28. mars 2020

Er du en nupper?

"Har dere noe garn som ikke nupper?" Et ofte stilt spørsmål i garnbutikken. Og alltid like vanskelig å svare på. Men noen får nupper tilsynelatende uansett hva de strikker med, og andre har knapt sett en nupp i hele sitt liv.  Det er jo litt snodig at noen tilsynelatende kan gå gjennom hele livet uten å opparbeide seg så mye som en nupp på ullgenserne sine, mens andre har gensere som ser ut som om de har invitert til utvidet slekts-treff i nuppeland? Selv er jeg en nupper, det vil si at jeg gjør et eller annet for å tiltrekke meg alle disse nuppene.  Jeg har derfor forsøkt å grave litt i årsakene til at noen av oss tiltrekker oss flere nupper enn andre. For de som måtte lure, det er nupping på strikkeplagg jeg referer til.
En nupp
Men hva er en nupp? En ulltråd består av mange hår som er lagt oppå hverandre som så er tvunnet sammen. Da vil det naturlig stikke ut en begynnelse og ende på alle disse trådene. En nupp er et resultat av at det dras tråder ut av en ulltråd som dras frem og tilbake, og som til slutt rulles sammen til en liten knute.

Ull, ull og ull
Men først, ull er håret til et dyr. Vi bruker mye ull fra sau og alpakka i strikkeplagg. Saueullen har suverene egenskaper når det kommer til å ventilere og transportere fukt. Ulla kan faktisk holde på 30-35 prosent av sin egen vekt i fuktighet før du merker at den egentlig er våt. Dette henger sammen med at ullen har mange små luftlommer. Disse trekker til seg fuktighet som kommer som damp. Da åpner de opp det beskyttende skjellaget som ligger over og "suger fuktighet til seg." Varme og fukt er et viktig stikkord.
Den personlige faktoren - Varm eller frysepinn
Noen av oss er varme og andre er frysepinner. Noen er aktive, mens andre sitter mer stille. Noen gestikulerer mye, og andre har et mer moderat kroppspråk. Bevegelse skaper friksjon og varme. Bevegelsen drar også med seg tråder som stikker ut, og da begynner moroa. Fuktighet + varme + friksjon = nupp. For selve nuppingen blir en form for toving. Veiver du for eksempel mye mer armene, eller har en skulderveske over skulderen vil det ofte danne seg nupper under ermene. Nupper på ryggen? Kanskje er det friksjon mot en kontorstol som er svaret? Der hvor det blir gnissing, der blir det lettere nupper.

Lange eller korte fibre
Det er ikke hele forklaringen. For det har også noe å si om ulltråden er laget av korte eller lange hår.  Er tråden løst eller hardt tvunnet, og er plagget strikket løst eller fast. Desto løsere, desto lettere er det å trekke trådendene ut til en nupp. Så en løst strikket genser vil nuppe mer enn en fast strikket. En tråd som er hardere spunnet vil nuppe mindre enn en løst spunnet.  Øverst på ønskelisten hos mange står mykt garn, men det har den konsekvensen at tråden ofte er løsere spunnet. For de som husker det Peer Gynt garnet som vi strikket med for 30 år siden, kontra den kvaliteten vi har i dag, vil kjenne tydelig forskjell på mykheten. Den var hardere spunnet tidligere. Jeg har kofter strikket i 7.klasse som ikke nupper! Og jeg er en nupper! Superwash-behandlet ull nupper litt mindre da tråden har et tynt belegg utenpå som forhindrer tråder i å sprette ut.

Kvalitet og nupping
At et plagg nupper behøver ikke bety at det er dårlig kvalitet. Noen fibre er naturlig veldig glatte som silke, angora og kasjmir. Luksuskvaliteter, nydelig myke og glatte, men det gjør dem også vanskeligere å spinne og binde fast nok til at de vil motstå friksjon. Så det at de er kostbare er ikke det samme som at de nødvendigvis er slitesterke eller nuppefrie.
Hvordan blir du kvitt nupper?
Nupper kan fjernes med en nuppefjerner, - med mindre du tenker at det å sitte helt stille uten å bevege armene er en løsning.  En nuppefjerner kan du f.eks kjøpe på Clas Ohlson. Du kan også bruke en ullkam til å fjerne nupper med. Stort sett vil et plagg nuppe mindre etter hvert. En måte å forebygge nupping på er å stryke ull-klærne dine etter vask, da vil fibrene legge seg ned. Dermed blir det færre tråder som stikker opp og kan nuppe. Men konklusjonen er, enten må jeg velge garn som er stramt spunnet, strikke stramt og/eller bevege meg minst mulig. - Jeg hører allerede nå at jeg ikke behøver å rydde bort nuppefjerneren med det første.

22. mars 2020

Reparering så det synes


Har du favorittplagg? Du vet de som du bruker til de nesten faller fra hverandre? Den buksen som du etterhvert nesten ikke tør gå ut og hente posten i en gang. Hvor glad jeg blir i et plagg står sjelden proporsjonalt med plaggets reelle verdi. Det er flere faktorer som som avgjør om et plagg går inn i kategorien favoritt. Det kan være ting som farge, snitt, passform og anvendelighet. Du skulle kanskje tro at farger var det viktigste for en som er over gjennomsnittet opptatt av farger. Men nei, det viser seg at "komfort" og "praktisk" trumfer det meste. Det kan ha noe med alder å gjøre? Det har også noe å si om jeg har laget det selv ikke, men ikke avgjørende. Men det viktigste er at de plaggene jeg virkelig bruker, de får et langt liv. Så egentlig burde vi bare ha favorittplagg i garderoben.
Dongeriskjørt og hvit skjorte hører med til favorittplaggene i garderoben. 
Jeg syr mye  av klærne mine selv, ikke så mye nå som før, da jeg etter en dag i systuen gjerne har behov for å gjøre noe helt annet enn å sy. Da blir det fort heller noen terapirunder med strikketøyet om kvelden. Men selv om jeg ikke syr så mye til meg selv lenger, så det er lenge siden jeg var en ivrig shopper av klær. Prøverom synes jeg nemlig er en prøvelse i seg selv.. Jeg blir nesten varm bare av å snakke om det. Trangt, speil over alt, grelt lys, og har du ikke fått med deg riktig størrelse er det bare å kle på seg og dra med seg hele "flyttelasset" under armen ut i butikken igjen. Med mindre du har med deg en shoppingalliert, eller er i en butikk hvor de har flinke medarbeidere. Men jeg holder helst prøveromsopplevelsen til et minimum. Så er jeg jo også litt nerdete, men jeg tror mange som syr klær selv fort vrenger klærne og sjekker sømmene. En sjekk av innholdsfortegnelsen gjør at jeg også fort henger ting tilbake. Jeg vil helst ha naturmaterialer, og styrer så godt jeg kan unna syntetiske fibre. Da er det nesten enklere å ta "saksen" i egne hender. (Beklager dårlig syhumor).
Neiiiiiiiiii, glapp det ut av meg da jeg dro skjorten ut av vaskemaskinen. Men klar for  å gå av med pensjon er den ikke. 
Favorittskjorten
Av en eller annen grunn har en hvit rimelig bomullsskjorte havnet på favorittlisten. Litt merkelig fordi jeg er ikke glad i å stryke klær. Men denne skjorten bruker jeg ofte. Allerede for et år siden ante jeg at den begynte å bli klar for pensjonisttilværelsen.  Jeg har lett etter en arvtager, uten hell. Den første riften i ryggen kom ikke lenge etterpå. Den ble reparert med et limstoff på baksiden, og sydd pent over med et håp om at det var det. Men så greit gikk det ikke. Nå skal det skal sies at den reparerte sømmen holdt, men det gjorde ikke stoffet på den andre siden av sømmen. Nå var skaden så stor at noe drastisk måtte til. Jeg hadde to valg. Forsøke å gjøre skaden så lite synlig som mulig, eller kline til og gjøre noe ut av det. Jeg valgte det siste.

Her er fremgangsmåten jeg brukte: 
Limstoffet  jeg har lagt på baksiden synes gjennom stoffet. Da syntes jeg det var fint å legge noe over. 
  • Først la jeg et limstoff med tekstil som jeg strøk fast over riftene på baksiden av skjorten. Limstoffet lot jeg gå noen cm over og under og på hver side. 
  • Jeg tegnet direkte på skjorten med en kryssordpenn for å få en følelse av størrelsen på  motivet. Det høres skummelt ut, men det forsvinner ved varme. 
Jeg hadde bestemt meg for å lage en rad med hjerter oppover riften. 
  • Motivet  ble tegnet på og klippet ut i et limstoff som er beregnet på applikering. Det har papir på den ene siden. Så når du legger limstoffet mot stoffet du vil applikere med, vil du fortsatt ha et papir under. Dette tar du av før du legger det på det du skal applikere på.
Når jeg tar av papiret er det et belegg på baksiden av motivet mitt. Det kan lønne seg å klippe det du skal applikere bittelitt, det holder med et par millimeter, større enn papiret. Det ellers kan være ganske kronglete å få skilt papiret fra stoffet.
  • Delene la jeg så på tekstilet jeg hadde valgt ut og brukte strykejernet til å få limet til å feste seg. Valget hadde falt på et blått mønstret tekstil da jeg gjerne bruker den hvite skjorten til dongeri. 
  • Jeg tok av papiret under og la motivet der jeg hadde markert på skjorten. Igjen brukte jeg strykejernet til å få festet limet.
Skjorten etter reparasjon. Fortsatt fin til dongeribuksen eller -skjørtet. 
  • Da jeg hadde festet alle hjertene syntes jeg det manglet noe, så jeg satte et par hjerter oppe på skulderen for å fullføre fargen helt opp. 
  • Til slutt så sikksakket jeg rundt alle hjertene. Jeg bruker gjerne bomull- eller silketråd da det sliter mindre på tekstiler enn polyestertråd. Spesielt viktig når materialet allerede er litt skjørt. Jeg har fått inn flere bunader som er sydd med polyestertråd, hvor tråden har nærmest skåret seg gjennom tekstilene. Som jeg sier, sømmen holder, men ikke tekstilet. 
Da er jeg klar for å nyte litt tid i en lun krok med varm te, Saras stripesjal fra Strikk til alle anledninger over skuldrene og noen omganger med terapistrikk. Det er godt å kjenne på takknemlighet i disse koronatider, vi er friske, det er søndag og fridag, ..  
Hvor lenge jeg har forlenget levetiden til yndlingsskjorten vites ikke. Men, jeg har mer limstoff på lager for neste rift som måtte dukke opp. Fortsatt god søndag!

Ps. Et siste tips. Når jeg arbeider med limstoff, som viseline og lignende, så hender det at det kan feste seg lim på strykejernet. Det kan igjen gi merker på klærne du stryker etterpå, så det er viktig å rengjøre strykejernet for limrester. Jeg venter til jernet blir kaldt, bruker kaldt vann og bakepulver. Fungerer helt supert, uten å lage riper i jernet.

14. mars 2020

Hold hodet kaldt, men hjertet varmt

Hele situasjonen oppleves nesten surrealistisk. Hva er det som skjer? I fjor verserte det en form for "hundepest" hvor jeg ikke turte å la assistenten hilse på andre hunder. I dag er det matmor og sjefen som holder avstand til andre. Hadde noen for noen uker siden fortalt om tiltakene vi nå ser, både i vårt eget land og naboland, hadde vi antageligvis trukket litt på smilebåndet og tenkt at det ikke var spesielt sannsynlig. Men i dag stenger Danmark grensene sine, og USA har innført innreiseforbud fra Europa. Stengte skoler, restauranter, puber og kantiner og oppfordring om hjemmekontor. Flere yrkesgrupper har over natten fått yrkesforbud, og mer kan vi vel vente oss i ukene som kommer. Men det er ikke bare korona-viruset som sprer uro og frykt, men også ringvirkningene av det.

For situasjonen for mange bedrifter er kjempetøff, spesielt hardt rammet er reiselivsbransjen, små foretak og freelancere. Artister og alle andre som lever av å samle folk i grupper går nå usikre tider i møte. Arrangementer avlyses uten at nye avtaler inngås, da ingen tør spå om hvor lenge unntakstilstanden vil vare.
Selv om jeg er takknemlig for klare retningslinjer og handlekraft, skal det ikke stikkes under en stol at jeg kjenner litt på stresset når oppdrag avlyses. De trygge oppdragene var plutselig alt annet enn trygge, og jeg kjenner uvilkårlig på hvor sårbar hverdagen som selvstendig næringsdrivende kan være. Heldigvis har jeg flere ben å stå på, og i systuen foregår produksjonen som før. Men vi har utsatt alt av prøvinger for å etterkomme de nye anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Målet mitt er nå å holde meg frisk, og få levert alle bunadene som avtalt. Vi krysser fingrene og håper at vi kommer tilbake til en normaltilværelse raskere enn prognosene tilsier. Jeg er jevnt over tidsoptimist. Og dette er virkelig en av de gangene hvor jeg håper å ha rett.

Utsatt boklansering
Strikkekveld med mannekengoppvisning og boklansering er et av arrangementene som er utsatt på ubestemt tid. Men, boken er som planlagt kommet på lager og ute i hobbyklubb og snart ute i bokhandel. Og den ble så fin! Og for deg som helst ikke vil utfordre skjebnen kan den bestilles på nett hos f.eks. Ark.no.
Foto: Eivind Røhne
Solidaritet - hold avstand, men bry deg om.
Vi er alle nå med på å bidra til en gedigen dugnad for å ta vare på de mest utsatte i samfunnet vårt. I følge Kåre Willoch så kan samfunnet måles etter evnen til å ta vare på sine svakeste.

Oppfordringen er å ta vare på hverandre, uten å ta på hverandre. Ikke hamstre mer mat og medisiner enn det du trenger. Samtidig tenker jeg at vi må være solidariske med bedriftene også. At vi ikke må slutte å handle. Det er ikke så ofte at jeg oppfordrer til økt forbruk, men vi må ikke stenge igjen kranen på alt! Varehandelen sliter allerede og kjemper daglig en beintøff kamp. Noen bedrifter finner nye løsninger, som garnbutikken Lille Lotte i Lillestrøm, som har innført en slags "klikk og hent". De tilbyr å kjøre ut garn til kunder i karantene som bor innen 30 min fra Lillestrøm. Og sitter du i karantene så trenger du jo noe å fordrive tiden med? Håndarbeid ville absolutt ha vært blant mine favoritter om jeg først skulle holde meg borte fra folk.

Ps. Hverken assistenten eller jeg sitter i karantene, men holder oss mest mulig unna andre for å holde oss friske, og sånn beskytte de vi har kjære rundt oss som befinner seg i risikosonen. Så oppfordringen er: hold hodet kaldt, men hjertet varmt. Hold deg frisk, så sees vi senere.