Bortimot kaotisk...

Det er noe som heter "Alle gode ting er tre". Jeg mistenker sterkt at den som kom på det ikke siktet til antall påbegynte strikketøy. Det minner nemlig mer om det glade kaos når det gjelder antall påbegynte strikketøy som nå hoper seg opp i strikkekroken, fortere enn armene får pinnen til å gå varme. Inspirasjonen er det ingenting å si på, heller ikke viljen til å begynne på noe nytt. Evnen til å fullføre, ser det derimot ikke lystig ut for. Det er er ikke bare i strikkekroken i stuen det begynner å bugne over av halvferdige arbeider, men også på syrommet ligger det mer enn ett prosjekt klippet og klart. - Og det går skikkelig dårlig.

Enda et rutet ullskjørt har sett dagens lys. 

Av de tre pågående prosjektene jeg holder på å sjonglere i syrommet hadde jeg forventet at det var "julebordskjolen" som kom til å bli først ferdig. Dette prosjektet har derimot støtt på så mange og store komplikasjoner at det ikke er klippet om en, men 2 ganger. - Men vær trygg, dersom julekjolen kommer til å se dagenes lys i løpet av 2013 kommer dere til å få ta del i alle flauser, oppsprettinger og frustrasjoner som har måttet til for å få den ferdig.

Skjørtet er foret med et viskosefor.

Mens frustrasjons-nivået steg til nye høyder i  forbindelse med julekjolen (og en jakke - en annen historie) lå dette ullstoffet og fristet med en ny start. Selv om skjørtet var planlagt som et romjuls-prosjekt, var det en rask avgjørelse å omgjøre det til et førsjulsprosjektet istedenfor. De som har fulgt bloggen en stund vil vel også nikke gjenkjennende til det rutede stoffet og tenke at "jammen her kom det nok et nytt rutet ullskjørt.., Hvor mange trenger man egentlig". -( Svaret på det er som kjent mange)

Glidelåstrøbbel, ikke bare en, men 2 ganger måtte den skiftes ut.

Etter litt rådslagning med designerspiren som ymtet frempå om at blyantskjørtet jeg hadde tenkt meg kanskje ble litt kjedelig, endte jeg opp med et skjørt i klokkefasong. Denne gangen husket jeg på at mønsteret jeg pleier å benytte har en lei tendens til å være litt trangt over baken, og la rikelig til med sømmon på alle delene. - "krympingen" av mønsteret til den oransje kjolen husket jeg godt, og ville helst slippe å slite med å få igjen glidelåsen flere ganger. - Så skulle det likevel vise seg at det var glidelåsen som ble den største jobben!

Sånn går det når man drar for hardt....

Jeg trodde jeg hadde funnet den perfekte glidelåsen i lageret, og var godt i gang med å sy den inn, bare for å oppdage at den ikke var usynlig. - Ikke noe annet enn  gjøre enn å sprette opp og lete etter nest beste alternativ. - Neste glidelås ut var ikke like perfekt i fargen, men den var i alle fall usynlig. Da jeg skulle ta på skjørtet for første gang syntes jeg glidelåsen var litt hard, men tenkte at den kom til å gå seg til. Etter å ha satt i foret skjedde det som ikke skulle skje - jeg måtte dra så hardt at glidelåsen gikk i stykker. Dermed måtte jeg likevel ut å handle.

For å få knapphullet mest mulig rett sydde jeg en søm som jeg sydde rundt. 

Denne gangen hadde jeg klippet sømmonnet så rikelig at jeg faktisk endte opp med å ta sømmene inn i flere omganger før det satt slik jeg ønsket. Faktisk så mye i sidesømmene at linningen godt kunne ha vært litt mer generøs. Ikke så mye at jeg vurderer å ta den ut, men det er nå ikke et skjørt du velger om du skal ut å spise julemat for å si det sånn.

Knappen ble trukket for å gli mest mulig inn i mønsteret på stoffet. 

Resultatet
Stoffet er både stivt og relativt tykt, så jeg må innrømme at jeg er spent på hvordan det vil det te seg ved bruk. Foreløpig ser det ikke ut til å krølle, - det klør litt, men jeg er mer opptatt av om det vil bli litt mykere så "klokken" i skjørtet får litt liv når jeg bruker det. Eller om det kommer til å bli stående som en litt stiv kant? Jeg håper nå på det første. - Koselig ble det i alle fall, det første prosjektet fra London-shoppingen i høst.

Håper og krysser fingrene for at stoffet vil mykes opp ved bruk. 

"Attitude is everything"
Hørt det før; "Det ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det"? -  Må innrømme at jeg føler litt på det om dagen hvor julestria for alvor begynner å gjøre seg gjeldende. Etter noen litt roligere uker, er det bare å konstatere at de dagene er over. Heldigvis er det mange år siden jeg senket ambisjonsnivået for juleforberedelser i heimen, og innså at julekaker kunne kjøpes på Rema 1000 om tiden ikke strakk til. Mine husmorferdigheter fikk seg uansett en kraftig knekk da det under Smørkrisen, for et par år siden, ble klart at man ikke bakte julekaker med noe annet enn Meierismør. Jommen sa jeg smør, også jeg som trodde Melange kunne brukes til alt.

Ett av flere påbegynte prosjekter som ligger og godgjør seg i strikkekroken. 

Uansett om man sverger til julebakst med eller uten smør - frem til den siste uken før jul blir det både sene kvelder, og liten tid til egne aktiviteter. Men sånn er det i perioder, og skal jeg gjøre noe radikalt med det må jeg antageligvis ikke bare bytte jobb, men også skifte beite! Og akkurat det er jeg er ikke klar for enda. Men da er det viktig å huske at man har et valg, og at det følger konsekvenser på godt og vondt med dem alle.

En liten førjulspresang til meg selv - God inspirasjon til å få ned et anseelig garnlager. 

Det handler jo til syvende og sist om hva du velger å fokusere på. Om du vil bruke energien din på det du synes er bra, eller det du ikke er fornøyd med! Jeg vet hva jeg velger; - så mens julen nærmer seg med stormskritt leter jeg etter lyspunkter i kalenderen som kan brukes til kreativitet. Litt kaos er jeg jo allerede vant til.

Faktaboks
Design: Burda 7561
Materialer: 100 % Ull og viskosefor
Fra lager: Tja og ja
Forbruk:  0,7 m Ullfstoff og 0,6 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås 25 cm, vlieselin, 1 knapp
Farge: Lilla rutet
Kjøpt hos: Kjøpt i London, forstoff kjøpt i Roma
Størrelse: 36

Oransje inspirasjon

Om det var inspirasjon fra gresskar og Halloween som var det utslagsgivende som gjorde at jeg gjøv løs på dette oransje stoffet vet jeg nå ikke, men så har oransje også en helt egen evne til å gi meg ekstra energi. Jeg uansett såpass glad i oransje og trenger egentlig ingen ekstra inspirasjon for å arbeide med denne fargen. Dette stoffet har i tillegg noe retro ved seg som jeg liker godt, og jeg hadde gledet meg til å arbeide med siden jeg kom over det i Stockholm. Planen var å sy en jakke av det, en idé som ble forkastet etter at det ble vasket. Stoffet hadde nemlig mistet litt av stivheten det hadde når det var nytt. Det ble også klart at det var mye mer «bevegelse» i stoffet enn jeg hadde fått med meg under min hurtig-shopping i Stockholm.

Høstfarget ullkjole.

Valg av modell
Fra jakke til kjole, - ingen stor overraskelse over at planer endres. Nå gjorde det egentlig ikke så mye, da jeg ganske nylig har sydd en jakke i oransje. For selv om oransje er en fin farge, er det kanskje grenser for hvor mange jakker man har behov for i akkurat den fargen.

Kjolen er foret, og lukket i ryggen med en usynlig glidelås.

Stoffets litt løse veving ble en utfordring. Ikke hadde jeg så mye av stoffet heller, (hørtes det også kjent ut?). 15 cm hadde gått bort i kant til det rutete skjørtet, (bildet under), noe som ikke bidro positivt til løsningen på stoffknapphet. Mitt faste og egenproduserte mønster ble valgt som modell da det til tross for god vidde i skjørtet ikke er spesielt stoffkrevende. Jeg har klart å få mye ut av en meter med stoff med litt planlegging ut av dette mønsteret så det virket som et sikkert og godt valg. Utfordringen var egentlig at jeg hadde lyst til å ha både ermer, krave OG et belte til kjolen. Etter noe som lignet en serie med puslespill falt omsider bitene på plass, og saksen kunne endelig settes i stoffet.

Kanten og knappene er fra det samme stoffet som i kjolen.

Det var vel da jeg satte saksen i stoffet at jeg egentlig oppdaget hvor mye stoffet dro seg på grunn av vevingen. Likevel fortsatte jeg full av optimisme, stoffet var jo uansett flott, og fortsatte sømjobben nesten på autopilot. Modellen ble valgt ble valgt ut fra 3 hensyn

• Den er lite stoffkrevende 
• Enkelt å sy, da alle tilpasningene allerede ligger i mønsteret
• Det sitter godt

Ouch! For det utroligste hadde skjedd: Mønsteret hadde krympet.... Det var imidlertid bare å innse at kosetur til London, lange dager på jobb, vafler i kantinen og lite trening hadde gitt resultater. Kjolen strammet umiskjennelig både her og der - men bare på feil steder! Heldigvis gjorde jeg denne smertelige oppdagelsen før jeg hadde klippet foret og kunne legge til en ekstra cm både her og der på strategiske punkter. Kjolestoffet hadde tross alt litt, (men ikke nok skulle det vise seg), bevegelighet i seg.

Kjolen er uten annen pynt i ryggen enn beltet. 

Å sy i glidelåser i løst vevde stoffer er en utfordring, og denne gangen endte jeg med å gjøre den samme jobben 4 ganger før jeg var fornøyd. De ekstra detaljene som belte og kraven synes jeg var med på å gi kjolen et ekstra preg. Ved å ikke legge beltet helt rundt, slik som på det rutete skjørtet, ble ikke midjen like markert. Noe som var like greit med tanke på hvor trangt alt var.

Beltet er foret med vliselin for å bli litt stødigere. Knappene er trukket i stoffet.

Ermene
Det som likevel voldte de største problemene denne gangen var faktisk ermene. De var rett og slett klippet for små. Akkurat store nok til at de passet inn i ermehulen, men med litt for lite bevegelses-rom. De ble justert i flere omganger for å skape mer rom for bevegelse, uten at jeg synes jeg kom helt i mål. – Mulig løsning blir å legge inn en liten skjøt under ermene, dersom jeg synes de blir så trange at de blir hemmende ved bruk. Dog så gjenstår det om jeg kan få det til uten at det synes? Å droppe ermene er fortsatt ikke et tema.

Halsen er lukket med en hempe, hvopå knappen er sydd fast i den ene siden.

Resultatet
– Dette er faktisk andre gang fra det samme stoffinnkjøpet at et prosjekt blir endret etter vask, en viktig læring i forhold til å vaske stoff før man setter saksen i det! – Ellers synes jeg kjolen ble kjempefin. Den er allerede tatt i bruk ved flere anledninger. Det er ikke så ofte husbonden kommenterer det jeg lager, men denne gangen fikk jeg et anerkjennende nikk. Jeg tolker det dithen at den til tross for «plassproblemer» ser bra ut! – Og heldigvis føler jeg meg ikke det minste som et gresskar i den, selv om jeg fyller den mer ut enn vanlig, heller nesten litt Pippisk! Man skal tross alt ikke være redd for å synes i en oransje kjole, Halloween eller ikke.....

Kjolen er anvendelig, og kan brukes både vår som vinter med eller uten genser inni. 

Litt Pippi
Jeg gleder meg! Om ikke lenge skal jeg nemlig møte Mrs Pippi Power igjen, eller Gitte Jørgensen som det står i hennes førerkort. Jeg gleder meg fordi det er på tide med en påminnelse om at det ofte er en selv som setter de største begrensningene for seg selv. Grunnen til det kan skyldes så mangt, som overutviklet pliktfølelse, (flink pike), misforståelse rundt andres forventninger til en selv, redsel for å feile, eller kanskje urealistiske forventninger til en selv for å nevne noe. Ingen hyggelig liste, men likefullt viktig å være oppmerksom på. Søker man endring må man også tåle å bevege seg utenfor komfort-sonen, og tørre å stille seg sårbar.

Fargen får meg til å føle meg litt "Pippisk", - heldigvis mer enn som et gresskar.

En av de læringene jeg har med fra tegnekurset fra i fjor var at de gangene hvor jeg gjorde fremskritt, og kanskje de beste arbeidene, var nettopp når jeg turte å komme ut av komfort-sonen. Jeg opplever  at fordi tiden til kreative aktiviteter er knapp, og materialer koster penger, at det blir en enda større terskel å skulle tørre å feile. Å skulle bruke en hel verdifull søndag formiddag til å bare gjøre feil! Det oppleves som litt skummelt... Og akkurat der har jeg et forbedringspotensiale om jeg skal  eksperimentere og strekke meg selv litt videre.

Ingen tvil om at det ikke mangler inspirasjon i syrommet. 

Det er godt å ha noe å glede seg til. Og denne gangen gleder jeg meg til å møte meg selv i døren, - håper på og ønsker meg mer mot til å stille meg sårbar og feile, og møte 2014 med enda mer kreativitet!  - Og samtidig kanskje kutte litt ned på vaflene i kantinen...?

Faktaboks 
Design: eget
Materialer: 1,4 m  100 % ull, 1,2 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: brent oransje
Kjøpt hos: Siden Carlsson i Stockholm
Tilbehør: 3 knapper, 1 hempe, 1 55 cm usynlig glidelås
Størrelse: 36

Denne gang med god planlegging

Denne jakken har vært overraskende enkel å strikke, til tross for at mønsteret kun finnes nedskrevet på løsrevne post-it lapper! Jakken er inspirert av en av fjorårets modeller fra Odd Molly (tror jeg), hvor lukkingen var gjort med et silkebånd over en bred kant. Jeg har hatt denne modellen på listen over prosjekter jeg har lyst til å prøve meg på en god stund. Nå var altså tiden kommet for å sette den ut i live.

Brun ulljakke, hvor mange trenger man egentlig. Mange viser det seg. 

Jeg tror litt av årsaken til at dette prosjektet gikk så glatt, til tross for at mønsteret kun fantes i mitt hodet, var omfattende planlegging. Flere tegnede skisser ble laget, hvor jeg også målte på gensere som jeg syntes satt godt. Til og med en liten prøvelapp ble laget for å sikre strikkefastheten. Etter dette var det bare å sette i gang med utregningene og sørge for at disse stemte. Kalkulatoren ble med andre ord flittig brukt.

Det ble lagt felling og økning i både sidene og i ryggen.

Det er kanskje ikke så lett å se fellingen i ryggen på bildet, da fotografen fortsatt er ute av stand til å ta skarpe bilder. Ellers så kan jeg sikkert også skylde på den mørke fargen.... Felling og økning i ryggen ble gjort å samme vis som jeg gjorde med den mursteinsrøde genseren, (se bildet under). Denne ekstra fellingen og økningen gjør at den sitter pent i ryggen samtidig som det er med på å forme plagget ytterligere.

Fellingen kommer bedre frem på denne genseren.

Kragen og ermene 
Det ekstra belegget, som var et av designelementene, ble strikket på forstykkene med en gang. Her la jeg til ca 22 m, som tilsvarte ca 10 cm som jeg glattstrikket. En vr. m ble lagt inn som en kant mellom belegget og selve forstykket. På den måten ble det en naturlig liten overgang mellom belegg og forstykket. Etter å ha felt av for skuldre fortsatte jeg å strikke belegget i enda ca 10 cm. Disse ble da skjøtet sammen bak før de ble festet på bakstykket.

Kragen ble sydd sammen midt bak,

Ermene var egentlig det eneste som jeg hadde bommet litt på i planleggingen. De virket først litt trange, men viste seg likevel å være riktig utregnet. Det neste var formingen av ermekuppelen hvor jeg hadde feilbergent litt. Det løste jeg ved å felle de siste 30 m 3 og 3 sammen. Denne metoden har jeg benyttet med hell tidligere, da den gir en liten rund kuppel uten at det likevel blir puff-erme. Det gjør at erme, når det sitter så langt inn som her på bolen, sitter både pent og godt over skulderen.

Et sløyfebånd ble satt på som lukning av jakken rett under bysten. 

Resultatet

Planlegging viser seg altså å ha sine fordeler. Jakken har dessuten allerede rukket å bli en favoritt. I og med at den er brun så passer den stort sett til alt jeg har i klesskapet allerede. Garnet er også et kapittel for seg. Allerede halvveis i arbeidet med ryggen forsto jeg at denne kvaliteten var noe helt eget. Det er godt å strikke med, holder fasongen, viser ingen antydning til nupper, og er usedvanlig mykt. - Selv om jeg selvfølgelig gjerne reiser tilbake til Italia for å få tak i mer av denne luksusen hadde jeg gjerne sett at den var litt enklere tilgjengelig. Min venn Google her dessverre ikke kunnet hjelpe meg med svaret her.

Jakken har blitt en favoritt. Myk varm og behagelig.

Strikkefeber
Ja det kan man lure på når NRK bestemmer seg for å sende strikking i 13 timer på TV en fredagskveld. Enkelte kommentarer har jeg sett fra menn som lurer på om verden har gått av skaftet. Jeg har hatt lyst til å spørre om det samme i mange år når det er fotball på TV i alle kanaler.....Fulgte du med? - Selv måtte jeg legge ned pinnene kl 3.30 i natt, etter å ha medstrikket i mange timer. Det ble satt ny norsk strikkerekord, (verdensrekorden glapp dessverre).

Bildet er lånt fra NRK.no

En stor takk og gratulerer til damene som var med på å bringe denne fantastiske håndarbeidstradisjonen frem og ut til nye generasjoner av strikkere. Og selvfølgelig til stor glede for alle oss som allerede er hekta.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: Princess Merino Soft, 400g/1200 m
Fra lager: ja
Farge: mørkebrun 24
Kjøpt hos: Alba, Italia
Tilbehør: 1,5 m silkebånd
Pinner: 3,5
Strikkefasthet: 22 m = 10 cm
Størrelse: 36

Bruker du bukser?

Som så mange ganger tidligere fortalt er jeg en erklært skjørte-jente. Det er såpass gjennomført at når jeg en sjelden gang stiller i bukser på jobb er det ikke helt uvanlig om det blir kommentert. Senest i forrige uke kommenterte en kollega at jeg hadde stilt i bukser 2 ganger på samme uke, og lurte på hva som skjedde? - I min forrige jobb trodde de ikke en gang at jeg eide et par jeans. - Jeg er forøvrig eier av flere par, men det er en helt annen sak.

Ull hele veien, i både jakke og bukse - klar for høst og vinter. 

Den økte buksebruken skyldes blant annet at min nåværende arbeidsplass er en produksjonsbedrift, hvor vernesko og signalgul-vest fort kan bli en del av jobb-antrekket. Et lite kledelig tilbehør til skjørt og kjoler. Og selv om jeg halvt for spøk har bedt om vernesko med høye heler, noe de lattermildt forsikrer meg om at de skal skaffe, så er jeg forfengelig nok til å forstå at enkelte dager bør skjørtet byttes ut med bukser - av rene praktiske årsaker - selvsagt!

Bak på buksen er det kun sydd innsnitt.

Nå skal det sies at akkurat brune bukser er noe jeg er en storbruker av, noe som ikke er helt uten utfordringer. Det går nemlig mange år mellom hver gang mørkebrunt er en motefarge. Hadde jeg vært ute etter en sort bukse hadde utvalget vært enormt! Noen vil kanskje tenke at siden jeg kan sy buksen selv burde det ikke være noe stort problem. Men det er ikke slik at selv om man syr klærne sine selv så har man dermed hele "regnbuen" å velge ut fra. For stoffbutikker er i mye større grad opptatt av å følge motefargene enn hva garnbutikkene er. Med andre ord, det å finne egnede og gode bukse-stoffer i akkurat den fargen, er som regel en mye større utfordring enn man skulle tro. Med mindre man "svipper" en tur over Atlanteren og stikker innom Mood designer fabrics.... You wish

Belegget ble kantet med et fargerikt og mønstret bånd innkjøpt på Sardinia, - endelig kom det til nytte!

Utfordring nr 2 er at bukser er en av de tingene som er vanskelig å sy i den forstand at de krever mye tilpasning. Med andre ord så er et godt snitt, og litt kunnskap om hvordan man retter opp bulker og rynker nødvendig. Da jeg i utgangspunktet ikke syr mange bukser blir dermed hver bukse en ny utfordring, spesielt når jeg som i dette tilfellet forsøkte meg på en ny modell.

Lommene er sydd som passepolierte.

Planen var å sy bukser av et brunt buksestoff som jeg kjøpte med meg fra Stockholm, bare for å finne at det ble litt stivt etter vask. Jeg hadde ikke uten videre lyst til å gi slipp på bukse-prosjektet, og etter litt fundering og leting fant jeg nok et brunt stoff i en ullkvalitet liggende i lageret. Etter som jeg husker var planen å sy en kjole av stoffet, men det hadde blitt liggende både urørt og glemt som en følge av at mer spennende prosjekter hadde dukket opp. - Kvaliteten var i stretch og ull, - kombinasjonen kunne knapt ha vært bedre for en bukse.

Lommene ble løsningen på mangel av dekor på en ellers enkel bukse. 

Modellen jeg hadde valgt var smal i bena med glidelås i siden. Nesten for enkelt. For etterhvert som jeg arbeidet syntes jeg dette ble vel kjedelig. For å pynte litt på den satte jeg inn et mønstret skråbånd på belegget, men det var det jo bare jeg som så.... Lommer foran ble dermed løsningen, hvor glidelåser ble satt inn som ekstra dekorasjon.

Buksene er allerede godt i bruk. 

Resultatet
Buksen har allerede rukket å bli en favoritt. Stretch og ull var akkurat en så god kombinasjon som jeg håpet på. Modellen viste seg å være god, og krevde minimalt med tilpasninger. Den kommer med andre ord til å bli benyttet igjen. Buksen har dermed allerede rukket å bli hyppig brukt, så ofte at jeg som sagt har begynt å få kommentarer fra kolleger som lurer på hva som skjer..

I mangel av nytt garn, er nye strikkehefter et godt hjelpemiddel til å få ned lageret. 

Inspirasjon mellom 2 permer
Et nytt strikkehefte fra Kim Hargreaves dumpet ned i postkassen mens husbonden og undertegnede fartet rundt i London på jakt etter garn-skatter. I den anledning; tusen takk for de mange og gode tips. Tror absolutt at Loop kommer til å stå på listen over steder vi må besøke ved neste anledning. Jeg så faktisk et innslag på nyhetene samme helg vi kom hjem om at strikking nå var blitt hot i England. Mye takket være en den norske designeren Eline Oftedal som hadde utgitt en strikkebok med norsk-strikk: Knit Nordic. Innslaget var fra: Loop. Selvfølgelig.

Boken som har fått engelskmenn til å gripe til pinnene igjen. 

Å komme tilbake etter et avbrekk medfører som regel svært liten tid til tid i syrommet, -egentlig akkurat da man ønsker og trenger tid i syrommet aller mest. Når man kommer hjem med en koffert full av inspirasjon så er det siste man har lyst til å la det ligge urørt! Nå har heldigvis ikke pinnene fått ligge like uvirksomme som syrommet, da min krok i sofaen tilsynelatende flommer over av garn om dagen. Ikke at det har resultert i så mye annet enn 3 påbegynte prosjekter. - Men, lykke-følelsen man får av å flytte garn fra en pinne til en annen skal så absolutt ikke undervurderes. Da ønsker jeg dere en fortsatt fortreffelig helg, med eller uten flytting av garn...

Faktaboks 
Design: Burda 7027
Materialer: 1,1 m  ullkvalitet. Denne er nok ikke 100 %, da det er stretch i den
Fra lager: ja
Farge: brun
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter? - Ligget i lageret så lenge at jeg ikke er sikker
Tilbehør: 1 m skråbånd, 1 25 cm usynlig glidelås, 2 x 12 cm metall-glidelåser
Størrelse: 36

Garn- og tekstiljakt i London

Allerede på vei til flyplassen lurte husbonden på hvor mange butikker jeg hadde krysset av som severdigheter for denne turen. Jeg kunne ikke annet enn å medgi at det var noen, men skulle vi først til London så hadde jeg ingen planer om å tilbringe hele turen på museum. Andre i reisefølget hadde nemlig nedlagt veto mot Musicals og teatre. God tid til shopping var med andre ord et reelt alternativ for turen til tross for at husbonden sjelden er den som inviterer til det.

Klar for shopping-maraton i London. 

Nå skal det sies at vi har vært i London mange nok ganger til at det begynner å bli tynt med obligatoriske severdigheter igjen, men heller tiden for å utforske enkelte områder bedre. (Stoff) Butikker i Soho sto tilfeldigvis også på den listen over steder det kunne være interessant å utforske bedre. Noen vil kanskje hevde at det er en smule sært å legge inn garn- og stoffbutikker på listen over severdigheter når man skal til London. Heldigvis regner jeg med at de fleste av de som leser denne bloggen vil innta en mer forståelsesfull holdning, da de allerede er kjent med at dette er en håndarbeidsblogg - hverken mer eller mindre! Så om noen skulle ha forvillet seg innpå denne bloggen i håp om en beskrivelsene av de mest kjente severdighetene fra London, kan de klikke seg videre med en gang.

Berwick Street, selve tekstil-gaten i London. 

I Soho er det Berwick Street som gjelder, her ligger stoff-butikkene tett og på rekke nedover gaten. Heldigvis var husbonden villig til å studere lokalbefolkningen på den nærmeste Pub-en når undertegnede trengte litt ekstra tid til sondering. (For å være helt ærlig så hadde jeg antageligvis gjort det samme om han hadde insistert på å tråle gjennom et ukjent antall verktøy-butikker!)

Om planen var å sy en festkjole hadde mulighetene og utvalget vært imponerende. 

Første tur gikk innom The Silk Society. Butikken har som navnet tilsier et imponerende utvalg av silkestoffer, likevel endte jeg tomhendt opp etter besøket. - I mangel av spennende innbydelser mangler jeg følgelig også anledninger til å både sy og iføre meg de flotteste festkjolene. Synd for det er uten tvil de som er noe av det morsomste å sy. - i tillegg til at det er hyggelig med festlige lag!

Litt knapper, men ikke så mye å ta turen innom for. 

The Cloth House at jeg lest om i MM (made by me?). Jeg kom på at vi (designerspiren og undertegne hadde jentetur til London i fjor) hadde vært innom her tidligere og var egentlig like lite imponert denne gangen som forrige gang. Mye plastknapper og ikke et spesielt spennende utvalg av tekstiler heller.

Biddler Sawer silks, et imponerende utvalg av silke. 

Biddler Sawer Silks var et annet tips fra MM, og det skal de ha: Skal du på fest, i bryllup eller gifte deg ... var dette absolutt stedet. Her Fantes det silkestoffer i de fleste fargesjatteringer og kvaliteter for de fleste festlige anledninger. - Med andre ord, for min del som hadde hverdag og jobb-antrekk i mente ble dette helt feil....

Hos Misan fant jeg både ull og litt skinn. 

En positiv endring fra når designerspiren og undertegnede var på tekstil-jakt i Soho i fjor var at det nå var et godt utvalg av skinn flere steder. Jeg husker dessverre ikke navnet på den butikken som hadde det beste utvalget av skinn, men kan henvise til at butikken ligger like ved Misan, ganske langt nede i Berwick Street.

Ren ull og litt skinn. 

Igjen ble det nemlig Misan som ble redningen. Misan har 2 butikker i den samme gaten, med et litt ulikt vareutvalg. Her fikk jeg tak i det meste av det jeg endte opp med, bortsett fra det brune skinnstykket. Uten at jeg skal foregripe begivenhetene virker kvaliteten på stoffene gode, alle i 100 % ull. Til tross for flotte ull-kvaliteter, synes jeg det mørk-burgunder pels-skinnet likevel er den morsomste fangsten.

Butikkene i Carnaby Street var morsommere enn i den mer berømte Regent Street bare noen kvartaler unna.

China Town og julehandel
Selvsagt ble det tid til litt annet også, som f.eks. sko-shopping, - for garn måtte jeg nesten gi opp! En tur på John Lewis i garnavdelingen endte med tom handlepose da det omtrent var umulig å få hjelp når man trengte mer enn de få garnnøstene som lå i hyllene. Patricia Roberts i Mayfair ble besøkt, men der var utvalget så lite og lite inspirerende at jeg rygget ut like fort som jeg hadde kommet inn. Fortsatt like tomhendt.

Julestemning hos Harrods

London begynner å bli julepyntet, og vi måtte spørre oss selv hvordan det er der nærmere desember, da det var mye folk overalt. Vi gav opp flere av de store varemagasinene da vi ble lei av å tråkke i kø og stadig miste hverandre av synet. - Takke oss til stoffbutikkene hvor det var mindre folk (kremt).

Moon fest i China Town.

I China Town hadde de Moon fest, uten at vi helt fikk taket på hva det innebar utover at det hang rød og oransje lykter over alt. I tillegg til pynt og utsmykninger var det utstilling av mat og da i særdeleshet kaker i butikkvinduene som garantert fristet flere enn oss.

Legg merke til kakefigurene nederst i bildet. 

Notting Hill
Filmen Notting Hill har antageligvis gjort mer for dette området enn noe turistkontor hadde kunnet makte. Vi ante at vi ikke var de eneste som hadde tenkt oss til Portobello Road og markedene allerede nede på Tube-en. Og derfra gikk vi i flokk og følge, uten å ane veien var det bare å følge med strømmen.

Denne veggen og utstillingen var det flere enn meg som stoppet opp ved. 

Notting Hill er koselig med små butikker, kafeer og gateunderholdning. - Men litt mer "folkelig" enn i Covent Garden. Portobello Road nesten et eneste langt bruktmarked, hvor du kan finne alt fra gamle fotoapparater, bøker, smykker og klær. Jeg kan vel egentlig bare si med en gang at vi angret på at vi ikke hadde satt av mer tid til å utforske dette området, og at vi hadde ventet med det til en lørdag. - Vi hadde nemlig et håp om at det kanskje var litt mindre folk der på en f.eks, torsdag? Om noen har fasiten på når det er best å ta turen må de gjerne dele.

Sytilbehør, midt i Notting Hill.

Størst var kanskje gleden over å finne en sytilbehørsbutikk midt i Portobello Road. Lyndon's Stiches & Beads. De hadde ikke allverden med utvalg av garn, mye var syntetisk, men en med godt utvalg av knapper og bånd. De hadde også et generelt bra utvalg av sytilbehør, noe jeg slet med å finne i Soho. Jeg hadde fått tips om en butikk i Marshall street; Creative Beadkraft, bare for å finne ut at det var en ren "perle-butikk".

Flotte bånd i de aller fleste farger var å finne hos Lyndon's.

På gjensyn?
På vei hjem etter 4 dager i London var vi begge enige om at vi skal tilbake igjen om ikke så lenge. Pub-kvelder, mye god mat og hyggelige Londonere frister til gjentagelse. - Og om noen skulle lure så fikk jeg ikke med meg så mye som ett garnnøste hjem etter denne turen! - Med andre ord en skuffende garnjakt. Så om noen har tips til gode garnbutikker i London er jeg takknemlig. Metervare og sko vet jeg derimot nesten litt for godt hvor jeg kan få tak i. - Men det kan vi snakke om en annen gang. - Fortsatt god søndag.

Sko i ku-skinn - ikke de mest praktiske, men bare måtte ha.....

Reisefakta
Transport: reiste med SAS til Heatrow
Flybilletter: ca 1 400 NOK t/r per person
Bodde på: Best Western Mornington Hotel, - lå greit i forhold til Underground, Paddington Station, og Pub-er og restauranter. Hyggelig og rolig strøk. Bra frokost og hyggelig hotell-bar. Litt dyrt. Vil antageligvis forsøke å finne noe litt rimeligere neste gang.

Med eller uten?

Er det ikke rart hvordan veien har en tendens til å bli til underveis, til tross for gode intensjoner om å følge en plan. Planen for høsten var å sy i mørk-burgunder, brunt og litt oransje. Istedenfor ser det ut til at det blir motsatt, mest oransje, en del brunt og kanskje litt mørk-burgunder. Alt dette som en følge av 2 butikkbesøk, et i Italia hvor ekspeditrisen nærmest bestemte hva jeg skulle handle, det andre som en følge av en lekker vindusutstilling i Stockholm.

Rutet ullskjørt, ikke akkurat noe nytt her på bloggen. 

Vindusutstillingen jeg refererer til er selvfølgelig Siden Carslons, et kort og hektisk besøk da jeg kun hadde fått innvilget en svært tilmålt tid til shopping i forbindelse med en jobb-reise. Et besøk hvor jeg endte opp med en mengde ull- og silkestoffer i variasjoner av brent-oransje og litt brunt. Stoffet som var selve trekkplasteret var en rutet ull i grå og oransje som jeg ønsket å sy et skjørt av. Selv om veldig kort tid i butikken har sine fordeler for lommeboken, så går det tilsvarende utover planleggingen. Jeg glemte dermed å sjekke bredden på stoffet når jeg beregnet forbruk, og det jeg hadde antatt var romslig mål viste seg å  ikke være det. Stoffet var nemlig mye smalere enn jeg hadde fått med meg i butikken. Hørtes det kjent ut?

Hemper ble sydd på for å gjøre det enklere å henge opp i mangel av skjørtehengere. 

Det ble dermed tidlig klart at planen om et skråklippet skjørt med et høyt liv måtte skrinlegges. Jeg vet ikke om det var det oransje i stoffet som ga meg litt Pippi-assosiasjoner, men jeg hadde lyst til å lage et litt "morsomt" skjørt. Jeg var heller ikke villig til å gi slipp på ideen med det høye livet uten videre, da jeg syntes det kunne gi det et litt annet uttrykk enn en del av de andre skjørtene jeg lager. 

Halvparten av lengden på det høye livet ble beholdt som et kompromiss. 

Av en eller annen grunn fungerte det likevel ikke. Det var verken morsomt eller spesielt kledelig. Etter å ha rådført meg med designerspiren fikk jeg tilbakemelding om at det høye livet fikk meg til å se "helt firkantet ut!". Og hun hadde rett. Selv om jeg er liten og nett, er midjen ikke mitt smaleste punkt, det sitter litt høyere opp. - Nærmere bestemt like under bysten. Det er ingen tilfeldighet at jeg foretrekker kjoler med et litt høyt liv, som kutter meg der jeg og de fleste andre er som smalest. Det skaper en fin optisk effekt av å ha en midje. Snittet på dette skjørtet bidro til å skape akkurat den motsatte effekten!

Skjørtet er foret, et innlegg ble laget og tilpasset til den ekstra høyden i livet, før den ble stivet opp med vliselin.

Etter litt rådslagning med meg selv kom jeg frem til at jeg måtte redusere linningen med 4 cm. Jeg hadde i utgangspunktet lagt 8 cm til på et skjørte-grunnmønster, så livet var fortsatt litt høyere enn vanlig. Med andre ord et lite kompromiss hvor resultatet ble mer kledelig. Men så var jo skjørtet litt kjedelig da. - En kant nederst ble forsøkt både i sort og brunt før jeg endte opp med brent-oransje, som jeg syntes fungerte godt. 

Belte er stivet med vliselin og vrangsydd. Det er sydd sammen for hånd midt på for å få avrundingene i endene. 

For å få litt balanse i skjørtet ble et belte vurdert. For nå var skjørtet fint nederst, men fortsatt litt tamt oppe. Å lage belte i det samme oransje stoffet tok for mye oppmerksomhet fra plagget, hvor løsningen ble å lage knapper i det oransje stoffet. Et belte ble laget, først med rette kanter, som ble justert til runde da jeg gjerne syntes det gjorde uttrykket litt mykere sammen med de store knappene. 

Beltet og kanten er nå på plass. Kanten er med på å forsterke den oransje fargen i skjørtet. 

I følge designerspiren skulle jeg ha satt stopp der, men jeg syntes det fortsatt var litt skolepike uniform over det. Nå ja, ikke helt for Husbonden lurte på om vi var på vei til Skottland da han så skjørtet. - Spørsmålet var om det var morsomt nok. Med litt stoffrester laget jeg noen blomster som jeg satte nederst på skjørtet.- I midten av blomstene satte jeg en knapp som var trukket i det samme oransje stoffet for å fremheve fargen ytterligere. 

Blomstene er rynket sammen før knappen er sydd fast. 

Resultatet

Ja hva kan jeg si, for jeg både håper og tror at skjørtet kommer til å bli en favoritt basert på både farge og mønster. Stoffet er en nydelig kvalitet, og passer uten tvil godt inn i undertegnedes garderobe. Det store spørsmålet som jeg nå retter til dere som er lesere av bloggen: - Skal skjørtet være med eller uten blomster? Jeg blir nemlig ikke enig med meg selv....

Mulig det ble litt vel morsomt, men morsomt å forsøke seg utenfor komfortsonen. 

Utover høsten

Takk for mange hyggelige hilsener er og gode ord på forrige innlegg. Det er lett å skjønne at det flere enn meg som har kjent på "høye skuldre" og lite overskudd i perioder. Kanskje nettopp som en følge av at man rett og slett er litt for flink! Bare ikke flink nok til å sette grenser for seg selv. Litt av utfordringen opplever jeg også å være at man har lyst til så mye mer enn hva både døgnets timer gir rom for og hva man har ressurser til å gjennomføre. Så gjelder det å prioritere!

Husbonden lurte på om vi hadde planlagt tur til Skottland når han så skjørtet.

Selv om de aller fleste av oss ikke ville vært i tvil om hva de ville svart dersom de ble spurt om hva som er viktigst i livet deres, er det forbløffende mange som ikke prioriterer deretter. For min egen del fikk jeg en skikkelig vekker for noen år siden da en venninne brått og uventet gikk bort. Hva om det hadde vært meg, - ville jeg kunne sett tilbake på livet og tenkt at jeg ikke ville gjort noe annerledes? Det spørsmålet har jeg tatt med meg videre, og bruker det som et styringsverktøy når jeg innimellom opplever at jeg er på kollisjonskurs med meg selv.  

Ingen tvil om at det blir en fargeglad garderobe denne høsten. 

Mye alvor, men nettopp derfor det er viktig å huske å ta vare på de gode stundene i hverdagen. Også akseptere oss selv som feiltastiske. Klarer vi det, - da tror jeg faktisk at hverdagen blir mye morsommere!  

"Gör som du vill, det är det bästa. Det har jag alltid tyckt!" 

(Pippi Langstømpe)

Faktaboks 

Design: eget

Materialer: 0,8 m 100 % ull, 0,5 m forstoff

Fra lager: tja

Farge: rutet grått og oransje

Kjøpt hos: Siden Carlson, Stockholm

Tilbehør: 1 glidelås, 5 knapper

Størrelse: 36