Stikke fingeren i jorden

Noen ganger må vi bare stikke fingeren i jorden, og erkjenne også det vi har forsøkt å unngå. Å gi slipp, selv om det ikke ble helt som vi planla. Tilstandsrapport kan jeg kalle det. Vi blir heldigvis aldri for gamle til å lære noe nytt. I alle fall om vi er åpne for det. Selv tror jeg at det å leke og fortsette å være nysgjerrige er noe av det beste vi kan gjøre for oss selv. Lek og nysgjerrighet gjør at vi beveger oss fremover, gjør at vi klarer å se ting fra flere sider som er viktig for kreativiteten vår. Det handler også om livskvalitet og å ta gode valg for seg selv. 

Det meste vi gjør er valg. Vi kan velge å fortsette med noe som ikke fungerer, eller ta konsekvensene og forsøke å finne nye veier videre. Uansett om det var det som var planen eller ikke. 

Når selv det å løfte vannkokeren blir et problem må noe gjøres. For å gjøre en lang historie kort, skulderen min tåler fortsatt veldig lite belastning før den blir helt ubrukelig. Noen bevegelser går fint, andre er helt katastrofe, som håndsøm. Selv små økter med håndsøm og buksering med tunge bunader fratar meg nattesøvn og går på livskvaliteten løs. 

For å ikke sette meg selv, eller kundene mine, i en vanskelig situasjon må jeg ta et valg. Egentlig veldig opplagt når jeg ser litt større på det, jeg må sette egen helse først. Det innebærer at jeg for nå legger hele verkstedet på is. Denne høsten har jeg, og fortsetter med å selge ut varelager. Så hint hint, det ligger fortsatt mye fint ute på Finn.no.

Strikkedesign

Ingen grunn til uro, strikkedesign vil leve videre som før, på samme tid som jeg ser på muligheten for en norsk nettside med Vipps som betalingsløsning.  

Takknemlig for at jeg tok sjansen

Jeg tror at når en dør lukkes så åpnes en annen, og ser nå på andre måter å bruke kompetansen min på. Av og til må vi bare ha litt is i magen, ofte dukker muligheter opp der du minst venter det. 

Selv om dette ikke helt ble som jeg hadde tenkt er jeg er glad for er at jeg har fått kjenne på mestringen det ligger i å drive for seg selv, å skape min egen arbeidsplass. Ikke minst har jeg fått lære utrolig mye nytt om det å drive en bedrift. Jeg har lært mye om meg selv, hvordan jeg takler motgang og hvor viktig det er for meg å brenne for det jeg jobber med. Jeg må tro på det. Jeg har elsket, og elsker fortsatt å fordype meg i historier, nerding og formidling. Dette har jeg ingen planer om å slutte med. Hvor veien går videre er fortsatt under arbeid. Drømmer og planer har jeg heldigvis fortsatt mange av, det skorter ikke på virketrang! Også heter det seg at vi oftere angrer mer på er det vi ikke har gjort, enn det vi har gjort. 

Så alt i alt, kjenner jeg mest på takknemlighet for at jeg turte å satse. Klapper meg selv litt på skulderen og velger å fokusere på at jeg har hatt utrolig mye gøy underveis, og blitt kjent med veldig mange fine og interessante mennesker på veien. Det som ikke har fungert skriver jeg på på kontoen for læring. 

Annerledes behøver ikke være dårligere, det er bare noe nytt. Og kanskje veldig gøy?

Ingen vits å deppe

Mens jeg tenker har jeg brukt tid på noen studier denne høsten, hvor lykke har vært et av temaene. Hva gjør oss lykkelige. Svaret er at det er individuelt. Men, forskningen viser også at det er de valgene vi gjør i hverdagen som avgjør den subjektive opplevelsen av hvordan vi har det. 

En av de som virkelig har gjort inntrykk på meg er sangeren Jane Kristen Marczewski, med kunsternavnet NightBirde. Hun gikk bort bare 31 år  gammel som følge av kreftsykdom. Hun levde med mottoet, "You can´t wait until life isn´t hard anymore before you decide to be happy". Helt til det siste insisterte hun å fokusere på det vakre i livet. Jeg kan ikke bli annet enn full av beundring over hvilke styrke hun møtte motgangen med, og samtidig takknemlig for det livet jeg har. 

Og livet blir faktisk litt lettere om vi  fokuserer på det som er bra. Hverdagsgledene, som å gå tur med bikkja, en time fordypet i strikketøyet, en skitur, en samtale med noen du er glad i, en god kopp te eller hva som enn måtte gi deg glede. For det vi fokuserer på, det skaper vi mer av. Spørsmålet blir da, hva ønsker vi å fylle livet vårt med? Og hva velger vi å fylle det med? Det er ikke alltid samsvar mellom de to. Jeg merker at mens jeg skriver dette, kommer det opp så mye som jeg gjerne vil dele med dere. Jeg håper dere orker flere drypp om lykke etterhvert som jeg kommer meg gjennom studiene. 

Selvfølgelig skal jeg fortsette å leke med garn og tekstil

Strikkedesign blir IKKE lagt på hylla. Helles Syskrin kommer til å fortsette med å formidle kreativitet og håndverk. Strikking er en av de få tingene jeg fortsatt kan gjøre med måtehold, så lenge jeg passer på å holde skulderen i ro mens jeg strikker. Joda, det går an. En flink manuellterapeut har vist meg hvordan. De de neste månedene skal jeg teste ut oppskrifter til et samarbeidsprosjekt med 8 andre designere som skal presenteres i bokform høsten 2024. Prosjektet heter Strikkekraft, og har sin egen side på Facebook og Instagram om du har lyst til å lese mer om prosjektet. Det er et knippe med virkelig dyktig designere, og jeg er mer enn litt ydmyk og takknemlig over å få lov til å være en del av dette fellesskapet. 

Og for å ikke glemme, tusen tusen takk til alle som har vært innom og fått sydd, reparert eller sydd om bunaden sin hos oss. Dere har alle vært med på å hjelpe assistenten og meg med å skape vår egen arbeidsplass. Det er stort for meg! Om dette er et endelig farvel eller et på gjensyn, får tiden vise. Sjefen og assistenten kommer fortsatt til å jobbe sammen. Annerledes behøver ikke bety dårligere, det er bare et nytt kapittel i det vi kaller livet. 

 

Ta vare på dere selv. 

 din historie

 

Påfyll og inspirasjon

Har du flere steder hvor du føler deg hjemme? Jeg var bare fem år gammel da mine foreldre tok oss med på ferie til Italia. Selv om jeg bare husker bruddstykker, har jeg hatt en fascinasjon og en dragning mot Italia så lenge jeg kan huske. Det er merkelig hvordan enkelte steder føles som hjemme, nesten som å reise på hytta. Du kommer tilbake til noe som du føler en tilhørighet til. Lyden av scootere, luktene, maten og atmosfæren. Det er bare så altfor lenge mellom hvert besøk. 

Noe av det jeg setter pris på når jeg er på reise er å suge inn atmosfæren, sitte på kafe med strikketøyet og bare kikke på folkelivet rundt meg. 

I midten av oktober var det endelig tid for å realisere en etterlengtet venninne-tur til Roma. Det var minst 10 år siden vi begge hadde vært der, og gledet oss til gjensynet. En av fordelene ved å komme tilbake til byer med mye som "må sees", er at du på besøk nummer to kan ta deg tid til andre ting enn å stå i kø for å komme inn på severdigheter du føler du må ha med deg. Ved forrige besøk ble jeg riktig nok nektet inngang til Vatikanet fordi jeg hadde strikkepinner i vesken. Vaktene tok et blikk på dem, og dermed var vi utestengt. Men denne gangen skulle vi bare rusle rundt og nyte. 

Severdigheter

Jeg hadde spurt om vi kunne legge turen innom en tekstilbutikk. Tidligere har jeg gjort gode kjøp på tekstiler til bukser og jakker i Italia og håpet på å kunne gjøre et lite kupp. Også sier jeg sjelden nei til et besøk en stoffbutikk om anledningen byr seg. Utover det hadde jeg lagt inn et ønske om å besøke butikken til Tina Søndergaard. Jeg synes hun lager så elegante og morsomme klær. Kjolen jeg sydde til datterens bryllup ble laget etter inspirasjon fra hennes design. Garnbutikker sto faktisk ikke på listen, så at vi helt tilfeldig - helt sant, dumpet borti en som viste seg å være en ordentlig skattekiste var rett og slett flaks og lykketreff. 

Min kjole ble sydd av thai-silke, og ble helforet for å få nok volum og fylde i skjørtet. 

Kronekursen sørget for at ønsket om et varp eller kupp ikke var lett å få til. Jeg følte likevel at jeg gjorde et godt kjøp, ull i en kvalitet jeg sjelden får tak i her hjemme. Utvalg i farger og kvaliteter var i det hele tatt inspirerende. Tekstilet er klippet, og en ny bukse er underveis. Men selv om buksesøm er langt mindre krevende for skulderen min enn hånd- og bunadssøm, er det noe som jeg porsjonerer ut for å ikke overbelaste mer enn nødvendig. Ting tar med andre ord tid.

Besøk i italienske  garnbutikker er alltid spennende. De som har fulgt bloggen en stund har antageligvis fått med seg at det ikke alltid går som planlagt. Jeg har lært meg noen nyttige gloser som, pinner, strikkefasthet etc.. Ofte leter jeg etter litt eksklusive kvaliteter som kasjmir eller andre gode ullgarn. 

Dette ble valgets kval. For en gangs skyld kom jeg ikke hjem med rødt eller oransje garn, men blått. 

Vi kom rett i himmelen og fant akkurat det jeg håpet på. Utvalget av farger ble til valgets kval, men jeg klarte å begrense meg til ett prosjekt. Det er kanskje ikke vanlig at turister kan spørre om garn i ulike strikkefasthet, det ga i alle fall inntrykk av at språkferdigheten våre var på et nivå langt over det som var tilfellet. Den nydelige damen som hjalp oss ønsket også å fortelle om Roma hvor vi burde reise, litt om været og mye vi ikke forsto. Vi prøvde etter beste evne å nikke og si ja der vi trodde det passet. Jeg har sjelden følt meg så lost i en samtale, men jeg ble ikke mer skremt enn at jeg har plottet inn garnbutikken for fremtidige besøk.

Når anledningen byr seg. På besøk i butikken til Tina Søndergaard. Blusen ble med meg hjem. Skjørtet er fra den norske designeres Mette Møller. 

Besøket i Tina Søndergaards butikk var både inspirerende og hyggelig. Vi fikk god hjelp, og en fin historie om hvordan Tina (som opprinnelig kommer fra Danmark) hadde jobbet med design og mote i mange år. Hvordan hun jobber med mønster og farger. Jeg fikk også sjekket ut hvordan kjolen som var inspirasjon var sydd. Jeg hadde ut fra bildene laget en lerretsmodell som jeg gjorde tilpasninger på før jeg klippet kjolen i stoffet jeg skulle sy i. Snittet på kjolen er laget ut fra midten, det vil si at både innsnitt under byste og ved byste, er sentrert rundt midtsømmen. Morsom å sy, den satt også fint på. Som jeg hadde tippet var min kjole sydd i et mye tynnere og mykere stoff, ellers hadde jeg truffet ganske godt. Men om jeg skal sy kjolen en gang til kommer jeg til å velge en stødigere og tykkere kvalitet enn thaisilke. 

En mynt i Fontana de Trevi skal sørge for at du kommer tilbake til Roma. 

Formålet med turen som var påfyll, inspirasjon, gode samtaler og venninne-tid innfridde, oppholdet var bare så altfor kort. Selv om vi begge gjerne hadde forlenget oppholdet rakk vi heldigvis å få kjenne på varmen og atmosfæren vi setter sånn pris på. Jeg sier alltid på gjensyn når jeg reiser hjem fra Italia. Det er ganske enkelt noen steder som gjør noe med, og gir deg mer enn andre. 

Hva gjør du med råd du ikke har bedt om?

Er du en av dem som øser ut av deg en masse gode råd til folk som ikke ha bedt om dem? Vi kan alle blir litt ivrige innimellom, og jeg har garantert gått i fella selv mer enn en gang. Noen vil sette pris på det du kommer med, andre vil oppfatte deg som belærende eller med en ovenfra og ned-holdning. 

 

Nå mener jeg ikke at vi skal slutte med å hjelpe hverandre. Tvert imot!  Det er likevel et par ting som kan være greit å minne seg selv på før man øser ut av seg all sin visdom. I og med at du har klikket deg inn på siden regner jeg med at du er interessert i å høre min mening om temaet.

• Er du oppriktig interessert? 
• Kjører du på, eller spør du, "Ønsker du å høre min mening?" 
• Lytter du til den andre, eller er du så opptatt av dine egne gode ideer at du ikke er interessert i noe annet enn å formidle dem?
• Hva er motivet ditt for å tilby råd?
• Du ønsker oppriktig å hjelpe den personen du har foran deg til å lykkes. 
• Å fremheve deg selv som flink? Du ønsker egentlig å imponere mer enn å hjelpe?
• Du har andre motiver, som salg etc.

Det kan kreves litt trening å beskytte seg mot andres påvirkning. Du skal være sterk i troen på det du holder på med. Det er lett å la seg påvirke av de negative stemmene om du ikke har nok gode folk rundt deg. Spesielt fordi de ofte får deg til å kjenne på frykt. Og frykt vil de fleste kjenne på når de skal kaste seg ut i noe nytt. Frykt er i det hele tatt en veldig effektiv følelse å få folk til å agere på.

Foto: esudroff, Pixabay Roayaltyfree Images. 

Dra luen ned

Det er lett å glemme seg når man blir engasjert, men det kan likevel være greit å ha i bakhodet at engasjementet ditt kan oppleves som overkjørende for andre. Da jeg startet for meg selv manglet det ikke på gode råd. Spesielt vanskelig var det å håndtere de som var erfarne og som fortalte meg at jeg gjorde alt feil når jeg ønsket å gjøre ting på min måte. Det jeg imidlertid oppdaget at desto mer jeg lot meg påvirke av alle disse gode rådene, jeg ikke hadde bedt om, desto mindre identifiserte jeg meg med det jeg holdt på med. Jeg mistet både glede og motivasjon, for driveren min var å gjøre ting på min måte.

 

De 3 mest forløsende rådene fikk jeg fra en bekjent som befant seg i samme situasjon. Hun hadde fått dem fra noen som drev med forretningsutvikling i Nordland. Jeg synes de er så gode at jeg deler dem her, så kan du selv velge om du vil scrolle deg forbi dem eller ikke.

 

• Alle grundere trenger en heia-gjeng.
• Alle grundere trenger en stor lue som de kan dra langt ned over ørene for å beskytte seg mot alle de gode rådene de ikke har bedt om.
• Alle grundere trenger en flaske vin og god seng som de kan krype opp i når alt kjennes svart.

 

Motivet

Er du en person som brenner for at andre skal lykkes, fortsett med det! Vi trenger mange flere som ikke er redd for andres suksess. Som tvert imot ser på andres suksess som en inspirasjon til å kunne lykkes bedre selv. Kanskje er du allerede lydhør og vet når andre ønsker dine råd, og spør før du gir dem. Da er du en god mentor, og vil bli verdsatt av de du har rundt deg. 

 

Den som alltid skal imponere

Antageligvis har du støtt på folk som bruker enhver anledning til å fremheve seg selv. Når det er sagt, så vil mange av oss ha befunnet oss i en situasjon hvor vi har kjent på et behov for å skinne litt ekstra med et ønske om å imponere. Men det er en forskjell på alltid og situasjonsbestemt. Etter hvert vil man lære seg å gjenkjenne adferden hos andre eller seg selv. Er det hos deg selv kan du gjøre noe med det. Er det hos andre, kan det være greit å huske på at det ofte handler om dårlig selvfølelse eller et grandiost selvbilde. Er det det siste, kan det være smart å styre unna.

  

De skjulte motivene

Stikk kan skyldes usikkerhet, misunnelse, eller i noen tilfeller et utslag av klønete kommunikasjon. Men konsekvensen er dessverre ofte ødeleggende for tillit til at den andre vil deg vel, og for relasjonen.  Av og til kan vi si ting i beste mening, uten å tenke over hvordan det oppfattes av mottakeren. Rett og slett tråkke litt i salaten. Det skjer oss alle. Andre ganger kan det være andre ting som ligger bak, frustrasjon eller andre følelser som du kjenner på at du gjerne vil ha ut. men før  du snakker, er det en hyggelig ting å si, vil det hjelpe den andre? Om ikke, kan det være bedre å heller la være å si noe.

 

Foto: Gerd Altmann Pixabay License free images. 

Problemløseren

Eller nettverkselgeren, har ofte en løsning på alle dine problemer.  Felles er at rådene de gir alltid sammenfaller med deres interesser. Det kinkige er, de kjenner deg litt, dermed er de inne i sfæren av troverdige avsendere. Den kan være både kjipt og vanskelig å motstå på grunn av at det eksisterer en form for relasjon, selv om du egentlig blir forsøkt manipulert.

 

Det ligger dypt forankret i oss å ønske å være en del av gruppe, å bli akseptert. Fra vår opprinnelse betød utstøtning fra gruppen den sikre død. Slik er det ikke lenger, men instinktene våre har ikke hengt med i utviklingen.

 

Hva gjør du for å beskytte deg

Husk at om andre blir sure fordi du ikke vil høre på rådene deres så handler det om dem og ikke om deg. De speiler seg selv, og egne begrensninger som de dytter over på deg. Det kan være greit å ta et lite skritt tilbake. Vil den andre deg egentlig vel? Et det egentlig et godt råd? Det er lov å si takk, det skal jeg tenke på, men det passer ikke for meg. Sett grenser, ikke åpn opp for diskusjon. Det er fort gjort at man blir stående og måtte diskuterer og forsvare noe som egentlig verken skulle eller burde måtte forsvares. 

 

Trenger du hjelp, be om råd fra noen du beundrer eller har tillit til. Det er helt greit å høre på hva andre sier, men ta et skritt tilbake og kjenn etter hva som passer for deg. Får du uønskede råd, se for deg at du er beskyttet av teflon. La det skli av. Det er lov å be om betenkningstid. Det er lov å si takk, men nei takk. Og det er lov å slette folk fra vennelisten på Facebook om de ikke oppfører seg redelig og greit.