28. februar 2014

Bil-kåpen

Med jevne mellomrom fungerer jeg som transport-tjeneste for designerspiren. Den unge kunst-studenten har stadig behov for nye materialer og kommer til tider hjem med en utstyrsliste hun trenger hjelp til å få i hus. Nå skal det sies at hun er hyggelig selskap, så innkjøpsrundene er for det meste forbundet med hygge. Selv om man egentlig kanskje hadde hatt et lite ønske om en liten time på sofaen, fremfor å tilbringe ettermiddagen/kvelden på IKEA en gang etter jobb.
Ullkåpe i ulljersey.
I forbindelse med at kunst-studenten hadde tekstil-trykk på timeplanen valfartet vi rundt i hele fire butikker før vi fikk tak i sort lerret. Stoff og Stil ble redningen en fredag kveld, selv om vi fortsatt manglet flere ting på innkjøpslisten. (Vi måtte med andre ord ut lørdag formiddag også...) Jeg skulle som sagt kun være sjåfør og uttalte eplekjekt at her trenger vi ikke vogn. "En rull med bomullslerret kan jo ikke være så tungt". Selvsagt trengte vi vogn. For før jeg visste ordet av det sto jeg med nesten 2 meter med ulljersey og litt denimstoff i hendene. I tillegg hadde designerspiren funnet ut at det var et par ting til hun hadde lyst til å sy når først "Mamma-Visakort" var med.
Lommer sydd i forstoffet. 
Jeg hadde kikket på denne ulljerseyen flere ganger tidligere da jeg synes fargen er flott, men har latt
den være da jeg har vært skeptisk til kvaliteten. Jeg har nemlig "både-og" -erfaringer med tekstiler fra Stoff og Stil. Men med designerspiren som "heia-gjeng" i bakgrunnen, var jeg ikke så vanskelig å overtale. (Det er dessuten enklere å fylle kurven når mor likevel har sprukket på sine forsetter om shoppingstopp).
Trukne knapper, en enkel måte å lage egne knapper tilpasset plagget. 
Modellen jeg hadde lyst til å sy var klar. Egentlig litt rart, men jeg har 2 festkjoler som jeg har påbegynt i desember og januar som jeg ikke har klart å ferdigstille, i tillegg til 2 skjørt som ligger ferdig klippet. - Festklær som egentlig er det morsomste å sy, i tillegg til at jeg for en gangs skyld har 2 gode anledninger til å pynte meg litt ekstra. - Mens satin og silke har blitt liggende halvferdig ser det ut til at ull er et sikrere kort til ferdigstillelse i disse dager. For selv om kåpen ikke var av typen: ferdig på en kveld, har jeg gledet jeg meg til å fortsette med å arbeide på den. Det vil si, til å begynne med.
Et "jålefor" ble valgt til kåpen. Dette ble laget litt "romslig" for å beholde mest mulig bevegelighet i plagget.
Modellen er utledet av et jakke-mønster fra Burda, hvor kåpen ned til livet er basert på dette mønsteret. Først hadde jeg planer om en del folder i ryggen. Fint på dukken men på meg så ble det som min mor ville kalt "klumpe-deise". Om noen er ukjente med uttrykket "klumpe-deise", kan jeg forsikre at det ikke er et kompliment. Nederdelen ble da smalnet og sydd inn med innsnitt bak. Det fungerte heller ikke. Det fikk nemlig bakenden min til å se helt flat ut. Mye kan sikkert sies om bakenden min, men flat er den ikke. - Ikke ville jeg at den skulle fremstå slik heller.
Rynkene ble for mye, stoffet var for tykt. Glatt med innsnitt gikk på bekostning av den feminine fasongen. 
Designerspiren ble tilkalt som foreslo et mindre legg midt i ryggen. Utfordringen nå var at jeg hadde klippet dette stykket litt for smalt. Fordelen nå var stretchen i stoffet som gjorde at jeg kunne strekke litt i det. Ut fra de tre alternativene syntes dette å bli den beste løsningen.
Kåpen med enkel motfold uten sløyfe. 
Neste utfordring var lukningen på kåpen. Jeg vurderte glidelås i siden, men ble nedstemt av designerspiren. Nå skal det sies at jeg var enig i at det ble litt i overkant. Spesielt med tanke på at jeg ønsket at den skulle være feminin og morsom! Jeg lette etter noe som kunne være en morsom detalj! Jeg forsøker å strekke meg selv litt, ved å utfordre meg selv på å gjøre ting litt morsommere enn jeg normalt ville våget.
Ulike lukninger ble vurdert før jeg landet på dobbeltspent med knepping. 
Balansen mellom morsom og for mye er imidlertid hårfin. Jeg vurderte først skinntrukne knapper, men syntes det tok for mye oppmerksomhet, og laget nye i samme stoff som kåpen. Pynten på kåpen ble dermed sløyfen i ryggen på kåpen. Litt Pippi-spirit måtte jeg nå få til!
Sløyfen ble den lille pynten på kåpen. 
Resultatet
Jeg er mest spent på hvordan den kommer til å holde fasongen. Fargen er som før en favoritt, og selv om kåpen ikke ble helt som jeg hadde sett den for meg, så er jeg foreløpig fornøyd. Den er allerede tatt i bruk med stor suksess. Og hvorfor jeg har kalt den bil-kåpen? På grunn av mykheten i stoffet. Mange (kjøpe)kåper kan være litt stive, og dermed litt ubehagelige å kjøre bil med. Denne har på grunn av elastisiteten i stoffet, kombinert med et litt romslig tilpasset forstoff beholdt komforten. Også ved bilkjøring.
Kåpen ble både varm og myk. 
Meditasjon
I disse dager operer jeg med en egen tidsregning: Tiden før og etter 14. mars. Ikke at jeg skal klage for oppgavene som fyller dagene er interessante. Utfordringen er å få dagene til å strekke til, som nå stort sett består av jobb, spise og sove. Jeg forsøker å snike inn et par pinner her og der, selv om det ikke blir den helt store fremdriften. Overskuddet er rett og slett ikke tilstede. I slike perioder setter jeg ekstra pris på små rom i hverdagen med meditasjon, som når jeg gjør yoga, og på tegne-kurset hvor vi starter oppgavene med meditasjon.. Å være i nuet er en øvelse i seg selv. - Men du verden så godt det er å kunne glemme absolutt alt annet en stakket stund. Og sjelden går tiden så fort som da.

Faktaboks
Design: Burda 7027, med tilpasset nederdel
Materialer: 1,8 m (var 2 m før vask) jersey i 70 % ull 30 % polyester , 1,5 m viskose-forstoff
Fra lager: tja (forstoff ja)
Farge: Vinrød
Kjøpt hos: ullstoff kjøpt hos Stoff og Stil i Oslo, jålefor kjøpt hos Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper
Størrelse: S

22. februar 2014

En ren erstatning

Dette skjørtet er en ren erstatning for et 10-12 år? gammelt jeansskjørt. Skjørtet var selvfølgelig en favoritt, og har de siste årene blitt brukt til "spesielle" anledninger. Jeg har med andre ord måtte spare på det, som jeg også gjør med andre favorittplagg i garderoben. Originalen er av merket Katrine Uri. Jeg husker jeg måtte overtales til å kjøpe det, for det var ikke spesielt billig, og for min del veldig uvant i stilen. Frem til da hadde det vært lite rysjer, og en litt strammere stil som preget min garderobe.
jeansskjørt med rysjer, - det passer jo til alt!

Så skulle det altså vise seg at akkurat dette skjørtet ble begynnelsen på en ny og viktig inspirasjonskilde når jeg mange år senere for alvor dro frem symaskinene igjen. - Jeg sydde og strikket mye til barna når de var små, men hadde et lengre opphold fra både symaskin og strikkepinner mens jeg studerte ved siden av full jobb.
Et belegg er satt i linningen. Stretch gjør skjørtet behagelig ved bruk. 
Originalskjørtet var i utgangspunktet sydd for en (mye) høyere person enn mine høydecentimetere. Jeg hadde for å bøte på det lagt opp skjørtet så godt jeg kunne via linningen for å slippe å sprette opp alle rysjene.Det var en nesten vellykket operasjon. Vellykket i det henseende at resultatet så bra ut, men det kunne godt ha vært lagt opp noen ytterligere cm. Noe som ikke lot seg gjøre uten å smalne inn hele skjørtet, med påfølgende oppspretting av rysjekantene. Skjørtet forble derfor 3-4 cm for langt. Det hindret likevel ikke at det fikk sin ubestridte plass blant favorittene i klesskapet.
Merking på kanten før jeg setter på rysjene.
Stoffet ble innkjøpt på Stoff og Stil i Oslo. Jeg har blandede erfaringer fra stoffkvalitetene herfra, men jeansstoffene har jeg veldig god erfaring med. Flere farger, stretch i de fleste kvaliteter og fargen holder godt!
Rysjene rynkes før de settes på skjørtet. Syes på med ekstra sterk tråd for effektens skyld.
Det er egentlig ikke så mye å si om selve tilvirkningen av skjørtet, da det er en enkel modell å sy. Skjørtet er klippet i 2 deler med innsnitt både foran og bak. I linningen er det lagt et belegg hvor jeg satte på en ekstra knapp på innsiden. - Det gjør det enklere å dra opp glidelåsen når skjørtet allerede sitter fast oppe i livet. Skjørtet er ikke foret, da det syntes unødvendig på et jeansskjørt.
En knapp og hempe på innsiden er praktisk.
Resultatet
Det blir forhåpentligvis etterhvert en god, om ikke fullverdig erstatning for det gamle. Det hører nemlig med til historien at originalskjørtet ble kjøpt i butikken til en venninne som gikk bort for noen år siden. Skjørtet forbindes dermed med henne, og blir neppe kastet selv om det ikke lenger er til bruk. - Det nye er allerede testet, og er godkjent for både komfort og passform. Det er i alle fall et skritt i riktig retning.
Skjørtet er mer eller mindre likt foran og bak. Kun lengde og dybde på innsnittene angir for- og bakside.
OL-strikk
Midt i disse OL-tider har jeg nesten pådratt meg senebetennelse pga strikking. Ikke at jeg følger så mye med på hva som skjer, jeg er godt tilfreds med en oppdatering om kvelden. - Dessuten har jeg dårlig erfaring med kombinasjonen av spennende innspurter og strikking! Under VM i Oslo måtte jeg strikke det samme ermet 4 ganger.... Men så har dagene på jobb vært uventet travle og lange i vinterferieuken. Alt jeg har hatt noe ork til mens et eller annet "OL-kveld" på har summet i bakgrunnen, har vært å gjøre noen beroligende øvelser med å flytte masker fra en pinne til en annen. Spesielt fort går det ikke, når man sovner på sofaen hver kveld, men i går kunne jeg legge opp masker til det siste erme på Fana-boleroen.
Det går ikke så fort, men det går i alle fall fremover.
Om silkekjolen ble brukt forrige helg?
Ja den gjorde det. Mens jeg dro frem flere alternativer fra klesskapet kommenterte husbonden at den jeg hadde på meg var veldig fin.... - Nå kan hans anbefaling om valg av kjole henge sammen med at vi på dette tidspunktet burde ha sittet i bilen for 15 minutter siden. - Det var forøvrig boleroen som høstet flest kommentarer den kvelden -  fra andre strikkeinteresserte. Og hyggelig ble det jo. Hyggelig selskap har en tendens til å bli det, silkekjole eller ikke.

Faktaboks 
Design: kopi av favorittskjørt
Materialer: 1 m elastisk jeansstoff
Fra lager: ja
Farge: blå
Kjøpt hos: Stoff og Stil i Oslo
Tilbehør: 1 stk 25 cm glidelås
Størrelse: S

15. februar 2014

Litt usikker......

På male- og tegnekurset for et par uker siden skulle vi lære å gi slipp, å begynne arbeidet uten en konkret plan. En strategi som kan være vanskelig å overføre til å arbeide med tekstil, selv om det sikkert kan være en fordel å ha et åpent sinn for nye muligheter som kan dukke opp underveis i prosessen. Noe annet er det når du har vært så fri at du føler at du har ødelagt hele arbeidet. Det fantastiske med maling er at man da kan male over og begynne helt på nytt! Ved tekstil derimot, om saksen har fått gjort sitt, er valgmulighetene færre.
Selskapskjole i 100 % dupionsilke.
Skissene for kjolen ble unnagjort sent en kveld. Tanken bak skissene var at kjolen skulle være morsom, og fungere som godt følge til Fana-boleroen. Så langt så godt. Det jeg ikke hadde tenkt på når jeg laget skissene var at stoffet kun var 110 cm bredt. – Det medførte begrensinger som jeg ikke hadde tatt høyde for i skissene mine. Med andre ord et overdrevent stoff-forbruk. Plan B måtte dermed raskt iverksettes.
Skissene som var utgangspunktet for kjolen nr. 3 fra venstre var utgangspunktet, men endte opp med nr 1 fra høyre pga tilgjengelig stoffmengde. 
Heldigvis hadde jeg vært åndsnærværende nok til å kjøpe med meg 2 meter, eller 2 høyder av silken, så utsiktene til en løsning var ikke helt håpløse! I stedet for å klippe skjørtet i 6 deler som planlagt ble det nå klippet i 4 deler. Det betød litt mindre vidde i skjørtet, men tilstrekkelig i forhold til det jeg hadde tenkt.

Tilpasning av overdelen
Overdelen ble et eget case. Mønsteret ble i likhet med skissene tegnet sent en kveld, tydeligvis med litt lite planlegging. Uansett hvor høy eller dyp jeg gjorde utringningen ble den for løs. Jeg forsøkte å justere i side-sømmene ved brystet, men det er bare mye man kan justere før plagget blir skjevt. Ermehulene måtte også justeres som følge av at sømmen ved brystet ble justert 2-3 ganger. Jeg vurderte å legge kanten rundt med legg eller rynke den, men syntes ikke at det ble pent. Spesielt ikke inne i boleroen…
Hals-utringningen bød på en del utfordringer. Det samme gjorde ermene,
Stoffet var en del av utfordringen. For selv om det var nydelig, brunt med skimmer av sort, så var det tynt og sart og lett å lage merker i. I tillegg var det litt stivt, det vil si, det fantes overhodet ingen elastisitet i stoffet. Det var nesten som å jobbe med stivt papir i forhold til mangel på fall eller bevegelighet. Det ga noen utfordringer i forhold til at ting måtte være sydd og klippet helt rett i forhold til fasong. Nok bevgelsesvidde samtidig som det skulle være kroppsnært nok! For på samme tid  var det så tynt at det ikke kunne være for perfekt tilpasset heller, da stoffet ville kunne rakne ved bruk.
Kjolen ble foret med viskosefor.
En løsning var  å lage to små legg, ett på hver side av hals-utringningen, helt ned til sømmene ved bysten. Det var det beste jeg fikk til trodde jeg inntill jeg så resultatet. Den endelige løsningen ble å sy en søm midt på forstykket. Selv om en søm midt foran var noe jeg hadde forsøkt å unngå ble det likevel den beste løsningen på å få til passformen.

Kapper og rysjer, det er spørsmålet
Ermene hadde jeg klippet litt for store. Fint! Tenkte jeg først og var mest fornøyd med at de ikke kom til å stramme. For med et så sart stoff ville de kunne rakne i sømmene. Men kjolen ble veldig søt. Designerspiren samtykket i at den var veldig søt. "Men hadde ikke skissen en kappe nederst?" Jeg tok poenget. Ermene ble justert og redusert til noe "voksent" og ordentlig. Under boleroen hadde jeg jo egentlig ikke trengt ermer i det hele tatt. I alle fall ikke ermer med rynker.
Med eller uten kapper. Her med rynker på ermene, men uten kapper på skjørtet.
Så var spørsmålet: Kappe eller ikke kappe? Kjolen var nå enkel og søt, men hvordan og når skulle den brukes? Under boleroen ble kjolen klart litt tam uten kapper. Uten boleroen ble den kanskje litt mye med kapper. Designerspiren kunne dog forsikre om at selv om modern er langt over «ungpike», så var det uproblematisk så lenge jeg beholdt kappene nederst.
Kappene "vant" til slutt.
Når jeg satt med kjolen i flere deler, med hals som ikke ville ligge pent var jeg nær ved å gi opp hele prosjektet og forbannet meg selv for å ha laget et dårlig design til stoffet. Ikke minst dårlig plalegging under mønstertegningen. Her burde jeg ha gått for noe mer elegant! Bolero eller ikke, - her burde jeg latt stoffet i større grad bestemme designet fremfor tilbehøret (boleroen). Det som var avgjørende for at jeg fullførte prosjektet skyldtes primært 2 ting:
 1. Jeg har usedvanlig (pinlig mange) halvferdige prosjekter på syrommet og et stort behov for å gjøre noen av dem ferdige.
2. Vi skal i selskap hvorpå jeg hadde lyst til på noe nytt. - (Helt uavhengig av om det fantes alternativer i klesskapet eller ikke).
Silkekjolen med boleroen. - men blir den kveldens utvalgte? Dessverre krøller silken mer enn forventet.
Resultatet
Hva skal jeg si. Jeg er usikker! Faktisk så usikker at det kan hende at alternativer i klesskapet likevel blir vurdert. Synd, for silken er virkelig flott, men jeg tror den hadde kommet bedre til sin rett i en annen modell. Det hadde dog antageligvis krevet 3 høyder med stoff, og ikke 2 som jeg kom hjem med. Men sånn går det når man praktiserer speed-shopping på vei til toget. Man lærer så lenge man lever, gjør man ikke? Men nå skal vi på fest!

Faktaboks
Design: eget.
Materialer: 2 m dupionsilke, 1 m viskoseforstoff
Fra lager: nei
Farge: mørkebrun med skimmer i sort
Kjøpt hos: Siden Carlsson, Stockholm
Tilbehør: 1 stk 55 cm glidelås
Størrelse: S

8. februar 2014

Bolero inspirert fritt etter Fana

Om dette hadde vært en bil ville man antageligvis si at den var "pimpet". Det vil si stæsjet etter alle kunstens regler. Så mye pynt at det faktisk tok like lang å brodere, sy på knapper og hekle kanter som det tok å strikke selve boleroen. - Men så var det også all pynten på jakken som gjorde at jeg falt for den i utgangspunktet. - Nettopp muligheten for å kunne velge og vrake i border, blomster og annet stæsj, gjorde at jeg enkelt så muligheten for å kunne gjøre den personlig.
Bolero inspirert av Fana. (Stoffet inni er nettopp det, bare stoff ingen ny kjole). :)
Og personlig har den jo blitt. I alle fall oransje! Garnet hadde jeg med hjem fra NYC i fjor, uten en konkret plan for hva det kunne bli. I butikken hadde de nemlig kun 4 nøster med herligheten, noe som gjorde at valgmulighetene var en smule begrenset. små-strikk som hals og lue hadde blitt vurdert uten at begeistringen tok overhånd. Løsningen kom med boken Lekre masker og lekne sting. En førjulspresang til meg selv, en skikkelig "inspirasjonsbombe" samlet mellom to permer.
Boken kjøpte jeg på Ark.no
Boleroen inspirert fritt etter Fana ble raskt favoritten, og dermed var det klart hvilket formål det oransje silke/alpakka garnet var innkjøpt for. Strikkefastheten stemte også, så en bedre match kunne man nesten ikke bedt om. I boken er det foreslått å benytte Sandnes alpakka til denne modellen. Til alt "hell" hadde jeg påbegynt en genser i denne kvaliteten for en evighet siden, som nå kom til nytte igjen da det ble hentet frem fra UFO-lageret. - Ikke så ofte jeg synes det gir en god følelse å rekke opp strikketøy, men denne gangen var det faktisk helt ok.
Mye detaljer på jakken, men absolutt verdt jobben!
Jeg erfarte at det å lese igjennom stort sett hele mønsteret før jeg hadde satt i gang hadde vært en fordel. - (Noe jeg ikke gjorde). Det medførte noe omstrikk, men ikke de største fadesene. Egentlig var dette et rimelig lettstrikket prosjekt, - bortsett fra ermene. Jeg er ikke så glad i å strikke med ermepinner, men rundpinne på 30 cm får jeg kramper i fingrene av. Magic loop forsøkte jeg meg også på, uten at det var noen større suksess, men likevel det jeg tilslutt endte opp med.
Et hjerte er brodert på ryggen. En av mine favoritt-detaljer. 
Ermene
Fellingen til ermekuppelen stemte ikke overens med kart og terreng. Ermekuppelen endte jeg opp med å strikke 3 ganger før jeg fikk det til å stemme overens. Her kan jeg fortsatt ikke se hvordan mønsteret kan stemme når jeg teller antall omganger med felling sammenlignet med mål på ermehule. Ermekuppelen ble rett og slett for liten. Sånn i ettertid ville jeg ha gjort en kombinasjon av å felle av til ermer litt høyere opp enn det som er angitt i mønsteret, kombinert med å justere litt på fellingen av ermekuppelen.
Dekoreringen tok mye tid. Valg av farger krevde også en del tenkearbeid. 
Dekoreringen var som tidligere beskrevet en stor jobb. Mye større enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Bordering, hekling av kanter m.m.var en ting, en annen ting var hvor mye tid jeg brukte på å finne de rette fargene, og plasseringen av disse. Først hadde jeg tenkt å kombinere med mørkebrunt, og en litt mørkere oransje. Dette ble imidlertid litt for skarpt til resten av boleroen. Jeg endte dermed opp med ton i ton, blank litt rødere oransje og gull som dekor på jakken.På ermene hadde jeg planlagt broderier, men tvilte meg frem til knapper etterhvert som arbeidet skred frem.
Blomstene fra borden nederst er hentet opp som pynt foran på jakken. Jakken lukkes med en nål
Resultatet
Fornøyd? Absolutt! Det eneste jeg har å utsette på resultatet er fellingen til ermene som jeg gjerne skulle lagt et par cm høyere opp. Å rekke opp et ferdig arbeid (etter at hjerte var brodert på ryggen) var likevel uaktuelt. Og jakken er mer enn brukbar. Sånn sett er det nok kun jeg som ser dette som en feil på plagget. Så morsom var den å lage at jeg faktisk har startet på nr. 2. Og hold dere fast. Den blir hverken brun eller oransje, men blå....
En uvant arbeidsfarge, men jeg nyter foreløpig arbeidet, og gleder meg til stasjingen.
Stille?
At det har vært stille på bloggen er ikke ensbetydene med at det har vært lite kreativitet andre steder. Forrige helg ble tilbragt på male- og tegnekurs, hvor jeg lærte om grunnleggende maleteknikker, farger, strukturer og flater. Tror jeg var en av deltagerne som brukte mest maling på meg selv. (Fatter ikke hvorfor, men av en eller annen grunn ender jeg alltid opp med mye maling i ansiktet...) Men gøy og lærerikt var det!
Ender sjelden tomhendt opp etter besøk på City Sycenter og Uldstedet. 
Jobben har også brakt meg til både København og Stockholm de siste ukene. I Kongens by hadde jeg et senere fly enn mitt reisefølge, og benyttet selvfølgelig muligheten for en snarvisitt innom City Sycenter. Det første jeg ble møtt med var: Og hvor er så datteren? Hyggelig å bli gjenkjent er i alle fall, og jeg slapp også å forlate butikken tomhendt. Uldstedet fant jeg takket være Sylvias informasjon om at den ikke var nedlagt, bare flyttet. Nye flotte og lyse lokaler bare noen få kvartaler unna. Og selvsagt fortsatt med et spennende utvalg.
Ikke så lett å se ut fra bildet, men silken skjærer i brunt og sort. - Fin til jakken er den også....
I Stockholm var det tid for Speed-Shopping. Dvs at jeg hadde 10- max 15 min på å finne det jeg skulle. Heldigvis hadde jeg en klar formening om hva jeg var ute etter. Et 40-årslag har nemlig inspirert meg til å sy en ny fest-kjole. Den lille brune jeg laget er flott, men her har jeg sjansen til å kjøre litt mer glam. Silke er følgelig foretrukket fremfor ull til en slik anledning. Som en jakthund med los fant jeg frem til akkurat den silken jeg var på jakt etter hos Siden Carlsson på rekord-tid. En nydelig dupionsilke som skjærer i brunt og sort. Skisser for kjolen er allerede laget, - nå står det kun på tiden om den blir ferdig i tide til den store dagen.... Og ja, jeg rakk både toget og flyet mitt.
Boleroen fungerte også fint til den "lille brune".
Nedleggelsen av Dale
Nyheten om nedleggelsen av produksjonen hos Dalegarn etter oppkjøpet fra Gjestlal gjør meg både skuffet og lei! Å legge produksjonen ut av landet og kutte ut bruk av norsk ull i deres produkter er ikke en god nyhet. Det gjør meg trist på vegne av både norsk industri, norsk kulturarv og som strikker. Dale er desidert en av mine foretrukne norske garnleverandører. Jeg har ikke svaret på hvordan vi som forbrukere kan stoppe eiere som bare ser hindringer og ikke muligheter for å drive grønt og med norske ressurser! Om noen har gode ideer eller kjenner til initiativ, del dem gjerne. Jeg har nemlig en følelse av at jeg ikke er alene om å være skuffet.

Faktaboks 
Design: Bolero Fritt etter Fana, fra boken: Lekre masker og lekne sting
Materialer:
Til Bolero: 200 g/534 m Alpaca silk/ Blue Sky Alpacas 50 g = 133,5 m
og 150 g/330 m Sandnes alpakka 50 g =110 m
Til kanter og brodering: Cotton Vicose, Alpaca silk beige, Gull Fasan fra Dale
Fra lager: ja
Farge: Blue Sky Alpacas Oransje no 147, og Sandnes alpakka Naturhvit no 1012
Kjøpt hos: Purl Soho, i NYC og Strømmen Husflid
Tilbehør: 1 nål til lukning
Størrelse: S