Kjolen ble foret med viskosefor.

En løsning var  å lage to små legg, ett på hver side av hals-utringningen, helt ned til sømmene ved bysten. Det var det beste jeg fikk til trodde jeg inntill jeg så resultatet. Den endelige løsningen ble å sy en søm midt på forstykket. Selv om en søm midt foran var noe jeg hadde forsøkt å unngå ble det likevel den beste løsningen på å få til passformen.

Kapper og rysjer, det er spørsmålet
Ermene hadde jeg klippet litt for store. Fint! Tenkte jeg først og var mest fornøyd med at de ikke kom til å stramme. For med et så sart stoff ville de kunne rakne i sømmene. Men kjolen ble veldig søt. Designerspiren samtykket i at den var veldig søt. "Men hadde ikke skissen en kappe nederst?" Jeg tok poenget. Ermene ble justert og redusert til noe "voksent" og ordentlig. Under boleroen hadde jeg jo egentlig ikke trengt ermer i det hele tatt. I alle fall ikke ermer med rynker.

Med eller uten kapper. Her med rynker på ermene, men uten kapper på skjørtet.

Så var spørsmålet: Kappe eller ikke kappe? Kjolen var nå enkel og søt, men hvordan og når skulle den brukes? Under boleroen ble kjolen klart litt tam uten kapper. Uten boleroen ble den kanskje litt mye med kapper. Designerspiren kunne dog forsikre om at selv om modern er langt over «ungpike», så var det uproblematisk så lenge jeg beholdt kappene nederst.

Kappene "vant" til slutt.

Når jeg satt med kjolen i flere deler, med hals som ikke ville ligge pent var jeg nær ved å gi opp hele prosjektet og forbannet meg selv for å ha laget et dårlig design til stoffet. Ikke minst dårlig plalegging under mønstertegningen. Her burde jeg ha gått for noe mer elegant! Bolero eller ikke, - her burde jeg latt stoffet i større grad bestemme designet fremfor tilbehøret (boleroen). Det som var avgjørende for at jeg fullførte prosjektet skyldtes primært 2 ting:
 1. Jeg har usedvanlig (pinlig mange) halvferdige prosjekter på syrommet og et stort behov for å gjøre noen av dem ferdige.
2. Vi skal i selskap hvorpå jeg hadde lyst til på noe nytt. - (Helt uavhengig av om det fantes alternativer i klesskapet eller ikke).

Silkekjolen med boleroen. - men blir den kveldens utvalgte? Dessverre krøller silken mer enn forventet.

Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg er usikker! Faktisk så usikker at det kan hende at alternativer i klesskapet likevel blir vurdert. Synd, for silken er virkelig flott, men jeg tror den hadde kommet bedre til sin rett i en annen modell. Det hadde dog antageligvis krevet 3 høyder med stoff, og ikke 2 som jeg kom hjem med. Men sånn går det når man praktiserer speed-shopping på vei til toget. Man lærer så lenge man lever, gjør man ikke? Men nå skal vi på fest!

Faktaboks
Design: eget.
Materialer: 2 m dupionsilke, 1 m viskoseforstoff
Fra lager: nei
Farge: mørkebrun med skimmer i sort
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås
Størrelse: S

Den lille sorte, bortsett fra at den er brun

Nei, det er ikke fargene på pc-en din det er noe i veien med. Den er brun. Coco Chanels "lille sorte" har blitt brun etter en omgang på mitt syrom. – Nå skal det sies at jeg allerede har en utgave av den "lille sorte" hengende i klesskapet, veldig fin er den også. Bare litt trang. Kjolen ble innkjøpt i Italia sammen med en venninne, - i kraftig shoppingrus.

Den lille sorte, bare at den kom i brunt. 

Rett utenfor Bergamo hadde vi havnet på det største kjøpesenteret jeg tror noen av oss hadde sett. Et besøk som medførte sviende føtter, snev av utmattelse og brennhete kredittkort! Shopping er ikke for pingler! Et enormt vareutvalg kombinert med begrenset tid til shopping viste seg nemlig å være en skikkelig dårlig kombinasjon. Vi endte begge opp sko som er så vonde at de ikke en gang kan brukes til å kjøre bil med, en bluse som alltid har vært litt trang, like vesker som vi syntes var veldig "bling" når vi kom hjem, og selvfølgelig en variant av den "lille sorte".

100 5% ull, og viskosefor. 

Den "lille sorte" var trang allerede under prøving, men herlighet så elegant. Under begeistrede tilrop kunne jeg uten problemer se for meg hvor fin jeg kom til å bli med litt mindre midje og riktig tilbehør… Jeg er kanskje liten i Norden, men i Italia er undertegnede ikke petit. - Jeg hadde nemlig tredd meg inn i den største størrelsen - som var trang. På denne tiden hadde jeg investert i noen timer med personlig trener (for å nå målet om at det skulle bli morsom å trene), og var full av optimisme over hvor mange centimeter trening med PT’n kunne trylle bort. Slutten på historien er at kjolen hittil har passet tilsammen 5 uker fordelt over 5 år, gjerne i etterkant av kraftig omgangssyke.

Da kjolen er smal valgte jeg å legge inn en slitt bak.

Ønsket/behovet for en enkel og elegant variant av den "lille sorte" var derfor helt reelt. Inspirasjonen til snittet på kjolen kom paradoksalt nok etter et reality show av den typen hvor man forsøker å dresse opp folk, som absolutt ikke har noen interesse av å pynte seg. I alle fall ikke frem til da. En av kandidatene fikk på seg en kjole som fikk meg til å nikke anerkjennede. Enkel, med splitt i halsen - riktig nok i sort!

Smal, enkel og klassisk i snittet.

Utfordringene ved å tegne opp mønster fra bunnen av - før man er helt sikker på resultatet er mange. Det vil si at når man klipper må man legge inn litt ekstra rom for søm og forandring før man klipper stoffet. Er stoffet først klippet er det lite å gjøre om det er klippet for smalt. Igjen så betyr det en del prøving og feiling, og mye justering underveis. - Gjett om jeg gleder meg til å lære å tegne mønstre fra bunnen av.....

Beltet laget av 100 % silke og viskosefor. Alle bitene ble foret med vliselin for å få hold i beltet. 

Planen var først å lage noen ekstra legg på skjørtet før jeg smalnet det inn nederst. Lik en tulipan. Det var i og for seg fint så lenge jeg sto, men så fort jeg satte meg ned syntes jeg at det ble vel mye stoff rundt magen. Modellen ble dermed gjort helt smal, med en splitt midt bak. Slik endte kjolen opp som enkel og klassisk. Enkel i ordets rette betydning. Den kunne med andre ord godt pyntes litt opp. Jeg kunne godt se den for meg med en feminin strikkejakke og støvletter, men til fest syntes jeg godt den kunne trenge litt mer enn bare et halskjede?

Det er laget et hull i beltet så knytebåndet kan tres igjennom. 

Et enkelt belte ble løsningen på det spørsmålet. Silken jeg hadde med fra København ble valgt til dette formålet. En liten øvelse i seg selv, da jeg allerede hadde dedikert silken til et skjørt. Og som vanlig hadde jeg vært lite raus i stoff-beregningen. Med etter mye "pusling" falt bitene på plass. Beltet ble foret med viskose på baksiden i mangel av nok silke. Alternativet kunne vært et annet silkestoff, hvor beltet kunne blitt vendbart.

Klar for fest?

Resultatet
Alt i alt er jeg fornøyd med kjolen.  Til tross for det er kjolen ennå ikke tatt i bruk. Hvorfor vet jeg egentlig ikke da jeg liker både fasongen og fargen. Mulig jeg føler meg litt for "ordentlig" i den. Eller så mangler jeg den strikkejakken jeg ser for meg bør følge til? Heldigvis ser det ut til at det "problemet" kan se ut til å være løst om ikke lenge.

En bolero-variant av Fana-koften er på pinnene i disse dager.

Kursstart
Jeg er overbevist om at kreativitet avler kreativitet. Bare det å komme i et miljø hvor man treffer andre likesinnede opplever jeg som berikende. Et kurs åpner også for å sette av tid til å gjøre det man har lyst til uten forstyrrelser, eller dårlig samvittighet. Og her må man virkelig være tilstede. Her er mobiltelefoner bannlyst, og kvelden begynner med meditasjon for å komme i rett modus. Det viktigste jeg likevel opplever å få ut av det; er at det er noe som strekker meg. Når jeg sitter trygt i sofakroken eller på syrommet er det dessverre altfor enkelt å falle tilbake på det som er kjent og trygt, fremfor å kaste seg ut i noe nytt og ukjent.

Bildet er lånt fra nettet.

Det å få et rom hvor jeg kan slippe kontrollen, i trygge omgivelser, er for min del gull verdt da jeg ikke tror jeg hadde klart det på egenhånd. - Og dermed får jeg den utviklingen jeg søker. Så får vi se hvor det bærer hen. Til tross for alt kreativitets-påfyllet kan det likevel bli både sy- og blogg-tørke i perioder fremover. Hele neste helg går blant annet bort i et kurs i fargelære. (Jeg har hoppet over et kurs og må tilegne meg noen grunnkunnskaper for å klare å følge hovedkurset). Men selv om jeg ser at kalenderen begynner å bli vel full så er jeg ikke så bekymret da mye er lystbetont. For nå drømmer jeg om farger og tekstiler om natten. Bedre ting enn det kan man vel ikke drømme om?

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer:
Kjole:1,2 m 100 % ull 0,9 m viskose-forstoff
Belte: 0,1 m silkestoff, 0,1 m viskose-forstoff, 2,5 m silkebånd
Fra lager: ja
Farge:
Kjole: mørkebrun
Belte: kobber
Kjøpt hos: ullstoff hos Siden Carlsson, Stockholm, silke hos City Sycenter, København
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås, 2,5 m silkebånd, 0,2 m vliselin
Størrelse: S

Still – fremdeles favoritt

Still fra Kim Hargreaves har vært en favoritt lenge. Jeg vet derfor egentlig ikke hvorfor den ikke har kommet på pinnene før. Mulig jeg har ventet på det rette garnet? Det fant jeg i så fall i København før jul. En kvalitet i silke og ull fra Onion. En ukjent kvalitet og leverandør for meg, men fargen var uimotståelig. Kanskje ikke veldig overraskende at den var oransje.

Still fra Kim Hargreaves. 

Det er sjelden jeg har en så klar formening om hva jeg skal strikke når jeg kjøper garn som jeg hadde denne gangen. Når det gjelder garnkjøp er jeg dessverre mye mindre disiplinert enn hva jeg har lært meg å være når jeg drar med meg tekstiler hjem. Når jeg kjøper tekstiler er det heldigvis langt sjeldnere at jeg kjøper med meg noe uten å ha en idé om hva det skal bli. Om det stemmer med det endelige resultatet er en helt annen sak. Men de gangene jeg ikke har en plan, har stoffene en lei tendens til å ende opp som lagerfyll. Lekkert lagerfyll, men like fullt lagerfyll. - Og det har jeg som kjent nok av.

Halsen et av de designelementene jeg setter mest pris på.

Dette var et av de prosjektene som nesten var litt kjedelig å strikke. For selv om jeg måtte regne om mønsteret til en ny strikkefasthet bød det på få utfordringer. Annet enn at det tok litt lang tid... Den eneste endringen jeg gjorde i forhold til mønsteret var at jeg gjorde den litt kortere fra livet og opp,
og i selve livet. Jeg har erfart at oppskriftene til Kim Hargreaves gjennomgående blir litt for lange for meg, de er med andre ord utviklet for kvinner som er litt lengre enn 158 cm. Så dette blir antageligvis en fast justering på hennes mønstre heretter.

Genseren er strikket litt kortere i livet. 

Resultatet
Jeg er fornøyd. Det er tross alt en grunn for at prosjektet har stått på ønskelisten i lengre tid. Jeg synes
den er feminin og enkel i snittet. Jeg liker halsen spesielt godt, men også detaljen med de litt puffede ermene ved mansjettene. Garnet ser ut til å holde fasongen godt. Genseren ble tatt i bruk i det de siste stingene var festet, og har allerede rukket å bli en stor favoritt. Garnet ser ut til å holde hva det lover i forhold til å holde fasongen, så dette fordrer til gjenkjøp.

En liten "selfie", i mangel av fotograf-hjelp.

Tilbake til utgangspunktet
Jeg har sikkert fortalt det tidligere, om hvordan spørsmålet, "hva du ønsket å bli når du var 19 år", ble stilt over bordet, og de reaksjonene det vakte. Vi som satt rundt bordet var alle 40+, og måtte alle som en medgi at livet ikke hadde tatt den veien man hadde trodd når man sto ved startstreken. Det er en scene i flmen "mitt Afrika", fra Karen Blixens liv som i sin tid gjorde et sterkt inntrykk på meg. Mens Karen B. (i Meryl Streeps skikkelse) tegner en stork og forteller om livets gang: fra man starter, utforsker, roter det litt til?, søker og til slutt ender der man startet; tilbake ved utgangspunktet.

Stork, lånt fra nettet.

Jeg synes det var en interessant betraktning av livet. Kanskje fordi jeg opplever at desto eldre jeg blir, desto mer søker jeg tilbake mot det samme jeg ønsket som ungdom. Før livet slo til! Etter et par avslag på kunstskoler mistet jeg etter hvert troen og selvtilliten på min egen kreativitet, og ble "voksen". Familie, lån og "ordentlig" jobb og alt det der. Heldigvis blir man litt mer robust med alderen og lærer at det å være sårbar er en del av livet. Hvor skuffelser og avslag er en del av læringen. - Men om vi aldri tør å utfordre oss selv, eller stille oss sårbare, hvor kjedelig blir ikke da livet?

Faste følgesvenner fremover?

En av de erfaringene jeg har, er hvor lite hensiktsmessig det er å ta alle bekymringer på forskudd. Det er nemlig sjelden du dør av det! Hva med om vi heller velger å takle situasjonen med humor? Hva om vi gjør det vi vil med en gang, uten å vente på lov eller de rette omstendighetene? Rett og slett slippe kontrollen og bare hoppe i det? Og kanskje viktigst av alt, huske at vi er gode nok som vi er. Eller som Brené Brown sier: I'm imperfect and that's enough! (5 dager igjen til kursstart.)

Faktaboks 
Design: Kim Hargreaves, Still.
Materialer: 350 g/945 m Onion Tussah silk, 34 % silke, 66 % ull/50 g = ca 135 m
Fra lager: nja
Farge: oransje
Kjøpt hos: City Sycenter i København
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm
Størrelse: S

Kanskje litt 50-talls?

En fristende rest, jeg ikke klarte å la ligge igjen hos Siden Carlsson i Stockholm, var begynnelsen på dette skjørtet. Ut fra stoffmengden kunne det nesten ikke bli noe annet, - med mindre jeg var ute etter en vest? Vest er nå ikke noe jeg pleier å sy så mange av, så da var valget enkelt. Fargen var litt mer rosa enn jeg pleier å bruke, men de spettede elementene i stoffet var rett og slett for spennende til å la det bli igjen i butikken. For selv om det var en rest, var det nemlig lite som minnet om en restepris på den biten jeg fant.

Litt 50-talls i stilen?

Stoffet lå på sybordet i hele november, uten at jeg kom frem til noen løsning på hvilken modell jeg skulle lage. Utgangspunktet når jeg kjøpte stoffet var et blyantskjørt. Smalt, klassisk og enkelt. Designerspirens hoderisting når hun så draperingene på «dukken», fikk meg imidlertid til å skrinlegge ideen. Dermed var jeg tilbake på scratch. En film fra 50-tallet i julen vekket inspirasjonen til å lage noe ultrafeminint. Med tanke på at fargen er litt rosa/vinrød så er fargen egentlig mer enn feminin nok i seg selv.

Den smale silhuetten ble beholdt.

Den smale fasongen jeg opprinnelig hadde tenkt ble delvis beholdt, men i tillegg valgte jeg å sette på en kappe nederst som jeg rundklippet etter beste evne. Det vil si, her burde jeg ha laget en modell før jeg begynte å kritte og tegne på stoffet. – Det hadde gjort jobben mye enklere. Likevel syntes jeg det ble penere med en rundklippet, fremfor rynkekappe på grunn av stoffets tykkelse. Jeg var redd en rynkekappe ville bli litt tykk og klumpete.

Falden på skjørtet ble tegnet direkte på stoffet. Et mønster hadde antageligvis gjort resultatet  litt bedre.

Etter å ha montert en nesten vellykket kappe, valgte jeg å lage en linning på skjørtet, fremfor bare et belegg. Det forsterket den feminine formen på skjørtet. Men designerspiren var fortsatt ikke helt fornøyd. "Litt kjedelig", var hennes dom når jeg dro henne ned i syrommet for å vise henne kreasjonen. Litt skuffet måtte jeg medgi at den kanskje ikke var sånn 100%, men hadde ikke tenkt at den var direkte kjedelig.

Linning ble sydd fast for hånd. Desto mer jeg syr, desto mer setter jeg pris på håndsøm...

Lommer er egentlig ikke noe jeg er sånn veldig begeistret for på klær. Jeg synes de har en tendens til å ta for mye oppmerksomhet fra plagget, med mindre de er passepolierte. Denne gangen valgte jeg lommer nettopp fordi de skulle ta litt oppmerksomhet fra det kjedelige skjørtet. Når jeg først var i gang satte jeg likeså godt noen sløyfer på lommene også. Og fikk endelig «godkjent» fra kunststudenten (designerspiren). «Det ser ut som et 50-talls skjørt. Du vet sånn som sekretærene hadde den gangen, (ikke så glad for akkurat den kommentaren), men lommene gir det et moderne preg». – Så vet jeg det.

Lommene ble det lille ekstra denne gangen. I alle fall det som reddet skjørtet fra "kjedelig". 

Resultatet
Skjørtet ble både feminint og litt morsomt, noe jeg kan si meg fornøyd med. Fargen er litt mer rosa enn en de fleste vinrøde plaggene jeg har fra før, så det sklir dessverre ikke like godt inn i garderoben som jeg hadde håpet på. Kappen nederst på skjørtet er ikke 100 %, da jeg ikke har vært nøyaktig nok i buen når jeg klippet den. Et mønster til dette bruk vil derfor bli tegnet opp for fremtidige kapper. – Alt i alt – så er det likevel godkjent. Det er nemlig allerede tatt i bruk som kontorskjørt, - selv uten sekretæroppdrag.

Tegningen har jeg kalt "big cat love".

Prosjekt 2014: ta bedre vare på...
Takk for mange hyggelige hilsener. Det er tydelig at flere kjente seg igjen i beskrivelsen av tidsskvis og omfattende planlegging ved selv de minste besøk. Da kjennes det godt at etter den første uken tilbakelagt i 2014, er erfaringen at det faktisk er mulig å være litt mindre flink uten å forgå av dårlig samvittighet. Selv om det ikke har vært bare enkelt. For det å være mindre tilgjengelig ser ut til å være en øvelse i seg selv. Med iPhone, iPad, Pc m.m. er vi PÅ mer eller mindre hele tiden. Med dette følger både våre egne og omgivelsenes forventninger til en responstid, - som egentlig er helt urimelig!

Bildetittel: Også monstre liker sjokolade.

Hva ville Pippi gjort?
Hos undertegnede er det (dessverre/heldigvis?) ikke alltid like langt mellom tanke og handling. Juleferien ble benyttet til å tenke igjennom hva jeg savner, og hvor eller hva vil jeg egentlig? Det naturlige ble å stille spørsmålene: (Om du var verdens sterkeste og hadde en kiste full av gull - altså ingen hindringer) - Hvordan ville den ideelle hverdagen sett ut, og hva må til for å komme dit? – Og hva er det minste skrittet du kan ta for å få det til? Et av svarene på de spørsmålene er et nytt semester på Kunstskole, med oppstart allerede om en uke. I tillegg har jeg tatt kontakt med designeren Tine Solheim og avtalt kurs i modellering, (søm og mønstertegning), på høsten. – Det var noe med å ikke bare ønske det, men også å gjøre det. Det føles faktisk veldig befriende.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 0,8 m 100 % ull (det er mulig det kan være en ull og silkeblanding), 0,6 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås, 1 knapp
Størrelse: S

Hvem trenger vel ikke en ny ullkjole?

Jeg har tidligere konstatert at et øvre tall på hvor mange ullkjoler man egentlig trenger - ikke kan tallfestes. - Enkelt og greit! Jeg elsker kjoler, og synes i tillegg at det er morsomt å lage dem. En begrensning kunne derfor fort blitt vanskelig å forholde seg til. - Nå ser jeg imidlertid at klesskapet kan ha enkelte begrensninger, og selv om jeg yderst forsiktig har forsøkt å vokse organisk inn i husbondens del av klesskapet, skal det innrømmes at det begynner å bli en smule trangt.

En ny ullkjole trengs alltid. Øvre antall finnes nemlig ikke. 

Likevel så er nå situasjonen den at jeg sitter på store verdier i både tekstiler og garn. Husbonden ymter forsiktig om at syrommet kan minne om en hobby/garnbutikk de gangene han stikker hodet inn der. - Nå har jeg ettertrykkelig forklart ham at han ikke kan være helt opplyst om hvordan en garnbutikk ser ut, men han har unektelig et poeng.... Det begynner å bli veldig fullt. I 2014 skal jeg derfor ha det å få avsetning på lagerbeholdningen som et overordnet mål. - Så lenge jeg ikke ledes ut i fristelse bør dette gå bra....?

Maja, som en hund av en strikker, vokter garnlageret mens matmor sitter ved symaskinen.

Denne ullkjolen er ikke et av 2014 prosjektene, men et helt på tampen 2013- prosjekt. Jeg rakk bare ikke å blogge om den. Jeg prioriterte som tidligere heller tid i syrommet enn blogging, noe som denne gangen har resultert i et lite overskudd av prosjekter uten bloggomtale.

Inspirasjonskilden, satt ned på papir. 

Foranledningen til denne kjolen var en utstilt modell i en butikk (som jeg ikke husker navnet på). Som tidligere nevnt ble julehandelen utført på omtrent 3,5 timer på et kjøpesenter bare noen dager før jul. Med en lang liste løp jeg rundt mens armene ble lengre og lengre. På vei mot lekebutikken oppfanget jeg i sidesynet en kjole jeg godt kunne tenkt meg. Dvs. Stoffet var for blankt, og litt for lilla. Med et utall av poser på slep var det uansett helt uaktuelt å prøve den. Et diskret bilde tatt med iPhonen fikk holde.... Jeg hadde jo stoff hjemme.

Overdel og belegg ble laget først før underdelen ble tilpasset til denne. 

Og endelig faktisk, for et av de burgunderrøde stoffene jeg hadde med fra London lå og bare ventet på den rette kjolemodellen. - Så var det egentlig bare å sette i gang basert på bildet og egen skisse. Uten mønster ble det som vanlig mye prøving og feiling. Et mønster fra Simplicity dannet grunnlaget for overdelen, mens jeg tegnet opp en underdel som skulle tilsvare inspirasjonskilden. Etterhvert som jeg modellerte på dukken ble det mer og mer klart at foldene på magen neppe ville holde seg der de skulle med den stoffkvaliteten jeg hadde valgt.

Ulike bånd, og kontraststoffer ble forsøkt og senere forkastet. 

Inspirasjonskilden var sydd i et litt blankt og stivt stoff, antageligvis en satin i polyester. Jeg arbeidet med en tynn og myk ull-georgette. Mye behageligere, men med helt andre egenskaper. Foldene på magen ble derfor forkastet og heller løftet opp rett under bysten. Det gjorde at kjolen ikke lenger ble klippet i ett stykke, men i to-, en  over- og underdel. Noe som også skulle lette det videre arbeidet en hel del.

Stadige justeringer på skjørtevidden ble forsøkt, før jeg endte opp med å gjøre modellen helt smal.

Neste utfordring var at stoffet hverken var stivt eller tungt nok til å falle pent i en A-fasong i skjørtet. Bånd i ulike farger og kvaliteter ble forsøkt både under bysten og nederst på skjørtet uten særlig hell. Båndet tok rett og slett for mye oppmerksomhet i forhold til snittet på kjolen. Løsningen ble å lage et smalt skjørt på modellen.

Alle falder ble lagt opp for hånd. Det gir et penere sluttresultat. 

Det var ikke til å unngå at det ferdige resultatet begynte egentlig å ligne mindre og mindre på utgangspunktet. Læringen må da likevel være at selv om ideen var god, må det være et bedre samsvar mellom design og stoffkvalitet. I dette tilfellet var det lite gjennomtenkt.

Modellen ble såpass smal at jeg la inn en liten splitt bak på skjørtet for å sikre gå-vidde. 

Nettopp stoffkvaliteten var avgjørende for valget å ikke fore kjolen. Stoffet har en form for elastisitet i seg på grunn av vevingen, noe som gjør det svært behagelig å ha på seg. Et fastsydd for ville tatt bort den egenskapen fra plagget. En løs underkjole i silke vil være en bedre løsning i dette tilfellet.

Kjolen ble ikke foret da et for ville tatt bort elastisiteten som kjolen nå har.

Resultatet
Kjolen er allerede tatt i bruk, - det er derfor jeg så ettertrykkelig kan lovprise komforten ved den. Selv om den ikke ligner så mye på inspirasjonskilden, bortsett fra omslagslukningen og likheter ved fargen, føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å bli mer fornøyd med min variant fremfor butikk-modellen. - Nettopp fordi teksturen i stoffet gjør at den enkelt kan pyntes opp og ned, noe som gjør den svært anvendelig.

Fortsatt utydelige bilder - i mangel av fotohjelp.

Snart hverdag igjen
Juletreet er høstet, og resten av julen er pakket ned. - Det er med andre ord snart hverdag igjen. Jeg holder følgelig godt fast ved de siste fridagene, og forsøker å skjerme meg fra forstyrrelser så godt jeg klarer. Fullt fokus er nå på å bruke tiden på hyggelige aktiviteter, og sette standarden for hvordan jeg ønsker at hverdagen skal være i 2014. - Treningsøkter er allerede booket for de neste ukene, og planer lagt for produksjon i syrommet.

De neste prosjektene ligger klare ,og venter bare på saks, pinner og tid.

Jeg har nemlig erfart at planlegging av prosjekter har vist seg effektivt, (uten å skulle innføre produksjonskrav). Skapergleden er tross alt det viktigste! - Noen timer med tegneblokken gir i tillegg til skisser, også en retning og inspirasjon for hva jeg har lyst til å lage. Det kan være greit å ha når garn- og stoffhyllene bugner over av fristelser. De som ikke strikker skulle bare visst hvor mye glede det er mulig å få ut av noen meter med garn og tekstiler. Sånn sett gir et bugnende lager gode lovnader om muligheter for mye lykke fremover. Carpe diem. 

Faktaboks
Design: Overdel fra Simplicity 2550 - med tilpasninger til eget mønster
Materialer: 100 % Ull
Fra lager: ja
Forbruk:  1,3 m Ull
Tilbehør: 1 glidelås 50 cm
Farge: burgunder
Kjøpt: London
Størrelse: 36