Koftefeberen fortsetter

Med fare for å gjenta meg selv, det er ikke helt usannsynlig at kofter kommer til å være tema for mer enn ett innlegg fremover. Den store Koftefesten nærmer seg, og det sprengstrikkes for å få ferdig  festkofter i flere hjem i disse dager. Boleroen fra forrige innlegg ga mersmak til å både strikke mønster og til å pynte opp et strikkeplagg. Pyntingen er nesten den morsomste delen av jobben spør du meg, selv om den faktisk kan være nesten like tidkrevende som å strikke selve jakken.

Bolero, denne gangen i feststemning. 

Jeg hadde heldigvis et veldig godt påskudd for å sette i gang med en bolero til; jeg irriterte meg nemlig fryktelig over at jeg ikke fikk brukt opp det naturhvite alpakkagarnet fra Sandnes. Derfra var veien kort til å hente opp posen med restegarnet fra Sandnes, og til å finne frem ett nytt mønster som egnet seg godt til pynt og stæsjing.

Boleroen slik den så ut før pyntingen startet. 

Modellen
Igjen er det Sidsel J. Høiviks boleroer som har vært en del av inspirasjonskilden til selve modellen, selv om jeg gjorde en god del endringer på denne. Endringene besto blant annet i modellen er mer fasongstrikket og at ermekuppelen er gjort rundere ved skulderen. Jeg har også lagt fellingen til hals høyere opp.

De opprinnelige fargene plukket ut til boleroen. Det røde garnet ble senere byttet ut med et mer rust-oransje.

Mønsterbordene har jeg hentet fra flere kofter og satt sammen. Denne gangen hadde jeg gitt meg selv oppgaven med at jeg kun fikk bruke opp rester fra lageret. Med andre ord, her var det ikke rom for påfyll av nye farger dersom noe ikke passet. Rester i brunt, beige, rødt og oransje, alle i kvaliteten Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, var utgangspunktet for "oppgaven". Garnmengden ga også noen begrensninger i forhold til størrelse på plagget, - det måtte bli en bolero, den kunne ikke ha lus, - da jeg ikke hadde nok brunt garn.

På ermene har jeg lagt til litt ekstra perler i en av bordene, mens det på bolen i samme bord er sydd med gull-tråd.

Fem ulike partier
Jeg måtte ut for å fylle på med mer garn! Riktig nok ikke med en ny farge, men med et ekstra nøste med naturhvit.Noe som medførte at jakken ikke består av fire, men av fem ulike innfargninger. Om jeg skal si det selv er jeg ganske overrasket over at det har gått så bra som det gjorde. Det er kun ved overgangen mellom skulder og erme jeg kan se en nyanseforskjell, men vil tro at denne forskjellen vil være usynlig for de aller fleste.

Flere fargealternativer ble vurdert før jeg landet på rød-brun. 

Pyntingen
Nesten den morsomste, men også en tidkrevende del av jobben. Det er rart hvordan farger forandrer seg når de kommer sammen. Du kan oppleve at farger fungerer fint sammen når du ser dem i en "bukett" av garn, bare for å oppleve at de kan virke tamme, krasje, eller rett og slett ikke matcher når det kommer til stykket. For akkurat som ved forrige bolero erfarte jeg at farger oppførte seg annerledes, og forandret karakter når de ble satt sammen i et strikketøy. Etter noe prøving og feiling kom jeg frem til at den røde måtte byttes ut med en brunere og mer oransje tone. - Noe jeg heldigvis hadde i lageret. Etterhvert ble også gullgarn funnet frem for å piffe jakken ytterligere litt opp. Det var jo tross alt en festkofte jeg skulle lage.

Boleroen er fasongstrikket, det vil si at det er en differanse på ca 112 cm fra "høy midje" til byste.
Økningen er lagt i stripene i mellom mønsterbordene for å sikre at mønstrene går opp med hensyn til maskeantall.  

Resultatet
Ja, jeg er fullstendig klar over det: Det kan se ut som om jeg har gått amok i perleboksen. Men du verden så morsomt det har vært å holde på med å pynte den. Et par minus er det likevel ved det ferdige resultatet. Etter å ha strikket i tynnere alpakka, så synes jeg denne ble litt stiv og tykk i sammenligning med den forrige. - Men, nå skal det sies at jeg antageligvis ikke ville ha tenkt over det om jeg ikke hadde strikket med det andre garnet først.

Fargene går i gull til brunt og rust-oransje. Alt i alt er jeg godt fornøyd med fargesammensetningen.

Et annet lite minus er at jeg antageligvis ikke har overholdt strikkefastheten, noe som er et lite problem. Målene til modellen ble utregnet til "akkurat" for å spare garn; jeg skulle tross alt holde meg til en ganske begrenset mengde med rester, og har dermed endt opp med å strikke den litt i miste laget. Mye brodering på plagget har heller ikke hjulpet positivt i forhold til å gjøre plagget mer elastisk. Jeg håper likevel at den vil gå seg litt til ved bruk, slik som den forrige boleroen har gjort. - Den har forøvrig ikke blitt liggende i skapet som jeg først fryktet.

Modellen er ikke helt ulik den forrige, men denne gangen i jordfarger. 

En helt alminnelig søndag
Noen ganger så må jeg minne meg selv om å se ting i perspektiv når kroppen setter begrensninger for det jeg har lyst til å gjøre. Spesielt når jeg har perioder med mye hodepine, eller om rygg- eller nakkevondt gir andre begrensinger i hverdagen. Da tenker jeg at jeg likevel er heldig som har en hobby som gir mye glede, og kan flytte fokus bort fra det som ikke er konstruktivt å fylle hodet med.

Husbonden har fått ny dreibenk, dermed ble det ny garnbolle til undertegnede. Kan nå knapt klare meg uten. = Hverdagslykke.

Det er noe som heter at det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. I dag skinner solen, det er varmt, nytt strikketøy har kommet på pinnene, (ingen kofte denne gangen), husbonden har funnet frem grillen, og familien var samlet rundt middagsbordet. Det høres for meg ut som oppskriften på hverdagslykke en helt alminnelig søndag.


Modell og materialer

Heklet ring av garnrestene fra forrige bolero. 

Design: Modellen er inspirert etter Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Mønsterbordene har jeg hentet og satt sammen fra flere koftemønstre.
Materialer: 300 g Alpakka fra Sandnes ,50 g = 110 m , 50 g Alpaca Silk fra Blue Sky Alpacas, 50 g = 133 m/ (793 m),  pluss litt rester av hver av pyntefargene.
Fra lager: ja
Farge: Sandnes Alpakka, naturhvit, Alpaca Silk: Chestnut
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: (X)S

Bolero fritt etter Bøvertun

Det er liten tvil om at det farer en strikkebølge over landet, hvorpå det strikkes skappel-gensere, hønsestrikk, babytepper og ullsokker i stor skala. I tillegg har en koftefeber spredd seg over kongeriket, hvor det meldes om at de som er hardt angrepet gjerne strikker på både to og tre kofter , - og gjerne kjøper inn garn til en ny kofte, alt på samme tid. Selv ble jeg rammet av koftefeberen i fjor høst, og forsynte mer enn en niese med tradisjonsstrikk til jul. Gamle tradisjonsrike mønstre har fått kommet frem fra glemselen, nå gjerne i en ny og mer moderne vri og fargekombinasjon.

Bolero fritt etter Bøvertun, strikket i alpakka fra Du store Alpakka

Inspirasjonskilden
Ideen til prosjektet sprang ut i fra behovet for å redusere et anseelig garnlager. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv så tar jeg sjelden jobben med å bytte inn garn som er til overs. Ofte husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt garnet, eller så kan det ha praktiske årsaker til manglende innbytte, nemlig at garnet kan ha vært et ferieminne. Dermed sitter jeg på store mengder med garn i ulike innfargninger, ofte to eller tre nøster i hver farge. Denne gangen hadde jeg samlet sammen naturhvit Sandnes alpakka i fire innfargninger som jeg håpet å finne en løsning på. Inspirasjonen til fargene kom fra et bilde av en lilla husvegg med en palme foran. Lillafargen på husveggen var magisk, varm og innbydende.

Noen vil garantert heller ha foretrukket den slik, uten all pynt. Selv så synes jeg pyntingen er noe av det morsomste... 

Fargene
For å løse kabalen med innfargningene fant jeg det best å lage en bolero. Mønsteret til Bøvertun-koften ble valgt rett og slett fordi det er en av mine favoritter blant kofter. Jeg hadde liggende tre nøster med en nydelig og varm lilla, ganske lik husveggen på bildet, og satte straks i gang. - Men det var noe som ikke stemte, - for fargen endret seg når jeg strikket med den. Man skulle ikke tro det var mulig, men fra å være litt frisk ble den brun og litt "daff" i møte med det naturhvite garnet. Jeg trodde først det var lampelyset om kvelden, men det fungerte heller ikke i dagslys. Det var ikke annet å gjøre enn å innse fakta.

Jeg økte 3 ganger underveis mellom mønsterbordene for å få den litt mer fasongstrikket. Slik unngikk jeg også at mønsteret ikke gikk opp i sidene underveis i økningen. Jeg økte tilsammen ca 12 cm mellom midje og byste på dette viset.

Jeg forsøkte så å finne en mørkere lilla som en hjelpefarge, for å stramme den brunlige lillafargen litt opp. Håpet var at en annen og mørkere lilla ville forsterke det blå som allerede fantes i lillafargen jeg hadde plukket ut. På Husfliden i Oslo fant jeg det jeg lette etter, Fin fra Du store alpakka, en blanding av alpakka og silke. Det jeg hadde undervurdert var tykkelsen på garnet. Fin fra Du store alpakka ble altfor tynt sammen med Sandnes alpakka. Ikke så langt unna gråtkvalt, men fortsatt ikke motløs. Et dypdykk i lageret avslørte opptil flere nøster med Tynn alpakka, fortsatt i fire ulike innfargninger, men en løsning var innen rekkevidde. Jeg måtte riktig nok rekke opp alt og begynne på helt på nytt.... Nå uten den opprinnelige lillafargen.

Bøvertun med lus. Jeg syntes dette ble litt rotetete og valgte å strikke på nytt uten lus.

På grunn av de store kontrastene i fargene var jeg redd for at boleroen ville virke litt tung nederst dersom jeg ikke dro med meg lillafargen helt opp. Rutemønsteret som hører til Bøvertun syntes jeg ikke fungerte her. Jeg har tidligere strikket Bøvertun med lus og syntes at det fungerte godt, og valgte den samme løsningen her.

Bøvertun strikket i Finull fra Rauma. Her har jeg strikket med lus, fremfor rutene som er karakteristisk for Bøvertunkoften.

Nesten ferdig med bolen måtte jeg innse at i dette tilfellet syntes jeg det ikke fungerte like godt med lus. - Ja, dere skjønner vel hvor det bar. Opprekk.... Jeg pustet ikke mindre tungt da jeg oppdaget at jeg ved en feiltagelse hadde brukt feil innfargning på et 3-4 cm stort felt like over mønsterborden. Jeg ga perfeksjonisten sparken, jeg var nemlig ikke klar for flere opprekk.

Jeg var i stor tvil om fargevalget. Den rosa syntes jeg ble for snill og tam, selv om det var den fargen jeg hadde plukket ut for å få ton i ton- effekten jeg egentlig er veldig glad i. - Det vil si så lenge det går i høstfarger..?

Dekor
Litt av motivasjonen bak, foruten å arbeide med lilla som farge, var å dekorere boleroen. Og her jobbet jeg mye før jeg kom i havn. Når man arbeider med detaljer kan man av og til glemme helheten. Å stoppe opp underveis og å se ting på avstand er viktig for å få et inntrykk av hvordan resultatet kommer til å bli. Jeg hadde plukket ut rosa-lilla-toner med en grønn som enn frisk kontrastfarge til dekorasjonene.

Ikke så mye ton i ton lenger, men litt mer høst og forhåpentligvis også litt morsom - og ikke bare bråkete?

Det jeg oppdaget var at flere av fargene jeg hadde plukket ut forsvant, de virket blasse, eller ble for skarpe osv når du fikk dem på avstand. Jeg holdt på å gi opp hele prosjektet under broderingen, rett og slett fordi jeg syntes det hele ble litt for snilt og kjedelig. Jeg slet med motivasjonen, og først når jeg begynte å vurdere å starte på nytt og hente opp oransje og turkis begynte det å løsne. Selv om jeg var i sterk tvil til om også dette ville fungere.

Jeg er  godt fornøyd med passformen på boleroen og vil gjerne benytte samme mal til et neste prosjekt.

Resultatet
Jeg kan jo si at resultatet er langt unna hva jeg hadde forestilt meg. Litt morsomt å ha startet på noe som skulle bli delikat og ton i ton, for så å ende opp med kontraster istedenfor. Om jeg er fornøyd, - ikke helt. Jeg hadde som sagt noe helt annet i tankene, og er litt usikker på om jeg synes den ble litt for bråkete. Dekoreringen synes jeg likevel nesten er den morsomste jobben, hvor jeg virkelig kan leke med perler, "bånd" og border. Jeg er vel kanskje også litt ubekvem med lilla som farge på klær. Jeg bruker den gjerne i interiør, men opplever at fargen er hverken fugl eller fisk i forhold til energi eller ro. Lilla skal forøvrig representere: fred i sinnet, spirituell fullendthet, mysterier, hensikt, fri vilje og magi. Kanskje derfor den fungere så godt i syrommet?

Ikke så mye planer, det går overraskende greit. 

Påsken
Påsken nærmer seg definitivt slutten. For min del har den vært preget av forkjølelse og migrene, - alt er med andre ord som det pleier. Men nå skal jeg ikke klage, for om jeg ser et halvt år tilbake har mye endret seg til det bedre. Det mest uvante er at jeg har måttet slippe litt kontroll, noe som er en krevende øvelse for en kontrollfrik. Jeg kan da samtidig gledelig konstatere at det fungerer over all forventning når det gjelder å redusere stress i hverdagen. Jeg tror det er første gang på 20 år at jeg ikke har planlagt sommerferien minst et halvt år i forveien. Det jeg derimot har planlagt, det er koftetreff i Trondheim i slutten av april. - Jeg har selvfølgelig allerede et nytt kofteprosjekt på pinnene om noen lurte....

Faktaboks
Design: Utarbeidet eget boleromønster med Bøvertun som mal. Modellen er inspirert av Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Materialer: 250 g Tynn alpakka 50 g = 265 m /100 g Fin 50 g = 165 m, rester til de andre fargene /1155 m
Fra lager: ja
Farge: Tynn alpakka/naturhvit, Fin/aubergine 208
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 25m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: S

Anais for 3dje gang

Endelig er den her - jeg beklager forvirringen! Innlegget ble ved en feiltagelse publisert før det var skrevet ferdig! Men overskriften stemmer, dette er den tredje i rekken av Anais. Kanskje helt overflødig å fortelle at dette også er en favoritt-modell. Første gang ble den strikket gjorde jeg den om til en jakke, det vil si at jeg la 10 cm til på lengden. Dessverre strikket jeg den i et garn som gjorde den ganske uegnet ved bruk, den mistet rett og slett fasongen. En silke og alpakkablanding som ikke var å anbefale til denne modellen. 

Anais fra Kim Hargreaves, strikket i Cotton Glace.

Nummer to i rekken var feriestrikken i fjor. Den ble strikket som bolero i en klar og sommerlig oransje. Det er et eller annet ved mønsteret som er nesten terapeutisk å strikke. Den fungerte i alle fall utmerket som bil-strikk. - På passasjersiden får jeg kanskje understreke.

Denne gangen tror jeg at jeg klarte å styre unna feil på ryggen. 

Jeg hadde egentlig planlagt å spare denne som ferie- og bilstrikk i år også, men kunne simpelthen ikke vente med å få noe som jeg visste ville bli bra på pinnene etter en rekke mislykkede prosjekter. Samme garn som forrige gang, Cotton Glace fra Rowan. Det holder fasongen og er godt å strikke med.

Knappene fantes heller ikke i lageret, men heldigvis ikke den største kostnaden. 

Denne gangen fulgte jeg mønsteret til punkt og prikke. Ingen utfordringer, heldigvis, når det er tredje gang man har samme prosjekt på pinnene. Jeg var litt spent på om jeg strikket rett størrelse, jeg strikker i et garn som er litt tykkere enn det anbefalte garnet og har gått ned en størrelse i oppskriften. Men når du strikker dette mønsteret trekker hele strikketøyet seg sammen, og det kan ligne mer på størrelse 8 år enn størrelse small.

Det turkise i kjolen kommer ikke så godt frem på bildet, men jakken passer fint i fargen.

At den ble turkis er ingen tilfeldighet, da den er et naturlig resultat av min pågående blå-periode. Dessuten syntes jeg den ble et fint følge til redesign-kjolen når først den andre turkise toppen (Madeline) endte som en flopp. Garnet regner jeg som lagervare, selv om jeg måtte ut og sikre et lite påfyll for å få nok garn til jakken.

Fint følge til kjolen som foreløpig har fått status som sommerens favoritt. 

Resultatet
Denne var litt "bankers". Det vil si at jeg visste at jeg kom til å bli fornøyd med modell, passform, farge og kvalitet. Godt å kunne ha noen slike innimellom, selv om det er morsomt med nye utfordringer. Et nytt ferieprosjekt må selvfølgelig finnes frem nå som jeg tyvstartet på dette, men jeg har heldigvis ennå noen uker igjen på å fundere på hva det bør bli.

Ikke bare Maja som synes varmen kan være litt i meste laget. Vi var flere som holdt oss i skyggen i Pinsen. 

Feriemodus
Jeg merker at omgivelsene rundt meg begynner å gjøre seg klare for sommerferien. Et sikkert tegn er at de som har hytter ved sjøen reiser bort hver helg, og badetemperaturene blitt en fast spalte i avisen. Husbonden og undertegnede skal på vår lengste aleneferie noensinne, selv om det antageligvis blir normalen heretter. Det er nå en gang rart når barna er blitt voksne og tydelig ønsker å leve sine liv. Om jeg tenker tilbake var jeg allerede ute av redet og i full gang med voksenlivet når jeg var på deres alder. Jeg så det bare aldri fra mine foreldres side.

Den lille begynner å bli en voksen dame. Det merkes på både godt og vondt.

Sommerferien er i år inndelt etter behørig ansvar for hus-, drivhus og hundepass. Ikke bare enkelt når 4 voksne skal sjonglere foretrukne ferieuker, gjerne innenfor fellesferien. Årsaken til sjongleringen er Maja. Familiens firbente midtpunkt, går inn i sitt 72 (hunde)år og er blitt påtagelig mindre begeistret for forandringer. Ikke er hun spesielt glad i varme heller, selv om hun nok gjerne hadde vært med på bilferie da bilkjøring fortsatt er en svært populær aktivitet. Gleden ved å stikke hodet ut av bilvinduet for å la ørene flagre i vinden er tydeligvis sterkt undervurdert. Kabalen med foretrukne ferieuker gikk heldigvis til slutt i orden,og dermed utfordringen med hus- og hundepassere også løst. Nedtellingen til 4 uker med hvilepuls kan dermed straks begynne. - Jeg må bare finne ut hvilken feriestrikk jeg skal ha med meg, - og kanskje Google noen garnbutikker først...?

Faktaboks 
Design: Anais av Kim Hargreaves, hefte Misty
Materialer: 250 g  Cotton Glace 50 g = 115 m (575 m)
Fra lager: ja
Farge: Windsor 849
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Strikkefasthet: 25 m = 10 cm på p 3
Tilbehør: 9 knapper
Størrelse: 36