Det holder hardt

Det holder hardt å få hverdagen til å gå opp i disse dager, med alt som MÅ gjøres. Selv om jeg er blitt ganske flink til å prioritere bort det som kan vente, så er det nå en gang alltid travelt å komme tilbake etter ferie. Velger man i tillegg å legge ferien til den travleste tiden på jobb, så ber man vel nesten om trøbbel? Når jeg i tillegg skal på en ukes kurs med påfølgende hjemmelekser, innebærer det både lange arbeidsdager og helger foran PC-en, uten at det resulterer i flere blogginnlegg av den grunn.

Livet blir litt på vrangen når man ikke får tid til det man egentlig har lyst til.

Det holder derfor også hardt å få tid i syrommet, når tiden spises opp av andre aktiviteter. Det er begrenset med hva man kan rekke på noen få timer en søndag ettermiddag, hvor fremdriften selvfølgelig heller ikke blir helt det jeg håper på. Nå skal det sies at et par utfordringer i jakkemodellen også har gjort fremdriften tyngre enn ventet. Modellen til jakken ble valgt ut i fra at den skulle være en helt enkel blazer, men har vist seg å være av det vriene slaget med hensyn til passform. Jeg har justert og sydd både en og to ganger for å få jakken til å sitte pent, men fortsatt så får jeg ikke ryggen til å sitte pent, uten at jeg skjønner hva som er problemet. Det vil si; skjønne hva jeg må gjøre for å løse problemet.

Flere justeringer må fortsatt til i det som skulle være et enkelt prosjekt. 

Et uvanlig innsnitt ved kragen foran har også gitt noen utfordringer. Av en eller annen grunn er det som om det er altfor mye stoff rundt ved kragen, noe som gjør at jeg også sliter med å få den til å ligge pent. Det har med andre ord holdt hardt å ikke legge hele jakken i hyllen sammen men uferdige prosjekter, vel vitende om at den da har svært dårlig odds for å noen gang bli ferdigstilt. Nå har jeg en ambisjon om å utvikle ferdighetene mine i det jeg holder på med på syrommet, så ren stahet gjør at jeg nå ser på det som et rent læringsprosjekt.

Innsnittet ved kragen skaper noen ekstra utfordringer. 

Det holdt derfor ikke mindre hardt å fortsette på jakken istedet for å begynne på noen av stoffene jeg hadde med hjem fra Italia. Spesielt når jeg er usikker på om jeg noensinne kommer til å bli fornøyd med jakken sånn som det ser ut nå. Like standhaftig har jeg ikke vært når det gjelder "gamle" strikkeprosjekter i forhold til det å starte på et nytt, denne gangen med kasjmirgarnet som var med meg hjem fra Roma. Et nytt tog-strikkeprosjekt har dermed sett dagens lys, foreløpig uten de helt store utfordringene. Garnet er foreløpig en fryd å arbeide med, hvor jeg krysser fingrene for at det holder seg like fint etter bruk.

Kasjmirgarnet lever foreløpig helt opp til forventningene. 

Holder hardt gjør det også med ryggen som dessverre har tatt en lei vending. Beskjeden fra fysioterapeuten var ganske klar; om vi ikke klarer å snu utviklingen som går i feil retning, risikerer jeg å gå på en skikkelig smell med påfølgende sykemelding. Med andre ord et svært lite lystig scenario For å forsøke å snu utviklingen, mens jeg venter på på MR og utredning,  legger jeg nå inn et 10-15 min treningsprogram hver morgen etter råd fra fysioterapeuten. Hun har gitt meg en lang "meny" over øvelser så jeg kan finne noen jeg synes er "morsomme". Nå har jeg hatt en ambisjon om å synes at trening er skikkelig gøy, så jeg får se på det som et skritt i den retningen når jeg ruller ut yogamatten midt på svarte natten (noen kaller det tidlig morgen).

Legg til bildetekst

Men bevares, lyspunkter er det alltid. Som når jeg kommer over en bok som gjør at jeg holder på å reise til feil stasjon både morgen og kveld. En skikkelig page-turner som gjør togstans som følge av signalfeil til en kjærkommen forlengelse av pendlingen om morgenen. Vel og merke om man allerede sitter på toget, og ikke fortsatt står og venter på toget i regnet på perrongen.

Maja vokter kofferten og venter på en mulighet til å snike seg oppi. 

Den påfølgende uken blir heller ikke av det produktive slaget for påbegynte prosjekter. Uken skal nemlig tilbringes på kurs, med tett program fra morgen til kveld. Strikketøyet er riktignok pakket ned, men tidligere erfaring tilsier dessverre at det kommer til å få ligge i fred. Likevel velger jeg å være optimist, og regner med at det kommer til å bli en spennende og lærerik uke. Så er det egentlig bare så krysse fingrene for at ryggen skal holde, yogamatten og joggeskoene er pakket ned så det skal i alle fall ikke stå på innsatsen. Det handler vel egentlig bare om innstilling? Og da må jo enhver tid med strikketøyet sees på som en potensiell bonus.