28. juni 2020

Sommerkjolen og rosa vidundere

Det pågår en innbitt kamp i systuen i disse dager. Årsaken skyldes at det har kommet inn et nytt element  i systuen. Og assistenten er i utgangspunktet lite begeistret for nye ting. Han misliker ommøbleringer, og tull med rutiner, med mindre de kan inneholde et snev av leverpostei. Men kilden til kampen er en industrioverlockmaskin som raser avgårde og lager nye og ukjente lyder. Assistenten protesterer høylydt hver gang den er i bruk. "Brr brrr", "bjeff bjeff". Og sånn har vi det gående. De første dagene lå han foran symaskinen og furtet. Liksom skulte mot den. Den hadde nemlig tatt plassen hans. Så la han seg en halv meter lenger og lenger bort til den nye plasseringen han har fått. Fortsatt under strykebordet, men antageligvis litt for langt unna sjefen? Ikke godt å vite, for er han i dårlig humør legger han seg nå rett ned foran bena mine under sybordet, med flere nestenulykker til følge. Fortsettelse følger sier jeg bare, jeg er faktisk ikke helt sikker på hvem som vinner denne stillingskrigen.
Sommerkjole i tung viskose. Stoffet faller pent, også uten underkjole. 
Så kan du saktens spørre om hvor mye en bunadsyerske har behov for en overlock. For det er ikke den mest brukte maskinen innen bunadsøm. Jeg syr jo egentlig mest for hånd. Men innimellom har vi behov for å kaste over en søm eller to, og under-skjørtene jeg syr tilhører så absolutt den kategorien. Og takket være god interesse for dem ble det sydd en hel del av dem under koronanedstegningen. Og da kjente jeg mer enn en gang på at min gamle overlock antageligvis var mer egnet for hobby enn for storproduksjon. En testkjøring med det nye rosa vidunderet på Lillestrøm Sysenter var alt jeg trengte for å overbevises om at min gamle maskin kunne sendes over til  pensjonisttilværelsen. Det vil si, jeg har sørget for at den får et nytt godt hjem.
Den nye rosa har fått den gamle plassen til assistenten som er både furten og frustrert over endringene.
Bare for kosens skyld?
Det er ikke så ofte at jeg syr klær til meg selv lenger. Tidligere var mesteparten av garderoben selvsydd. Jeg elsket å kjøpe inn garn og tekstiler for så å planlegge vår - og høstgarderoben som skulle tilvirkes på syrommet eller på toget på vei til jobb. Men etter å ha sydd for andre hele uken har jeg som regel behov for å gjøre noe helt annet når helgen kommer. Det er noe av ulempen med å ha gjort hobbyen sin til jobb. Jeg har det litt på samme måte med strikking, etter å ha levert en hel bok med oppskrifter har jeg behov for en pause. Da trenger jeg å strikke på noe jeg ikke behøver å notere ned alt jeg gjør underveis, eller tenke på at den må kunne regnes ut i mange størrelser. Rett og slett bruke litt tid på å strikke eller sy noe bare fordi det er hyggelig.

Feriesying
Og sy bare fordi det er kos er det jo tid til når man har ferie. Og jeg gleder meg nok, for i det som må sees på som mental nedtrapping mot sommerferien, har jeg begynt å dra frem tekstiler som jeg har samlet på lenge. (Jo da, jeg har både anseelige tekstil- og garnlagre). Spesielt ett tekstil har jeg gått å klemt på mange ganger i løpet av de siste årene og tenkt at dette må jeg lage noe av. Så i litt tidlig feriemodus, (vi begynner ikke ferien helt ennå), dro jeg endelig frem tekstilet og tenkte at her skal det bli en ny sommerkjole!

Bunnfargen er mørkeblå, men kan oppfattes som sort. Rustoransje detaljer gjør at den passer til mange av de korte strikkejakkene jeg er så glad i. Her med Olivia over, strikket med 3/4 lange ermer.
Tekstilets opprinnelse har jeg ingen erindring om, men jeg sitter med en følelse av at det kan være kjøpt på Mood Designer Fabrics pga målet, ca 90 cm. Normalt ville jeg kjøpt 60 - 70 cm til et skjørt, men alltid et stykke over meteren til en bluse, kjole eller bukse. 90 cm tilsvarer en yard, som jeg fort kan ha bedt om fordi jeg ikke ante hva jeg skulle lage av stoffet når jeg kjøpte det. Og det er et litt snaut mål til alt annet enn et skjørt, en shorts eller topp. Utfordringen var bare at jeg hadde bestemt meg for å lage en kjole.

Heldigvis var stoffet 140 cm bredt som ga meg noe å arbeide med i bredden. Jeg mer eller mindre frihåndsklippet flere av delene. Neste gang tegner jeg et mønster før jeg klipper, for det ble en del justeringer underveis. Da hadde jeg antageligvis også sett at jeg gjerne skulle ha klippet skjørtedelen litt høyere, og toppen litt kortere. For at det ikke skulle bli rotete på grunn av mønsteret i tekstilet, måtte alle delene klippes samme vei, noe som også satte begrensinger for vidden på skjørtet. Delen som bandt over- og underdelen sammen fikk jeg klippet loddrett ned mellom forstykkene, uten at jeg syntes det gjorde så mye med hensyn til mønsteret. 
Det var lite eller ingenting som gikk til spill. Antageligvis har planen vært å sy et skjørt  av tekstilet. 
Jeg oppdaget raskt at stoffet som jeg antar er en tung viskose var av typen, "sklir og lever sitt eget liv mens det klippes og sys". Med andre ord en liten tålmodighetsprøve. Selve fasongen hadde jeg klart for meg, selv om jeg måtte gjøre noen kompromisser på grunn av den knappe mengden med tekstil. Men jeg ville ha en splitt foran satt fast i en kant i halsen. Opprinnelig hadde jeg sett for meg rynker under bysten, men det fungerte ikke da jeg hadde klippet det øverste stykket for langt. Og det fantes ikke nok stoff til å forlenge skjørtet. Å heve skjørtelengden var uaktuelt. Mine dager i korte skjørt er forlengst forbi.
Bak satte jeg inn en usynlig glidelås. Jeg sydde innsnitt i skjørtet og i ryggen på overdelen for å få mer fasong. 
Innsnitt under bysten fungerte heldigvis like greit. Vidden på skjørtet ble også helt grei. Ermene hadde jeg gjerne gjort litt mer ut av, men det var akkurat nok stoff til at jeg klarte å klemme dem inn i det hele tatt. Jeg makset det jeg kunne på bredden så det ble en bitteliten puff for å gjøre kjolen litt mer feminin.  
Som mange andre skal vi ha "hjemmsommer" i år. Det blir mye sy - og strikketid! 
Om det blir denne kjolen jeg kommer til å bruke mest i sommer vet jeg ikke, men det var godt å få satt seg ned og sydd litt bare fordi det var hyggelig igjen. Ingen tidsfrister, bare kos. Også fikk jeg brukt den nye rosa  "brrr brrr". Jeg lever fortsatt i håpet om at assistenten og rosa skal finne tonen. 

7. juni 2020

Uten montering

Trangen og ønsket om å lære noe nytt blir heldigvis ikke mindre med årene. For min egen del er det viktig å ha rom for å være nysgjerrig, for å prøve og feile. Så denne våren og høsten har jeg meldt meg på litt ulike kurs for å få det jeg kaller faglig påfyll og inspirasjon. For en som kun har en firbent lodden lite kar som kollega, kjennes det også godt å møte andre til faglig nerding og sosialt samvær. Misforstå meg rett. Det er alltid hyggelig med kundebesøk i systuen, men det kan til tider være litt stusslig å ikke ha andre kolleger i systuen enn bikkja. For selv om Albert er godt selskap og mye kos, så har vi ikke akkurat de dype faglige samtalene. Men før jeg har fått begynt på sommerens kurs fikk jeg et tips av en god venninne og strikkebok-kollega, om en strikkemetode jeg burde kikke litt nærmere på. Cocoknits -metoden.
Myk og god, prøvekluten kommer til å bli en mye brukt genser i sommer. 
Vi snakker her om en metode innen strikking. Metoden har som hensikt at du skal kunne lage et sømløst plagg med god passform. Med andre ord, minimalt med montering. Cocoknits-metoden er utviklet av Julie Weisenberger, som nå er bosatt og driver Cocoknits i California.
Sømløst eller uten montering. 
Jeg ser flere strikkedesignere som benytter denne eller lignende teknikker for å lage sømløse strikkeplagg. Selv har jeg vært litt tilbakeholden med å teste ut mye ovenfra og ned strikking, da jeg generelt opplever å miste litt kontroll med passformen på plagget. Cocoknits-metoden virket likevel så lovende at jeg ønsket å gi den et forsøk.

Men det ble ingen god start da den første hindringen kom allerede ved bokkjøpet. På Amazon kom det nemlig ikke tydelig frem at akkurat den boken jeg kjøpte var på tysk! Da flere av forhandlerne som var listet opp ikke sendte varer til Norge foreslo Amazon behjelpelig en annen leverandør. Og hjelp setter man jo pris på. Men her må det ha gått litt fort i svingene!
Det gikk nok litt fort da jeg skulle bestille boken, men sendt fra en leverandør i USA på tysk, den så jeg ikke komme!
Da fadesen var klar, var det ikke annet å gjøre enn å bruke Google Translate på deler av teksten. Heldigvis har boken gode bildeillustrasjoner. Jeg valgte å se på den ekstra utfordringen som både en fordel og ulempe. Fordelen var at nå kunne jeg enklere fri meg fra et fast oppsett og bruke grunnmetoden til å finne min beste måte å løse den på. Ulempen er jo at jeg fort kan ha gått glipp av et viktig poeng.

Når du strikker etter en ferdig oppskrift behøver du ikke tenke på om hals og ermehull passer. Det skal den som ha laget oppskriften allerede ha tenkt på for deg. Men når du strikker uten mønster må du selv finne ut av disse tingene. Jeg kunne selvfølgelig ha forsøkt å følge et av mønstrene i boken, men jeg fant ikke noe jeg hadde lyst til å strikke, ei heller som samsvarte med det garnet jeg hadde lyst til å bruke. Noen hadde kanskje syntes at det å bale med en forklaring på et språk man overhodet ikke mestrer burde være utfordring nok? Men, er man ivrig nok på å lære noe nytt så gyver man på med et "Hvor vanskelig kan det egentlig være?".  (Av en eller annen grunn alltid litt vanskeligere enn det ser ut som.)
Så var det å avgjøre tidspunktet for å begynne på økning til hals, og hvor raskt skulle det økes?
Delene strikkes i etapper, så plukker du opp masker underveis. Den skiller seg slik fra rundøkning eller raglan hvor økningen skjer i jevne intervaller. 
Med ukjent garn og metode ble det en del opprekk underveis. Men, når du tester noe nytt, enten teknikk eller garn må du uansett regne med opprekk. For at testarbeidet skulle bli litt mindre omfattende enn en vanlig kofte på 3 mm pinne, valgte jeg et litt tykkere garn. Valget falt på Snefnugg fra CaMa Rose, i en nydelig grønnfarge. Med det litt mindre sprudlende navnet, vissengrønn. Genseren kalte jeg bare for "Prøvekluten".
Grønt har blitt den nye yndlingsfargen. I alle fall i sommer.  Jeg vet ikke om Albert er enig i fargevalget, men han la sin elsk på garnet jeg strikket med. Det ble en real kamp om strikketøyet, strikke eller pute til en litt misfornøyd "assistent". 
Som jeg hadde forutsett mistet jeg raskt følelsen av kontroll med plasseringen av hals og ermehull fordi alt foregår opp ned. Jeg er fullstendig klar over at om jeg hadde strikket mye ovenifra og ned, så ville jeg vært langt mer rutinert på det. Øvelse gjør mester som alt annet. Etter å ha fått plassert ermehull og hals var resten plankekjøring. Små justeringer ble gjort underveis, en bortkommen maske førte til omfattende bakoverstrikk, men det hadde ikke noe med teknikken gjøre.
Allerede i gang med nye test-prosjekter. Tester ut ulike måter å øke og hente opp masker på. 
Konklusjonen er at jeg ser potensiale i teknikken, men jeg er ikke helt overbevist ennå. Jeg har antageligvis en svært lav terskel, om jeg har noen, for montering. Jeg liker stødigheten en søm rundt et ermehull gir et plagg. For meg er montering noe av det som kan stramme opp og gi plagget en ekstra finish. Når det er sagt, passformen over skuldrene var overraskende bra.
Genseren sitter pent over skulderen. Det er årsaken til at jeg tar jobben med nye testprosjekter. 
 Teknikken kan også benyttes til mindre tettsittende plagg, og brukes til mer oversized plagg. Hun viser eksempler på også dette i boken. For å se om det var garnet, teknikken eller bare det faktum at jeg ikke er begeistret for å strikke ovenfra og ned som gjør at jeg ikke er overbevist, har jeg allerede begynt på neste testprosjekt. Da med et kjent garn, flere kjente tall og strikkefasthet. Det tar litt lenger tid enn prøvekluten, men da kan jeg i alle fall krysse ut en av de ukjente i ligningen når jeg skal gjøre en ny evaluering av metoden.
Vi fortsetter frihelgen med kos og strikketøy. Og kanskje lærer vi også noe nytt?

Ps. Har du lyst til å lære litt mer om montering? 

Jeg holder kurs i montering hos Lana Norge på Holmen senter  5.september om du har lyst til å lære noen av mine tips og triks om montering. Ta kontakt med dem for mer informasjon om tidspunkt, påmelding m.m..