Kjolen til den store dagen

Det var beskjedne forberedelser som lå bak dagen da min bedre halvdel og jeg utvekslet ringer. Selskapet besto av foreldre og forlovere. Vielse på rådhuset med middag hos mor og far. Far ordnet middag og svigermor kaken. Jeg kan ikke huske at det var diskusjon om verken blomster, farger eller noe annet. Vi kjøpte de rimeligste ringene hos gullsmeden, min mann lånte en dress av sin far, mens min mor tilbød seg å spandere en kjole på meg til den store dagen. Hun forsto antegligvis at min ambisjon om å sy en kjole på en måned med et lite, og veldig aktivt barn, var vel ambisiøst. I beste nittitalls-stil giftet jeg meg i en kremhvit drakt med store skulderputer og pumps med skyhøye stiletthæler.

Brud og brudens mor. Brudens antrekk minner lite om sin mors 90-talls antrekk, (og takk og lov for det). Mitt antrekk ble en kombinasjon av en kjole sydd i all hast og noe jeg hadde laget tidligere. 

Da vår yngste kunngjorde at hun skulle gifte seg ønsket jeg å videreføre gesten med å bidra til brudens antrekk. Selv om mitt brudeantrekk var donert til Fretex for mange år siden, hadde det neppe gjort noen forskjell da den uansett ikke var det vår yngste hadde sett for seg. Hun ønsket seg en kjole i vintage-stil, nærmere bestemt Edwardian, og ville dessuten gjerne sy kjolen sin selv. Jeg hadde nok håpet at jeg skulle få bidra litt, men fant en løsning på hvordan jeg kunne bidra ved å betale for tekstilene. 

Det passet dessuten fint med et planlagt Stockholms-besøk å kunne gjøre innkjøpene hos Siden Carlson som har et godt utvalg av selskapsstoffer. Som sagt så gjort. Datteren sendte over en tegning og noen inspirasjonsbilder, mens selve innkjøpene ble gjort ved hjelpe av den kommende bruden på FaceTime. Litt utfordringer hadde jeg med stoff-beregning i og med at designet ikke var helt klart, men jeg tok i det jeg tenkte var greit. Vakker tung silke, blonder, tyll, her skulle det ikke spares på noe. Jeg lukket øynene og dro kredittkortet. Den kommende brudens far hadde fått beskjed om å ha litt ekstra plass i kofferten til alt tekstilet. (Jeg regnet med at jeg kom til å fylle opp min koffert med garn). 

Først modellerte jeg kjolen på datteren min. Neste steg var å sy kjolen opp i lerretstoff og gjøre justeringer på den. Når de var gjort ble lerretskjolen klippet fra hverandre og brukt som mønster. Dachsen Albert sørget også på sitt eget vis for å delta i arbeidet. 

Da vi kom hjem og skulle begynne å se på prosjektet ble det endring i planene. Den kommende bruden så det som mest praktisk at sømarbeidet skulle gjøres hos mor. Med den følge at undertegnede fikk hovedansvaret for å sy kjolen. Jeg skal ikke late som om det ikke var uten en solid dose med prestasjonsangst. Når det er sagt så jeg frem og gledet meg til et hyggelig mor- datterprosjekt, og det har det vært. 

"At du kan bake kanelboller er ikke det samme som at du kan bake en 3 etasjes bryllupskake"

Jeg vedgår at jeg har bedre utgangspunkt for å kunne sy en brudekjole enn noen som aldri har sydd før, men brudekjoler er en helt egen greie som er ukjent for meg. Jeg syr bunader. Jeg elsker ull og stødige stoffer. Chiffon og flyktige stoffer gir meg derimot nesten eksem. I alle fall tilfeller av åndenød og mye frustrasjon. Men, det var ikke annet å gjøre enn å satse på en bratt læringskurve, og tips fra kollegaer som var bedre kjent med brudekjoler og flyktige tekstiler enn jeg selv er. 

Min første bekymring forsvant med en nytting avklaring om at det ytterste laget i chiffon burde sys som en egen kjole. Da kunne vi sy selve kjolen i silke og fore den uten tanke på at det skulle festes ytterligere et lag til dette. Jeg hadde sett for meg et uhåndterlig virvar med mange flagrende lag som skulle settes sammen. 

Den neste utfordringen var å få chiffonen til å ligge stødig under symaskinen. Jeg fikk tips om et type Vannoppløselig limstoff som kunne klippes i strimler og sys sammen med chiffonen. I og med at jeg skulle sy franske sømmer trengte jeg noe som ikke bare skulle rives av. Fransk søm, da syr tekstilene først sammen vrange mot vrange. Bretter så sårkantene så de blir liggende inni sømrommet. Du syr så stoffene rette mot rette. Da får du gjemt sårkantene inni sømmen. 

Når alt går ikke på skinner

Jeg hadde kjøpt med meg en nydelig tykk og kraftig sateng til forstoff. Problemet var bare at jeg ikke hadde kjøpt med meg nok. Etter å ha fartet rundt i 4 butikker for å få tak i noe som kunne ligne på det jeg hadde kjøpt måtte jeg erkjenne at det var et "Mission impossible". Ikke bare manglet vi forstoff, men vi skulle også gjerne hatt 20- 30 cm ekstra silke til mansjetter og krave. Hva gjør man når ting ikke går på skinner, jo man setter seg på toget og reiser til Stockholm for å kjøpe tekstil. 

Og det var egentlig greit, for vi sto med tre ulike ruller for å finne riktig innfargning. På dette viset slapp jeg bomkjøp dersom jeg hadde fått sendt tekstiler over. - Jeg hadde dessuten på forhånd regnet ut at porto og toll utgjorde omtrent det samme som togbilletten. 

Nesten klar. Chiffonen hadde jeg nesten klart å stryke ut, men likevel ikke langt nok. Det hører med til historien at jeg sydde ferdig, og gjorde klar kjolen til foring men forkastet hele foret da det var for tynt og ga for lite støtte til resten av kjolen. Så denne kjolen er sydd først i lerret, så to ganger med i forstoff..

Krymp og krise

Selv om prosjektet hadde tatt mer tid enn jeg hadde sett for meg, regnet jeg nå med at resten skulle gå relativt greit uten flere komplikasjoner. Det skulle jeg ikke sagt høyt, for neste overraskelse holdt på å slå meg fullstendig i bakken. Chiffon-kjolen var ferdig sydd og vi var klare for å begynne applikeringen av blondene. Jeg skulle bare skylle ut limstoffet først. Veldig forsiktig i lunkent vann, her skulle ingenting vris eller ødelegges. Da jeg skulle stryke ut kjolen etter første skylling hadde den krympet mer enn 50 cm. Den var fortsatt helt stiv. Forsøkte å puste normalt, dette går fint, vi skyller bare en gang til. La den henge så våt som mulig for å strekke den ut. Nå var den bare 20 cm for kort. 

Pirkearbeid og håndsøm.

Før jeg begynte å skylle ut limstoffet hadde chiffon-kjolen vært 10 cm for lang. En god test på om jeg er disponert for hjerteinfarkt. For situasjonen utløste åndenød, fortvilelse, søvnløse netter og en seriøs vurdering på om jeg måtte sette meg på toget en gang til. Men jeg kom frem til at jeg ikke ville rekke å bli ferdig i tide. Dette måtte løses på annet vis. Flere runder med damping gjorde at jeg klarte å strekke ut skjørtet nesten langt nok. Den kommende bruden måtte ta et valg på en form for skjøt, om chiffonen kunne være noen cm kortere enn silkekjolen, eller legge opp silkekjolen. Hun valgte det siste. 

(Jeg har lest og forhørt meg om krymp og chiffon, og finner ingenting som forklarer en slik krymp. Den eneste forklaringen vi kan komme på må være at limet på et eller annet vis har gjort at tekstilet har trukket seg sammen. - Jeg fikk senere vite at det jeg hadde fått anbefalt ikke var beregnet for denne type bruk, men for å gjøre broderier stødige og stive).

45 knapper

Broderier ble klippet til og sydd for hånd på chiffonen. Tidkrevende, men avgjørende for å få det rette uttrykket. Den kommende bruden fikk jobben med å trekke 45 knapper, mens undertegnede sydde og la opp chiffong-kjolen for hånd. Vi jobbet til tider i hver vår ende av det samme plagget. Vi kan vel kalle det just in time. Men vi rakk det. Det viktigste er at bruden ble fornøyd, og at dagen ble så vellykket som den kunne bli, og da var det verdt alt strevet. Og mest av alt takknemlig og glad for å kunne feire dagen med familie og de to som har gitt hverandre sitt ja. For størst av alt er kjærligheten.

Tips til Garderobeplanlegging

Overproduksjon av billige klær er et av de problemene som vi må løse sammen. Kjøper vi færre plagg kan vi være med på å påvirke hvor mye tekstiler som produseres. Ved å bli bevisste forbrukere, stille krav til produsentene og heller velge kvalitet fremfor kvantitet, kan vi også påvirke hva klærne våre lages av. Det er dessverre slik at det er vår vår  etterspørsel etter billige klær som styrer produksjonen. 

Et viktig steg på veien er å bruke klærne vi har lenger. Visste du at et plagg i gjennomsnitt kun blir brukt 5 ganger? I dag så produseres det nok til at hver og en av oss kunne kjøpe 52 nye plagg i året. Det er få av oss som har bruk for 52 nye plagg i løpet av ett år. I alle fall de av oss som for lengst har sluttet å vokse. Vi kan selføleglig også kjøpe brukt, men ved å vaske klærne mindre, hindrer vi slitasje og forlenger samtidig levetiden på klærne våre. En del av løsningen ligger, eller henger, med andre ord allerede i klesskapet ditt. For det er noe med å endre mentaliteten på at vi tar bedre vare på det vi allerede har, at vi ikke hele tiden måtte fylle på med noe nytt. Og bonusen er at dette ikke bare er bra for miljøet, men også for lommeboken din. 

Jeg henger klærne mine opp etter farge. Det for meg god oversikt over hva jeg har å velge mellom. 

Antageligvis har du allerede en god del klær i klesskapet ditt. Hvor mange plagg vi egentlig trenger strides de lærde om. En del har snakket om 30 plagg per årstid, (hvor langt strekker vi en årstid), andre har regnet ut at 85 plagg er passe for noen som bor et sted med ulike årstider. Skal sportstøy være en del av dette eller ikke? Jeg tenker at du selv sitter på svaret, for behovet vil variere med hva slags liv du lever. Har du en jobb hvor du bruker uniform har du antageligvis er langt mer beskjedent behov enn noen som er avhengige av å representere i jobbsammenheng. Det viktigste er at du bruker det du har. 

Lag deg et system som gir deg oversikt

Mitt første tips er å rydde og få oversikt over hva du har. Jeg har en regel om at dersom jeg ikke har brukt et plagg på to år så skal det entes gis bort eller selges. I første omgang kan du forsøke å pakke bort de klærne du vet du ikke kommer til å bruke de neste 6 månedene. Jeg pakker vekk vinterklær når sommeren banker på, og ned sommerklær når høstkulden setter inn. Og det er faktisk ganske hyggelig å ta frem ting du ikke har sett på lenge. Det føles nesten som å få noe nytt. 

Heng klærne opp etter farge. Ved å henge klærne opp etter farge har jeg mye bedre oversikt over hva jeg har. Jeg sorterer gensere på samme måte. Fordelen er også at jeg bruker lite tid på å lete etter noe i skuffer og skap. Tellekanter i genser-skuffen kan faktisk være ganske tilfredsstillende. Flere har regelen om at om en ting kommer inn, må en annen ting ut. Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å overholde den selv, men ser den som et oppnåelig mål for hvordan jeg ønsker å å forvalte garderoben min. 

Bygg deg opp en basisgarderobe hvor du kan bruke ting sammen. Jeg har valgt å ha en blå og en brun base, med bukser, jakker og skjørt. Men du velger selv dine base-farger etter hva du liker og kler. Det å kunne mikse og matche på tvers av garderoben har også en annen fordel. Det gjør det enklere å pakke når du skal bort. I tidligere jobb var jeg ofte på reise over 2-3 dagers reise med kun håndbagasje for å slippe å sjekke inn bagasjen. Ofte reiste jeg kun med stor veske. I bagasjen skulle det være plass til notisbok, pc, toalettmappe, ev. sko og klær for 2 ekstra dager – og strikketøy! Det var aldri noe problem, for når alt kan brukes om hverandre behøvde jeg ikke tenke så mye på hva jeg pakket ned. 

Det er ikke tilfeldig at jeg ofte strikker og syr i de samme fargene. Det er gode base-farger. Jeg føler meg vel i dem og de passer fint til det jeg allerede har i garderoben. 

 

Det kan være smart å bestemme deg for et budsjett over hvor mye du vil og kan bruke på klær per år. Se igjennom hva det er du trenger å fornye eller tilføre garderoben. Mye kan kjøpes brukt, men vær bevisst på hvilke materialer du kjøper. Betaler du litt mer for et plagg i naturmaterialer av god kvalitet, fremfor mange impulskjøp som blir liggende i en skuff, vil du også være mer motivert for å ta vare på plagget og reparere det dersom det skulle være behov for det. 

Forskning har også vist at de klærne vi bruker lengst er de vi trives best i. De har det til felles at de sitter godt, samtidig som vi føler oss vel i dem. Fordi de aller fleste av oss ikke passer helt inn i den malen konfeksjonsindustrien baserer seg på vil mange av oss ha behov for å justere litt på klærne for at de skal sitte godt. Kjøper du klær av god kvalitet er sannsynligheten større for at du vil være mer innstilt på å betale en skredder for å fikse på det som skal til for at du blir fornøyd med passformen, dersom du ikke er venn med symaskinen selv. 

 

Til slutt. Å kalle klær laget av plast for Eco-friendly er en form for grønnvasking. For selv om plagget er laget av resirkulert plast vil man ikke kunne bruke materialene flere ganger, samtidig som det har en veldig lang nedbrytningstid. Men det viktigste argumentet mot klær laget av plast er at de drysser mikroplast både i bruk og i vask. Så går mikroplasten inn i kretsløpet vårt, og til slutt inn i oss. Og der blir den værende. 

Har du lyst til å sy klær til deg selv med god passform?

"Ta vare på det du har, eller lag noe du har lyst til å ta vare på!"

Ps. Siste helgen i oktober og første helgen i november holder jeg kurs i søm av klær med god passform på Lillestrøm Sysenter. Har du lyst til å sy klær til deg selv og lære hvordan du tilpasser et snittmønster  til din kropp er det fortsatt mulig å melde seg på kurs. Følg denne linken for påmelding og mer informasjon.