Takknemlighet

Når jeg ser hvordan mange løper og stresser før jul, lurer jeg på om vi er i ferd med å fylle høytiden med et forkjært innhold? Forventninger om dyre presanger eller kalendergaver, konkurranse om å ha den fineste julepyntede stuen på Facebook, etc., fremfor samhørighet og takknemlighet? Om du spør en som sitter ufrivillig alene på julaften vil jeg anta at det ikke er fraværet av dyre presanger som kan føles tyngst, men heller mangel på samhørighet. Å føle tilhørighet med andre ligger også høyt oppe på listen over det som gjør oss lykkelige. Merkelig nok glimrer materielle statussymboler med sitt fravær på den samme listen.

Jeg tar sjansen på at mottageren av kåpen ikke leser tantes blogg. 

Mottageren av denne gaven, ga meg nemlig en av de fineste tilbakemeldingene jeg noensinne har fått. I forbindelse med at jeg hadde strikket noe til henne, responderte hun henrykt "Så du har tenkt på meg hele tiden mens du laget denne". Det var en nydelig påminnelsen om hvor viktig det er å kjenne at man betyr noe for en annen. Og en takknemlighet for det å få kjenne samhørighet med de som er viktige i ens liv. Når den samme lille piken meldte at hun ønsket seg ny "tante-kåpe" til jul, vel da var det vanskelig å si nei.

Hundepoten, en av detaljene fra originalen, ble limt på med tekstillim før jeg sydde den fast. 

Hun hadde rimelig klare spesifikasjoner for kåpen, som jeg ikke klarte å levere på. Hvit ullkåpe med hvite knapper. Hvit bleket ull er bortimot umulig å få tak i. Da blir den som regel naturfarget, og ganske gul om det er Frost som er inspirasjonen. Lettere desperat ringte jeg moren som kunne fortelle at favorittkåpen hadde jeg sydd for noen år siden, i hundetannsmønsteret ull. Til alt hell hadde de fortsatt det samme stoffet på Lillestrøm Sysenter, og planleggingen av en kopi av favorittkåpen kunne begynne å ta form.

Mange deler å holde styr på, men egentlig ganske rett frem da jeg hadde sydd akkurat denne modellen et par ganger tidligere.

Materialene
Den originale kåpen var en vår- og høstkåpe, men nå ønsket hun seg en vinterkåpe. Originalen var kun foret med et vanlig sort forstoff, (noe jeg egentlig syntes var litt trist til en 4 -åring), men det var antageligvis det jeg hadde liggende. For å gjøre den varmere, kunne et ferdig vatterte stoff ha vært et alternativ. Men ikke fant jeg en farge jeg likte godt, i tillegg til at vatten virket litt for tynn. Et rødt blomstret forstoff ble funnet frem, mens vi vurderte ulike typer mellomlagsvatt til kåpen. Et bomullsfor fremsto som et godt valg; stødig, ikke altfor tykt. dessuten tåler det litt varme. Syntetisk vatt smelter nemlig ved overraskende lave temperaturer. Men etter å ha kjent på vekten av bomull- vs. ullvatt, landet jeg på ull. Det ville gjøre kåpen betydelig lettere enn med et bomullsfor.

Alle delene ble sydd hver for seg. Jeg satt dem først fast sammen helt til slutt. 

Så var det mønsteret da. For det gikk ikke lenger opp enn til størrelse 6 år. Og jeg planla å sy størrelse 10 år. Mottageren er riktignok kun 8 år, men tante har ingen umiddelbare planer om å sy en kåpe i året. Ergo, litt å vokse i. Mønsteret måtte dermed justeres opp 4 størrelser før jeg kunne begynne å klippe til kåpen i hele 3 lag!

Sløyfen i ryggen var også en av detaljene fra originalkåpen. Jeg håper hun fortsatt synes den er like fin.

Fordelen ved å ha gjort ting før er at det er stort sett grei skuring. Det var få blundere underveis, noen var det  jo, men de skjedde så sent på kvelden at jeg nesten ikke hadde kunnet forvente noe annet. Den største utfordringen lå, tro det eller ei, i knappene! Jeg ønsket å lage trukne knapper, men stoffet jeg hadde benyttet til detaljer skulle vise seg å bli en liten utfordring. Det var for tykt.

Det er noe takknemlig med å sy med ruter. Enkelt å telle og sjekke om noe er likt. Men så synes det også godt om du bommer.

Knappene
Jeg klippet til stoffet, laget sirkelen til knappen så liten som mulig og trykket ned bunnplaten som skal holde stoffet på plass på knappen med hele kroppsvekten som vektstang. Så stor var anstrengelsen at jeg var både rød i ansiktet og unnslapp et krigshyl en indianer verdig. Selv bikkja som vanligvis hverken lar seg affisere av dryssende knappenåler, eller skjærende falsk sang kikket bekymret opp. Endelig ble jeg belønnet med et lite knepp, som fortalte at den satt på plass. Oh, Yes!, Bare for å høre et lite plupp og bunnplaten var løs igjen.

Ullvatten sydde jeg fast under folden på ermene og nederste falden på kåpen. Før jeg la foret til slutt over. Alt sydd fast for hånd.

En frenetisk jakt på det perfekte sorte ullstoffet i lageret tok sted. Og for en som stort sett aldri syr i sort var det en utfordring. Inntil jeg kom på at det måtte finnes noen rester etter en bunadsjakke jeg hadde sydd for mange år siden. Kjent for å kaste rester er jeg ikke, og spesielt ikke slike godbiter som bunadsstoff. Og letingen ble belønnet med en rest fra bunadsjakken på 10x10 cm. Akkurat hva jeg trengte!

Min "nye" symaskin ville ikke sy knapphull på ujevnt underlag. Min gamle traver måtte dermed til pers igjen. 

Mange vil heller vrangsy en jakke med for for så vrenge den gjennom et hull i ermet. Selv foretrekker jeg heller å legge opp ermer og nederste falden for hånd, da jeg synes det er synd å dra en jakke gjennom et lite hull til en stor skrukk. Samtidig synes jeg har bedre kontroll på at ingenting strammer ved å gjøre den siste jobben for hånd.

Knappene er på plass og detaljene er med. Selv synes jeg det røde foret ble både friskt og fint til kåpen. 

Resultatet
Vel, det får jeg antageligvis vite om noen dager. Jeg håper jeg har husket detaljene riktig. Og om jeg ikke har det får jeg håpe at hun bærer over de med endringene som er gjort. Men en ting er sikkert, tante har tenkt på henne hele tiden. Men om det er bikkja eller jeg som er favoritten, det er jeg sannelig ikke sikker på.....

Takknemlighet også for å ha betingelsesløs hengivenhet i form av en liten hund. 

God førjul. 
Her sys det fortsatt inn i de små timer. For strikkearmen er nemlig nesten bortimot kaputt. Men det forhindrer heldigvis ikke at det fortsatt bobler over av nye ideer og design som straks må ned på papiret. En bedre forjulsaktivitet enn å leke med farger og garn, - det kan jeg nesten ikke tenke meg.

Selv om armen må ha pause tar heldigvis ikke kreativiteten ferie.

Materialer og design
Design: Burda 9501
Materialer: 1,2 m ullstoff, 1 m forstoff
Fra lager: nei
Farge: sort og hvit hundetannsmønstret, rødt forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper, vliselin
Størrelse: 10 år

Liten, søt og varm

Det håper og tror jeg i alle fall at den er. Den lyse rosafargen burde bidra godt til søthetsfaktoren, varm vet jeg at den er da den er sydd i samme kvalitet som kåpen min, og str 3 år må  da sies og være smått nok? Kombinasjonen av søte, blanke, røffe- og kompakte stoffer har vært morsom og arbeide med, hvor hele prosjektet kjennetegnes nesten best ved at det har vært et prosjekt som har gått "nesten" har gått litt for glatt.

Ullkåpe i sukkertøys/ prinsesse form

Nå skal det sies at grunnen til at jeg gikk på en liten smell med tanke på varslet shoppingstopp, var nettopp at jeg syntes den "kokte" ullen som jeg hadde brukt til min egen kåpe, var så morsom å arbeide med at jeg ikke kunne stå for fristelsen å anskaffe meg et "lite" prosjekt til i den samme kvaliteten. Og et lite prosjekt må det da være rom for å snike inn sånn innimellom, eller?

Materialene. Den "kokte" ullen er rett og slett bare morsom å arbeide med

Kåpemodellen har jeg brukt en gang tidligere, og jeg støtte sånn sett ikke på noen uventede hindringer. Nesten litt kjedelig... ? Det mest morsomme er vel heller hvor ulik samme modell kan bli ved å lage den i ulike farger. Disse sarte rosafargene var blitt valgt ut med tanke på at jeg hadde lyst til å sy noe lite og søtt, og man kan trygt si at prosjektet leverte til den forventningen.

Vatt gjorde sløyfen litt fyldigere.

I utgangspunktet har jeg fulgt mønsteret ganske slavisk. Endringene jeg har gjort er å bytte ut et spensel i ryggen med en sløyfe da jeg synes det er mye søtere og mer passende til en liten prinsessekåpe. Jeg droppet også lommene foran da jeg syntes det ble litt mye som skulle inn på en såpass liten flate. De litt blanke rosa knappene ble i grunnen pynt nok på forsiden. Jeg klippet også belegget sammen med forstykke, fremfor som en egen del, for å slippe å få en tykk kant i åpningen.

Knappene ble foret med dobbelt stoff for at underlaget ikke skulle skinne/ synes igjennom. 

Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, for kåpen ble slik jeg hadde sett den for meg. Det mest overraskende var vel egentlig at den var såpass morsom å sy at jeg godt kunne tenke meg å sy flere av denne typen. Jeg vurderer derfor å sjekke ut om det kan være et marked for varme ullkåper til små barn, ved å legge den ut i butikken min på epla.no.

Sløyfen i "silke" stoffet ga en fin kontrast til den kompakte ullen. 

Et hyggelig møte
I en hverdag med travle og lange dager var det et hyggelig avbrekk når Siv, fra bloggen Snerte sneller , tok kontakt i forbindelse med at hun skulle på et lite Oslo-besøk i uken som gikk. Det ble et møte med en kjempesøt jente med mye engasjement og livsglede, hvor jeg tror vi begge gjerne skulle hatt litt mer tid. Jeg må også innrømme at jeg syntes det var spennende å møte noen som man føler at man kjenner etter å ha fulgt med bloggen deres gjennom lengre tid. Det morsomme var at både Siv og jeg hadde blitt advart mot å møte noen vi var blitt kjent med på nettet. I utgangspunktet et godt råd som jeg gjerne deler med mine barn....

Dessverre ingen bilder fra møtet, men flere kåpebilder, denne gang med oppbrett på ermene. 

Litt på halvt hold, men sjef i eget liv
Gode intensjoner om å sette av tid til trening, eller andre egne aktiviteter går fort fløyten når hverdagen krever sitt. Lange dager kombinert med lite søvn, er absolutt ingen suksessoppskrift på overskudd og kreativitet. Strikketøy utmerker seg for tiden med å ende opp som halvferdige eller i beste fall som påbegynt! I strikkekroken i stuen hersker det med andre ord et lite kaos av garn, tegninger, planer og lite progresjon.

Et av mange halvferdige arbeider som ligger i stuen og "støver" ned. 

Til tross for dette er jeg rimelig optimistisk. Et foredrag med Ingvard Wilhelmsen, Sjef i eget liv, ga meg en god påminnelse om hvor viktig holdning er. Alt handler egentlig om hvordan du tar det. Wilhelmsen er lege på hypokonder-klinikken i Bergen, som har gitt ham et godt  innblikk i hva vi ubegrunnet bekymrer oss for. Ikke minst hvor mye tid vi bruker på å bekymre- eller irritere oss over av ting vi ikke har mulighet for å kontrollere. En liten historie derfra har jeg lyst til dele, da det aner meg at flere enn meg som kan kjenne seg litt igjen i ting det er bortkastet å bekymre seg for.

Enkelte dager er så flotte at det knapt er mulig å bekymre seg. 

Barna våre står på første plass over hva vi bekymrer oss for. En dame som besøkte klinikken hadde bekymret seg for barna sine i over 40 år. "Gutten" (nå 41 år) måtte fortsatt ringe sin mor hver gang  han skulle på reise og ut å fly, for å fortelle sin mor at det hadde gått bra denne gangen også, så fort flyet hadde landet. Legen hadde spurt kvinnen om hun var en Gud, siden hun trodde at hennes bekymring alene holdt flyet oppe fra Oslo til Thailand, eller hvor nå "gutten" eller noen av de andre barna reiste på ferie. Om hun virkelig trodde at flyet ville falle ned dersom hun sluttet å bekymre seg. Slik hadde hun selvfølgelig ikke sett det og måtte leende konstatere at, ja hun måtte jo ha makt, " Det hadde jo gått bra med alle hittil".... Kvinnen innså selv det absurde ved bekymringen, og klarte å la være å be sønnen om å ringe neste gang han skulle ut på reise.

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! "(Pippi)


Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 100 % ull og viskose forstoff
Fra lager: nei  (liten glipp)
Forbruk: ca 0,8 m ullstoff. Dette krympet ca 11%. Selve forbruket var 0,7 m, men jeg trengte 0,8 m for å få nok stoff etter vask. 0,7 m forstoff
Farge: rosa
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 3 år

Et hjerte av ull

Jeg vet ikke hvor tiden blir av om dagene, eller ukene for den saks skyld, men dagene ser ut til å rase av gårde i en forrykende fart. All erfaring tilsier at  tempoet neppe går ned i desember, så her gjelder det å henge med. Egentlig har jeg vært ørlite takknemlig for at dagene har rast av gårde, da formen fortsatt er på et lavmål. En lei senebetennelse i høyre arm har satt en stopper for den vanlige togstrikken, og knapphet på egentid har satt en effektiv stopper for de store prosjektene på syrommet. Et raskt og enkelt prosjekt ble svaret på den utfordringen, i motsetning til noen av de prosjektene jeg har arbeidet med i det siste.

Et hjerte av ull plassert på enda mer ull.

En liten ullkjole til en av niesene ble valgt ut som det perfekte prosjektet. En rød-lilla ulljersey innkjøpt for en tid tilbake dannet utgangspunktet for prosjektet. Den aktuelle ulljerseyen var blitt innkjøpt ene og alene fordi jeg likte fargen så godt, men uten at jeg hadde noen planer for den (veldig dårlig idé). Når stoffet i tillegg krympet 10-15 % var jeg glad jeg hadde kjøpt en "god" bit av det, vel og merke uten at jeg fortsatt hadde de helt store planene for stoffet.

Stort enklere kan det vel nesten ikke bli?

Et helt enkelt mønster fra Onion ble benyttet som utgangspunkt for modellen til kjolen, som ble klippet og sydd på kort tid. Men hva skulle jeg gjøre med halsen, og kjolen var da litt kjedelig uten noe pynt uansett hvor fin fargen var? Etter litt prøving og feiling med bånd og andre stoffer fant jeg frem til et nøste fra Rowan Colourspun som var midt i blinken i forhold til fargekombinasjonene. - Garnet var også i sin tid tatt med hjem kun fordi jeg syntes fargekombinasjonene var så flotte, uten å ha de helt store planene for hva det skulle bli. Bortsett fra kanskje en hals?

Halsen ble strikket 2r 2 vr i ca 12 cm.

Jeg har tidligere brukt garn til å lage applikasjoner med, så veien fra garn til applikasjon var relativt kort. Jeg la garnet innenfor rammene av hjertemønsteret jeg hadde tegnet opp, nålet det fast, i tillegg til at jeg hadde noe løs tråd, som jeg justerte og tilpasset mens jeg sydde det fast med vanlig siksak-søm. En liten sløyfe ble festet i toppen av hjertet i nesten samme farge som kjolestoffet for å gjøre den litt søtere. Mottageren er tross alt en 5 år gammel prinsesse.

Hjerte ble tegnet på med kritt før garnet nålet fast innenfor rammen. 

Halsen var den siste utfordringen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget et belegg og sydd en enkel kant, men jeg ville gjerne ta igjen fargene fra garnet flere steder. Å strikke en hals i garnet syntes som en god løsning på dette. Det er tross alt en ullkjole for litt kjølige dager, som jeg synes godt kan ha en god og varm hals. Med en vond arm var jeg glad halsen ikke skulle være til en voksen, men når den ble montert ferdig på kjolen syntes jeg den så absolutt var verdt det ekstra bryderiet.

Halsen ble sydd på og gjør kjolen litt mer lun. 

Resultatet

Vel, det er ikke jeg som er den endelige dommer over denne da mottageren får de den først neste uke når hun fyller år. Jeg håper den faller i smak for jeg syr gjerne flere kjoler til små-niesene i denne modellen, da det var både enkelt og morsomt. Vi får bare håpe at den passer og faller i smak hos den lille prinsessen, som jeg vet mer enn gjerne bruker kjoler i barnehagen.

Jeg krysser fingrene for at den faller i smak hos mottageren.

Inspirasjon, spøkelser og Pc-trøbbel
At Pc-er ferskvare har vi vel alle erfaring med? Evigvarende er de i alle fall ikke! Min laptop er nå blitt 4 år gammel og gir tydelige signaler om at den bør erstattes om ikke så lenge. Det mest overraskende er likevel at de programmene som får maskinen til å "klappe sammen" er antivirusprogrammet Norton og HP-Pc tilstandsrapporten. Ikke kan man klare seg uten et antivirusprogram om man er på nettet i dag, men lei av mange omstarter fordi programmet byr på stadige problemer. Om noen har gode erfaringer med andre antivirus-programmer mottas forslag med takk.

Noen forslag på andre og bedre antivirus-poragram?

For å bevege meg over i papirverdenen så kom jeg over Burda Style i hobbyformat. Jeg har tidligere kun kjent til Burda som et blad for mønstre av klær, men denne oppdagelsen ble en liten mini-julekveld for undertegnede. Nå blir det med andre ord et nytt fast bladinnkjøp til i bladhyllene på syrommet. Når det gjelder syrommet så er tilstanden der nå såpass kaotisk at selv husbonden innså at jeg trengte flere hyller. Det har stått på ønskelisten siden vi flyttet inn for 2 1/2 år siden, men vært nedprioritert i forhold til alt det andre som hastet mye mer. Påstanden om kaotisk kom også etter at 2 deler fra 2 av mine favorittmønstre er sporløst borte. Ikke kan jeg beskylde noen for å ha lånt dem heller.

Man kan saktens klare seg lenge uten Pc når man har nok annet å ha i hendene. 

Vel, det hender dog at jeg skylder på at tidligere huseier kommer igjen og spøker for oss, og "rydder" bort ting bare for å forvirre oss. Nå skal det sies at den tidligere huseieren forsvant for 21/2 år siden, uten noen ny kjent adresse! Vi får fortsatt posten hennes til tross for at jeg har varslet det meste av instanser, selv folkeregistret, om at hun ikke deler bosted med oss. Jeg begynner altså å lure når ting forsvinner på mystisk vis. Husbondens svar er at jeg får nye hyller, og kan få litt mer system i tingene mine. Han tror så absolutt ikke på spøkelser.

Skoleoppgave: mitt første selvportrett. 

I julepresang til meg selv har jeg bestemt meg for å fortsette et semester til på kunstskolen. Mandagskvelden har blitt en kilde til inspirasjon og energi, for selv om jeg ikke er hjemme før sent på kveld er jeg alltid full av ekstra energi etter en undervisnings-kveld. Jeg tar det som et tegn på at det er noe jeg skal fortsette med, selv om jeg ikke aner hva jeg skal bruke det til. Men så må det også være helt greit å gjøre noe for seg selv uten å ha noen annen grunn enn at det gjør meg glad og full av energi. Hvem kan vel klage på det?

Faktaboks
Design: Onion 20021
Materialer: 100 % ulljersey og Rowan Colourspun 72%, Mohair: 14%, Polyamide: 14%
Fra lager: ja
Forbruk: 1 m ulljersey, 50 g Colourspun
Tilbehør: 15 cm sløyfebånd
Farge: rød-lilla ulljersey, Colourspun 274 Jervaulx
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 6 år

Høstkåpe til en liten prinsesse

Plutselig var høsten her. Etter noen deilige dager med forsinket sommer, så viste gradestokken om morgenen knappe 4c, hvor planer om skjørt og bare legger hurtig ble skrinlagt. Bare dagen før hadde husbonden kommentert at det var rart at bladene på trærne fortsatt var helt grønne, og at høsten så ut til å komme sent i år. Ren ønsketenkning viste det seg å være. Bunkene av vintertøy som aldri nådde kjelleren er nå tilbake i hyllene, og skjerf og vanter må letes frem og bli en del av den daglige påkledningen om dette fortsetter. Og det gjør det vel med tanke på at vi skriver september.

Høstkåpe i ull til en liten frøken (prinsesse).

Sånn sett var timingen for dette prosjektet bedre enn jeg hadde regnet med. Årsaken til pausen i søm av egen høstgarderobe skyldtes designerspirens behov for fornøyelse i garderoben til skolestart. Da lommeboken hennes var mer enn slunken etter sommerferien, hadde hun ikke annet valg enn å finne frem materialer fra av stoff- og garnlageret sitt, (tidlig krøkes og alt det der). Nå går fargeskalaen til designerspiren ikke i brunt, med den følge at symaskinene ble tredd om til sort, før jeg tidvis ble kastet ut av min eget syrom. I pausene hennes var det da om å gjøre å benytte tiden godt, hvor det gjaldt å finne frem til prosjekter som kunne syes med sort tråd.

Potene ble klippet ut og limt på før de ble sydd fast.

Valget falt på et tykt ullstoff med hundetannsmønster innkjøpt i fjor, hvor planen var at det skulle bli et omslagsskjørt. I mellomtiden hadde jeg kommet over et koselig kåpemønster til barn som jeg hadde lyst til å sy. Selv om det hadde vært mer passende å sy kåpen i en mer jentefarge, som rødt eller rosa, så var det smått med andre stoffer i lageret som egnet seg til å bli kåpe. Noen rosa stoffer fantes heller ikke i lageret.

En liten hilsen fra Maja, familiens dachs?

Nå syntes jeg at mønsternavnet også passet godt til mottageren, da dette er en spesielt hundekjær person. For å forsterke hundetemaet la jeg inn et lite poteavtrykk på innsiden av innforingen på kåpen. Mønsteret til avtrykket fant jeg via min venn Google, hvor det var enkelt å kopiere dette over før jeg først limte det fast, og så til slutt sydde siksak over kantene.

Litt vatt ble lagt inni for at sløyfen skulle få litt mer fylde.

Da stoffet kunne virke litt voksent, syntes jeg at kåpen kunne trenge noen litt flere ungpike-detaljer utover poteavtrykket, som kun synes når du åpner kåpen. Opprinnelig var det foreslått et spensel i ryggen, som jeg syntes gjorde kåpen mindre feminin.

Små sløyfer på lommene for å gjøre kåpen litt mer jentete.

Dette ble da enkelt byttet ut med en sløyfe, en detalj jeg gjentok på lommene som er foret og vrangsydd før de ble sydd fast for hånd. Jeg vurderte å lage sløyfene i rødt, men syntes det ble for dominerende, og valgte derfor sort som harmonerte med mønsteret. Farge på lue og votter får bli fargeklattene til denne kåpen.

Det nærmeste jeg kom jentefarge var den rosa hempen.

Det ble en høstkåpe, da jeg ikke har foret den med noe mer enn et vanlig for. I mitt rikholdige lager fantes det kun brunt kåpefor, så valget falt på et sort vanlig forstoff. Jeg regner uansett ikke med at kåpen blir det den unge frøkenen kommer til å bruke i barnehagen, men til og fra bursdager i bil. Og da bør den holde i massevis.

Sløyfe istedet for spensel, syntes jeg gjorde seg godt.

Mer inspirasjon
Har jeg fått fra Kim Hargreaves siste hefte Quirky. Problemet er at jeg ikke strikker like fort som inspirasjonen melder seg, så jeg sitter og strikker og strikker mens jeg nesten gleder meg mer til å starte på neste prosjekt, enn jeg er til å bli ferdig med det pågående. Dette til tross for at det nå ser ut til at alle gode ting er 3, hvor Searing nr 2 kommer til å forløpe uten de store utfordringer. Kun ermene mangler i skrivende stund.

En del gamle favoritter med små forandringer. 

Det ordner seg for kjekke jenter
Nå vet jeg godt at om jeg vil at noe skal skje så må jeg selv ta styring og initiativ så langt det går. Jeg arbeider derfor målrettet med å ta tilbake mer av tiden min. For det er ganske paradoksalt at jeg bruker det meste av tiden min der hvor jeg opplever å få minst igjen for det. For selv om enkelte har skuffet, så har jeg selv bidratt ved å sette andres behov foran mine egne behov, i tillegg til at jeg har vært litt for naiv. Oppskriften videre blir derfor at både flink pike og storesøster-takter som driver en til å ønske å ordne opp og ta ansvar i enhver situasjon må holdes tilbake, og Pippi må dyttes lenger frem.

Kanskje Maja har skjønt det? Hun gjør nemlig nesten kun det hun vil, når hun vil....

En kollega minnet meg på hva jeg burde spørre meg selv om når den flinke piken blir for påtrengende: hva er det verste som kan skje om jeg ikke gjør dette? Dør noen av det?. Svaret på det siste spørsmålet er heldigvis svært sjelden ja. Med dette i bakhodet ser jeg frem til å spise middag med familien min før kl 20.00 denne høsten, i tillegg til mulighet for tid til både trening og kreative sysler. For hvem vet hva som kan dukke opp av spennende muligheter utover høsten. Jeg har nemlig hørt at det ordner seg for kjekke jenter, de flinke pikene derimot er jeg redd kan gå en tung høst i møte.

Faktaboks
Design: Burda 9501
Materialer: 1m 100% ullstoff, 0,8m forstoff
Fra lager: ja
Farge: naturhvit og sort hundetannsmønser, sort forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 6 knapper
Størrelse: 6 år