En symaskin til begjær

Jeg blir av og til spurt til råds om hvilke symaskiner jeg vil anbefale. Til tross for at jeg tilbringer en del tid sammen med symaskinene mine, er mine erfaringer med symaskiner veldig begrenset. Jeg har heldigvis (bank i bordet) ikke måttet skifte ut mange av symaskinene mine. De har vært både av det trofaste og slitesterke slaget, som har gjort nytten sin i forhold til mine behov. Akkurat det med hvilke behov man har, tror jeg er nøkkelordet i forhold til hvor mye man bør investere og hvor avansert utstyret bør være. Per i dag syr jeg selv på en 15 år gammel Husqvarna som jeg håper holder i 10 år til (minst).

En singer som i sin til gjorde nytten for min mormor

Det skal ikke stikkes under en stol at godt utstyr spiller en stor rolle, men hvor nytt og avansert det behøver å være tror jeg derimot kan diskuteres. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste en artikkel i Aftenposten om menn og deres hang til både mye og dyrt sportsutstyr. En av de som ble intervjuet var svært fornøyd med sin  nye og rådyre sykkel, som var både lettere og råere enn hans forrige 2 år gamle (rådyre) sykkel. Han innrømmet likevel at til sist så kommer alt an på mannen oppå sykkelen. Han hadde blitt knust av sin kamerat som hadde en både eldre og mye tyngre modell. At syklisten Dag Otto Lauritzen vant sitt første Norgesmesterskap på en damesykkel han fant i veikanten, fordi hans egen konkurransesykkel ble ødelagt, burde vel si det meste. Avansert utstyr gir deg med andre ord ingen nye evner, men de kan forenkle og forbedre det som allerede er der.

Min første symaskin, innkjøpt for 23 år siden. Den gang allerede 20-30 år gammel

Min første symaskin ble innkjøpt for 23 år siden for 800 kr. Det var en allerede den gang 20-30 år gammel Elna Supermatic, men en sviev som man dyttet på med låret for å få den til å gå, som jeg sydde mine første kjoler og tøy til barna på. Min mor hadde en akkurat maken, og jeg kan uten tvil si at det ikke var rent få og imponerende kreasjoner som ble laget på hennes symaskin. Nå ble jeg aldri helt venner med min mors symaskin, og ble nok heller aldri helt dus med min tilsvarende Elna, som etter hvert utmerket seg mer med å tygge stoff enn å sy pent.

Den gamle symaskinen produserte til tross for både alder og mangler mange kjoler til en liten prinsesse. 

For 15 -16 år siden gikk jeg til innkjøp av min Husqvarna 400, som innebar et enormt innhugg i familieøkonomien. Symaskinen ble likevel raskt nedbetalt i forhold til hva som ble produsert på den, og siden har den vært en trofast følgesvenn. Det eneste problemet nå er at den begynner å bli såpass gammel at det er vanskelig å finne deler til den. Det er få forhandlere av Husqvarna symaskiner i Oslo-området, noe som ikke gjør den saken enklere. Det eneste jeg har å utsette på symaskinens funksjoner er knapphullssømmen, som jeg ikke er 100 % fornøyd med.

Min trofaste følgesvenn gjennom de siste 15-16 årene. 

Mange hadde anbefalt meg å kjøpe en overlock maskin, men syntes jeg de var altfor dyre og så heller ikke den helt store merverdien. Det er imidlertid det samme med all elektronikk; det blir billigere etterhvert. Når designerspiren begynte på sømlinjen og kom hjem med nydelige arbeider som hun ikke kunne gjøre hjemmelekser på, så vi at det var på tide å investere i litt mer avansert utstyr. Med en god studentrabatt på Lillestrøm sysenter ble en Janome overlock vår til odel og eie. Nå i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å investere i en slik maskin, da den forenkler kanting og renskjæring, i tillegg til at sømarbeidet får et langt proffere look.

Janome overlock, medførte stor arbeidsbesparelse. 

Min neste symaskin kommer nok neppe til å være særlig avansert, rett og slett fordi jeg ikke har behov for en veldig avansert symaskin. Jeg bruker stort sett kun rettsøm, knapphull, og litt siksak-søm.  Rådet vi fikk når vi kjøpte symaskin til designerspiren var å velge en symaskin i mellomklassen med hensyn til pris. For selv om de billigste symaskinene dekker behovet i forhold til utvalg av ulike sømmer, så har de ofte ikke en spesielt sterk motor. For min del er en driftsikker og solid motor et must. Vi endte opp med en Singer, et valg den unge damen har vært godt fornøyd med. Til tross for at hennes nye symaskin er langt mer avansert enn min gamle, er min mer stillegående noe jeg setter stor pris på. 

Datteren er godt fornøyd med sin Singer 7470 N

For de av dere som hadde håpet at dette var ett innlegg som oppfordret til anskaffelse av nytt og avansert utstyr, er jeg redd jeg har skuffet. På den annen side så skal det ikke undervurderes hvor mye en ny og fancy symaskin kan gjøre for inspirasjonen. For min egen del lander jeg nok på en Janome symaskin neste gang, simpelthen fordi jeg er godt fornøyd med min Janome overlockmaskin. Jeg synes de virker mer stillegående enn Singer og Bernina – det kan selvfølgelig være noe jeg innbiller meg, men vi har alle våre preferanser. At den neste symaskinen min kommer til å være litt mer "fancy" enn min nåværende er heller ikke utenkelig. Jeg håper imidlertid som tidligere sagt; at det blir lenge til jeg skal ta stilling til dette.