Stikke fingeren i jorden

Noen ganger må vi bare stikke fingeren i jorden, og erkjenne også det vi har forsøkt å unngå. Å gi slipp, selv om det ikke ble helt som vi planla. Tilstandsrapport kan jeg kalle det. Vi blir heldigvis aldri for gamle til å lære noe nytt. I alle fall om vi er åpne for det. Selv tror jeg at det å leke og fortsette å være nysgjerrige er noe av det beste vi kan gjøre for oss selv. Lek og nysgjerrighet gjør at vi beveger oss fremover, gjør at vi klarer å se ting fra flere sider som er viktig for kreativiteten vår. Det handler også om livskvalitet og å ta gode valg for seg selv. 

Det meste vi gjør er valg. Vi kan velge å fortsette med noe som ikke fungerer, eller ta konsekvensene og forsøke å finne nye veier videre. Uansett om det var det som var planen eller ikke. 

Når selv det å løfte vannkokeren blir et problem må noe gjøres. For å gjøre en lang historie kort, skulderen min tåler fortsatt veldig lite belastning før den blir helt ubrukelig. Noen bevegelser går fint, andre er helt katastrofe, som håndsøm. Selv små økter med håndsøm og buksering med tunge bunader fratar meg nattesøvn og går på livskvaliteten løs. 

For å ikke sette meg selv, eller kundene mine, i en vanskelig situasjon må jeg ta et valg. Egentlig veldig opplagt når jeg ser litt større på det, jeg må sette egen helse først. Det innebærer at jeg for nå legger hele verkstedet på is. Denne høsten har jeg, og fortsetter med å selge ut varelager. Så hint hint, det ligger fortsatt mye fint ute på Finn.no.

Strikkedesign

Ingen grunn til uro, strikkedesign vil leve videre som før, på samme tid som jeg ser på muligheten for en norsk nettside med Vipps som betalingsløsning.  

Takknemlig for at jeg tok sjansen

Jeg tror at når en dør lukkes så åpnes en annen, og ser nå på andre måter å bruke kompetansen min på. Av og til må vi bare ha litt is i magen, ofte dukker muligheter opp der du minst venter det. 

Selv om dette ikke helt ble som jeg hadde tenkt er jeg er glad for er at jeg har fått kjenne på mestringen det ligger i å drive for seg selv, å skape min egen arbeidsplass. Ikke minst har jeg fått lære utrolig mye nytt om det å drive en bedrift. Jeg har lært mye om meg selv, hvordan jeg takler motgang og hvor viktig det er for meg å brenne for det jeg jobber med. Jeg må tro på det. Jeg har elsket, og elsker fortsatt å fordype meg i historier, nerding og formidling. Dette har jeg ingen planer om å slutte med. Hvor veien går videre er fortsatt under arbeid. Drømmer og planer har jeg heldigvis fortsatt mange av, det skorter ikke på virketrang! Også heter det seg at vi oftere angrer mer på er det vi ikke har gjort, enn det vi har gjort. 

Så alt i alt, kjenner jeg mest på takknemlighet for at jeg turte å satse. Klapper meg selv litt på skulderen og velger å fokusere på at jeg har hatt utrolig mye gøy underveis, og blitt kjent med veldig mange fine og interessante mennesker på veien. Det som ikke har fungert skriver jeg på på kontoen for læring. 

Annerledes behøver ikke være dårligere, det er bare noe nytt. Og kanskje veldig gøy?

Ingen vits å deppe

Mens jeg tenker har jeg brukt tid på noen studier denne høsten, hvor lykke har vært et av temaene. Hva gjør oss lykkelige. Svaret er at det er individuelt. Men, forskningen viser også at det er de valgene vi gjør i hverdagen som avgjør den subjektive opplevelsen av hvordan vi har det. 

En av de som virkelig har gjort inntrykk på meg er sangeren Jane Kristen Marczewski, med kunsternavnet NightBirde. Hun gikk bort bare 31 år  gammel som følge av kreftsykdom. Hun levde med mottoet, "You can´t wait until life isn´t hard anymore before you decide to be happy". Helt til det siste insisterte hun å fokusere på det vakre i livet. Jeg kan ikke bli annet enn full av beundring over hvilke styrke hun møtte motgangen med, og samtidig takknemlig for det livet jeg har. 

Og livet blir faktisk litt lettere om vi  fokuserer på det som er bra. Hverdagsgledene, som å gå tur med bikkja, en time fordypet i strikketøyet, en skitur, en samtale med noen du er glad i, en god kopp te eller hva som enn måtte gi deg glede. For det vi fokuserer på, det skaper vi mer av. Spørsmålet blir da, hva ønsker vi å fylle livet vårt med? Og hva velger vi å fylle det med? Det er ikke alltid samsvar mellom de to. Jeg merker at mens jeg skriver dette, kommer det opp så mye som jeg gjerne vil dele med dere. Jeg håper dere orker flere drypp om lykke etterhvert som jeg kommer meg gjennom studiene. 

Selvfølgelig skal jeg fortsette å leke med garn og tekstil

Strikkedesign blir IKKE lagt på hylla. Helles Syskrin kommer til å fortsette med å formidle kreativitet og håndverk. Strikking er en av de få tingene jeg fortsatt kan gjøre med måtehold, så lenge jeg passer på å holde skulderen i ro mens jeg strikker. Joda, det går an. En flink manuellterapeut har vist meg hvordan. De de neste månedene skal jeg teste ut oppskrifter til et samarbeidsprosjekt med 8 andre designere som skal presenteres i bokform høsten 2024. Prosjektet heter Strikkekraft, og har sin egen side på Facebook og Instagram om du har lyst til å lese mer om prosjektet. Det er et knippe med virkelig dyktig designere, og jeg er mer enn litt ydmyk og takknemlig over å få lov til å være en del av dette fellesskapet. 

Og for å ikke glemme, tusen tusen takk til alle som har vært innom og fått sydd, reparert eller sydd om bunaden sin hos oss. Dere har alle vært med på å hjelpe assistenten og meg med å skape vår egen arbeidsplass. Det er stort for meg! Om dette er et endelig farvel eller et på gjensyn, får tiden vise. Sjefen og assistenten kommer fortsatt til å jobbe sammen. Annerledes behøver ikke bety dårligere, det er bare et nytt kapittel i det vi kaller livet. 

 

Ta vare på dere selv. 

 din historie