VÅRFORNEMMELSER?

Det er ingen tvil våren nærmer seg. Hestehov spretter opp i samme takt med at pollenallergien blomstrer. Heldigvis kan vi si at strikking er en helårsaktivitet, og perfekt for gode påskedager i solveggen. Mens jeg sjonglerer mellom 3-4 design på pinnene, benytter jeg anledningen til å presentere en av fjorårets modeller. Den ble ferdig i fjor høst, og bærer det passende navnet «Høstrose». Men med tanke på at det nærmer seg vår før jeg rakk å presentere den burde den antageligvis blitt omdøpt til det mer passende «Vårblomst?». Nå skal det sies at det er en del omstendigheter utenfor min kontroll som er årsaken til den sene presentasjonen.

Høstrose burde kanskje bli omdøpt til Vårblomst? Den kan uansett fint brukes både vår og høst. 

En invitasjon med følger
Før sommerferien i fjor fikk jeg en invitasjon av tusenideer.no om å delta med et design til et magasin som skulle utgis i oktober. En invitasjon som jeg både takket ja til, og som satte i gang langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Den skulle vise seg å bli starten på en mulighet for å få publisert egne design i ukepressen. Magasinet ble utsatt, men en redaktør fra ukebladet Familien hadde sett designet og ønsket det inn i deres magasin i desember. Dessverre ble jakken likevel tatt ut av julenummeret da den ikke var julerød nok. Med den konsekvens at jeg fortsatt venter på en ny publiseringsdato i Familien.

Vivendel var den første omslagsjakken jeg laget. Den ble utgangspunktet for både Telesving og Høstrose. 

Inspirasjon til designet kom etter at jeg hadde laget mønster til min første omslagsmodell, Vivendel. Jeg liker omslagsmodeller. Jeg synes de er feminine, sitter godt, og passer godt på de fleste kvinnekropper uavhengig av størrelse og fasong. Også synes jeg det innimellom er deilig å slippe å strikke knappestolper på jakker. Sett i perspektiv er det få jakker jeg har brukt så mye i vinter som Høstrose og Telesving, begge omslagsjakker.

Knyting kan gjøres i siden eller midt bak. Ermene er som vanlig rynket litt på toppen for å sitte pent over skulderen.

Riller er et element jeg har arbeidet litt med tidligere, i blant annet lue og votter, og noe jeg hadde lyst til å ha med som et element på jakken. Jeg synes riller kan være litt røft, som jeg hadde lyst til å sette sammen med omslagsmodellen som jeg opplever som feminin for å skape en kontrast. Rillene syntes jeg fungerte fint i halsen som en kant, og i tillegg som mansjetter på ermene. Øverst på skuldrene har jeg som vanlig rynket litt for å få ermene til å ligge pent over skuldrene. Dette gir også jakken et feminint uttrykk.

Jakken er fullt brukbar også uten blomster, men jeg savnet det lille ekstra. 

Fargene er uten tvil inspirert av årstiden jakken ble laget i, derav også navnet Høstrose. – Nå skal det sies at jeg strikker i høstfarger stort sett hele året, og akkurat denne rødfargen har ligget som et fast inventar i garnkroken (sofaen) stort sett hele vinteren. (– Jakken Sofie er strikket i den samme rødfargen). De heklede blomstene med perlene kom på da jeg syntes jakken ble litt for enkel uten noe pynt. Jeg syntes de også gjorde at jakken bar sitt navn bedre.

Blomstene er brodert i Finull og Tumi fra Rauma garn. Perlene er kjøpt på Panduro Hobby.

Resultatet
I og med at den har vært en av favorittjakkene denne vinteren, sier det vel nesten seg selv at jeg er fornøyd med resultatet. Passformen er god, samtidig som jeg liker fargen godt. Jeg sitter både med et pågående prosjekt i samme farge, og skisser på en ny variant av omslag i en annen farge. Så at kombinasjonen har fungert for undertegnede, er vel neppe noen overdrivelse.

Jakken har vært en av favorittene i vinter. Både fargen og modellen har fungert godt, og vil bli gentatt i andre former. 

Når sjelen kaller
Kvinnen bak bøkene «Simple living» og «Pippi Power», Gitte Jørgensen, er igjen aktuell med en ny bok: «Når sjelen kaller». Boken ble lansert med brask og bram i København på torsdag. Gitte som også er min Coach har oppmuntret meg til å følge min intuisjon, da min erfaring er at de gangene jeg har rasjonalisert bort magefølelsen har det ofte endt dårlig. Så da hun inviterte til boklansering i København var jeg ikke i tvil. Dit skulle jeg. Problemet var lommeboken, eller rettere sagt mangel på innhold i den. Jeg ymtet frempå til husbonden at jeg alltids kunne kjøre ned til København?

GPS og kaffe i bilen hadde nok bragt meg helt frem? Men jeg var likevel svært takknemlig for den alternative transporten.

Nå skal det sies at jeg er ganske god på bykjøring: Det er puls i trafikken: tuting, trikk og busser, vågale syklister og myke trafikanter som skjener ut i gaten uten å se seg for, for å nevne noe. Men landeveiskjøring alene i bilen er en helt annen sak. Jeg synes det er så kjedelig at jeg har problemer med å holde meg våken. Jeg har forsøkt kaffe, radio, lydbok, skjærende falsk sang (som jeg selv har stått for), uten nytte. Husbonden avgjorde følgelig at det var langt tryggere å fly, enn at jeg kjørte alene til København. – Så etter å ha spinket og spart i flere måneder kunne jeg sette meg på flyet til København på torsdag.

Gitte Jørgensen, Før boklansering hos Arnold Busck i København. 

Boklanseringen ble som forventet en suksess, som ble avsluttet med en middag på kvelden. Men utover at det ble en fantastisk hyggelig dag, opplevde jeg også å treffe noen bemerkelsesverdige mennesker som jeg ville gått glipp av om jeg bare hadde hørt på fornuften. Boken, «Når sjelen kaller», handler mye om å lytte til seg selv, og om å tørre å stå i det. Den utfordrer og stiller spørsmål om en del av selvrealiseringen vi holder på med, ("perfekte" liv, kropp, jobb, familie), er egentlig det vil ønsker oss. - Eller gjør oss lykkelige? Lykkeforskning forteller ikke overraskende at materielle goder kun gir en kortvarig lykkefølelse.

Det var stort oppmøte av både gratulanter og andre som gjerne ville sikre seg et eksemplar av boken. 

Gode og varige relasjoner og takknemlighet, gir derimot en mer varig følelse av "lykke".  Som forfatteren Kathrine Apaas også sa: Jeg trodde jeg kom til å bli takknemlig dersom jeg ble lykkelig. Det var feil. Lykken kom først etter at jeg var blitt takknemlig. Som Coach møter Gitte også mange som er frustrert over mangel på en mening i jobb og liv, selv om alt tilsynelatende er «perfekt». Men flere opplever også at de går så mye på akkord med egne verdier, at det på et eller annet tidspunkt begynner å gjøre vondt. Både fysisk og psykisk. Da kan det være på tide å begynne å lytte til hva "sjelen" prøver å fortelle deg. Kanskje vil det radikale valget oppleves som en lettelse? Boken kommer på norsk i februar neste år.

Det var påske hos Sommerfuglen. Undertegnede gikk som vanlig ikke tomhendt ut av butikken. Men kjente seg faktisk ganske lykkelig....?

Som noen kanskje allerede har gjettet ble det også tid til litt annet påfyll mens jeg var i København. Sommerfuglen, og skindhuset, som begge er nesten umulig å reise forbi om man først er i byen, ble som vanlig en fornøyelig (og dyr) opplevelse... Alt tyder følgelig på at dette kan bli en svært hyggelig og kreativ påske. Litt travel for hendene, men det lever jeg som kjent godt med. Og med det ønsker jeg alle en riktig god og kreativ påske.


Modell og materialer
Design: Høstrose, publiseringsdato i Familien kommer senere. Kommer på Ravelry på Engelsk før sommeren.
Materialer: 550 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull
Fra lager: ja
Farge: tomatrød 0178
Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm
Kjøpt hos: Strømmen Husflid
Tilbehør: perler
Størrelse: 36

VINTERSTRIKK MED EN SVING

Vinterferien er rett om hjørnet, og hva passer vel bedre da enn å planlegge neste prosjekt. Etter å ha strikket på kofter i flere måneder, er jeg plutselig i full gang med vår- og sommerstrikk! Hvor nå det måtte komme fra? ( Jeg måtte smile da Gitte kommenterte at jeg snart kunne kalle bloggen Helles Strikkeskrin. Til søm-interesserte kan jeg forsikre at det snart kommer mer søm). Denne modellen er derimot ingen typisk sommer-strikk. Ideen dukket opp i fjor høst, etter at jeg hadde strikket et par andre omslagsmodeller.

Telesving er en kombinasjon av nytt og gammelt. Strikket i ull og alpakka, Tumi fra Rauma.

Jeg liker løsningen med omslagslukning, da den sitter som regel godt, og er et snitt som kan gi et feminint preg på et plagg.  Fortsatt inspirert av norsk tradisjonsstrikk hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med en moderne og elegant form, i kombinasjon med tradisjonelle mønsterborder. Jakken har fått navnet "Telesving", ettersom jeg har hentet inspirasjon fra border i Telemarkskoften.

Den opprinnelige Telemarkskoften, og inspirasjonskilden. Bildet er fra Sandnes garn mønster.

Valg av garn
Valg av garn var ikke uten betydning, da jeg ønsket et garn med litt fasthet. Til en omslagsmodell kan det være greit at strikketøyet ikke er altfor løst, da omslagslukningen gjør at det fort kan dras helt ut av fasong dersom det ikke er hold i strikketøyet. Valget falt på Tumi fra Rauma, 50 prosent ull og 50 prosent alpakka.

Jeg har rynket ermene lett på toppen for at ermene skal sitte pent over skuldrene. 

Munter eller elegant?  
Fargen var vanskeligere å bestemme, da jeg har en forkjærlighet for varme jordfarger. Jeg holdt lenge en knapp på rødt og oransje, før jeg kom til at fargene med fordel kunne dempes noe om ønsket om «elegant» skulle innfris. Alternativet ble mørk og lys petrol, som jeg syntes fungerte godt. Jeg vurderte også to gråtoner, som jeg tror godt kunne gitt et vel så elegant uttrykk som petrol. Men kom til at det var større sjanse for at jeg ville bruke jakken i ettertid dersom den var laget i en litt friskere farge enn grå.

Knytebånd kan selvsagt byttes ut med knapper. Selv foretrekker jeg knytebånd da jeg synes at den sitter bedre på.

Selve modellen hadde jeg nesten allerede klar basert på en tidligere omslagsmodell, (den kommer på bloggen om ikke så lenge). Utfordringen var å få kantene til å fungere. Jeg ønsket nemlig at de både skulle legge seg pent under bysten, samtidig som de var høye nok til at de gikk litt opp i halsen. Utfordringen ble da å finne riktig bredde på borden, i kombinasjon med selve fellingen til halsen. Jeg kan skrive under på at mønsterkonstruksjon fordrer at man er god venn med kalkulatoren.

Mye utregninger, prøving og feiling følger etter de første skissene. 

Selv om selve ideen til modellen var strippet for perler og pynt, og var egentlig ganske enkel, klassisk og elegant, fant jeg meg ikke helt overraskende tidlig dypt nede i perleboksen. Jeg har etter beste evne forsøkt å holde dekorasjonsfargene i samme tone eller familie, så den ikke skal tippe over og bli mer morsom enn elegant i uttrykket. Om jeg har lykkes med det må nesten andre bedømme. Selv likte jeg godt den ekstra pynten, samtidig som jeg ser at den vil vært langt mer sporty uten broderte border og heklekanter.

Heklede kanter og perler gjør modellen litt mindre sporty, men til gjengjeld mer feminin. Og personlig.

Resultatet
Jakken har vært en av de mest brukte plaggene denne vinteren. Antageligvis fordi den kan brukes til både bukser og skjørt samtidig som jeg synes den litt høye kraven har vært god på kalde dager. Nå gjenstår det å se om den kan falle i smak hos flere. Mønsteret kommer på trykk i ukebladet Familien 7. mars. Den kommer i tillegg ut i engelsk versjon på Ravelry i løpet av våren.

Ingen tvil om at jakken har blitt godt brukt i løpet av vinteren, og funderer på å likevel strikke en til i rødt og oransje? 

Om hesten står der...
Jeg er en god katastrofetenker. Faktisk litt for god vil noen si. En egenskap jeg gjerne skulle vært litt mindre god i. Jeg husker en episode hvor husbonden og undertegnede var på vei til München med et flybytte i København. Flyet fra Oslo var mye forsinket, og transfertiden begynte å nærme seg overtid i forhold til å rekke neste fly. Mens jeg satt og kriseplanla: Hvor langt er det mellom gatene (og hvor lang tid tar det å løpe med høye hæler?) Hvor er SAS-skranken på Kastrup? Får vi byttet til neste avgang med de billigste billettene? Hva koster nye billetter? Om vi ikke kommer med neste fly, hvor overnatter vi? Mens jeg var i full beredskap og plana hvordan vi skulle løse «krisen», satt Husbonden og koste seg med utsikten og nøt en kald øl. Jeg var for stresset til å drikke noe som helst. Vi rakk neste fly. Jeg var fullstendig utslitt! Husbonden derimot hadde innstilt seg på at uansett hva som skjedde ville det ordne seg på en eller annen måte.

Hva er det verste som kan skje? Og går alt galt om ikke akkurat du tar ansvar?

Da vi for noen uker siden fikk beskjed om at alt tydet på at familiens lille dachs var alvorlig syk, og hadde muligens kun 3-6 måneder igjen å leve, var kriseplanleggeren umiddelbart på plass. Inntil jeg kom til å huske på et Pippi-sitat. (Dette er et sitat jeg har blitt gjenfortalt, så det er mulig det er Tommy som spør og ikke Annika). Pippi skal hoppe ut av vinduet, hvorpå Annika spør om hun ikke er redd for å slå seg. Pippi svarer at om hesten står under vinduet og tar henne i mot så er det fint. Men det går også fint om den ikke står der. Hun klarer seg med andre ord bra uansett hva som skjer, - hun tåler å få noen skrubbsår. Med all verdens kriseplanlegging kunne jeg hverken få flyet til å fly fortere, eller endre prøveresultatene til familiens firbente familiemedlem.

Noen synes matmor muligens burde få seg en annen "hobby", som å klø noen bak øret?

Til tross for håp om det beste og forebredt på det verste, gråt jeg likevel da dyrlegen ringte og fortalte at den skummelt utseende svulsten var av den ufarlige varianten. Hun kan leve i mange år til! En nyhet hovedpersonen selv tok med tilsynelatende stoisk ro, i motsetning til resten av familien. Men utover det å være takknemlig over utfallet, har denne hendelsen også vært en god påminnelse om å ikke bruke energi på det man likevel ikke har kontroll over. Hjertesorg er enten vi liker det eller ikke en del av livet. For selv om «hesten ikke skulle stå der» så går livet videre, med eller uten skrubbsår og hjertesorg.

Modell og materialer

Design: Telesving- Mønsteret kommer i Familien 7. mars. Engelsk versjon kommer på Ravelry

Materialer: Str Small, 500 g Tumi fra Rauma, 50 % alpakka, 50% ull

Fra lager: ja

Farge: Mørk petrol 6396, lys petrol 1244. naturhvit SFN10

Strikkefasthet: 24 m og 30 omg = 10 x 10 cm

Kjøpt hos: Strømmen Husflid

Tilbehør: perler

Størrelse: S/36

Sa jeg myke fibre?

Jeg lovet flere innlegg om plagg i myke fibre, og her kommer det et ordentlig mykt et. Til tross for at jeg etter ferien kom hjem med en haug av skatter, som burde gjort meg både blank i øynene og mo i knærne, har mye fått liggende overraskende lenge urørt. Jeg hadde særlig store forventninger og planer for stoffene fra Hamburg, og hadde flere av dem klare på klippebordet. Flere prosjekter hadde jeg sågar rukket å klippe før jeg innså at hverken syglede eller overskudd var tilstede. Denne blusen har hatt med andre ord hatt en svært lang produksjonstid, uten at det står til vanskelighetsgraden.

Silkebluse til både hverdag og kanskje litt fest. Nydelig å ha på i alle fall.

Med fra Hamburg hadde jeg med opptil flere silkestoffer, i tillegg til litt ull. - Overraskende lite ull faktisk? - Av dette hadde jeg planlagt å sy to bluser ut av 2 x1 meter med ensfarget silke, i henholdsvis lys beige og brun/grønt. Åpenbart hadde jeg ikke planlagt å sy bluser med ermer, - uten at jeg kan huske å ha hatt noen modell i hodet når jeg sto i butikken, men målet på 1 meter tyder ikke på at jeg kan ha tenkt veldig langt. Prisen på stoffet var det heller ikke noe å si på, så hvorfor jeg ikke kjøpte med meg mer er en liten gåte.

Bærestykket er lagt dobbelt, det blir både pent og gir en litt stødighet til plagget.

Modellen ga seg imidlertid selv. En bluse innkjøpt på HM i vår har noe overraskende vist seg å bli løsningen hver gang jeg skulle se litt ordentlig ut på jobb i vår og sommer. Modellen er enkel og tidløs, knyting i halsen og uten ermer. Originalen var derimot litt trang over ryggen, - jeg havnet midt mellom 2 størrelser og fant at størrelsen over ble uformelig og for lang, mens størrelsen under kunne virke litt trang i ryggen. En god motivasjon til å finne frem joggeskoene og sørge for at 3 uker med pasta ikke setter for store spor, men likevel en liten hake.

Knyting foran, eller bare hengende ned som slips?

Jeg forsøkte dermed å hente ut de detaljene jeg likte ved originalen og justere på det som ikke fungerte. Jeg kortet ned på lengden. La utringningen noen cm høyre opp, og la mer vidde i ryggen samtidig som jeg passet på at den ikke ble for vid slik at den fikk "sekke-fasong". Med "sekke-fasong" har jeg nemlig en tendens til å bli veldig firkantet, (og det liker jeg jo ikke). Dette løste jeg ved å legge noen flere rynker i ryggen samtidig som jeg gjorde bærestykket over ryggen relativt smalt.

Tilstrekkelig rynker ble lagt i ryggen for å sikre vidde, samtidig som bærestykket sørget for at den ikke ble for vid.

Silken som er myk, fjærlett og med litt stretch er en drøm å ha på seg. Den var derimot ingen drøm å arbeide med. Stoffet skled og dro seg, og var absolutt ingen venn med symaskinen. Jeg hadde kjøpt 60-nåler for dette formålet, uten at det hjalp nevneverdig. For å sikre et best mulig resultat endte jeg
dermed opp med å tråkle mange av sømmene før jeg sydde dem på maskin. Tungvint, men det sikret et bra resultat.

De fleste sømmer ble tråklet før de ble sydd med maskin. Ermeåpningen ble kantet med en "remse" laget av silke-stoffet.

Resultatet
Jeg er fornøyd. Jeg ser små skjønnhetsfeil, men alt i alt synes jeg blusen ble bra nok. Og godt er det med tanke på hvor lang tid jeg brukte på å lage den. - Men modellen likte jeg så godt at jeg tror jeg kommer til å lage en til, jeg har fortsatt en meter med samme type silke liggende på lur. Jeg krysser
fingrene for at tørken ved symaskinen snart er over.

Tror den kommer til å fungere godt til både jeans og skjørt. 

Veiskille
Av og til kommer man til et punkt hvor det å fortsette rett frem ikke er et alternativ lenger. Kroppen
har tydelig sagt sitt, så timingen kunne derfor ikke vært bedre for at danske Gitte Jørgensen kom og holdt et motivasjons-foredrag i Oslo. Hun inspirerer, men også utfordrer. Det kan være skummelt å gjøre de nødvendige endringene, det kan ta tid å akseptere at ved å velge en nye vei må du også gi slipp på mye annet. Andre ting som du kanskje setter pris på, men som ikke er forenlig med den veien du egentlig ønsker å gå.

Kruset kom som en hyggelig overraskelse og oppmuntring fra en venninne. Sånne kan man ikke få for mange av.

På veien har jeg fått med meg noen spørsmål som jeg tror kanskje også andre kan synes er nyttige i en travel hverdag hvor det er lett å miste fokus. " Hva ville en person som er glad i seg selv gjort i denne situasjonen?", "Hvilke valg vil gi meg mest fred?" Jeg spør meg selv av og til, "Hvordan ville jeg rådet en venninne eller min egen datter i en tilsvarende situasjon." Svaret tyder overraskende ofte på at jeg godt kunne vært litt rausere med seg selv. Men jeg er kanskje ikke den eneste flinke piken her?

Faktaboks
Design: Eget
Materialer: 1 m 100 % silke
Fra lager: ja (1 mnds lagring = lagervare)
Farge: Lys beige
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: 0
Størrelse: 36

Madeline igjen, - med litt justeringer.

Jeg har vært "off line" på enkelte områder i det siste. Bloggingen har derfor blitt nedprioritert da den ellers ville blitt en burde burde, og de har vi som kjent mange nok av fra før. Så om noen har lurt på hvor jeg har vært, så er svaret at jeg har vært delvis "off line". Jeg har forsøkt å følge litt med på dere som er mine inspirasjonskilder i Bloggland, men har rett og slett ikke hatt overskuddet til å legge igjen en hilsen hos dere. Heldigvis har jeg ikke vært like "off line" med kreative sysler som med bloggingen. - Selv om symaskinen har fått stå mer eller mindre urørt i sommer. - Og det til tross for at syrommet, som ligger i kjelleren, har vært det behageligste rommet å oppholde seg i når gradestokken har tippet 30c.

Madeline, denne gangen strikket i 100 % bomull.

Så har jeg da heller prioritert strikking i varmen. Og dette er feriestrikken som jeg faktisk rakk å få ferdig i det vi svingte inn på Kiel-ferjen på hjem-turen i ferien vår. Egentlig så kunne jeg rukket å strikke 2 av denne i løpet av ferien, men det viste seg at strikking i bil, mens husbonden holdt 180 km/t på Autostradaen, ikke var det samme som å strikke mens jeg ser på TV. Hele bilen ristet og dirret, og jeg var alvorlig bekymret for om remmer og tøy kom til å holde for å si det sånn.

Hele bilen ristet mens husbonden presset gassen i bånn på Autobahn. - Vi ble ofte forbikjørt ...

Det resulterte i at jeg strikket ryggen ikke en, og heller ikke to, men tre ganger. Helt utrolig idiotiske feil, - som feil ofte er; Som at jeg hadde lagt opp tre masker for lite, og først oppdaget det når jeg kom til fellingen av armene...

Ikke like lett å holde konsentrasjonen  og orden på maske-telling når man er ekstra-sjåfør.

Eller når jeg hadde klart å plukke opp ekstra masker etter hullborden og fikk heller ikke maskeantallet til å stemme ved ermefellingen. Det ble nok en del høylydt sukking underveis, for husbonden lurte på hva jeg holdt på med når jeg begynte å rekke opp et nesten ferdig arbeid for andre gang..., og kommenterte at jeg slettes ikke trengte å rekke opp strikketøyet for å drøye garnet. Jeg hadde jo et lite lager i bagasjen...( Jeg lo ikke).

Enkel, og sommerlig. Her i en litt kortere variant enn originalen.

For de som følger med bloggen husker muligens at jeg allerede har strikket en utgave av Madeline. Et litt mindre vellykket prosjekt som følge av et dårlig valg av garn. Strikket i et lin/viskose-garn fra Rowan endte den opp både vid og lang. Denne gangen valgte jeg garnforslaget i oppskriften, Rowan Cotton Glace, som jeg har god erfaring med. Det pleier å holde fasongen ved bruk.

Knappene har jeg ventet lenge på å finne et prosjekt til. Kjøpt i Stockholm for 4-5 år siden.

Jeg valgte denne gangen å gjøre noen små endringer til mønsteret. Da jeg ikke er spesielt høy opplever jeg at enkelte av modellene til Kim Hargreaves kan bli noen cm for lange. Jeg kuttet derfor ned på lengden med ca 5-6 cm, da jeg synes denne lengden blir finere til skjørt. I tillegg laget jeg et lengre erme til jakken. Jeg syntes de ermene som hørte til ble veldig sommer og fritid. Ønsket var da å gjøre den til litt mer "jakke". Det syntes jeg fungerte bedre med litt lengre ermer.

Ermene måtte strikkes etter prøve og feile metoden, men likevel med mindre plunder enn ryggen.

Resultatet
Av en eller annen grunn har denne jakken blitt liggende lenge på strykebordet før jeg fikk somlet meg til å presse den og gjøre den klar. Den er derfor fortsatt sørgelig ubrukt, men jeg håper at den vil bli en favoritt i klesskapet nå som den endelig er ferdig. Alt i alt synes jeg at den svarer til forventningene så langt.

Madeline -den ble i grunnen ganske ok? Benken har vært et av husbondens sommer-prosjekter. 

"Time out"
Fraværet fra bloggen og Bloggland har sitt utspring i at jeg har hatt og har behov for en time out, og er dermed "off line" fra flere aktiviteter. Det er ganske paradoksalt, men når man først har muligheten til å hvile, - det er først da man kjenner hvor sliten man egentlig er. Og først da kroppen for alvor gir deg en status-rapport. For min del har den ikke vært spesielt lystig lesning. Det er ikke uten frustrasjon jeg ser hvor mye tid og energi jeg bruker på å være flink pike, som går på bekostning av de som er viktige for meg.

Lite gevinst i å være flink pike. - Hvem tar vare på deg om du ikke gjør det selv? 

Mer lystig lesning er dessverre heller ikke listen over "gevinsten" jeg sitter igjen med av å være flink pike. Her er noen eksempler:

• Konstant sliten og i dårlig humør (går utover meg selv og familien)
• Dårligere helse, har sjelden tid og overskudd til å trene - (går utover meg selv og familien)
• Ingen ekstra god lønn (ganske idiotisk å tro at noen vil belønne eller takke deg for at du jobber deg syk)
• Ingen håp om ekstra lønn i himmelen (er Humanetiker)

Jeg burde ha tegnet mer = Jeg vil tegne mer. => Da må jeg sette av mer tid til det!

Jeg er heldigvis ikke dummere enn at jeg forstår at dagens regnestykke ikke går i min favør, og at endringer må til om jeg i det hele tatt skal ha behov for en pensjonsplan! Jeg øver nå på å bytte ut "bør" og "må" med "vil", som har vist seg som en uventet spennende øvelse. Det ligger mye makt i hvordan vi tenker, samtidig som det er krevende å endre kjente tankemønstre og bytte dem ut med nye. - Men, hvem har sagt at man ikke kan lære en gammel hund (voksne damer) nye triks? Jeg sier fortsatt som Pippi, "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert klare".

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 300 g Rowan Cotton Glace 50 g = 114 m/ 684 m
Fra lager: ja
Farge: brun (Earth) 863
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Pinner: 3
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36

Redesign - eller bare litt kortere?

Historien starter med at kvelden før jeg skulle ut på en jobbreise for å holde et foredrag oppdaget jeg at det var flere store flekker på "dressen". I likhet med mange menn har jeg bare "dressen". Jeg har en pen sort drakt som er redningen hver gang jeg må se litt mer enn vanlig konservativ og presentabel ut. Også kalt en power suit. Nåja, det hjelper lite med power suit om den er full av flekker. Jeg kunne ikke annet enn å lure på når de måtte ha kommet på, og om jeg hadde gått rundt med jakken full av flekker uten å vite om det... Da kan man snakke om presentabel..

Helt enkelt: Sommerkjole i viskose.

Nåja, gjort er gjort og spist er spist, denne anledningen måtte reddes. 5 min før butikkens stengetid ble et passe konservativt skjørt med tilhørende topp (trodde jeg) rasket med til kassen. Det viste seg at toppen var langt fra konservativ, men til alt hell hadde jeg med en krise-topp på turen. - Jeg har lært på den harde måten at om man kun har med seg en overdel er man garantert å søle kaffe på den. Gjerne på et veldig synlig sted.

Originalen. Lang og egentlig ganske fin på hengeren. 

(Dette begynner å bli en fryktelig lang innledning på hvordan jeg kom over kjolen jeg nå har redesignet). Tilbake i butikken for å bytte toppen kom jeg over denne kjolen, og falt umiddelbart for stoffet. Jeg tenkte at den var et like godt bytte mot genseren som noe annet, - det vil si at jeg heller ikke denne gangen brød meg om å prøve den på før jeg kjøpte den. T-skjorten ble dermed byttet mot en lang kjole. - Som skulle vise seg å heller ikke passe.

Enkel, men litt for uformell og sommerlig. - med mindre jeg hadde ønsket en sol-kjole?

At den var for lang hadde jeg gjettet meg til på forhånd, men at den hadde en utringning som nesten gikk nedenfor BH-en min, nei tenk det hadde jeg ikke gjettet meg til. At den også ble formløs, og minnet mer om en sekk enn noe langt og elegant gjorde heller ikke saken bedre. - Men jeg hadde ikke lyst til å gi den opp, det var tross alt stoffet i den som hadde tiltrukket meg - ikke modellen i seg selv.

Da modellen ble mye smalere var det behov for en glidelås i ryggen.

Da jeg denne gangen ikke hadde planer om å sy noe av kjolen, kun legge den opp, hadde jeg følgelig kjøpt kjolen i rett størrelse. Med den konsekvens at det var mindre stoff å "leke" med. Spesielt når jeg oppdaget at det overhodet ikke var tatt hensyn til at mønsteret skulle stemme noen steder. Så når jeg skulle klippe nye deler og få mønsteret til å stemme ble det begrenset hvor mye jeg kunne "leke" med modellen.

Kjolen er kuttet like under bysten for å gi en illusjon av en smal (og mer markert) midje.

Modellen, - hvordan jukse seg til en midje
Valget falt dermed naturlig på en ganske lik modell som originalen, bare kortere og smalere. Jeg klippet først overdelen helt uten ermer, for det slo meg at dette egentlig var et flott "strandkjole"-stoff. Skjørtet ble laget uten rynker, jeg har egentlig en lite markert midje, den kommer best frem når jeg kan jukse den frem optisk ved å legge linningen litt høyt eller ikke så langt under bysten. Når jeg kombinerer det med å lage et svakt utskrådd eller fasongsydd skjørt vil det fremstå som om jeg har mer midje enn det jeg har i virkeligheten. En modell med mye rynker rundt livet vil ha motsatt effekt, og få meg til å se mer firkantet ut.

Snorene i ryggen ble en liten detalj. Det var ikke nok stoff til å finne på mer gøy..

Jeg valgte likevel å sette ermer i kjolen da jeg syntes det ble for mye "solkjole" preg over den, og syntes at den med ermer ble litt mer "brukervennlig". Snorene som var under livet på kjolen var festet i en strikk og derfor ganske korte. Jeg hadde likevel ikke lyst til å kaste dem, og festet dem i siden for å knyte dem i ryggen på kjolen. Jeg forsøkte først å sette snorene som pynt foran, men syntes ikke det hadde noen hensikt. De ble litt borte i alt mønsteret.

At den var lang var jeg forberedt på, men at utringningen var så dyp var en overraskelse. - Selv til festbruk.

Resultatet
Denne gangen hadde jeg i alle fall sjekket kvaliteten på stoffet før jeg kjøpte kjolen. 100 % viskose er langt å foretrekke fremfor 100 % polyester. Og den er ubetinget behagelig å ha på. I originalkjolen var det et lite underskjørt. Jeg har valgt å ikke fore kjolen, da jeg synes den ville bli for stiv. Jeg har ikke fått sjekket om kjolen er veldig gjennomsiktig i sollys, og er derfor åpen for at den kanskje bør brukes med en underkjole på solrike dager. Og til sist, denne modellen sitter i alle fall mye bedre enn originalen.

Kortere og litt mindre fest. - Kanskje like greit. 

Gir eller tar energi?
Jeg har av og til en migrene som setter meg ute av spill, gjerne i kombinasjon med at det er helg og jeg endelig skal slappe av. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg ser at den gjerne kommer etter en periode med mye stress og lite søvn, og når eieren av kroppen ( i dette tilfellet undertegnede) ikke lytter til kroppen så sier den til slutt i fra. Denne helgen har ikke vært noe unntak. Det har fått meg til å tenke på at det er stor forskjell på å bli "gira" og det å få energi. Selv om de sikkert lett kan forveksles.

På vei fra kontoret i Stockholm. byen er absolutt verdt et besøk.

I jobbsammenheng kan jeg gjerne bli det jeg kaller "gira", tilsynelatende like full av energi som en Duracell-kanin hvor jeg kan holde det gående ganske lenge uten hvile eller pauser. Ofte kan jeg være så "oppe i" det jeg holder på med at jeg knapt husker å spise. Men når det kommer til stykke tapper det å være "gira" meg for krefter. - Jeg må ha hvile etter en slik periode. Hvile får jeg derimot når jeg trener, sitter med strikketøy eller foran symaskinen. Jeg tror nemlig at jeg aldri er mer tilstede enn i akkurat disse øyeblikkene. Det er ikke bare den fysiske kroppen som trenger hvile, - også hodet må hvile. Jeg har i alle fall behov for tid og rom for refleksjon.

Maja er lykkeligst når matmor er hjemme. Hun vil i alle fall ikke bli "glemt" neste gang jeg skal på tur..

Men det kan være vanskelig å gire ned. Det er vanskelig å være på et sted med høyt tempo og samtidig ikke være en del av det. Forventninger fra høy-tempo omgivelser kan nok fort oppleves like krevende som de vi setter til oss selv. Resultatet er at vi ender opp med å jage etter det neste, fremfor å nyte og reflektere over nuet og hva vi har oppnådd. Av og til lurer jeg på om vi kommer til å sitte på gamlehjemmet og lure på om vi gikk glipp av hele livet, fordi vi hele tiden jaktet på noe nytt og bedre, fremfor å stoppe opp og være fornøyd med det vi har. Løsningen på jaget er kanskje å redefinere egne forventninger til oss selv, og tørre å skuffe. Ved å utfordre oss selv, former vi også vår egen vei.

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1 stk kjole fra HM i 100 % viskose/ tilsvarer ca 1 m tekstil
Fra lager: nja
Farge: mønstret, blå, turkis, hvit
Kjøpt hos: HM
Tilbehør: 1 stk glidelås 50 cm
Størrelse: 36

Klar for påfyll og kanskje litt hverdagsmagi?

Jeg hadde nylig mulighet til å møte Gitte Jørgensen i Oslo, og vil gjerne dele litt av den visdommen og energien hun formidler via en invitasjon til et inspirasjons-treff på Litteraturhuset i Oslo. Inspirasjons-treffet koster kun 350 kr og finner sted 21. august kl 19.00.  Gitte Jørgensen er damen bak boken Pippi Power, og arbeider blant annet som foredragsholder og coach.

Jeg kommer, kommer du?

Om du er interessert kan du sende henne en mail og melde deg på her. Jeg tror jeg trygt kan garantere en hyggelig kveld med mye energi. Du kan lese om hvilke kurs og foredrag hun holder her.

Madeline

Det er enkelte modeller man bare faller for, og som elegant skyver alle andre planlagte prosjekter minst ett hakk tilbake i køen. Noen blir skjøvet så langt tilbake at de ender opp med å bli glemt. Det er mulig det ikke er bare jeg som har det slik? Hvor jeg etter litt leting i lageret ender opp med garn eller tekstiler som jeg selv ikke med de beste intensjoner er i stand til å frem-mane den opprinnelige inspirasjonskilden til. I tillegg til mye inspirasjon og glede ligger det altså også mye glemt glede (over å skulle begynne på et nytt prosjekt) i hyllene på lageret.

Madeleine fra Kim Hargreaves, her strikket i lin og viskose.

Tilbake til modellen, Madeline, er fra Kim Hargreaves siste sommer-hefte, Honey. Jeg likte rett og slett alt ved modellen: den var søt, enkel og feminin. - Og nesten det beste av alt; jeg kunne finne bruk for garn som hadde lidd skjebnen som glemt inspirasjon i hyllene. Garnet stammer fra vår første tur til Amsterdam hvor stort sett det meste fra den turen er blitt brukt opp, men altså ikke dette garnet. - Og selv om jeg er sikker på at jeg hadde et bestemt prosjekt i tankene når det ble kjøpt, så var det ikke mulig å lenger fremkalle til hva!

Ermene var en søt liten detalj på toppen som ellers hadde blitt veldig enkel. 

Garnet
Garnet er fra Rowan, med det noe misvisende navnet : Lenpur Linen. Eller misvisende og misvisende, jeg ante nemlig ikke at Lenpur var et annet navn for viskose. Jeg trodde jeg hadde kjøpt et nesten rent lin-garn, noe jeg ikke hadde gjort. For blandingsforholdet lå på 75 % viskose og 25 % lin. Nå er begge plantefibre, så blandingen bør sånn sett være en grei kombinsjon. - Nå skal det også sies at rene lingarn ofte kan være til harde å strikke med, så det er godt mulig at viskosen innvirket positivt på akkurat det.

Hullraden ble en fin dekor rundt hele jakken. 

For garnet var på ingen måte hardt å strikke med, men det trådet seg opp. Her gjaldt det nemlig å være våken, ellers var det frem med heklenålen og hente opp masker langt ned i arbeidet. Godt lys og kun et halvt øye på TV-en mens man strikket med andre ord.

Søt, enkel og feminin. Modellen lever opp til hva den lovet. 

Modellen
Bortsett fra at garnet jeg strikket med var litt tykkere enn anbefalt, som kun medførte at jeg strikket jakken en størrelse mindre for å få strikkefastheten til å stemme, var det få utfordringer. - Det pleier det heller ikke å være med Kim Hargreaves modeller, som jeg opplever som gjennomgående godt gjennomarbeidede. Denne modellen var intet unntak, og jeg antar at det ville vært trygg TV-strikk, om jeg hadde strikket den i Rowans Cotton Glace som anbefalt i mønsteret.

Fargen er omtrent umulig å gjengi på bilde. Kraftfull og flott synes jeg den er i virkeligheten.

Resultatet
Turkis er en av mine favoritt-sommerfarger. Jeg har definert turkis inn i blå-familien, og er spesielt glad i å bruke det sammen med brunt og hvitt. Genseren er ikke tatt i bruk ennå, - til tross for sommertemperaturer den siste uken, - jeg tror jeg fortsatt savner litt mer sol i kinnene (og på leggene) før turkis føles helt riktig. Det betyr også at jeg ikke vet så mye om hold og passform i plagget, selv om jeg allerede nå aner at den kommer til å utvide seg noe. Jeg krysser imidlertid fingrene, for jeg har satset på at den skal med i kofferten i sommer....Det ligger nemlig flere blå-turkise prosjekter på vent i syrommet.

Til tross for regn og gråvær i dag har temperaturene vært behagelige. Vi nærmer oss sommeren?

Pippi og trening 
Skal man bli god til noe må man øve, enten det er sport, jobb eller hobby. Ev av mine tegnelærere forklarte det enkelt: Du blir like lite god til å tegne dersom du kun tegner en gang i måneden, som at du får god kondisjon av å jogge en gang i måneden. Jeg forsøker å minne meg selv på det når jeg skal lage en plan over alt som skal rekkes i løpet av en kort og hektisk uke. En av "ulempene" ved å ikke ha små barn er jo at andre forventer at du kan jobbe både sent og lenge mer eller mindre hele tiden.

Ingen fare for at jeg skal slippe opp for prosjekter med det første. 

Etter påsken har jeg derfor passet på å ha trenings-avtaler booket inn flere uker i forveien. Det har vist seg nyttig på flere områder. På dagene med trening klarer jeg å dra fra arbeid innen rimelig tid, og det beste av alt: jeg er bedre i ryggen enn jeg har vært på mange måneder. Ulempen er at treningen går på bekostning av kreativ-tid. Søndager, som tidligere var "sy-dagen", har nemlig måttet bli en av treningsdagene for å sikre noe kontinuitet i treningen. - Det kan være overraskende vanskelig å ha faste treningsdager når man har litt reising i jobb.

At man vet hva man burde gjøre er dessverre ikke det samme som at det er like lett å gjennomføre.

Ikke at jeg har mistet troen på at det skal være mulig å få til en bedre work life balance. Jeg velger fortsatt å tro at det må være mulig at livet skal bestå av noe mer enn jobb.  - Jeg skal derfor treffe igjen selveste Pippi Power, Gitte Jørgensen denne uken. Og jeg gleder meg, selvfølgelig! Det skjer alltid noe spennende når Pippi er med i bildet, for Pippi har både magi, mot, styrke, humor, fantasi, og omsorg for andre. For hva ville Pippi gjort: - Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt! (Pippi)

Faktaboks 
Design: Madeline fra Kim Hargreaves, Honey
Materialer: 350 g Rowan lenpur linen, 50 g = 115 m (805 m)
Fra lager: ja
Farge: 565 turkis
Kjøpt hos: De Afstap, Amsterdam
Pinner: 3 og 3,5 mm
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm på p 3,5
Tilbehør: 8 knapper
Størrelse: 36