Det gjelder å ikke gi opp

For å gjenta meg selv fra forrige innlegg så holdt det hardt å ikke gi opp hele prosjektet. Etter å ha kommet hjem fredag kveld etter en lærerik, spennende men veldig travel uke, så satt det langt inne å skulle gyve løs på noe jeg var høyst usikker på om jeg kom til å bli fornøyd med. Samtidig hadde jeg i løpet av uken fått en påminnelse om at noen ganger må man feile flere ganger før man lykkes, og at det man får med seg på veien av ny kunnskap på ingen måte er bortkastet.

Ulljakken, endelig ferdig. Hvem hadde trodd det?

Jeg kunne derfor i morges ganske fornøyd konstatere at regnet høljet ned, noe som kvalifiserte til inneaktiviteter med god samvittighet. Så mellom økter av klesvask, kakebaking (det er visst farsdag) og forberedelse til middag, har timene blitt tilbragt i syrommet i så dyp konsentrasjon det er mulig å få til når man multitasker.

Det samme lyse foret ble valgt i jakken som i skjørtet.

Etter å ha satt inn foret begynte jeg å se hvor problemet til kragen lå. Jeg ville nesten sagt at det var en feil på en av delene i mønsteret, selv om jeg heller ikke får det til å stemme. Løsningen lå i pressing av kragen om og om igjen, helt til jeg syntes at den lå som den skulle.

Mye tilpasning måtte til før den satt pent i ryggen. 

Det største problemet var likevel passformen i jakken. I følge bildet skulle det være en kroppsnær modell, men den var alt annet enn kroppsnær når jeg hadde satt den sammen første gangen. Heller vid vil jeg nå hevde, noe som jeg hverken syntes passet til skjørtet, eller til meg. Får jeg for vide overdeler ser jeg rett og slett firkantet ut! Løsningen ble å sy inn jakken i stort sett alle sømmene.

Et belte i livet fikk også frem fargen i stripene. 

Om jeg hadde hatt mye stoff å "leke med" hadde jeg muligens selv trodd at jeg hadde klippet et for generøst sommonn, men saken var den at jeg hadde knapt med stoff, noe som medførte at jeg blant annet hadde måttet korte ned modellen med 5 cm for å få nok stoff til jakken. Så generøs klipp til sommonn var altså ikke forklaringen på den tilsynelatende romslige modellen. Den andre endringen jeg gjorde på modellen i forhold til mønsteret var å gjøre ermene litt videre på toppen for å få en litt rundere topp på ermene. Dette synes egentlig best ved at det er noen få rynker på toppen, en liten feminin detalj når jakken ble såpass kort som den ble.

En liten rynk øverst på ermet for å gjøre ermekuppelen litt rundere. 

Resultatet
Jeg skal kanskje ikke klage så altfor mye, men tror ikke at jeg kommer til å bruke dette jakkemønsteret flere ganger. Det var behov for litt for mange justeringer før jeg fikk den til å sitte bra, til at jeg ønsker å gå på den jobben en gang til. Jeg synes jeg fikk til kragen til slutt, og er egentlig mest fornøyd med at jeg ikke ga opp underveis, selv om det til tider holdt hardt.

En drakt i 100 % ull til 40 kr pr m, er i alle fall  ikke den verste investeringen man kan gjøre.

Et brunt skinnbelte i livet syntes jeg fikk tatt opp den mørkebrune stripen i stoffet på en fin måte, samtidig som det var med på å forsterke det feminine snittet i drakten. Så gjenstår det egentlig bare å se om drakten blir hengende i skapet, eller om det blir en av høstens favoritter.

Sem-vannet i Asker

Resten av uken
Et lett dekke av snø kom og overrasket oss i løpet av uken, noe som var en hyggelig opplevelse da jeg tilbragte den sammen med kolleger som aldri hadde opplevd snø før, som straks benyttet anledningen til å kaste sitt livs første snøball. For selv om uken besto av tett program fra tidlig morgen til sent på kvelden, og hvor timene i mellom ble benyttet til jobbing, så har det også vært en uke preget av positivt påfyll.

Jeg følger med, det er bare sånn mine notisbøker alltid har pleid å se ut tidligere. 

Nå kan man kanskje lure på hva temaet var når man kikker i notisboken min etter notatene fra kurset. Tegnegleden er heldigvis på vei tilbake, så mellom leksjoner i budsjettering og likviditet ble det også noen andre skriblerier. Nå skal det sies til mitt forsvar at jeg er en av dem som lærer best når jeg har noe i hendene. Jeg tegnet og strikket meg gjennom både ungdomskole og videregående-skole med gode resultater. Det har noe med at når hendene arbeider så jobber underbevisstheten desto bedre.

Ingen tid til strikking når man mister den faste strikke-tiden på toget. 

Tid til strikking kan det knapt sies å ha vært. Opp tidlig og sent i seng, så strikketøyet fikk som jeg "fryktet" ligge helt i fred, og først tatt frem lørdag kveld. Erfaringene fra kasjmirgarnet er fortsatt positive, garnet er så mykt at man nesten blir sittende å stryke over garnnøstene, selv om det er en utfordring at det ryker lett. Som når for eksempel bikkja ligger på garnet ditt og du drar til, så tåler det altså ikke mer før det ryker. Ingen kommentarer om at bikkja er en smule rund ....

Tid for meditasjon i naturskjønne omgivelser?

Jeg holder fast ved at innstilling gjør det meste enten man ønsker å oppnå noe, eller at det handler om å ha det bra i hverdagen. (Nesten) daglige øvelser på yogamatten ser ut til å ta bort de mest akutte smertene fra ryggen, noe som gjør meg optimistisk i forhold til at dette kommer til å ordne seg. God planlegging og (beinhard) prioritering frigjør tid til de aktivitetene som gir energi, samtidig som jeg er blitt mer bevisst på hva som tapper energi eller gir glede. Først og fremst så handler det vel om å være kaptein i eget liv og bestemme seg for at sånn ønsker jeg å ha det, og sette kursen mot det. For alt ordner seg for kjekke jenter har jeg hørt, og det er jeg jo. :)

Faktaboks
Design: Burda 7135
Materialer: 100 % ull og forstoff
Fra lager: Nei og ja
Forbruk: Skjørt og jakke 1,85 m ullstoff, ca 1,5 m forstoff
Tilbehør: 3 knapper, skulderputer, vliselin
Farge: brunlig med ruter i lyse og mørke gyldne striper
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36