Takknemlighet

Når jeg ser hvordan mange løper og stresser før jul, lurer jeg på om vi er i ferd med å fylle høytiden med et forkjært innhold? Forventninger om dyre presanger eller kalendergaver, konkurranse om å ha den fineste julepyntede stuen på Facebook, etc., fremfor samhørighet og takknemlighet? Om du spør en som sitter ufrivillig alene på julaften vil jeg anta at det ikke er fraværet av dyre presanger som kan føles tyngst, men heller mangel på samhørighet. Å føle tilhørighet med andre ligger også høyt oppe på listen over det som gjør oss lykkelige. Merkelig nok glimrer materielle statussymboler med sitt fravær på den samme listen.

Jeg tar sjansen på at mottageren av kåpen ikke leser tantes blogg. 

Mottageren av denne gaven, ga meg nemlig en av de fineste tilbakemeldingene jeg noensinne har fått. I forbindelse med at jeg hadde strikket noe til henne, responderte hun henrykt "Så du har tenkt på meg hele tiden mens du laget denne". Det var en nydelig påminnelsen om hvor viktig det er å kjenne at man betyr noe for en annen. Og en takknemlighet for det å få kjenne samhørighet med de som er viktige i ens liv. Når den samme lille piken meldte at hun ønsket seg ny "tante-kåpe" til jul, vel da var det vanskelig å si nei.

Hundepoten, en av detaljene fra originalen, ble limt på med tekstillim før jeg sydde den fast. 

Hun hadde rimelig klare spesifikasjoner for kåpen, som jeg ikke klarte å levere på. Hvit ullkåpe med hvite knapper. Hvit bleket ull er bortimot umulig å få tak i. Da blir den som regel naturfarget, og ganske gul om det er Frost som er inspirasjonen. Lettere desperat ringte jeg moren som kunne fortelle at favorittkåpen hadde jeg sydd for noen år siden, i hundetannsmønsteret ull. Til alt hell hadde de fortsatt det samme stoffet på Lillestrøm Sysenter, og planleggingen av en kopi av favorittkåpen kunne begynne å ta form.

Mange deler å holde styr på, men egentlig ganske rett frem da jeg hadde sydd akkurat denne modellen et par ganger tidligere.

Materialene
Den originale kåpen var en vår- og høstkåpe, men nå ønsket hun seg en vinterkåpe. Originalen var kun foret med et vanlig sort forstoff, (noe jeg egentlig syntes var litt trist til en 4 -åring), men det var antageligvis det jeg hadde liggende. For å gjøre den varmere, kunne et ferdig vatterte stoff ha vært et alternativ. Men ikke fant jeg en farge jeg likte godt, i tillegg til at vatten virket litt for tynn. Et rødt blomstret forstoff ble funnet frem, mens vi vurderte ulike typer mellomlagsvatt til kåpen. Et bomullsfor fremsto som et godt valg; stødig, ikke altfor tykt. dessuten tåler det litt varme. Syntetisk vatt smelter nemlig ved overraskende lave temperaturer. Men etter å ha kjent på vekten av bomull- vs. ullvatt, landet jeg på ull. Det ville gjøre kåpen betydelig lettere enn med et bomullsfor.

Alle delene ble sydd hver for seg. Jeg satt dem først fast sammen helt til slutt. 

Så var det mønsteret da. For det gikk ikke lenger opp enn til størrelse 6 år. Og jeg planla å sy størrelse 10 år. Mottageren er riktignok kun 8 år, men tante har ingen umiddelbare planer om å sy en kåpe i året. Ergo, litt å vokse i. Mønsteret måtte dermed justeres opp 4 størrelser før jeg kunne begynne å klippe til kåpen i hele 3 lag!

Sløyfen i ryggen var også en av detaljene fra originalkåpen. Jeg håper hun fortsatt synes den er like fin.

Fordelen ved å ha gjort ting før er at det er stort sett grei skuring. Det var få blundere underveis, noen var det  jo, men de skjedde så sent på kvelden at jeg nesten ikke hadde kunnet forvente noe annet. Den største utfordringen lå, tro det eller ei, i knappene! Jeg ønsket å lage trukne knapper, men stoffet jeg hadde benyttet til detaljer skulle vise seg å bli en liten utfordring. Det var for tykt.

Det er noe takknemlig med å sy med ruter. Enkelt å telle og sjekke om noe er likt. Men så synes det også godt om du bommer.

Knappene
Jeg klippet til stoffet, laget sirkelen til knappen så liten som mulig og trykket ned bunnplaten som skal holde stoffet på plass på knappen med hele kroppsvekten som vektstang. Så stor var anstrengelsen at jeg var både rød i ansiktet og unnslapp et krigshyl en indianer verdig. Selv bikkja som vanligvis hverken lar seg affisere av dryssende knappenåler, eller skjærende falsk sang kikket bekymret opp. Endelig ble jeg belønnet med et lite knepp, som fortalte at den satt på plass. Oh, Yes!, Bare for å høre et lite plupp og bunnplaten var løs igjen.

Ullvatten sydde jeg fast under folden på ermene og nederste falden på kåpen. Før jeg la foret til slutt over. Alt sydd fast for hånd.

En frenetisk jakt på det perfekte sorte ullstoffet i lageret tok sted. Og for en som stort sett aldri syr i sort var det en utfordring. Inntil jeg kom på at det måtte finnes noen rester etter en bunadsjakke jeg hadde sydd for mange år siden. Kjent for å kaste rester er jeg ikke, og spesielt ikke slike godbiter som bunadsstoff. Og letingen ble belønnet med en rest fra bunadsjakken på 10x10 cm. Akkurat hva jeg trengte!

Min "nye" symaskin ville ikke sy knapphull på ujevnt underlag. Min gamle traver måtte dermed til pers igjen. 

Mange vil heller vrangsy en jakke med for for så vrenge den gjennom et hull i ermet. Selv foretrekker jeg heller å legge opp ermer og nederste falden for hånd, da jeg synes det er synd å dra en jakke gjennom et lite hull til en stor skrukk. Samtidig synes jeg har bedre kontroll på at ingenting strammer ved å gjøre den siste jobben for hånd.

Knappene er på plass og detaljene er med. Selv synes jeg det røde foret ble både friskt og fint til kåpen. 

Resultatet
Vel, det får jeg antageligvis vite om noen dager. Jeg håper jeg har husket detaljene riktig. Og om jeg ikke har det får jeg håpe at hun bærer over de med endringene som er gjort. Men en ting er sikkert, tante har tenkt på henne hele tiden. Men om det er bikkja eller jeg som er favoritten, det er jeg sannelig ikke sikker på.....

Takknemlighet også for å ha betingelsesløs hengivenhet i form av en liten hund. 

God førjul. 
Her sys det fortsatt inn i de små timer. For strikkearmen er nemlig nesten bortimot kaputt. Men det forhindrer heldigvis ikke at det fortsatt bobler over av nye ideer og design som straks må ned på papiret. En bedre forjulsaktivitet enn å leke med farger og garn, - det kan jeg nesten ikke tenke meg.

Selv om armen må ha pause tar heldigvis ikke kreativiteten ferie.

Materialer og design
Design: Burda 9501
Materialer: 1,2 m ullstoff, 1 m forstoff
Fra lager: nei
Farge: sort og hvit hundetannsmønstret, rødt forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Tilbehør: 6 knapper, vliselin
Størrelse: 10 år