En skjørtejente i bukser

Jeg får av og til høre at jeg er heldig som kan sy selv, da kan jeg få ting akkurat som jeg vil ha det. Så enkelt er det imidlertid ikke. For stoff-forretninger lar seg også påvirke av moter og trender, i form av både farger og kvaliteter. Under mitt besøk på den legendariske Mood Designer Fabrics i New York var det ikke fritt valg på øverste hylle om du hadde spesielle ønsker, noe jeg hadde. Jeg ønsket meg et mørkebrunt ullstoff til bukser, men skjønte fort at så enkelt var det ikke. Jeg kom hjem med et gråbrunt, litt stivt ullstoff som jeg ikke uten videre ville betegne som et kupp.

Ullbukse, i en vid modell, med høyt liv. 

Etter intens leting i sommer fant jeg omsider, i Hamburg, ett ullstoff i en varm bruntone. Det var riktignok tynne beige striper i det, men det ante meg at det ville være det beste jeg ville få tak i innen varme bruntoner kom på moten igjen. Ønsket var å sy en litt 50-talls inspirert bukse med høyt liv og litt vide ben. Et høyt liv passer dessuten godt til korte jakker som jeg er svært begeistret for.

Et linnings-innlegg er praktisk. Det gir deg ferdig brettekant, og sømmon for hvor du skal sy. 

Buksesøm
Det er flere grunner til at jeg går mye i skjørt. Foruten at jeg er glad i å kunne pynte meg litt, skal det heller ikke unnslås at det å arve klær etter en eldre bror også kan ha gjort sitt. Som mange andre sliter jeg også med å finne bukser som sitter både pent og godt. Men det å sy en godt velsittende bukse krever en del arbeid. Spesielt om man gjør det alene, for dette er et plagg hvor det er godt å ha hjelp til en påsetting av linning eller til opplegg av bukseben.

Tilpasning på en bukse  til seg selv er ikke alltid like enkel å gjøre på egenhånd.
Noen ganger kan glidelås i siden være smart fremfor  da det gir litt større mulighet til å senke linningen.

Da jeg maks syr en til to bukser i året, er heller ikke dette noe jeg har utviklet noen stor spisskompetanse på. Jeg sydde sist en bukse rett før vi reiste til NYC, hvor jeg tror jeg gjorde stort sett alle feilene jeg kunne gjøre. Det positive var at jeg fant en enklere måte å sy passepoilerte lommer på. Men det er mye som må tas hensyn til ved søm av bukse:tådretning, sidesøm, tilapsning over hoftene, at lommer ikke spriker, og at den sitter generelt pent.

Tilpasning
Da jeg er svai i ryggen har jeg behov for ganske dype innsnitt bak for å få buksen til å sitte pent. Om man ikke er påpasselig og tar inn for mye, så vil dette kunne påvirke sidesømmen som da vil bli skjev. Du vil da få en balansefeil på buksen. Et tips kan være å lage en press i midtlinjen foran på forbuksen. Denne vil da gå parallelt med sidesømmen og fungere som en rettesnor/mål for sidensømmen. Om du også har en stor differanse mellom sete- og hoftevidde vil du også ha behov for en del innsnitt.

Sidesøm og press skal være trådrett på buksen. Om sidesømmen er skjev blir det en balansefeil på plagget. 

Det meste kan løses ved innsnitt, eller midtsøm bak om du ikke ønsker mer enn to innsnitt bak. Noe kan ofte løses ved å ta buksen inn i sidesømmen, med mindre du har lommer. Da vil dette fort begrenses av lommeåpningen. På denne modellen skulle forstykket ha vært glatt, men jeg måtte legge inn innsnitt foran da jeg ikke kunne justere noe særlig i sidesømmene av hensyn til lommene. Selv pleier jeg også ofte å få for mye stoff i front.

I dette tilfellet syntes jeg at lommene ble for smale dersom jeg skulle ha gjort de siste tilpasningene i sidesømmen. 

Dette kan som regel løses ved å senke linningen noe. Men også her vil en lomme kunne legge begrensninger for hvor mye du kan justere. Noe kan også justeres ved å justere sømmen i skrittbuen. Er buksen derimot litt stram i baken, vil løsningen være å heve linningen bak. Linningen pleier jeg  som oftest å nåle fast, for så å tegne påsettings-linjen forsiktig med et kritt på buksen, og så å finjustere målene rundt før jeg syr den fast.

Om buksen er trang foran kan du justere i skrittbuen. Om du har for mye stoff foran kan du sy den litt inn. 

Noe av plunderet jeg hadde med denne buksen var relatert til at jeg ikke hadde klippet den helt trådrett, kun 95%. I de fleste tilfeller en bagatell, men når det er et mønstret stoff vil dette fort bli synlig. Jeg forsøkte først å sy gylfen basert på stripene, men selv med innsnitt ble det en balansefeil, og nesten umulig å få forstykket til å sitte pent over magen. Dette påvirket også sidesømmen. Ved å rette opp gylfen, (ikke morsomt å sy to ganger), fikk jeg også rettet opp sidesømmen og kunne lage mindre innsnitt foran. Her hadde jeg mest lyst til å pakke bort hele buksen!

Dressbukser som dette pleier jeg å legge opp for hånd. Jeg foretrekker ca 3-4 cm fald. 

Resultatet
Alt i alt er jeg må jeg si meg fornøyd med resultatet, selv om jeg er oppmerksom på skjønnhetsfeilene relatert til klippingen. Lommeposene syntes jeg ble litt for dype, men tok ikke bryet med å lage dem mindre. Men jeg velger å tro at det heller ikke vil være så mange andre som vil ta seg bryet med å påpeke akkurat hverken lommeposer, eller en liten skjevhet i stripene ved gylfen. I så fall, dem om det!

Villvinen har begynt å innta høstfargene. I drivhuset høster vi omsider "bøttevis" med tomater etter en kald og våt juli måned. 

Med nye øyne
Høsten er i ferd med å fylles opp med hyggelige aktiviteter. Det er faktisk lenge siden jeg har sett sånn frem til en høst som nå. Ikke at jeg higer etter mørketid eller kulde, men høsten er en favoritt blant årstidene. De fantastiske fargene, og den friske luften, - vel å merke om ikke hele høsten regner bort da. Men høsten bærer helt fra skoletiden med seg utsikter til nye muligheter, blanke ark og fargestifter. I dette tilfellet ganske bokstavelig da jeg igjen har nedtelling til et nytt kurs på kunstkolen.

Det strikkes også i høstfarger. Det er igjen tid for stearinlys på bordet, en god bok og strikketøy i sofaen. 

I anledning forestående høstkos anbefaler jeg gjerne en bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg, da jeg igjen snart kommer til å ha fagbøker på nattbordet. Khaled Hosseini, forfatteren bak Drageløperen har skrevet enn ny og gripende fortelling: Og fjellene ga gjenlyd. Den er som vanlig både vakker og grusom på samme tid.

Og fjellene ga gjenlyd, anbefalt lesning.

Endringstid
Det forundrer meg av og til hvor mye tid vi bruker på å "tenke på og ønske" fremfor å gjøre. Det kan dreie seg om alt fra ønske om å komme i bedre form til en bedre work life balance. Noen ganger kjører vi oss ordentlig fast i et spor og sliter med å se nye løsninger, selv om de ofte kan ligge rett foran nesen på oss. Jeg snakker av egen erfaring hvor jeg har sittet fullstendig fast i en situasjon, og hvor banalt enkelt løsningen kan være når den dukker opp. Evnen til å se ting med nye øyne har også vist seg nyttig i et og annet søm- eller strikkeprosjekt. Det gjelder å ikke gi opp, det går nemlig som regel bra til slutt.

"Den virkelig store oppdagelsesreisen består ikke i å finne nytt land, men å se det med nye øyne". M Proust.


Modell og materialer
Design: Burda 6985 - Dette er opprinnelig et smalt buksemønster hvorpå jeg la til ekstra vidde i bena.
Materialer: 1,2 m 100 % ullstoff, ca 15 cm forstoff til lommeposene
Fra lager: ja
Farge: mørk brun
Kjøpt hos: Mahler Stoffe, Hamburg
Tilbehør: Linningsbånd, glidelås, 1 knapp
Størrelse: 36

En gjenganger, dog i en blekere og kjedeligere versjon

Dette skulle vært et innlegg som handlet om buksesøm. Nå vil den observante leser allerede ha merket seg at hovedbilde ikke er av en bukse, men av en strikket genser. Og forklaringen er ganske enkel. Dagen var planlagt i detalj. Noen timer i hammocken godt fulgt av strikketøy før jeg skulle krype inn på syrommet et par timer og sy sammen en bukse jeg hadde klippet ferdig for noen uker siden. - Jeg kom meg ut av hammocken, - for de som trodde at jeg ikke klarte å rive meg løs fra strikketøyet, og inn på syrommet. Men må bare innse det: buksesøm er min akilleshæl. Om det er fordi jeg har bulker på "feil steder", eller bare ikke har knekket koden vet jeg ikke. Men etter mer enn et par timer i syrommet måtte jeg innse at denne buksen ble ikke denne ukens blogginnlegg.

Strikket i den mykeste kasjmir. behagelig, fin modell, men fargen er nå en gang litt kjedelig..

En genser som jeg akkurat rakk å strikke ferdig før ferien får dermed spille hovedrollen i denne ukens blogginnlegg. Og selv om den er litt kjedelig i fargen, så er det få ting som slår kasjmirgarn i mykhet og komfort. I en liten butikk i Verona, som tilsynelatende solgte barnetøy, fant jeg i fjor noen nøster med kasjmirgarn. Fargeutvalget var begrenset, med den følge at jeg endte opp med den minst kalde fargen de hadde, beige. Alternativet var grått eller ceriserosa? Fargen er kjedelig, men langt bedre til undertegnede enn de to andre alternativene jeg hadde å velge mellom. Og kasjmirgarn måtte jeg jo ha?

Modellen er strikket ovenifra og ned. En greit teknikk når du har vent deg til den. 

Du skjønner jo at det koster når du får garnet i esker, men så er det også så mykt at det gir assosiasjoner til små kattunger. Esken med de åtte små herlighetene hadde stått øverst på hyllen i syrommet og ventet på det rette prosjektet siden i fjor sommer. Jeg hadde tenkt å strikke en liten cardigan av garnet, da beige utgjør en fin (om enn litt kjedelig) basisfarge i kombinasjon med resten av "høst-garderoben" min. Jeg kunne jo alltids kombinere den med litt "festligere" farger?

Eksklusiv vare i eske. Brukes nesten med andakt. 

Prosjektet og inspirasjonen kom med Somewhat Cowl, som jeg syntes var så morsom å strikke at jeg faktisk gikk rett løs på genser nummer to, før jeg gjorde ferdig noe annet! Den forrige genseren hadde blitt en sånn umiddelbar favoritt, i den grad at jeg begynte å føle på at det kunne se ut som om jeg ikke hadde skiftet klær på en stund.

Den første Some what cowl, en favoritt så langt i sommer. 

Justering i forhold til mønster
Jeg har igjen gjort noen endringer i forhold til det opprinnelige mønsteret. En ting var at strikkefastheten på dette garnet ikke stemte med mønsteret. I tillegg la jeg til en ekstra reduksjon og økning i midjen. Den største endringen gjorde jeg likevel ved halsen. Ved halsåpningen skrådde jeg litt ut før jeg la opp til utringningen foran, (modellen er strikket ovenifra og ned). Dette gjør halsen litt mindre firkantet. Jeg syntes det passet med en litt mykere halsringing til et så mykt garn. Det ble også enklere å plukke opp masker pent i overgangen mellom sidene og utringningen midt foran.

Noen endringer er gjort, Noe som en følge av lite materialer, andre av hensyn til passform. 

Garnkrise
Jeg oppdaget underveis at jeg hadde knapt med garn... Hørt den før? Jeg hadde regnet med å ha rikelig da jeg hadde brukt omtrent 700 - 750 meter til den oransje genseren, og hadde ca 920 meter kasjmirgarn til rådighet. Nesten nede ved vrangborden på bolen begynte alvoret i materialmangelen virkelig å melde seg. Skulle jeg rekke opp og strikke den mindre, trangere, kortere? Mens jeg plukket opp masker til ermene begynte jeg for alvor å se etter alternative løsninger på materialmangelen.

En siste rest. Eller på stumpene løs ? I alle fall, alt som var igjen. 

"Kjære, hva om vi likevel skulle ta en liten tur innom Verona i sommer...? "Men hvordan jeg skulle overtale husbonden til å ta den "lille" omveien i løpet av ferien vår var ikke like opplagt. "Hadde vi nå egentlig sett ordentlig på Julies hus, eller Romeos for den saks skyld? Og var det ikke et tårn der vi hadde gått glipp av?" Mens jeg fabulerte om plausible forklaringer på endringer av den planlagte reiseruten kommenterte designerspiren tørt at det var lite sannsynlig at jeg ville komme ut av butikken med kun ett nøste med kasjmirgarn, snarere favnen full. Jeg tok hintet. Løsningen ble 2 cm kortere vrangborder på hals, ermer og kant.

Godt å kunne krype ut til hammock, strikketøy og tålmodig selskap når sy-prosjektene byr på uante problemer. 

Resultatet
Bortsett fra fargen som jeg synes er en tanke kjedelig så liker jeg genseren! Jeg liker godt modellen, og det at genseren er behagelig å ha på, selv i varmen. Nå skal det sies at jeg antageligvis neppe hadde kjøpt garn i denne fargen dersom det ikke hadde vært i kasjmir. Så får vi håpe jeg klarer å se forbi fargen, for genseren den er for fin til å bli en skap-varmer. Og for dere som er interessert i buksesøm, vel følg med på fortsettelsen neste uke.....

Den ene veggen har fått et malingstrøk. Fortsatt ryddes og ordnes det i hyller og skap. 

En tid i endring
Det er ikke bare finværet som har holdt meg borte fra bloggen den siste uken. Designespirens pikerom holder på å forvandles til et hjemmekontor, og jeg har for alvor fått erfare at jeg har en rygg som ikke liker tunge løft. Full gangsperre og "knestående i matlaging" har blitt nye ufrivillige bekjentskaper denne perioden. Til trygge oppussingsaktiviteter hører tydeligvis heller gardinsøm? Det nye kontoret er heldigvis ikke lenger bare underveis, men også tatt i bruk, selv om det fortsatt gjenstår noe. Og jeg? Vel jeg er storfornøyd. Valg av farge på veggen skulle være ganske selvforklarende for akkurat det.

Modell og materialer
Design: Somewhat Cowl
Materialer: 200 g Kasjmir fra Cardiff/25 g = 115m
Fra lager: ja
Farge: silver
Strikkefasthet: 2 m = 10 cm p 3
Kjøpt hos: Canetta -Mani di Fata i Verona
Tilbehør: 0
Størrelse: S

Et varslet omslag

Rollen som reiseleder innebar heldigvis også mye strikketid i sommer. Men til tross for ganske mange timer med strikketøyet i fanget kom jeg av en eller annen grunn ikke helt i mål. Noe kan selvfølgelig henge sammen med at modellen i utgangspunktet kun var løselig tegnet ned på papiret, og garnet ukjent. Mangelen på strikkede prøvelapper begynner dessverre å bli en litt for kjent gjenganger. Jeg er en stor tilhenger av at veien kan bli til underveis, men den kan fort bli litt lenger enn nødvendig om man velger å reise uten hverken kart eller kompass.

Omslagsjakke strikket i en blanding av ull (20 %) og mohair (80 %). God til norsk sommer og hyppige vær-omslag!

Garnet; Symre fra Telespinn, hadde jeg kjøpt med meg fra Koftetreffet i Trondheim tidligere i år. Telespinn er en liten og lokal garnprodusent fra Telemark som har spesialisert seg på garn fra mohairgeiter. Selv om prisen ikke var helt avskrekkende, var det likevel ikke et garn jeg kunne hamstre med meg ubegrensede mengder av. Fire nøster skulle være nok til en genser i medium, og plukket med meg garn basert på at jeg skulle strikke en flerfarget kofte. (Det ble uansett et kostbart bekjentskap). Men etter all jobben med blomstring i Setesdal, uansett hvor morsom dekoreringen var, trengte jeg en aldri så liten koftepause. Utfordringen var at jeg kun hadde kjøpt tre nøster i samme farge.

Båndene er strikket lange nok til at det gir flere variasjoner for hvordan du knyter.

Jeg antok at en genser i medium var regnet slik at den hadde en viss lengde ned over magen. For å være sikker på å ikke slippe opp for garn ble en kort modell løsningen. Jeg vurderte flere ganger å ta turen opp til Telespinn og utsalget der for å finne et ekstra nøste med ganske lik innfargning, men kom frem til at med min kjøpshistorikk ville jeg sannsynligvis ha kjørt hjem med mye mer enn bare ett ganrnøste i vesken..... Så det ble med tanken.

Ermene er strikket ganske vide for å gi en kontrast til den relativt figurnære omslagsmodellen.

Utregning i teori og praksis
Først vurderte jeg en litt kort modell med knappestolpe, men kom på at en omslagsmodell kunne være morsomt å prøve seg på. En skisse ble laget med løselige mål. Jeg sier prøve seg på, da fellingen til forstykkene var en god øvelse i "test and learn" og telling av masker og omganger. Hvor mange fellinger over hvor mange omganger?

En skissebok og blyant er stort sett alltid med i vesken i tilfellet en idé skulle dukke opp.  (Personligalmanakk.com)

Her var det uvurderlig å ha strikket ryggen først så fellingen til fronten kunne beregnes ut fra denne. Det ble et litt større puslespill enn jeg hadde regnet med da også bredden på forstykket i teori og praksis ikke nødvendigvis var like opplagt. Jeg feilberegnet viktigheten av å ta hensyn til elastisiteten i strikketøyet, og måtte redusere vidden jeg først hadde regnet ut. - Det ble noen runder med opprekk.

Kantene ar vanskelig å få jevne og pene. Jeg regner med at en omgang i vaskemaskinen vil rette på noe av dette. 

Kanting og knytebånd
Garnet var også en utfordring. Det er litt ujevnt spunnet, med tynnere og tykkere partier. Jeg opplevde at det også kunne virke litt stivt mens jeg strikket med det, men med tanke på hvor mange ganger det ble rukket opp i forbindelse med tilpasninger så viste det seg som mer enn slitesterkt nok. Men det gjorde kantene litt mindre jevne og med litt mindre hold enn jeg hadde forventet. For å porsjonere ut garnet hadde jeg planlagt å hekle kanter rundt hele jakken, hvorpå bredden på kanten ville avgjøres av hvor mye garn jeg hadde igjen. Dette lot seg ikke gjøre i åpningen på jakken da det var for lite stødighet i denne. Løsningen ble da å strikke en liten kant, som jeg brettet dobbelt, som ga akkurat den holden jeg trengte for å kunne hekle kantene jeg ønsket som avslutning.

I åpningen strikket jeg en liten kant i glattstrikk som jeg brette dobbelt.
Dette ga stødighet til kantene i åpningen og forhindret plagget fra å dra seg for mye. . 

Knytebåndene strikket jeg dobbelt. En enkel teknikk som går ut på at du legger opp maskene i partall. Du strikker den første masken tar av den neste med tråden foran, og gjentar pinnen ut. Snu pinnen og gjenta. Dette er en måte jeg vet flere også strikker blant annet mønstrete skjerf på hvor du gjerne vil ha rettside på begge sider av arbeidet.

Øverst på ermekuppelen har jeg rynket maskene sammen 2 og 2 m for å få en litt rundere overgang mellom erme og skulder.

Resultatet
Jeg husker at jeg ikke var helt fornøyd med fargen når jeg kom hjem fra koftetreffet, jeg syntes ikke den var hverken rød eller oransje nok. - Jeg har av en eller annen grunn fått dilla på tomatrød..? Men etterhvert som jeg har sittet og arbeidet med det har jeg blitt mer begeistret for fargen og fargespillet i garnet. Og, det var nok garn! Jakken har også blitt mykere ved bruk, og jeg ser at den stadig oftere blir tatt frem til bruk over kjoler. Jeg tror vi godt kan si at den er godkjent. Så godkjent at det er mulig at jeg ville syntes det hadde vært hyggelig med en tur opp til Telespinn bare for å hilse på de søte mohairgeitene. Bare for å takke dem altså.....

Omslagsjakken, som jeg har kalt "vær-omslag" inspirert av sommeren 2015, har ofte slått følge med jersey-kjolen.
Det ser nesten ut som om har begynt å planlegge høstgarderoben. 

Opprydning 
Det ryddes fortsatt i skuffer og skap i heimen, noe som har tatt (og tar) overraskende mye tid. Gamle, glemte og nedstøvede "skatter"  skal vaskes, selges, gis bort eller kastes. Men det er noe godt med slike opprydninger, foruten at det røsker litt opp, så kan det samtidig være en god anledning til å se ting med nye øyne. Jeg opplever at rydding også kan ha en mental side, og rydder ofte i skuffer og skap når jeg også trenger å "rydde litt hodet". Og gulroten denne gangen er et "kontor/gjesterom" med plass til pc, bøker og skriver. Jeg har selvfølgelig plukket ut både maling og gardiner for lengst. Jeg tror dette blir en bra høst.

Hvem ville vel ikke dra for å besøke disse? Øh, selger de garn også.?

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 300 g Symre fra Telespinn 100 g ca 300m
Fra lager: ja
Farge: mørk rust
Kjøpt hos: Telespinn
Strikkefasthet: 24 m på p 3 = 10 cm
Tilbehør: intet
Størrelse: S

Gamle favoritter

Det ryddes i skuffer og skap i disse dager. Sommerværet fordrer til innendørsaktiviteter, men det er først og fremst designerspirens flytteplaner som har forårsaket den store rydde-bølgen i heimen. Selv om vi ikke har bodd her i så mange år, er det ganske imponerende hva vi har klart å samle opp av "kjekt å ha" - ting i løpet av den samme tiden. Garnlageret er en av de hyllene som nå gjennomgås, og det er ikke uten litt vemod jeg finner frem til det ene glemte prosjektet etter det andre. Noe sier meg at tilstanden er neppe særlig mye bedre i stoffhyllene.

En mørkebrun jerseykjole, vil forhåpentligvis raskt passe inn sammen med gamle favoritter. 

En fordel ved det begredelige sommerværet er at man kan gjøre innendørs aktiviteter på sommeren med den beste samvittighet. Nå har jeg stort sett strikket, da det er enklere å gå til og fra i rydde-pausene, men bestemte meg omsider for å innvilge meg en etterlengtet sy-søndag. Selv om sommerstoffene fra sommerferien lå og lokket på sybordet, bestemte jeg meg for å grave litt dypere inn i stofflageret. - Det er jo ikke akkurat sånn at værmeldingen gir tegn om at tynne sommerkjoler er det jeg kommer til å være i manko på de neste ukene?

Enkel søm, det aller meste gjort med overlock. Kjolen er ikke foret, men vil bruke underkjole når det blir tid for strømpebukser.

I sommer var det en ting jeg savnet. En enkel brun jerseykjole. En sånn type som du kan pynte opp og ned og som ikke krøller i bag eller koffert. Jeg har nemlig en gammel favoritt; en enkel brun linkjole som hver sommerferie stort sett alltid kommer med i kofferten. Men jeg er like fortvilet hver gang over at den nesten uten unntak er krøllete før jeg tar den i bruk! Og ser ut som om jeg har sovet i den etter noen timers bruk. Jeg tilhører følgelig ikke den gruppen som synes det er helt ok at lin krøller.

Forsøk med rynker vs. innsnitt. Rynkene kommer altfor langt ned under bysten til at det ser bra ut. 

For de virkelig søm-interesserte må jeg på forhånd be om unnskyldning for manglende bilder av prosessen underveis. Her har jeg rett og slett bare satt i gang med oppgaven, og ikke hatt mange stopp til ettertanke underveis. Modellen var ferdig i hodet, selv om mønsteret ikke var det. Stoffet, en mørkebrun jersey hadde jeg hatt med som ferieminne fra NYC. Så klar var modellen at selve kjolen var sydd på en formiddag. Jeg brukte likevel litt tid på klippingen, da jeg funderte litt på om jeg ville ha rynker eller innsnitt under bysten.

Modellen ble til tross for kappen ganske klassisk og enkelt i uttrykket.

Rynker under bysten ville gitt et litt mer 50-talls preg på kjolen. i alle fall om jeg samtidig hadde lagt litt mer vidde i skjørtet. Men kom til at overdelen var klippet litt for lang og skjørtet litt for kort til at rynker fungerte. Et innsnitt ble dermed den beste løsningen. Det ga et litt strammere uttrykk enn hva rynker ville gjort og det er mulig jeg ville revurdert det dersom jeg hadde hatt 5 cm til å gå på i skjørtet. Men, klippet er klippet.

Det kan være utfordringer med å kombinere elastiske og ikke elastiske stoffer. Kappen er klippet på skrå for at den skal bli litt elastisk 

Som en siste feminin detalj var det planlagt en kappe nederst. Her hadde jeg plukket frem en tynn og matt silke, opprinnelig innkjøpt som forstoff til en kjole. Jeg klippet kappen i en bue, i samme fasong som kanten nederst på skjørtet, på skrå. - På skrå i henhold til trådretningen for å få litt fleksibilitet eller elastisitet i kappen, da dette stoffet ikke var elastisk. Kappen kantet jeg kun med vanlig overlock-søm, det samme gjorde jeg nederst på skjørtedelen.

Selv om kjolen er sydd i en elastisk jersey valgte jeg å lage en søm midt bak i ryggen for å forbedre passformen.
En svai rygg gir meg ofte rynker nederst i ryggen ellers. 

Halsutringningen
For å holde belegget i utringningen på plass sydde jeg en stikning langs kanten i tillegg til at jeg gjorde noen små nest ved skuldersømmene, midt bak og midt foran. Jeg sydde til slutt på en hempe i halsåpningen slik at åpningen kan lukkes ordentlig dersom jeg skulle ha behov for det.

En liten hempe på innsiden gir mulighet for å holde "klaffene" opp dersom jeg ønsker en litt mer lukket modell.

Resultatet
Etter å ha prøvebrukt kjolen i dag kan jeg bekrefte at den er akkurat så behagelig å ha på som jeg hadde håpet. At stoffet ikke krøller vet jeg etter at det har ligget i en stoff-haug på syrommet litt lenger enn det som var planlagt, men fortsatt ikke hadde så mye som en krøll! Når jeg først hadde modellen klar, var resten ganske enkelt. - Det vil si, det er en stor fordel og veldig tidsbesparende å ha et grunnmønster som kan benyttes som utgangspunkt for det meste man lager.

Legg merke til at jeg stort sett alltid går med brillene på hodet nå.. Har kommet i den fasen hvor armene virkelig ikke er lange nok!

Høst-klar?
Det er nesten som om høsten allerede er her. Naboens bjørk har inntatt høstfargene for allerede en god stund siden, og morgentemperaturene minner lite om hva vi forbinder med sommer. At noe er i gjære synes det liten tvil om. Studentene gjør seg klare for studiestart, og hverdagen er tilbake for de fleste av oss. Men forandring kan jo også være en ny start? For selv om høsten innebærer død eller dvale for store deler av naturen står den også for meg som en ny start eller nye muligheter. Og akkurat det kan jo være ganske greit.

Tid for forandring: På vei inn i en ny fase, og flere morsomme aktiviteter planlagt for høsten. 

Modell og materialer
Design: eget
Materialer: 1,2 m jersey, 95 % viskose, 5 % polyester
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun
Kjøpt hos: Mood Designer Fabrics, NYC
Tilbehør: 30 cm tekstil til kappe
Størrelse: S