Sommerkjolen og rosa vidundere

Det pågår en innbitt kamp i systuen i disse dager. Årsaken skyldes at det har kommet inn et nytt element  i systuen. Og assistenten er i utgangspunktet lite begeistret for nye ting. Han misliker ommøbleringer, og tull med rutiner, med mindre de kan inneholde et snev av leverpostei. Men kilden til kampen er en industrioverlockmaskin som raser avgårde og lager nye og ukjente lyder. Assistenten protesterer høylydt hver gang den er i bruk. "Brr brrr", "bjeff bjeff". Og sånn har vi det gående. De første dagene lå han foran symaskinen og furtet. Liksom skulte mot den. Den hadde nemlig tatt plassen hans. Så la han seg en halv meter lenger og lenger bort til den nye plasseringen han har fått. Fortsatt under strykebordet, men antageligvis litt for langt unna sjefen? Ikke godt å vite, for er han i dårlig humør legger han seg nå rett ned foran bena mine under sybordet, med flere nestenulykker til følge. Fortsettelse følger sier jeg bare, jeg er faktisk ikke helt sikker på hvem som vinner denne stillingskrigen.

Sommerkjole i tung viskose. Stoffet faller pent, også uten underkjole. 

Så kan du saktens spørre om hvor mye en bunadsyerske har behov for en overlock. For det er ikke den mest brukte maskinen innen bunadsøm. Jeg syr jo egentlig mest for hånd. Men innimellom har vi behov for å kaste over en søm eller to, og under-skjørtene jeg syr tilhører så absolutt den kategorien. Og takket være god interesse for dem ble det sydd en hel del av dem under koronanedstegningen. Og da kjente jeg mer enn en gang på at min gamle overlock antageligvis var mer egnet for hobby enn for storproduksjon. En testkjøring med det nye rosa vidunderet på Lillestrøm Sysenter var alt jeg trengte for å overbevises om at min gamle maskin kunne sendes over til  pensjonisttilværelsen. Det vil si, jeg har sørget for at den får et nytt godt hjem.

Den nye rosa har fått den gamle plassen til assistenten som er både furten og frustrert over endringene.

Bare for kosens skyld?
Det er ikke så ofte at jeg syr klær til meg selv lenger. Tidligere var mesteparten av garderoben selvsydd. Jeg elsket å kjøpe inn garn og tekstiler for så å planlegge vår - og høstgarderoben som skulle tilvirkes på syrommet eller på toget på vei til jobb. Men etter å ha sydd for andre hele uken har jeg som regel behov for å gjøre noe helt annet når helgen kommer. Det er noe av ulempen med å ha gjort hobbyen sin til jobb. Jeg har det litt på samme måte med strikking, etter å ha levert en hel bok med oppskrifter har jeg behov for en pause. Da trenger jeg å strikke på noe jeg ikke behøver å notere ned alt jeg gjør underveis, eller tenke på at den må kunne regnes ut i mange størrelser. Rett og slett bruke litt tid på å strikke eller sy noe bare fordi det er hyggelig.

Feriesying

Og sy bare fordi det er kos er det jo tid til når man har ferie. Og jeg gleder meg nok, for i det som må sees på som mental nedtrapping mot sommerferien, har jeg begynt å dra frem tekstiler som jeg har samlet på lenge. (Jo da, jeg har både anseelige tekstil- og garnlagre). Spesielt ett tekstil har jeg gått å klemt på mange ganger i løpet av de siste årene og tenkt at dette må jeg lage noe av. Så i litt tidlig feriemodus, (vi begynner ikke ferien helt ennå), dro jeg endelig frem tekstilet og tenkte at her skal det bli en ny sommerkjole!

Bunnfargen er mørkeblå, men kan oppfattes som sort. Rustoransje detaljer gjør at den passer til mange av de korte strikkejakkene jeg er så glad i. Her med Olivia over, strikket med 3/4 lange ermer.

Tekstilets opprinnelse har jeg ingen erindring om, men jeg sitter med en følelse av at det kan være kjøpt på Mood Designer Fabrics pga målet, ca 90 cm. Normalt ville jeg kjøpt 60 - 70 cm til et skjørt, men alltid et stykke over meteren til en bluse, kjole eller bukse. 90 cm tilsvarer en yard, som jeg fort kan ha bedt om fordi jeg ikke ante hva jeg skulle lage av stoffet når jeg kjøpte det. Og det er et litt snaut mål til alt annet enn et skjørt, en shorts eller topp. Utfordringen var bare at jeg hadde bestemt meg for å lage en kjole.

Heldigvis var stoffet 140 cm bredt som ga meg noe å arbeide med i bredden. Jeg mer eller mindre frihåndsklippet flere av delene. Neste gang tegner jeg et mønster før jeg klipper, for det ble en del justeringer underveis. Da hadde jeg antageligvis også sett at jeg gjerne skulle ha klippet skjørtedelen litt høyere, og toppen litt kortere. For at det ikke skulle bli rotete på grunn av mønsteret i tekstilet, måtte alle delene klippes samme vei, noe som også satte begrensinger for vidden på skjørtet. Delen som bandt over- og underdelen sammen fikk jeg klippet loddrett ned mellom forstykkene, uten at jeg syntes det gjorde så mye med hensyn til mønsteret. 

Det var lite eller ingenting som gikk til spill. Antageligvis har planen vært å sy et skjørt  av tekstilet. 

Jeg oppdaget raskt at stoffet som jeg antar er en tung viskose var av typen, "sklir og lever sitt eget liv mens det klippes og sys". Med andre ord en liten tålmodighetsprøve. Selve fasongen hadde jeg klart for meg, selv om jeg måtte gjøre noen kompromisser på grunn av den knappe mengden med tekstil. Men jeg ville ha en splitt foran satt fast i en kant i halsen. Opprinnelig hadde jeg sett for meg rynker under bysten, men det fungerte ikke da jeg hadde klippet det øverste stykket for langt. Og det fantes ikke nok stoff til å forlenge skjørtet. Å heve skjørtelengden var uaktuelt. Mine dager i korte skjørt er forlengst forbi.

Bak satte jeg inn en usynlig glidelås. Jeg sydde innsnitt i skjørtet og i ryggen på overdelen for å få mer fasong. 

Innsnitt under bysten fungerte heldigvis like greit. Vidden på skjørtet ble også helt grei. Ermene hadde jeg gjerne gjort litt mer ut av, men det var akkurat nok stoff til at jeg klarte å klemme dem inn i det hele tatt. Jeg makset det jeg kunne på bredden så det ble en bitteliten puff for å gjøre kjolen litt mer feminin.  

Som mange andre skal vi ha "hjemmsommer" i år. Det blir mye sy - og strikketid! 

Om det blir denne kjolen jeg kommer til å bruke mest i sommer vet jeg ikke, men det var godt å få satt seg ned og sydd litt bare fordi det var hyggelig igjen. Ingen tidsfrister, bare kos. Også fikk jeg brukt den nye rosa  "brrr brrr". Jeg lever fortsatt i håpet om at assistenten og rosa skal finne tonen.