Brud og brudens mor. Brudens antrekk minner lite om sin mors 90-talls antrekk, (og takk og lov for det). Mitt antrekk ble en kombinasjon av en kjole sydd i all hast og noe jeg hadde laget tidligere. |
"At du kan bake kanelboller er ikke det samme som at du kan bake en 3 etasjes bryllupskake"
Jeg vedgår at jeg har bedre utgangspunkt for å kunne sy en brudekjole enn noen som aldri har sydd før, men brudekjoler er en helt egen greie som er ukjent for meg. Jeg syr bunader. Jeg elsker ull og stødige stoffer. Chiffon og flyktige stoffer gir meg derimot nesten eksem. I alle fall tilfeller av åndenød og mye frustrasjon. Men, det var ikke annet å gjøre enn å satse på en bratt læringskurve, og tips fra kollegaer som var bedre kjent med brudekjoler og flyktige tekstiler enn jeg selv er.
Min første bekymring forsvant med en nytting avklaring om at det ytterste laget i chiffon burde sys som en egen kjole. Da kunne vi sy selve kjolen i silke og fore den uten tanke på at det skulle festes ytterligere et lag til dette. Jeg hadde sett for meg et uhåndterlig virvar med mange flagrende lag som skulle settes sammen.
Den neste utfordringen var å få chiffonen til å ligge stødig under symaskinen. Jeg fikk tips om et type Vannoppløselig limstoff som kunne klippes i strimler og sys sammen med chiffonen. I og med at jeg skulle sy franske sømmer trengte jeg noe som ikke bare skulle rives av. Fransk søm, da syr tekstilene først sammen vrange mot vrange. Bretter så sårkantene så de blir liggende inni sømrommet. Du syr så stoffene rette mot rette. Da får du gjemt sårkantene inni sømmen.
Når alt går ikke på skinner
Jeg hadde kjøpt med meg en nydelig tykk og kraftig sateng til forstoff. Problemet var bare at jeg ikke hadde kjøpt med meg nok. Etter å ha fartet rundt i 4 butikker for å få tak i noe som kunne ligne på det jeg hadde kjøpt måtte jeg erkjenne at det var et "Mission impossible". Ikke bare manglet vi forstoff, men vi skulle også gjerne hatt 20- 30 cm ekstra silke til mansjetter og krave. Hva gjør man når ting ikke går på skinner, jo man setter seg på toget og reiser til Stockholm for å kjøpe tekstil.
Og det var egentlig greit, for vi sto med tre ulike ruller for å finne riktig innfargning. På dette viset slapp jeg bomkjøp dersom jeg hadde fått sendt tekstiler over. - Jeg hadde dessuten på forhånd regnet ut at porto og toll utgjorde omtrent det samme som togbilletten.
Krymp og krise
Selv om prosjektet hadde tatt mer tid enn jeg hadde sett for meg, regnet jeg nå med at resten skulle gå relativt greit uten flere komplikasjoner. Det skulle jeg ikke sagt høyt, for neste overraskelse holdt på å slå meg fullstendig i bakken. Chiffon-kjolen var ferdig sydd og vi var klare for å begynne applikeringen av blondene. Jeg skulle bare skylle ut limstoffet først. Veldig forsiktig i lunkent vann, her skulle ingenting vris eller ødelegges. Da jeg skulle stryke ut kjolen etter første skylling hadde den krympet mer enn 50 cm. Den var fortsatt helt stiv. Forsøkte å puste normalt, dette går fint, vi skyller bare en gang til. La den henge så våt som mulig for å strekke den ut. Nå var den bare 20 cm for kort.
Pirkearbeid og håndsøm. |
Før jeg begynte å skylle ut limstoffet hadde chiffon-kjolen vært 10 cm for lang. En god test på om jeg er disponert for hjerteinfarkt. For situasjonen utløste åndenød, fortvilelse, søvnløse netter og en seriøs vurdering på om jeg måtte sette meg på toget en gang til. Men jeg kom frem til at jeg ikke ville rekke å bli ferdig i tide. Dette måtte løses på annet vis. Flere runder med damping gjorde at jeg klarte å strekke ut skjørtet nesten langt nok. Den kommende bruden måtte ta et valg på en form for skjøt, om chiffonen kunne være noen cm kortere enn silkekjolen, eller legge opp silkekjolen. Hun valgte det siste.
(Jeg har lest og forhørt meg om krymp og chiffon, og finner ingenting som forklarer en slik krymp. Den eneste forklaringen vi kan komme på må være at limet på et eller annet vis har gjort at tekstilet har trukket seg sammen. - Jeg fikk senere vite at det jeg hadde fått anbefalt ikke var beregnet for denne type bruk, men for å gjøre broderier stødige og stive).
45 knapper
Broderier ble klippet til og sydd for hånd på chiffonen. Tidkrevende, men avgjørende for å få det rette uttrykket. Den kommende bruden fikk jobben med å trekke 45 knapper, mens undertegnede sydde og la opp chiffong-kjolen for hånd. Vi jobbet til tider i hver vår ende av det samme plagget. Vi kan vel kalle det just in time. Men vi rakk det. Det viktigste er at bruden ble fornøyd, og at dagen ble så vellykket som den kunne bli, og da var det verdt alt strevet. Og mest av alt takknemlig og glad for å kunne feire dagen med familie og de to som har gitt hverandre sitt ja. For størst av alt er kjærligheten.