Bolero fritt etter Bøvertun

Det er liten tvil om at det farer en strikkebølge over landet, hvorpå det strikkes skappel-gensere, hønsestrikk, babytepper og ullsokker i stor skala. I tillegg har en koftefeber spredd seg over kongeriket, hvor det meldes om at de som er hardt angrepet gjerne strikker på både to og tre kofter , - og gjerne kjøper inn garn til en ny kofte, alt på samme tid. Selv ble jeg rammet av koftefeberen i fjor høst, og forsynte mer enn en niese med tradisjonsstrikk til jul. Gamle tradisjonsrike mønstre har fått kommet frem fra glemselen, nå gjerne i en ny og mer moderne vri og fargekombinasjon.

Bolero fritt etter Bøvertun, strikket i alpakka fra Du store Alpakka

Inspirasjonskilden
Ideen til prosjektet sprang ut i fra behovet for å redusere et anseelig garnlager. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv så tar jeg sjelden jobben med å bytte inn garn som er til overs. Ofte husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt garnet, eller så kan det ha praktiske årsaker til manglende innbytte, nemlig at garnet kan ha vært et ferieminne. Dermed sitter jeg på store mengder med garn i ulike innfargninger, ofte to eller tre nøster i hver farge. Denne gangen hadde jeg samlet sammen naturhvit Sandnes alpakka i fire innfargninger som jeg håpet å finne en løsning på. Inspirasjonen til fargene kom fra et bilde av en lilla husvegg med en palme foran. Lillafargen på husveggen var magisk, varm og innbydende.

Noen vil garantert heller ha foretrukket den slik, uten all pynt. Selv så synes jeg pyntingen er noe av det morsomste... 

Fargene
For å løse kabalen med innfargningene fant jeg det best å lage en bolero. Mønsteret til Bøvertun-koften ble valgt rett og slett fordi det er en av mine favoritter blant kofter. Jeg hadde liggende tre nøster med en nydelig og varm lilla, ganske lik husveggen på bildet, og satte straks i gang. - Men det var noe som ikke stemte, - for fargen endret seg når jeg strikket med den. Man skulle ikke tro det var mulig, men fra å være litt frisk ble den brun og litt "daff" i møte med det naturhvite garnet. Jeg trodde først det var lampelyset om kvelden, men det fungerte heller ikke i dagslys. Det var ikke annet å gjøre enn å innse fakta.

Jeg økte 3 ganger underveis mellom mønsterbordene for å få den litt mer fasongstrikket. Slik unngikk jeg også at mønsteret ikke gikk opp i sidene underveis i økningen. Jeg økte tilsammen ca 12 cm mellom midje og byste på dette viset.

Jeg forsøkte så å finne en mørkere lilla som en hjelpefarge, for å stramme den brunlige lillafargen litt opp. Håpet var at en annen og mørkere lilla ville forsterke det blå som allerede fantes i lillafargen jeg hadde plukket ut. På Husfliden i Oslo fant jeg det jeg lette etter, Fin fra Du store alpakka, en blanding av alpakka og silke. Det jeg hadde undervurdert var tykkelsen på garnet. Fin fra Du store alpakka ble altfor tynt sammen med Sandnes alpakka. Ikke så langt unna gråtkvalt, men fortsatt ikke motløs. Et dypdykk i lageret avslørte opptil flere nøster med Tynn alpakka, fortsatt i fire ulike innfargninger, men en løsning var innen rekkevidde. Jeg måtte riktig nok rekke opp alt og begynne på helt på nytt.... Nå uten den opprinnelige lillafargen.

Bøvertun med lus. Jeg syntes dette ble litt rotetete og valgte å strikke på nytt uten lus.

På grunn av de store kontrastene i fargene var jeg redd for at boleroen ville virke litt tung nederst dersom jeg ikke dro med meg lillafargen helt opp. Rutemønsteret som hører til Bøvertun syntes jeg ikke fungerte her. Jeg har tidligere strikket Bøvertun med lus og syntes at det fungerte godt, og valgte den samme løsningen her.

Bøvertun strikket i Finull fra Rauma. Her har jeg strikket med lus, fremfor rutene som er karakteristisk for Bøvertunkoften.

Nesten ferdig med bolen måtte jeg innse at i dette tilfellet syntes jeg det ikke fungerte like godt med lus. - Ja, dere skjønner vel hvor det bar. Opprekk.... Jeg pustet ikke mindre tungt da jeg oppdaget at jeg ved en feiltagelse hadde brukt feil innfargning på et 3-4 cm stort felt like over mønsterborden. Jeg ga perfeksjonisten sparken, jeg var nemlig ikke klar for flere opprekk.

Jeg var i stor tvil om fargevalget. Den rosa syntes jeg ble for snill og tam, selv om det var den fargen jeg hadde plukket ut for å få ton i ton- effekten jeg egentlig er veldig glad i. - Det vil si så lenge det går i høstfarger..?

Dekor
Litt av motivasjonen bak, foruten å arbeide med lilla som farge, var å dekorere boleroen. Og her jobbet jeg mye før jeg kom i havn. Når man arbeider med detaljer kan man av og til glemme helheten. Å stoppe opp underveis og å se ting på avstand er viktig for å få et inntrykk av hvordan resultatet kommer til å bli. Jeg hadde plukket ut rosa-lilla-toner med en grønn som enn frisk kontrastfarge til dekorasjonene.

Ikke så mye ton i ton lenger, men litt mer høst og forhåpentligvis også litt morsom - og ikke bare bråkete?

Det jeg oppdaget var at flere av fargene jeg hadde plukket ut forsvant, de virket blasse, eller ble for skarpe osv når du fikk dem på avstand. Jeg holdt på å gi opp hele prosjektet under broderingen, rett og slett fordi jeg syntes det hele ble litt for snilt og kjedelig. Jeg slet med motivasjonen, og først når jeg begynte å vurdere å starte på nytt og hente opp oransje og turkis begynte det å løsne. Selv om jeg var i sterk tvil til om også dette ville fungere.

Jeg er  godt fornøyd med passformen på boleroen og vil gjerne benytte samme mal til et neste prosjekt.

Resultatet
Jeg kan jo si at resultatet er langt unna hva jeg hadde forestilt meg. Litt morsomt å ha startet på noe som skulle bli delikat og ton i ton, for så å ende opp med kontraster istedenfor. Om jeg er fornøyd, - ikke helt. Jeg hadde som sagt noe helt annet i tankene, og er litt usikker på om jeg synes den ble litt for bråkete. Dekoreringen synes jeg likevel nesten er den morsomste jobben, hvor jeg virkelig kan leke med perler, "bånd" og border. Jeg er vel kanskje også litt ubekvem med lilla som farge på klær. Jeg bruker den gjerne i interiør, men opplever at fargen er hverken fugl eller fisk i forhold til energi eller ro. Lilla skal forøvrig representere: fred i sinnet, spirituell fullendthet, mysterier, hensikt, fri vilje og magi. Kanskje derfor den fungere så godt i syrommet?

Ikke så mye planer, det går overraskende greit. 

Påsken
Påsken nærmer seg definitivt slutten. For min del har den vært preget av forkjølelse og migrene, - alt er med andre ord som det pleier. Men nå skal jeg ikke klage, for om jeg ser et halvt år tilbake har mye endret seg til det bedre. Det mest uvante er at jeg har måttet slippe litt kontroll, noe som er en krevende øvelse for en kontrollfrik. Jeg kan da samtidig gledelig konstatere at det fungerer over all forventning når det gjelder å redusere stress i hverdagen. Jeg tror det er første gang på 20 år at jeg ikke har planlagt sommerferien minst et halvt år i forveien. Det jeg derimot har planlagt, det er koftetreff i Trondheim i slutten av april. - Jeg har selvfølgelig allerede et nytt kofteprosjekt på pinnene om noen lurte....

Faktaboks
Design: Utarbeidet eget boleromønster med Bøvertun som mal. Modellen er inspirert av Sidsel J. Høiviks boloer, men jeg har gjort en del endringer iht. passform: økning mellom midje og bryst, fellinger til ermer og skuldre, for å nevne det viktigste.
Materialer: 250 g Tynn alpakka 50 g = 265 m /100 g Fin 50 g = 165 m, rester til de andre fargene /1155 m
Fra lager: ja
Farge: Tynn alpakka/naturhvit, Fin/aubergine 208
Kjøpt hos: ?
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Strikkefasthet: 25m = 10 cm på p 3 mm
Tilbehør: 4 knapper, perler og paljetter
Størrelse: S